2 Bakgrunn for forslagene
2.1 Nærmere om vernetiden
Ved vedtagelsen av lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsretten til åndsverk m.v. (åndsverkloven) ble det bestemt at vernetiden for opphavsrett skulle vare i opphavsmannes levetid og 50 år etter utløpet av det året opphavsmannen døde, jf. Ot.prp. nr. 26 (1959–60), jf. Innst. O. nr. XI (1960–61). Tilsvarende bestemmelse hadde man også i den tidligere lov om åndsverker av 6. juni 1930, og denne vernetiden var også i tråd med Bernkonvensjonens bestemmelser. Ved 1961-loven ble det også innført et særlig vern for visse nærstående rettigheter (bl.a. utøvende kunstnere og tilvirkere av lydopptak) med en varighet på 25 år fra opptakstidspunktet. Ved endringslov 23. desember 1988 nr. 101 som trådte i kraft 1. januar 1989 ble vernet for rettighetene til kringkastingsselskapene, utøvende kunstnere samt tilvirkere av lydopptak og film utvidet til 50 år fra opptakstidspunktet, jf. Ot.prp. nr. 34 (1987–88), jf. Innst. O. nr. 2 (1988–89). Denne lovendringen inneholdt også en særskilt overgangsbestemmelse som medførte at de arbeider som pr. 1. januar 1989 var falt i det fri etter de eldre bestemmelsene (25 år), ikke på ny skulle få vern.
Ved utredning NOU 1985: 30 ble det foreslått en bestemmelse i åndsverkloven § 45b om vederlag for sekundærbruk av lydopptak ved kringkastingssending. Forslaget ble gjennomført ved lov 9. juni 1989 nr. 31 og trådte i kraft 1. januar 1990, jf. Ot.prp. nr. 36 (1988–89), jf. Innst. O. nr. 48 (1988–90). Bestemmelsen gir i dag utøvende kunstnere og tilvirkere rett til vederlag for offentlig fremføring av lydopptak når det er mindre enn 50 år siden utløpet av det året lydopptaket ble offentliggjort.
Rådsdirektiv 93/98/EØF om harmonisering av vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter (vernetidsdirektivet) ble vedtatt 29. oktober 1993. Direktivet var en harmonisering av vernetiden i EØS-landene på både minimums- og maksimumsnivå. Formålet med direktivet var å gjennomføre identiske vernetider i alle medlemsland, bl.a. for å avhjelpe konkurransevridning som følge av ulike regler.
Vernetidsdirektivet ble gjennomført i åndsverkloven ved lovendring 23. juni 1995 nr. 37 og trådte i kraft 30. juni 1995, jf. Ot.prp. nr. 54 (1994–95), jf. Innst. O. nr. 71 (1994–95). Som følge av direktivets bestemmelser ble vernetiden for opphavsrett utvidet til 70 år, regnet fra utløpet av opphavsmannens dødsår. I tillegg ble det bl.a. foretatt enkelte endringer som gjaldt utgangspunktet for beregningen av vernetiden for både opphavsrett (filmverk) og nærstående rettigheter. Lovendringen inneholdt særskilte overgangsbestemmelser som medførte at også verk og arbeider som var falt i det fri etter de eldre bestemmelsene, ble omfattet (gjenopplivet) av de nye reglene.
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/29/EF om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og beslektede rettigheter i informasjonssamfunnet (opphavsrettsdirektivet) ble vedtatt 22. mai 2001. I direktivet artikkel 11 nr. 2 ble det gjort endringer i vernetidsdirektivet artikkel 3 nr. 2 som gjaldt beregningen av vernetiden for produsenters rettigheter i lydopptak. Endringene ble ved en inkurie ikke fulgt opp i Ot.prp. nr. 46 (2004–2005).
En kodifisert versjon av vernetidsdirektivet ble 12. desember 2006 vedtatt ved Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter. Samtidig med vedtagelsen ble vernetidsdirektivet av 1993 opphevet. Siden de materielle reglene i det nye direktivet ble vurdert å allerede være en del av norsk rett, ble det ikke ansett nødvendig med særskilte lovendringer for å gjennomføre direktivet.
2.2 EUs direktiv om endringer i vernetidsdirektivet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/77/EU om endring av direktiv 2006/116/EF om vernetiden for opphavsrett og visse nærstående rettigheter (vernetidsdirektivet) ble vedtatt den 27. september 2011, og publisert i Den europeiske unions tidende 10. oktober samme år. Direktivet innebærer endring av artiklene 1, 3 og 10 i vernetidsdirektivet, i tillegg til at det tilføyes en ny artikkel 10a.
Artikkel 1 nr. 1 tilføyer et nytt nummer 7 i artikkel 1 i vernetidsdirektivet. Bestemmelsen inneholder regler som harmoniserer beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst og som flere personer har bidratt til. Vernetiden for slike verk skal beregnes under ett, slik at den for både musikkverket og teksten blir opphavsmennenes levetid og 70 år fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende av enten komponist eller tekstforfatter.
Artikkel 1 nr. 2 bokstav a og b gjør endringer i artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 i vernetidsdirektivet. Endringene medfører en forlenget vernetid for rettighetene til utøvende kunstnere og produsenter (tilvirkere) av lydopptak, og innebærer at vernetiden for slike lydopptak utvides fra 50 til 70 år, regnet fra utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort. Forlengelsen gjelder bare lydopptak, ikke audiovisuelle produksjoner.
I artikkel 1 nr. 2 bokstav c tilføyes nye nummer 2a til e i artikkel 3 i vernetidsdirektivet. Felles for disse bestemmelsene er at de på ulikt vis skal sikre at utøvende kunstnere skal få en del av de inntektene som den forlengede vernetiden kan medføre. Artikkel 1 nr. 2 bokstav c inneholder en bestemmelse (nytt nummer 2a) som gir utøvende kunstnere rett til å si opp avtale om overdragelse og dermed få tilbakeført sine rettigheter, dersom produsenten ikke i tilstrekkelig grad utnytter lydopptaket. Videre gis utøvende kunstnere som har overdratt sine rettigheter til produsenten av lydopptaket mot betaling av et engangsvederlag, rett til et årlig tilleggsvederlag (nye nummer 2b til d). Dette vederlaget skal betales når lydopptak som er eldre enn 50 år utnyttes. Retten til tilleggsvederlag skal bestå frem til vernetiden utløper og kan ikke fravikes ved avtale. Når det gjelder utøvende kunstnere som har overdratt sine rettigheter mot betaling av løpende vederlag (royalty), bestemmer direktivet (nytt nummer 2e) at verken forhåndsutbetalinger eller kontraktsmessige fradrag skal trekkes fra betalinger til den utøvende kunstneren etter det femtiende året etter utgivelse, eventuelt offentliggjøring.
Artikkel 1 nr. 3 tilføyer nye nummer 5 og 6 til artikkel 10 i vernetidsdirektivet og gir nærmere regler om anvendelsesområdet for de nye bestemmelsene. Bestemmelsene regulerer hvilke lydopptak og musikkverk med tekst som omfattes av endringene.
I artikkel 1 nr. 4 er det gitt overgangsbestemmelser i en ny artikkel 10a i vernetidsdirektivet som bl.a. innebærer at avtaler om overdragelse av utøvende kunstners rettigheter til lydopptak som hovedregel forlenges automatisk ut den nye vernetiden.
Artikkel 2 gir bestemmelser om gjennomføring. EU-landenes frist for å gjennomføre direktivet var 1. november 2013.
Artiklene 3 til 5 inneholder enkelte sluttbestemmelser, bl.a. om rapportering og ikrafttredelse.
2.3 Gjennomføring i øvrige nordiske land
De øvrige nordiske land har gjennomført eller planlegger å gjennomføre endringer i sine opphavsrettslover etter de samme hovedlinjer som det legges opp til i forslaget her.
Danmark
Forslag til gjennomføring av endringene i vernetidsdirektivet i den danske opphavsrettsloven ble fremsatt for Folketinget 23. januar 2013 gjennom Lovforslag nr. 120 (2012–13). Endringene ble vedtatt 17. april 2013, og trådte i kraft 31. oktober samme år.
Finland
Gjennomføring av endringene i vernetidsdirektivet samt gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/28/EU (hitteverkdirektivet) ble behandlet av den finske riksdagen 8. november 2013, jf. RP 73/2013 rd. Endringene i den finske opphavsrettsloven knyttet til vernetiden trådte i kraft 15. november 2013. (Loven som gjennomfører hitteverkdirektivet trer i kraft 29. oktober 2014).
Sverige
Riksdagen vedtok 17. juni 2013 endringer i den svenske opphavsrettsloven som gjennomfører endringene i vernetidsdirektivet, jf. Regeringens proposition 2012/13:141. I tillegg ble det gjort endringer knyttet til avtalelisensbestemmelsene i loven. Lovendringene trådte i kraft 1. november 2013.
Island
Den islandske regjeringen arbeider med et forslag til endringer i sin opphavsrettslov som blant annet skal gjennomføre direktivendringene. Etter planen skal lovendringene behandles i Alltinget denne våren.
2.4 Helhetlig revisjon av åndsverkloven
I Kulturdepartementet arbeides det med en helhetlig revisjon av åndsverkloven. Åndsverkloven skal gjennomgås og gjøres enklere tilgjengelig for alle brukere av loven. Både språkbruk og oppbyggingen av loven skal vurderes på nytt. Det skal også vurderes enkelte endringer av regelverket på bakgrunn av utviklingen siden den siste større revisjonen i 2005 (Ot.prp. nr. 46 (2004–2005)). Det viktigste formålet er å opprettholde balansen mellom rettighetshavernes og brukernes interesser – og at denne balansen kommer klart og tydelig frem.
Departementet har imidlertid besluttet å skille ut enkelte deler fra det øvrige lovarbeidet.
Første del av revisjonen omhandlet tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett. Det ble i 2013 fremmet et eget lovforslag om dette temaet, jf. Prop. 65 L (2012–2013), jf. Innst. 266 L (2012–2013). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2013.
Departementet har også besluttet å skille ut gjennomføringen av endringene i vernetidsdirektivet som et eget lovforslag. Bakgrunnen er at gjennomføringen ikke bør forsinkes av andre problemstillinger på området.
2.5 Høringen
Departementet sendte 3. oktober 2013 ut høringsnotat med forslag til gjennomføring av direktivet i åndsverkloven.
Forslaget i høringsnotatet innebar en ren gjennomføring av endringene i vernetidsdirektivet uten særlige nasjonale tilpasninger.
Direktivets bestemmelse om beregningen av vernetiden for musikkverk med tekst (artikkel 1 nr. 1) ble foreslått gjennomført i § 40. Bestemmelsen om utvidelse av vernetiden for lydopptak av utøvende kunstneres fremføringer (artikkel 1 nr. 2 bokstav a) ble foreslått gjennomført i § 42 andre ledd. I tilknytning til denne bestemmelsen ble utøvende kunstneres hevingsrett, tilleggsvederlag (supplerende vederlag) og avtaler om løpende vederlag foreslått regulert i hhv. ny § 42a, ny § 42b og ny § 42c (artikkel 1 nr. 2 bokstav c). Bestemmelsen om utvidelse av vernetiden for tilvirkeres rettigheter i lydopptak (artikkel 1 nr. 2 bokstav b) ble foreslått gjennomført i § 45 andre ledd. På bakgrunn av forslaget om tilleggsvederlag ble det også foreslått en mindre endring i § 51 om godkjenningsordninger etter tjenesteloven, samt tilsvarende endringer i forskrift til åndsverkloven. I tillegg ble det i tråd med direktivet (artiklene 1 nr. 3 og 1 nr. 4) foreslått overgangsregler i lovforslaget del II.
En nærmere beskrivelse av forslaget i høringsnotatet fremgår under de enkelte delene i kapittel 3.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Datatilsynet
De nasjonale forskningsetiske komiteer
Den norske UNESCO-kommisjonen
Forbrukerrådet
Medietilsynet
Nasjonalbiblioteket
Norsk kulturråd
Norsk rikskringkasting AS (NRK)
Patentstyret
Post- og teletilsynet
Riksarkivet
Universitets- og høgskolerådet
Abelia
Akademikerne
Bildende Kunstneres Hjelpefond
BONO - Billedkunst Opphavsrett i Norge
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Den norske Dommerforening
Den Norske Fagpresses Forening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
Det Norske Komponistfond
Elektronisk Forpost Norge (EFN)
FolkOrg
FONO
Forbundet Frie Fotografer (FFF)
Forskerforbundet
FriBit
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Grafill
GramArt
Gramo
Grønn Ungdom
IFPI Norge
IKT-Norge
Kabel Norge
Kopinor
KS
Landsforeningen Norske Malere
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
Musikernes fellesorganisasjon (MFO)
Musikkfondene
NAViO
NOPA
Nordisk Copyright Bureau
Norges Blindeforbund
Norges Fotografforbund
Norges Juristforbund
Norsk Artistforbund (NA)
Norsk Bibliotekforening (NBF)
Norsk Billedhoggerforening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Filmforbund
Norsk Filmklubbforbund
Norsk forening for jus og edb
Norsk Journalistlag
Norsk Komponistforening
Norsk Kritikerlag
Norsk Lokalradioforbund
Norsk Musikkforleggerforening
Norsk Oversetterforening
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rockforbund
Norsk Sceneinstruktørforening
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Videogramforening
Norske Arkitekters Landsforbund
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Norske Billedkunstnere
Norske Dansekunstnere
Norske Dramatikeres Forbund
Norske Film-, TV- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen)
Norske filmbyråers forening
Norske Filmregissører
Norske Grafikere
Norske Kunsthåndverkere
Norske Reklamefotografer
Norske Scenografer
Norske Tekstilkunstnere
Norwaco
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Samisk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening
Samisk Kunstnerråd
Stiftelsen Elektronikkbransjen
Tegnerforbundet
TONO
Unge Kunstneres Samfund
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Altibox AS
Get AS
NextGenTel
Nokia Norge AS
P4 Radio Hele Norge
SBS Radio Norge AS
Tele2
Telenor Norge AS
TV 2 AS
TVNorge AS
Høringsfristen var 14. november 2013. I høringen kom det til sammen inn 34 høringssvar. Følgende 14 instanser har uttalt at de ikke vil avgi høringsuttalelse, eller at de ikke har merknader til forslaget:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Domstoladministrasjonen
Norsk Kulturråd
BONO – Billedkunst Opphavsrett i Norge
Kopinor
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Følgende 20 instanser har realitetsmerknader til forslaget i høringsnotatet:
Kunnskapsdepartementet
Den norske UNESCO-kommisjonen
Forbrukerrådet
Nasjonalbiblioteket
Norsk rikskringkasting AS (NRK)
Den Norske Advokatforening (Advokatforeningen)
Den norske Forleggerforening
GramArt
Gramo
IFPI Norge
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Musikernes fellesorganisasjon (MFO)
Norsk Artistforbund (NA)
Norsk Bibliotekforening (NBF)
Norsk Musikkforleggerforening
Norwaco
Piratpartiet
Stiftelsen Elektronikkbransjen
TONO
TV 2 AS
2.6 Generelt om høringsinstansenes synspunkter
Et flertall av høringsinstansene som uttaler seg, er i hovedsak positive til forslaget i høringsnotatet om gjennomføring av endringene i vernetidsdirektivet. De fleste av disse høringsinstansene representerer rettighetshavere. Dette gjelder Forleggerforeningen, GramArt, Gramo, IFPI Norge, Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Norsk Musikkforleggerforening, Norwaco og TONO.Norsk Artistforbund (NA) støtter indirekte helheten i forslaget. I tillegg støttes forslaget av Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Stiftelsen Elektronikkbransjen.
Blant de høringsinstansene som i hovedsak støtter forslaget, peker likevel flere på praktiske utfordringer knyttet til de foreslåtte reglene. Videre har enkelte merknader til de konkrete bestemmelsene i departementets forslag. Også Nasjonalbiblioteket påpeker mulige praktiske problemstillinger ved forslaget, først og fremst knyttet til hevingsretten i forslag til § 42a. Advokatforeningen har ingen overordnede kommentarer til forslaget, men uttrykker støtte til forslaget om å vurdere behovet for en generell hevingsregel i forbindelse med den helhetlige revisjonen av åndsverkloven.
Flere høringsinstanser er negative til forslaget. Dette er Den norske UNESCO-kommisjonen, Forbrukerrådet, Norsk Bibliotekforening, NRK, Piratpartiet og TV 2 AS. Generelt mener disse høringsinstansene at direktivets utvidelse av vernetiden for lydopptak fra 50 til 70 år er uheldig.