4 Økonomiske og administrative konsekvenser
Generelt
Ikrafttredelsen av kapittel IV i naturmangfoldloven vil bidra til å redusere trusler mot, og alvorlig skade på, naturmangfoldet. Bestemmelsene vil også bidra til å redusere de negative samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene som følger av introduksjoner og spredning av fremmede skadelige organismer. Ørekyt, signalkreps, vasspest, hagelupin og kjempebjørnekjeks er eksempler på arter som truer norske arter og naturtyper, og kostnadene til bekjempelse er store.
Forslaget til endringer i naturmangfoldlovens kapittel IV er i hovedsak forskriftshjemler som ikke vil medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Lovendringene vil imidlertid legge rammene for en videre utvikling av forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer, slik at reguleringene kan gjennomføres på en formålstjenlig måte ut fra en samlet vurdering av ulike hensyn.
De lovendringene som nå foreslås vil først og fremst sikre hensynet til hensiktsmessige reguleringer av utsetting og omsetning av landlevende planter, som i hovedsak gjelder hage- og grøntanleggsplanter. Forslaget gir unntak for krav om tillatelse ved utsetting av planter i private hager.
Innføring av klare hjemler for forbud mot utsetting, forbud mot omsetning av visse organismer og organismegrupper, krav om melding og utvidelse av unntak fra krav om tillatelse, vil bidra til en klargjøring av regelverket. Endringene tar sikte på å bedre forståelsen av regelverket, og vil i tillegg forenkle saksbehandlingen. Dette gjelder både privatpersoner, næringslivsaktører og forvaltningen.
Innførsel (§ 29)
Innførsel av landlevende planter er i utgangspunktet unntatt fra naturmangfoldlovens krav om tillatelse. I forslaget til lovendring åpnes det for å unnta også andre grupper av organismer for å gjøre regelverket mer oversiktlig og kortfattet, både for den som er ansvarlig for innførsel og for lovgiver/ansvarlig myndighet. Det foreslås imidlertid innført et krav om melding som erstatning for krav om tillatelse. Samlet sett vil dette gjøre det enklere og mindre byrdefullt for berørte aktører å forholde seg til regelverket.
Et forbud mot omsetning av visse listeførte arter vil berøre de som importerer de aktuelle artene for salg i norske hagesentra. I det videre arbeidet med forskrift vil økonomiske konsekvenser av et forbud mot omsetning av plantene med høyest risiko bli vurdert. Det vil også kunne påløpe kostnader for forvaltningen som skal administrere og føre tilsyn med ordningen. Tollmyndighetene vil, i samarbeid med Miljødirektoratet, føre kontroll med innførsel. Kostnader forbundet med kontroll av innførsel vil være små sett i forhold til nytteverdien av å hindre introduksjon og spredning i en tidlig fase. Oslo kommune og kommunene i Akershus brukte i 2013 nærmere 3,5 millioner kroner til bekjempelse av planter som kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne, russesvalerot og rynkerose.
Utsetting og omsetning (§ 30)
Konsekvenser for planteskoleproduksjon og grøntanlegg
Et forbud mot omsetning av visse listeførte planter vil kunne føre til reduserte inntekter for norske planteskoler og hagesentra som i dag produserer disse artene. Forbudet vil ramme ulikt, da enkelte planteskoler baserer en viss andel av sin produksjon på arter som er aktuelle for forbud mens andre planteskoler ikke dyrker slike arter. Det er oppgitt fra bransjen at oppføring av arter på Artsdatabankens svarteliste i den første versjonen i 2007 førte til redusert omsetning av disse artene. Siden effekten av et utsettingsforbud i seg selv vil gi konsekvenser for omsetningsleddet, anser departementet at et omsetningsforbud ikke i praksis vil få vesentlige følger.
Forbud mot utsetting av landlevende planter vil basere seg på planter i kategorien svært høy økologisk risiko. Produksjonsverdien i norske planteskoler av de foreslått forbudte artene antas i følge bransjen å utgjøre ca. 25-30 prosent av total produksjonsverdi.
Forbudet mot utsetting av en del landlevende planter med svært høy økologisk risiko, sammen med begrensningene ved utsetting av høyrisikoarter der disse kan spre seg til natur, vil kunne stimulere norske planteskoler og gartnerier til produksjon av stedegne planter og alternative planter som ikke har økologisk risiko.
Samlet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget til endringer i kapittel IV vil ikke i seg selv medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. En videre utvikling av regelverket i forskrift om fremmede organismer vil imidlertid innebære slike konsekvenser, og det vil da redegjøres nærmere for konsekvensene. Eventuelle merutgifter som følge av lovendringsforslagene, herunder myndighetenes tilsyn og kontroll med overholdelse av regelverket, dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets gjeldende budsjettramme. De foreslåtte endringene i kapittel IV sammen med forskrift om fremmede organismer hjemlet i lovkapitlet vil, når regelverket vedtas, kunne hindre store økologiske og samfunnsmessige konsekvenser forbundet med introduksjon og spredning av fremmede skadelige organismer.
Lovendringsforslaget endrer kun bestemmelser knyttet til utsetting og omsetning. Samtidig vil innføringen av forbudsliste, samt utvidelse av unntak fra krav om tillatelse for utsetting, medføre redusert ressursbruk i forhold til hva dagens lov legger opp til.
I EU regnes fremmede arter som den nest største trusselen mot biologisk mangfold, og det er estimert samfunnskostnader knyttet til fremmede arter på rundt 12 milliarder euro årlig de siste 20 årene. På denne bakgrunn har EU nylig lagt frem forslag til en forordning om fremmede invaderende arter.