2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Generelt

Fremmede organismer utgjør en av de største truslene mot biologisk mangfold. Det er derfor viktig å få på plass et helhetlig regelverk for å motvirke de negative effekter fremmede organismer har på det biologiske mangfold i Norge. Endringene i §§ 29, 30 og 31 i naturmangfoldloven kapittel IV foreslås for å legge til rette for et enklere og mer hensiktsmessig regelverk om fremmede organismer.

Naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer har så langt kun trådt i kraft for utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, jf. forskrift 25. mai 2012 nr. 460, og for ballastvann og sedimenter fra skip, jf. forskrift 7. juli 2009 nr. 992. For å utfylle lovens kapittel om fremmede organismer arbeides det med en tilhørende generell forskrift om fremmede organismer. Arbeidet med en slik generell forskrift har synliggjort behovet for et enklere og mer hensiktsmessig regelverk. Det foreslås derfor enkelte endringer i både de materielle reglene og forskriftshjemlene i §§ 29, 30 og 31.

2.2 Naturmangfoldloven kapittel II

Mål og prinsipper for bærekraftig bruk i naturmangfoldloven kapittel II er relevante for flere av de foreslåtte endringene i lovens kapittel IV.

En hjemmel for å utarbeide en forbudsliste for utsetting og omsetning vil bidra til å unngå negativ påvirkning fra fremmede organismer på naturtyper, økosystemer og arter i tråd med forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 for naturtyper.

Prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget er lagt til grunn for forslaget om å fastsette en klar hjemmel for forbud mot utsetting av bestemte organismer og nærmere angitte organismegrupper, og for muligheten til å gi forbud omsetning av organismer som det er forbudt å sette ut. Forbud mot utsetting og omsetning anses som et formålstjenlig virkemiddel i tilfeller der det foreligger vitenskapelig kunnskap om at arten kan medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Forbud mot utsetting og omsetning vurderes først og fremst for landlevende planter.

Lovendringsforslagene, og kapittel IV i sin helhet, vil være et viktig redskap for å redusere negative effekter av fremmede organismer i samvirke med andre store belastninger som arealendringer, klimaendringer, overhøsting og forurensning.

I forslag til lovendringer er det ved valg av reguleringsform foretatt avveininger mellom risiko for negativ påvirkning av naturmangfoldet og andre viktige samfunnsinteresser, jf. naturmangfoldloven § 14. Det har også blitt lagt vekt på om den aktuelle aktiviteten allerede er regulert etter annet lovverk. Hensynet til andre samfunnsinteresser er tillagt særlig vekt når det gjelder forslaget om et generelt unntak for private hageeiere fra å søke tillatelse for utsetting av landlevende hageplanter. Dermed kan private hageeiere forutsette at lovlig kjøpte planter kan settes ut i egen hage.

Hensynet til andre viktige samfunnsinteresser er også vektlagt i forbindelse med forslaget om meldingskrav ved innførsel og utsetting. Meldeplikt vil være en egnet regulering der lovens utgangspunkt om et krav om tillatelse for innførsel eller utsetting anses som unødvendig strengt, men der forvaltningen har behov for oversikt over hvilke organismer som innføres. Meldeplikten vil derfor være aktuell der det i forskrift gis unntak fra hovedregelen om tillatelsesplikt for innførsel og utsetting. Meldeplikten vil ikke gjelde for innførsel av landlevende planter eller utsetting av planter i private hager.

2.3 Høringen

Forslag til lovendring ble sendt på høring 25. november 2013 med frist for uttalelse 25. januar 2014 til:

• Finansdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Forsvarsbygg

• Fylkesmennene

• Jernbaneverket

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Riksantikvaren

• Sametinget

• Statens naturoppsyn

• Statens landbruksforvaltning

• Sysselmannen på Svalbard

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Økokrim

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Universitetssenteret på Svalbard

• Agder naturmuseum og botaniske hage

• Arboretet og Botanisk hage Milde

• Artsdatabanken

• Avinor

• Biofokus

• Bioforsk

• De naturhistoriske museer og botanisk hage

• Det norske hageselskap

• E-plant Norge BA

• Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS)

• Foreningen FREDET

• Fortidsminneforeningen

• Havneforbundet

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Mester Grønn AS

• Norske Anleggsgartnere Miljø og Landskapsentreprenører (NAML)

• Nasjonalt Museumsnettverk for kulturlandskap

• Norges Kulturvernforbund

• Norges miljøvernforbund

• Norges museumsforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norsk Akvarieforbund

• Norges Bondelag

• Norges Zoohandleres Bransjeforening

• Norsk Gartnerforbund

• Norsk hagedamforening

• Norsk institutt for naturforskning (NINA)

• Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

• Oasen Hageland AS

• Plantasjen kjedekontor

• Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)

• Verdens naturfond (WWF) – Norge

Høringsbrevet ble også lagt ut på departementets nettside.

Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

• Landbruks- og matdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Forsvarsbygg

• Jernbaneverket

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Riksantikvaren

• Statens landbruksforvaltning

• Statens vegvesen

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Fylkesmannen i Aust-Agder

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Vest-Agder

• Bioforsk

• Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (ILP)

• Institutt for plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (IPL)

• FAGUS

• Naturviterne

• Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB)

• Norsk Akvarieforbund

• Norsk Gartnerforbund

• SABIMA og Norsk botanisk forening (NBF)

Forslaget til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV har i tillegg vært på høring etter lov av 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven, jf. direktiv 98/34/EF). Departementet mottok kommentarer fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EU-kommisjonen. Kommentarene gjaldt forholdet mellom bestemmelsene i kapittel IV og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og vil hovedsakelig være relevante ved den nærmere reguleringen i en generell forskrift om fremmede organismer. Departementet vil følge opp kommentarene fra ESA og EU-kommisjonen, blant annet gjennom den kommende forskriften.

2.4 Generelle inntrykk fra høringen

Hovedinntrykket fra høringen er at det er gjennomgående bred tilslutning til de fleste lovendringsforslagene. Høringsinstansene støtter i all hovedsak intensjonene bak forslagene som medfører en forenkling av kapittel IV. Flere av høringsinstansene har imidlertid merknader til enkelte forslag, samt enkelte alternative forslag til løsninger.

Miljødirektoratet støtter i hovedsak departementets forslag til lovendringer, men er skeptisk til forslaget om å unnta utsetting av planter i private hager fra krav om tillatelse. Riksantikvaren er også positiv, men har likevel merknader til enkelte av departementets forslag.

Fylkesmannen i Aust-Agder mener generelt at intensjonene bak forslaget til endringer er meget gode. De påpeker at det vil bli et enklere regelverk å forholde seg til for private hageeiere og grøntsektoren, men har samtidig merknader til enkelte av de foreslåtte endringene. Fylkesmannen i Hedmark mener at det er viktig å utarbeide et lovverk som er klart og entydig, og at endringene som er foreslått vil kunne bidra til en bedre oversikt over hvilke regler som gjelder for de ulike organismene. Fylkesmannen i Vest-Agder støtter ikke forslaget om å unnta utsetting av planter i private hager fra kravet om tillatelse og heller ikke forslaget om forskriftshjemmel for å kunne unnta grupper av organismer fra kravet om tillatelse for innførsel eller utsetting.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Rogaland og Mattilsynet er generelt positive til de foreslåtte endringene. Statens landbruksforvaltning støtter at det legges opp til en forenkling av naturmangfoldloven kapittel IV, men har en del merknader til de enkelte forslagene.

Institutt for plantevitenskap (IPL) mener generelt at forslagene til endringer medfører en stor forbedring av loven, men har en del innvendinger og innspill knyttet til de enkelte lovendringsforslagene. SABIMA og Norsk botanisk forening (NBF) uttaler at de er positive til justeringer i loven, som de mener klargjør ansvarsforhold, og som gjør at arbeidet med forskriften vil gå raskere. De er likevel opptatt av at endringene ikke av praktiske hensyn skal svekke naturmangfoldlovens intensjoner om å hindre skadevirkninger av fremmede arter, som er en stor trussel mot naturmangfoldet, og påpeker at det haster med tiltak for å hindre fortsatt innførsel og spredning av slike arter.

Institutt for landskapsplanlegging (ILP) mener endringsforslagene utgjør en klar forbedring i forhold til den gjeldende lovteksten, og uttaler at forslagene i høringsbrevet legger til rette for en mer nyansert håndtering av innførsel, utsetting og omsetning av fremmede organismer. ILP mener likevel at det gjenstår noen uklarheter og problemer med de foreslåtte lovendringene. FAGUS mener at endringene i hovedtrekk vil gjøre loven smidigere å forholde seg til, både for lovgiver og for aktørene i grøntanleggssektoren. Norsk Akvarieforbund er positiv til endringene, og mener at disse vil gi et mer forståelig regelverk.

Departementet viser videre til at mange høringsuttalelser gjelder spørsmål som ikke direkte berører de foreslåtte lovendringene. Dette gjelder for eksempel forholdet til andre lover etter § 32 og spørsmål knyttet til en generell forskrift etter kapittel IV. Disse uttalelsene behandles ikke i denne lovproposisjonen.