2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) ble det slått fast at lokalbefolkningen i Tanavassdraget har særskilte rettigheter til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane (finnmarksloven § 28). Det er ikke gitt detaljbestemmelser om fiskeforvaltningen i vassdraget i finnmarksloven, men lagt opp til at det i etterkant kunne gis nærmere regler om forvaltningen og utøvelsen av fisket.
I juni 2008 oppnevnte Miljøverndepartementet et utvalg, Tanautvalget, som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til oppfølging av finnmarkslovens bestemmelse om Tanavassdraget. Tanautvalget avla sin rapport i desember 2009. Utvalget utarbeidet utkast til forskrift om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget. Utkastet er lagt til grunn for forskrift 4. februar 2011 nr. 119 om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget, Finnmark (heretter kalt Tanaforskriften). Tanaforskriften opphevet forskrift 1. april 1911 nr. 2 om fiskerettens utøvelse i Tanavasdraget, Finnmark.
Tanautvalgets rapport omhandler også spørsmålet om endring av Tanaloven av 1888, som følge av overgang fra statlig til lokal forvaltning. Utvalget anbefalte å beholde Tanaloven av 1888, samtidig som det ble foreslått å lovfeste stangfiskeretten og fastslå allmennhetens adgang til fiske i et nytt ledd i finnmarksloven § 28. Utvalget begrunnet sitt forslag om å beholde Tanaloven av 1888 med at loven tradisjonelt har hatt stor betydning for de fiskeberettigete laksebreveierne i elvedalen og regulerer deres særlige fiskerett.
Utvalgets rapport var på alminnelig høring. Justis- og politidepartementet mente i den forbindelse at reglene i Tanaloven av 1888 av lovstrukturelle grunner burde samles i finnmarksloven sammen med den nye foreslåtte bestemmelsen. Som et mindre aktuelt alternativ mente Justis- og politidepartementet at bestemmelsene om retten til fiske i Tanavassdraget kunne samles i Tanaloven. Justis- og politidepartementet viste også til følgende merknad fra Justiskomiteen i Innst. O. nr. 80 (2004–2005): «…i det videre arbeidet med å utvikle et lokalt rettighetsbasert forvaltningssystem vil en modernisering av bestemmelsene i lov 23. juni 1888 nr. 1 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget i Finnmarkens Amt stå sentralt… Den nærmere reguleringen av rettighetsforholdene må tas inn i finnmarksloven på et senere tidspunkt». Sametinget gikk i konsultasjoner med Miljøverndepartementet inn for en løsning med en samlet lovhjemmel for tradisjonelt fiske og stangfiske i finnmarksloven § 28. Laksebreveiere i Tanavassdraget SA mente det ikke var behov for å gå nye runder om Tanaloven, og at Tanautvalgets enstemmighet om lokal forvaltning bygger på et kompromiss der opprettholdelse av Tanaloven inngikk.
Spørsmålet om lovplassering av rettighetene til fisket i Tanavassdraget ble tatt opp i Prop. 86 L (2011–2012). Det fremgår av proposisjonen s. 52 annen spalte at Miljøverndepartementet mente at det ville være en fordel om alle bestemmelser knyttet til rettigheter til fisket i Tanavassdraget ble samlet i finnmarksloven. Departementet understreket at ingen opparbeidete rettigheter på bakgrunn av lov, alders tids bruk og lokal sedvane skulle endres på grunn av flyttingen av lovinnholdet til finnmarksloven. Departementet foreslo derfor i Prop. 86 L (2011–2012) at en bestemmelse som konkretiserte innholdet i fiskerettighetene i Tanavassdraget skulle tas inn i finnmarksloven § 28.
Stortinget gikk under sin behandling av Prop. L 86 (2011–2012) inn for at forslaget om endringer i finnmarksloven ble tatt ut, slik at Tanaloven videreføres som særlov. Komiteen hadde ikke materielle innvendinger til forslaget, men ba regjeringen komme tilbake med forslag til endringer i Tanaloven slik at endringene kunne ivaretas uten samordning i finnmarksloven, se Innst. 88 L (2012–2013) s. 3 første spalte. Departementet fremmer forslaget som en ny lov, da dette er mest hensiktsmessig av lovtekniske grunner, fremfor en total endring av Tanaloven av 1888.
2.2 Høringen
Forslag til ny Tanalov ble sendt på høring 5. juli 2013 med frist for uttalelse 15. oktober 2013 til følgende instanser:
Justis- og beredskapsdepartementet
Sametinget
Finnmarkseiendommen
Fylkesmannen i Finnmark
Lensmannen i Karasjok
Lensmannen i Tana
Miljødirektoratet
Reinbeitedistrikt 7/8
Reinbeitedistrikt 9
Reindriftsforvaltningen
Samisk høyskole
Tanavassdragets fiskeforvaltning
Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet
Universitetet i Tromsø, Juridisk fakultet
Universitetet i Tromsø, Samisk senter
Østfinnmark politidistrikt
Finnmark fylkeskommune
Karasjok kommune
Kautokeino kommune
Tana kommune
Algasvarre bygdelag
Alleknjarg bygdelag
Anárjogaleagi biras/Anarjokdalens velforening
Austertana bygdelag
Badje Deanu Siida
Bieskenjárga grendelag
Birkestrand bygdelag
Bivdi
Båteng og omegn bygdelag
Dalabogi guovlu
Deanučázádaga luossabivdosearvi DLBSTana
Fanasgietti Badjosiida
Gáldu
Goahtegearret
Holmesund og Gardak bygdelag
Holmfjell og Gulbojok bygdelag
Karasjok jeger- og fiskerforening
Laksebreveiere i Tanavassdraget SA
Lavonjarg vel
Masjok bygdelag
Njáhkajávri hytteforening
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark
Norges Skogeierforbund
Norske Lakseelver
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Polmak bygdelag
Rája Gilisearvi
Rustefjelbma og Boftsa bygdelag
Samenes Folkeforbund
Samenes Landsforbund
Sámi bivdo- ja meachástansearvi
Sandlia og omegn bygdelag
Seida og Luftjok bygdelag
Sirbmá gilisearvi/Sirma bygdelag
Skipagurra bygdelag
Tana bondelag
Tana bonde- og småbrukarlag
Tana bru vel
Tana Jeger- og Fiskerforening
Tana Næringsforening
Torhop og Tarmfjord bygdelag
Valjok Biras
Vestertana kapell og bygdelag
Vestre Skiippagurra bygdelag
Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:
Sametinget
Tanavassdragets fiskeforvaltning
Tana kommune
Karasjok kommune
Laksebreveiere i Tanavassdraget SA
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark
Norges Skogeierforbund
Følgende høringsinstanser har gitt skriftlig tilbakemelding om at de ikke har merknader til forslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Høringsbrevet ble også lagt ut på departementets nettside.
2.3 Generelle inntrykk fra høringen
Hovedinntrykket fra høringen er at det gjennomgående er bred tilslutning til lovforslaget. Høringsinstansene er delt når det gjelder enkelte bestemmelser. Dette gjelder først og fremst spørsmålet om det skal inntas en egen bestemmelse om forholdet til folkeretten. Det er også fremmet en del synspunkter på forslaget til hjemmel til å gi forskrift om andres adgang til fiske og merknadene til denne bestemmelsen. Noen av høringsinstansene har forslag til mindre endringer i enkeltbestemmelser. På grunnlag av høringsuttalelsene har departementet foretatt mindre justeringer i enkelte av de foreslåtte bestemmelsene. Dette fremgår av de generelle kommentarene til de enkelte bestemmelsene.
2.4 Konsultasjoner
Departementet og Sametinget hadde kontakt i forkant av at lovforslaget ble sendt på alminnelig høring. Dette resulterte i at Sametingets forslag til lovforslagets § 3 om forholdet til folkeretten ble synliggjort i høringen. Departementet har, i samsvar med konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget, holdt konsultasjon på administrativt nivå om lovforslaget med Sametinget 4. mars 2014. Konsultasjonen tok utgangspunkt i departementets utkast til proposisjon og interessenotat av 27. februar 2014 fra Sametinget. Det er ført protokoll fra konsultasjonsmøtet. Protokollen er godkjent av både Sametinget og Klima- og miljødepartementet. Konsultasjonene har ført til at ordlyden i bestemmelsen om forholdet til folkeretten i lovens § 3 korresponderer med finnmarksloven § 3, og presiseringer i merknadene til § 6 første ledd. Konsultasjonen anses av partene for å ha vært gode og konstruktive, og det er oppnådd enighet. Sametingsrådet har i sak SR 033/14 Láhka guolástanvuoigatvuođa birra Deanučázádagas (deanuláhka)/Lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven) gitt sitt samtykke til lovforslaget.