2 Bakgrunn
2.1 Losutvalget
Ved kongelig resolusjon av 2. mars 2012 ble det oppnevnt et utvalg som skulle foreta en gjennomgang av lostjenesten og tilhørende regelverk. Mandatet for utvalget var fastsatt i den samme kongelige resolusjonen.
Losutvalget var ved slutten av arbeidet sammensatt slik:
førstelagmann Bjørn Solbakken (leder), Haugesund
miljøverndirektør Kjersti Gram Andersen, Ski
generalsekretær Hilde Gunn Avløyp, Oslo
administrerende direktør Nils Magne Fjereide, Bergen
forbundsleder Jan Magne Fosse, Lindås
tidl. assisterende sjøfartsdirektør Sigurd Gude, Bærum
administrerende direktør Siri Hatland, Bergen
havnedirektør Ingvar M. Mathisen, Bodø
fylkespolitiker Kari-Anne Opsal, Harstad
losoldermann Elise Rusten, Tønsberg
direktør Hans Sande, Sandefjord
maritim direktør Paal Waage, Oslo
Sekretariatet for utvalget var lagt til Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket. Fra Fiskeri- og kystdepartementet deltok rådgiver Øystein Haga Skånland (sekretariatsleder), seniorrådgiver Kim Ove Liaker (sekretariatsleder) og seniorrådgiver Anita Christoffersen. Rådgiver Kjetil Borhaug, losinspektør Hans Morten Midtsand og seniorrådgiver Henning Osnes Teigene deltok fra Kystverket.
I den kongelige resolusjonen sto følgende om bakgrunnen for losutvalgets oppnevning og oppgave:
Bakgrunn
Det er mer enn ti år siden sist det ble foretatt en samlet gjennomgang av lostjenesten, jf. St.meld. nr. 47 (1998–99) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet. Etter regjeringens vurdering er det flere forhold som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang av lostjenesten.
Lostjenesten har i de senere år stått ovenfor flere utfordringer, eksempelvis knyttet til den økonomiske situasjonen. Dette har blant annet medført avgiftsøkninger som til tider har ligget over den forventede prisutvikling i samfunnet for øvrig. Videre har praktiseringen av den reviderte lospliktforskriften som ble implementert med virkning fra 1. januar 2011 vakt en del reaksjoner, jf. forskrift 23. desember 1994 nr. 1129 om plikt til å bruke los i norske farvann. Blant annet har det vært reist spørsmål om omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los om bord i fartøyet. Det har også skjedd en teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og kompetanse ombord på fartøy som trafikkerer i norske kystfarvann. Lospliktens omfang og organisering bør derfor vurderes opp mot den teknologiske utviklingen.
Dagens loslov er fra 1989, og det er identifisert et behov for å revidere enkelte bestemmelser både i loven og tilhørende forskriftsverk. Regelverket setter videre rammer for lostjenesten, og gjennomføring av eventuelle forslag til endringer kan føre til at lovverket må endres. I forbindelse med gjennomgangen av lostjenesten, skal utvalget derfor komme med forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten.
Lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetsrettet tiltak. Samtidig legger lostjenesten viktige rammebetingelser for sjøtransporten, med en kostnadsramme på 650 millioner kroner som er fullfinansiert av brukerne. Regjeringen ønsker å videreutvikle lostjenesten som en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og brukervennlig tjeneste, som skal fortsette å ivareta viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø og sikkerhet. Utvalgets arbeid vil være et sentralt innspill i regjeringens arbeid med å videreutvikle lostjenesten.
Losutvalget fikk på bakgrunn av ovennevnte følgende utredningsoppgaver:
Utvalgets oppgaver
Utvalget skal utrede lostjenestens omfang og organisering. Følgende skal særlig gjennomgås:
Hvordan kan lostjenesten, sett i sammenheng med andre sjøsikkerhetsrelaterte tiltak, bidra til å forebygge ulykker, grunnstøtinger og forlis som setter liv, helse og miljø i fare.
Hvilke fartøy og geografiske områder bør omfattes av losplikten, herunder i hvilken grad bruk av farledsbevis kan erstatte faktisk bruk av los.
I hvilken grad kan Kystverkets øvrige tjenester, eventuelt nye tjenester som utvidede trafikksentraltjenester, erstatte bruk av los om bord i fartøyet.
Hvilken betydning har utviklingen innen navigasjonsutstyr og -kompetanse på fartøyene for behovet for lostjenester, sett i forhold til miljø- og sjøsikkerhet.
Bør lostjenesten organiseres som i dag eller kan det være aktuelt med andre organisasjonsformer, med henblikk på en kostnadseffektiv og operativ tjeneste med tilstrekkelig beredskap uten at sikkerheten svekkes.
Utvalget skal komme med forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten.
Siktemålet med å utrede lostjenesten og regelverk er å:
sikre en grundig gjennomgang av lostjenesten og regelverk, som ivaretar hensyn til kostnadseffektive løsninger samt miljø- og sjøsikkerhet
sikre at forslag til lovendringer og andre endringer er godt begrunnet og vurdert både tverrfaglig og av brukerne.
Utvalget skal i arbeidet legge til grunn følgende:
Lostjenesten skal være 100 prosent brukerfinansiert.
Sjøsikkerheten skal ikke svekkes i forhold til dagens nivå.
Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med Utredningsinstruksen. Det følger av Utredningsinstruksen at minst ett forslag i offentlige utredninger skal baseres på uendret ressursbruk innen vedkommende område.
Utvalget skal avgi innstillingen innen ett år etter nedsettelsen.
2.2 NOU 2013: 8 Med los på sjøsikkerhet. Høring
Losutvalget leverte sin utredning 10. juni 2013. Utredningen er trykt som NOU 2013: 8. Utvalget foreslår endringer i hvilke fartøyer som skal være omfattet av losplikten, det geografiske virkeområdet for losplikten, farledsbevisordningen, losavgiftssystemet og organiseringen av lostjenesten. Utvalget har også foretatt en tilnærmet full gjennomgang av gjeldende loslov.
Utvalgets utredning ble 18. juni 2013 sendt på høring av Fiskeri- og kystdepartementet. Departementets høringsbrev og NOU 2013: 8 ble sendt til 108 høringsinstanser.
Høringsfristen ble satt til 16. september 2013. Departementet mottok 57 høringsuttalelser.
For opplisting av høringsinstanser og mottatte høringsuttalelser vises det til kapittel 15.2.
Utvalgets forslag i NOU 2013: 8 angår i stor grad forhold som er regulert i forksrifter med hjemmel i losloven. I tillegg har utvalget foreslått nye lovbestemmelser. Nærmere redegjørelse for høringsforslagene, høringsinstansenes syn og departementets vurderinger er derfor delt mellom stortingsmeldingsdelen og proposisjonsdelen. Spørsmål som reguleres i forskrift er redegjort for i stortingsmeldingsdelen, mens spørsmål om endringer i lovbestemmelser er redegjort for i proposisjonsdelen.