1 Proposisjonens hovedinnhold
Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsystemet og farledsbevisordningen. Losplikten er fastsatt ved lov. Det overordnede formålet er å redusere sannsynligheten for skipsulykker langs norskekysten.
Gjeldende ordning innebærer at fartøy over en viss størrelse er lospliktige ved seilas innenfor grunnlinjen. Losplikten kan oppfylles enten ved å ta los om bord, eller ved at en av navigatørene har farledsbevis. Farledsbevis utstedes etter nærmere regler til navigatører som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse og erfaring til at de kan navigere trygt uten los om bord i det aktuelle farvannet.
Lostjenesten er 100 prosent brukerfinansiert gjennom losavgiftene og har i 2014 et budsjett på om lag 700 mill. kroner.
Proposisjonen bygger i hovedsak på utkast til lovbestemmelser som fremkommer av NOU 2013: 8 Med los på sjøsikkerhet – Losordningens omfang, organisering og regelverk (heretter NOU 2013: 8).
Loven setter rammene for losordningen, mens vesentlige deler av de materielle bestemmelsene er regulert gjennom forskrifter. På denne bakgrunn legges proposisjonen frem med en meldingsdel og en proposisjonsdel. Hoveddelen av losutvalgets forslag til materielle endringer ligger på forskriftsnivå og er således behandlet i proposisjonens meldingsdel. Gjennomgang av losloven og utkast til ny lov følger av proposisjonsdelen. Lovutkastet inneholder også de forslag til endringer i losordningen som fremkommer av proposisjonens meldingsdel, og som krever rettslig regulering.
Hovedinnhold i meldingsdelen (Del I):
Meldingsdelen omhandler:
endringer i lospliktens virkeområde
ny farledsbevisordning
regjeringens politikk om reduksjon i losavgiftene
ny organisering av lostjenesten
konkurranseutsetting av tilbringertjenester.
Kapittel 3 gjennomgår risikobegrepet samt statistikk over skipstrafikk, bruk av los og skipsulykker. Statistikken viser at antallet ulykker er lavt sammenlignet med størrelsen på skipstrafikken. Det er imidlertid vanskelig å si noe om utviklingen i ulykkesfrekvensen i forhold til utseilt distanse, da datagrunnlaget er for svakt.
Kapittel 4 beskriver losordningen, som består av lostjenesten, lospliktsystemet og farledsbevisordningen.
Kapittel 5 omhandler lostjenestens ressursbruk og avgiftssystem. I de fleste år siden 2002 har økningen i losavgiftene samsvart med gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst, med unntak av perioden 2009–2010 da veksten i losavgiftene var betydelig høyere. De to siste årene har losavgiftene blitt redusert.
I kapittel 6 gis en beskrivelse av det overordnede ansvaret for forebyggende sjøsikkerhet, som er delt mellom Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Videre beskrives de ulike sjøsikkerhetstiltakene som er iverksatt for å forebygge og forhindre ulykker til sjøs i Norge, med unntak av losordningen som er beskrevet i kapittel 4.
I kapittel 7 vurderer departementet lospliktens saklige virkeområde. Departementet mener at den generelle lospliktgrensen etter fartøystørrelse bør videreføres. Videre legger departementet opp til en lettelse i den særskilte lospliktgrensen for passasjerfartøy. Departementet vil også igangsette en utredning om innslagspunktet for losplikt for fartøy som fører de ulike kategoriene av farlige og forurensende stoffer i bulk, samt muligheten for ytterligere differensiering av restriksjoner på bruk av farledsbevis for fartøy som fører farlige og forurensende stoffer.
I kapittel 8 vurderer departementet lospliktens geografiske virkeområde. Departementet mener at foreliggende utredninger tyder på at opprettelsen av nytt losbordingsfelt ved Bastøy for hoveddelen av skipstrafikken i Oslofjorden er sjøsikkerhetsmessig forsvarlig og vil gi økonomiske besparelser. Utredningene bør imidlertid oppdateres. Departementet vil gå inn for opprettelse av nytt losbordingsfelt, dersom oppdaterte utredninger støtter tidligere konklusjoner. Videre legges det opp til lettelser i losplikten ved forflytning i havn. Det legges ikke opp til andre vesentlige endringer i lospliktens geografiske virkeområde.
I kapittel 9 vurderer departementet farledsbevisordningen. Departementet legger opp til å innføre en ny differensiert farledsbevisordning, der farledsbeviset deles inn i ulike klasser ut fra en vurdering av hvilket risikonivå ulike grupper av fartøy representerer.
Kapittel 10 redegjør for gjennomførte utredninger og forsøk med landbasert losing. Departementet vil ikke gå inn for å innføre en ordning med landbasert losing, ut fra en helhetsvurdering av de sikkerhetsmessige forutsetningene og økonomiske konsekvensene ved en slik løsning.
Kapittel 11 omtaler regjeringens vurdering av å redusere losavgiftene. En vesentlig reduksjon i losavgiftene nødvendiggjør statlige bevilgninger til lostjenesten, og må følges opp gjennom de årlige budsjettprosesser.
I kapittel 12 vurderer departementet lostjenestens organisering. Regjeringen har besluttet å organisere lostjenesten som en egen enhet i Kystverket, samtidig som det gjøres et tydeligere organisatorisk skille mellom forvaltning og drift av lostjenesten. Regjeringen har også besluttet at tilbringertjenesten skal konkurranseutsettes.
I kapittel 13 orienteres det om at departementet vil få utredet de økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvensene av en annen organisering og mulig sammenslåing av dagens fem sjøtrafikksentraler.
Hovedinnhold i proposisjonsdelen (Del II):
Det er foretatt en tilnærmet full gjennomgang av gjeldende loslov. Gjennomgangen har hatt til hensikt å forenkle og modernisere regelverket. I tillegg er lovteksten forsøkt harmonisert med ordlyden i lov 17. april 2009 nr 17 om havner og farvann (heretter havne- og farvannsloven). Begrunnelsen for dette er at øvrige tiltak knyttet til forebyggende sjøsikkerhet er regulert i eller i medhold av havne- og farvannsloven. Det foreslås videre å løfte prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå, særlig hva gjelder farledsbevisordningen.
På bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, er det foreslått enkelte endringer i losutvalgets utkast til formålsbestemmelse og straffebestemmelse. I proposisjonen er det videre inntatt bestemmelser av betydning for Forsvaret, samt en ny bestemmelse som gir hjemmel for å nekte eller avbryte gjennomføring av en losing.
De endringer som totalt sett foreslås i proposisjonen har et omfang som etter departementets vurdering tilsier at det er mest hensiktsmessig å gi en ny lov som avløser gjeldende loslov, fremfor å foreslå endringer i de enkelte bestemmelser.
Losordningen skal bidra til å redusere risikoen for uønskede hendelser ved sjøtransport, slik at skade på liv og helse, miljø og materielle verdier kan unngås. Dette er forsøkt avspeilet i lovutkastet ved at regelverket blant annet setter rammer som sikrer at et lospliktig fartøy har navigatør med tilstrekkelig farvannskompetanse om bord, enten los eller navigatør med farledsbevis.
Gjeldende loslov er supplert av et omfattende forskriftsverk. Forskriftsverket til gjeldende loslov fremstår som fragmentert og lite brukervennlig, både for brukerne og forvaltningen. Enkelte forskrifter har ikke tilfredsstillende kvalitet, verken når det gjelder materielt innhold eller struktur. Forskriftsverket er utviklet gjennom flere år uten særlig koordinering, noe som har resultert i en kombinasjon av relativt nye forskrifter og regelverk av eldre dato som trenger full revisjon. Dette, sammenholdt med at det foreslås å løfte enkelte prinsipielle spørsmål fra forskriftsnivå til lovnivå, innebærer at departementet må gjennomgå forskriftene til loven.