2 Bakgrunn
Samfunnsforholdene på Svalbard har gjennomgått store endringer de siste tiårene, og Longyearbyen er blitt mer lik lokalsamfunn på det norske fastlandet. Riksrevisjonen har i sin forvaltningsrevisjon pekt på at Svalbard synes underregulert på enkelte områder. Departementet mener at det er behov for større grad av lovregulering for Svalbard på helseområdet, blant annet når det gjelder regulering av helsepersonells yrkesutøvelse. I vurderingen av om helselovgivningen i større grad bør få anvendelse for Svalbard, står de overordnede føringene for lovregulering, administrasjon og tjenestetilbud for øygruppen sentralt.
Det offentlige helsetjenestetilbudet på Svalbard er samlet ved Longyearbyen sykehus. Sykehuset er organisert som en avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. I Barentsburg er det et sykehus som er eid og finansiert av det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol. Hvilket offentlig helse- og omsorgstjenestetilbud som det til enhver tid er ønskelig å ha på øygruppen, er et spørsmål som må vurderes til dels uavhengig av i hvilken grad helselovgivningen gis anvendelse der. Lovgivning vil likevel være et viktig verktøy for å støtte opp under det offentlige velferdstilbudet man ønsker å ha på Svalbard.
Lokalsamfunnene på Svalbard og Jan Mayen er til dels svært forskjellige med hensyn til størrelse og sammensetning av befolkningen, infrastruktur, næringsvirksomhet mv. Det er bare på Svalbard at det finnes lokalsamfunn av noe størrelse (Longyearbyen og Barentsburg) og helsetjenestetilbud av et visst omfang. Dette medfører også forskjeller i behovet for regulering av helsemessige forhold.
På denne bakgrunn sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut høringsnotat om helselovgivningens anvendelse for Svalbard og Jan Mayen 20. mars 2013. Departementet foreslo her at en rekke helselover og forskrifter gis hel eller delvis anvendelse for Svalbard. Enkelte av lovene ble også foreslått gjort gjeldende for Jan Mayen. Hovedhensikten er å modernisere helselovgivningen for Svalbard og legge den tettere opp til fastlandslovgivningen. Formålet er ikke å innføre nye typer tjenester i disse områdene.
Når det gjelder tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard, så har dagens forbud vært gjeldende siden 1928. De siste årene har det imidlertid vært reist ønske fra aktører både i Longyearbyen og i Barentsburg om å få starte tilvirkning av øl. Det har derfor vært behov for å vurdere om tilvirkningsforbudet på Svalbard bør oppheves. Forslag om å oppheve forbudet ble derfor også foreslått i høringsnotatet av 20. mars 2013.