8 Endringer i reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer

8.1 Bakgrunn

I konsernforhold er det åpnet for at det kan innføres ordninger som innebærer at arbeidstakerne i datterselskapene kan være valgbare og ha stemmerett ved valg til styret i morselskapet. Etter dagens regelverk må innføring av en slik felles representasjonsordning, som ofte omtales som konsernordning, godkjennes av Bedriftsdemokratinemnda. Departementet mener imidlertid at det ikke er behov for godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda dersom konsernet og et flertall av de ansatte er enige om at de ønsker en konsernordning.

8.2 Departementets høringsforslag

Arbeidsdepartementet sendte 26. mars 2010 et høringsnotat med forslag til en rekke endringer i representasjonsregelverket, både på lov- og forskriftsnivå, på alminnelig høring. Høringsfristen var 25. juni 2010.

Departementet foreslo blant annet nye bestemmelser i aksjeloven § 6-5, samt allmennaksjeloven §§ 6-5 og 6-35, som gir konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte anledning til å inngå avtale om etablering av en felles representasjonsordning. Forslaget forutsatte at en slik avtalebasert ordning måtte omfatte hele konsernet, også eventuelle utenlandske selskaper. Det ble ikke foreslått noen endring av Bedriftsdemokratinemndas kompetanse, slik at det fortsatt vil være mulig å søke nemnda om innføring av konsernordning, for eksempel dersom den kun skal omfatte deler av konsernet eller det ikke oppnås enighet om en avtale. Videre ble det foreslått å endre kravet til hvor mange ansatte de lokale fagforeningene må representere for å kunne søke Bedriftsdemokratinemnda om en konsernordning. Forslaget gikk ut på å redusere kravet til de lokale fagforeningenes representasjonsgrad fra to tredjedeler til et flertall av de ansatte.

8.3 Høringsinstanser

Høringsnotatet ble sendt følgende instanser:

• Statsministerens kontor

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Fiskeri- og kystdepartementet

• Fornyings- og administrasjons- departementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Kultur- og kirkedepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Miljøverndepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Arbeidsforskningsinstituttet AS

• Departementenes servicesenter

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Kommunalbanken

• Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norges Bank

• Petroleumstilsynet

• Regjeringsadvokatembetet

• Riksmeklingsmannen

• Sjøfartsdirektoratet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Statens Helsetilsyn

• Statistisk Sentralbyrå

• Helse Øst RHF

• Høgskolen i Agder

• Høgskolen i Lillehammer

• Høgskolen i Molde

• Høgskolen i Oslo

• Høgskolen i Stavanger

• Høgskolen i Telemark

• Høgskolen i Østfold

• Norges handelshøgskole

• NTNU

• Senter for kvinneforskning

• Universitetet i Bergen, Institutt for administrasjon og organisasjonsteori

• Universitetet i Bergen, Institutt for organisasjonspsykologi

• Universitetet i Bergen, Sosiologisk institutt

• Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett

• Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett

• Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi

• Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap

• Universitetet i Oslo, Senter for arbeidslivsstudier

• Universitetet i Oslo, universitetsdirektøren

• Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsfag

• Rådet for funksjonshemmede

• Arbeidsretten

• Sametinget

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Administrativt forskningsfond AFF

• Akademikerne

• Aksjonærforeningen i Norge

• ALT

• Arbeidsgiverforeningen Spekter (Spekter)

• Arbeidsmiljøsenteret

• Arbeidssamvirkenes Landsforening

• Arbeidssøkerforbundet (AFO)

• Bedriftsforbundet

• Boazo Ealahus Searvi

• Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet

• Coop NKL BA

• Den Norske Advokatforening

• Elevorganisasjonen i Norge

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Forskningstiftelsen FAFO

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Handelshøgskolen BI Oslo

• HR Norge

• HSH

• Institutt for Samfunnsforskning

• Juridisk Rådgivning For Kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• KA

• KS

• Landbrukets Arbeidsgiverforening

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lederne

• Luftfartens Funksjonærforening

• Maskinentreprenørenes Forbund

• NKK Forbund for kommunalforvaltning og skatteinnfordring

• Nordlandsforskning

• Norges Apotekerforening NAF

• Norges Bondelag

• Norges Byggforskningsinstitutt

• Norges Farmaceutiske forening

• Norges Handikapforbund

• Norges Idrettsforbund

• Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO)

• Norges Kommunerevisorforbund

• Norges Kvinne- og Familieforbund

• Norges Rederiforbund

• Norges Røde Kors

• Norges Skogeierforbund

• Norges Taxiforbund

• Norsk bonde- og småbrukarlag

• Norsk brannvernforening

• Norsk Flygelederforening

• Norsk Flygerforbund

• Norsk Flytekniker organisasjon

• Norsk Folkehjelp

• Norsk Institutt for by- og regionforskning

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kabinforening

• Norsk Kvinnesaksforening

• Norsk Landsbrukssamvirke

• Norsk Regnesentral

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Skuespillerforbund

• Norsk sosiologforening

• Norske film- og TV-Produsenters Forening

• Norske Kvinnelige akademikeres landsforbund

• Norske Meierifolks Landsforening

• Norske Reindriftssamers Landsforbund

• Norske Samers Riksforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• RF Rogalandsforskning

• Samenes Landsforbund

• SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak

• Samfunns- og næringslivsforskning

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon

• Unio

• Velferdsalliansen

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Det Liberale Folkepartiet

• Det norske Arbeiderparti

• Fremskrittspartiet

• Høyres Hovedorganisasjon

• Kristelig Folkeparti

• Kristelig Folkepartis Kvinner

• Miljøpartiet de Grønne

• Norges Kommunistiske Parti

• Pensjonistpartiet

• Rød Valgallianse

• Senterpartiets Hovedorganisasjon

• Sosialistisk Venstreparti

• Venstre

Følgende 21 høringsinstanser hadde merknader:

• Justis- og politidepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet med merknader fra Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat

• Regjeringsadvokatembetet

• Akademikerne

• Coop Norge

• Finansnæringens Arbeidsgiverforening

• HSH

• Landbrukets Arbeidsgiverforening

• LO

• Maskinentreprenørenes Forbund

• Mediebedriftenes Landsforening

• NHO

• NITO

• Norges Rederiforbund

• Norsk Journalistlag

• Norsk Landbrukssamvirke

• Norsk Redaktørforening

• SAMFO

• Sjømannsorganisasjonene i Norge

• Spekter

• YS

8.4 Generelt om høringsinstansenes syn

Det er bred støtte til forslaget om å åpne for avtalebaserte konsernordninger, både fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Høringsinstansene har blant annet vist til at departementets forslag vil innebære en administrativ besparelse for de selskapene som ønsker å etablere en slik ordning. Forslaget støttes imidlertid ikke av LO. Det blir nærmere redegjort for LOs merknader til forslaget under punkt 8.6.

Når det gjelder forslaget om å redusere de lokale fagforeningenes representasjonsgrad, er synet blant høringsinstansene delt. Forslaget støttes av arbeidstakerorganisasjonene. LO mener at det ikke bør være krav til de lokale fagforeningenes representasjonsgrad. Arbeidsgiverorganisasjonene ønsker å beholde dagens krav.

8.5 Gjeldende rett

Det følger av §§ 6-4 første ledd i både aksjeloven og allmennaksjeloven (aksjelovene) at når et selskap med flere enn 30 ansatte ikke har bedriftsforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte. Dersom det er flere enn 50 ansatte i et selskap som ikke har bedriftsforsamling, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. aksjelovene §§ 6-4 andre ledd. Videre følger det av aksjelovene §§ 6-5 første og andre ledd at når et selskap tilhører et konsern, eller en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det søkes Kongen om at de ansatte i konsernet ved beregningen av antall ansatte skal regnes som ansatt i selskapet. Kongen kan bestemme at paragrafen skal gjelde for deler av et konsern eller slik gruppe, jf. aksjelovene §§ 6-5 tredje ledd.

Kongens kompetanse er delegert til Bedriftsdemokratinemnda. Aksjelovene gir følgelig Bedriftsdemokratinemnda hjemmel til å bestemme at antall ansatte i hele konsernet eller gruppen skal legges sammen slik at de ansatte samlet tilfredsstiller kravene til styrerepresentasjon som følger av aksjelovene § 6-4 første eller andre ledd, og at valget skal skje av og blant de ansatte i hele konsernet eller gruppen. Normalt vil denne representasjonen være i morselskapets styre. Ordlyden i bestemmelsene gir imidlertid ingen regel om dette, og de ansatte kan dermed også gis styrerepresentasjon i ett eller flere andre konsernselskaper. Videre følger det av allmennaksjeloven § 6-35 femte ledd, jf. aksjeloven § 6-35 at det kan etableres en felles representasjonsordning i bedriftsforsamlingen i morselskapet.

Søknad om innføring av en konsernordning kan fremmes av konsernet eller gruppen, fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, jf. aksjelovene §§ 6-5 og allmennaksjeloven § 6-35.

Det er tilsvarende regler om de ansattes rett til representasjon i styret i eget selskap/foretak og i konsernforhold i følgende lover:

• Lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) §§ 2-9 og 2-10

• Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven) § 20

• Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) §§ 67 og 68

For enkelhets skyld brukes bare begrepene «selskap» og «konsern» i det følgende, selv om fremstillingen også gjelder for foretak som tilhører en gruppe som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse. Av samme grunn er hjemmelshenvisningene i den videre fremstillingen også begrenset til aksjelovenes bestemmelser. Det materielle innholdet i de aktuelle bestemmelsene i henholdsvis selskapsloven, statsforetaksloven og samvirkelova tilsvarer imidlertid bestemmelsene i aksjelovene. De samme hensyn og vurderinger som fremgår i punkt 8.6 gjør seg dermed gjeldende også for disse.

8.6 Departementets vurdering og forslag

Et konsern består av et morselskap med ett eller flere datterselskap, jf. aksjelovene §§ 1-3. Det følger videre av disse bestemmelsene at et selskap regnes som et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap, som da er datterselskap. Et selskap anses alltid for å ha bestemmende innflytelse hvis det eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet. Det samme gjelder dersom selskapet har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre. Det vil dermed ofte være slik at det treffes beslutninger av betydning for datterselskapene av styret i morselskapet, og det vil kunne være hensiktsmessig at også de ansatte i datterselskapene er representert i morselskapets styre.

Søknader om konsernordninger utgjør en stor andel av sakene som behandles av Bedriftsdemokratinemnda, og prosessen knyttet til disse søknadene medfører en god del arbeid både for virksomhetene og nemnda. En konsernordning vil i utgangspunktet innebære en utvidelse av de ansattes representasjon, ettersom de får rett til representasjon i morselskapets styre i tillegg til eventuell representasjon i eget selskaps styre. Dersom partene er enige om å innføre en konsernordning, er det etter departementets syn ingen grunn til å pålegge virksomhetene det merarbeidet det innebærer å søke Bedriftsdemokratinemnda om godkjenning, og foreslår at det i disse tilfellene kan inngås avtale om en konsernordning. Departementet viser i den forbindelse til at Bedriftsdemokratinemnda med svært få unntak godkjenner søknader om konsernordninger når partene er enige, og at nemnda i sine avgjørelser vanligvis legger avgjørende vekt på at det er enighet om den omsøkte ordningen.

8.6.1 Begrensninger i avtaleadgangen

En konsernordning kan omfatte hele eller deler av konsernet, jf. aksjelovene §§ 6-5 tredje ledd og allmennaksjeloven § 6-35 siste ledd. De fleste søknadene om innføring av konsernordning som fremmes for Bedriftsdemokratinemnda omfatter alle selskapene i konsernet, men nemnda mottar også søknader om at ett eller flere datterselskaper, vanligvis de utenlandske, skal holdes utenfor ordningen.

I sine vedtak legger Bedriftsdemokratinemnda normalt til grunn at konsernordningen skal omfatte alle selskapene i konsernet, samt at eventuelle selskaper som konsernet etablerer eller overtar skal innlemmes i ordningen. Bedriftsdemokratinemnda har likevel godkjent ordninger som kun omfatter deler av konsernet, både når norske og utenlandske datterselskaper er holdt utenfor. I disse tilfellene har nemnda blant annet lagt vekt på at det har fremstått som en hensiktsmessig løsning, og at det eller de utelatte selskapenes virksomhet er av en annen karakter enn konsernets ordinære virksomhet.

Det kan være gode grunner for at en konsernordning kun skal omfatte deler av et konsern. Departementet foreslår likevel en begrensning i avtaleadgangen slik at det ikke skal være anledning til å avtale ordninger som utelater deler av konsernet. Uten en slik begrensning ville det teoretisk sett vært mulig å inngå avtaler mellom konsernet og 51 prosent av de ansatte om ordninger som utelater de øvrige ansatte fra ordningen. Departementet understreker at det ikke er grunn til å tro at en ubegrenset avtaleadgang ville ha blitt benyttet for å ekskludere deler av de ansatte på en urimelig måte, men mener likevel at det må søkes Bedriftsdemokratinemnda dersom man ønsker å innføre en konsernordning som kun omfatter deler av konsernet.

LO ønsker å beholde dagens ordning med godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda. I den forbindelse mener LO at det vil være uheldig å innføre en regel om at det kan avtales en ordning for konsernet som helhet, men ikke for deler av det. LO viser til at dersom formålet er å få ned antall saker i nemnda, fremstår denne begrensningen i avtaleadgangen som underlig ettersom de aller fleste søknader bare omfatter de norske datterselskapene, slik at de fleste fortsatt må søke Bedriftsdemokratinemnda om unntak.

Som LO påpeker, gjelder en del av søknadene til Bedriftsdemokratinemnda ordninger som kun omfatter deler av konsernet. Det at ikke alle søknader om konsernordninger bortfaller med forslaget, er etter departementets syn likevel ikke et argument for å beholde en godkjenningsordning for kurante søknader når partene er enige. En gjennomgang av søknadene fra 2012 knyttet til konsernordninger, viser at omtrent halvparten av disse ville bortfalt dersom det hadde vært adgang til å inngå avtale. Etter departementets vurdering tyder dette på at forslaget vil kunne gi en administrativ besparelse for en del virksomheter, i tillegg til en betydelig reduksjon av saksmengden for Bedriftsdemokratinemnda.

Departementet vil for ordens skyld presisere at selv om det gis mulighet til å inngå en avtale om konsernordning, innebærer ikke dette at partene også kan avtale seg bort fra de øvrige reglene i representasjonsregelverket. Det vil for eksempel ikke kunne avtales at det ikke skal være representasjon i datterselskapenes styrer fordi det innføres ansatterepresentasjon på konsernnivå. Dersom partene ønsker unntak fra reglene i representasjonsregelverket, forutsetter dette fortsatt en godkjenning av Bedriftsdemokratinemnda.

8.6.2 Avtalens parter

Når det gjelder hvem som skal kunne inngå avtale om innføring av en konsernordning, bør det etter departementets syn i utgangspunktet være de samme partene som i dag har kompetanse til å søke Bedriftsdemokratinemnda om innføring av konsernordning etter aksjelovene; det vil si at en slik søknad kan fremmes av konsernet eller gruppen, av fagforeninger som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen.

I høringsforslaget foreslo imidlertid departementet at avtalen skal kunne inngås med et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte. Dette forslaget hadde sammenheng med at det også ble foreslått å endre vilkåret knyttet til de lokale fagforeningenes organisasjonsgrad for å fremme søknader til Bedriftsdemokratinemnda. Det gis en nærmere redegjørelse for dette forslaget i neste punkt.

8.6.3 Representasjonsgrad for fagforeninger

Som nevnt stiller aksjelovenes bestemmelser som vilkår at fagforeningene reperesenterer to tredjedeler av de ansatte i konsernet eller gruppen for å kunne fremme søknad om konsernordning. I forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften) § 6, er det presisert at det i denne sammenhengen dreier seg om lokale fagforeninger. I departementets høringsnotat ble det foreslått å endre kravet til representasjonsgrad slik at det er nok at de lokale fagforeningene omfatter et flertall av de ansatte. Det ble i den forbindelse vist til at representasjonsregelverket stiller ulike krav til hvor stor andel av de ansatte de lokale fagforeningene må omfatte, avhengig av hva slags type krav eller søknad som blir fremsatt, og at alle krav og søknader uansett kan fremmes av et flertall av de ansatte.

NHO viser til at diverse krav kan fremsettes av et flertall av de ansatte, alternativt kan fagforeninger fremsette tilsvarende krav, men at det da kreves at de representerer to tredjedeler av de ansatte for å kunne ha samme «vekt» som halvparten av de ansatte. NHO viser til at det ikke er tilsvarende dokumenterbart at alle medlemmene i en fagforening er engasjert og opptatt av saken, selv om fagforeningen er det. Det er derfor naturlig at det stilles krav om en større representasjonsgrad for å sikre representativitet når fagforeningene fremsetter krav.

Også Spekter mener det er viktig at ensidige krav fra en fagforening bør komme fra en forening med et kvalifisert flertall av de ansatte, og at kravet om at de må omfatte to tredjedeler av de ansatte derfor bør opprettholdes. HSH (nå Virke) er av den oppfatning at fagforeningene bør ha en sterk posisjon i selskapet som forutsetning for at de skal kunne opptre på vegne av og binde de ansatte i spørsmål som skal forelegges Bedriftsdemokratinemnda.

Forslaget om endret representasjonsgrad støttes av arbeidstakerorganisasjonene. LO mener at lokal fagforening, uavhengig av organisasjonsprosent, skal ha rett til å ta initiativ på samme måte som et flertall av de ansatte. YS har vist til at organisasjonsgraden er fallende, og at en opprettholdelse av kravet om to tredjedeler kan føre til at stadig færre virksomheter kan nyttiggjøre seg av en strukturert ordning.

Departementet er enig i at de lokale fagforeningene bør ha en viss posisjon i virksomheten for å kunne fremme søknader til Bedriftsdemokratinemnda eller inngå avtale om innføring av en konsernordning. Etter departementets vurdering må det imidlertid anses som tilstrekkelig at de lokale fagforeningene omfatter et flertall av de ansatte.

Når det gjelder søknadskompetansen til Bedriftsdemokratinemnda, viser departementet til at det å kunne fremme en søknad ikke er ensbetydende med at nemnda etterkommer søknaden. Bedriftsdemokratinemnda foretar en vurdering av søknaden og begrunnelsen for denne, og legger normalt stor vekt på partenes syn, herunder hvor stor andel av de ansatte som stiller seg bak søknaden. Departementet viser videre til at det er en forutsetning for avtalebaserte konsernordninger at de omfatter hele konsernet. Lokale fagforeninger som representerer et marginalt flertall av de ansatte kan dermed ikke ekskludere de øvrige ansatte fra ordningen.

Den nevnte presiseringen i representasjonsforskriften § 6, vedrørende lokale fagforeninger, foreslås også tatt inn i aksjelovenes bestemmelser. Departementet bemerker for ordens skyld at denne presiseringen ikke innebærer noen materiell endring.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at det kan inngås avtale om innføring av en konsernordning mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte.

Videre foreslås det å endre aksjelovene §§ 6-5 og allmennaksjeloven § 6-35 slik at søknad til Bedriftsdemokratinemnda kan fremmes av et flertall av de ansatte eller lokale fagforeninger som omfatter et flertall av de ansatte.

8.6.4 Avtalens innhold

For å sikre notoritet, foreslår departementet at det stilles som krav at avtalen om konsernordning skal være skriftlig. Det bør også fremgå hvem som har inngått avtalen og hvem de signerende partene representerer, for eksempel hvilke lokale fagforeninger. Videre bør konsernordningens varighet angis, herunder eventuelle omstendigheter som fører til at avtalen skal reforhandles eller at den opphører.

8.6.5 Videreføring av Bedriftsdemokratinemndas kompetanse

Selv om det foreslås en adgang til å inngå avtale om innføring av konsernordning, bør det fremdeles kunne søkes Bedriftsdemokratinemnda om en slik ordning. Departementet legger til grunn at de som ønsker å etablere en konsernordning benytter seg av den foreslåtte avtaleadgangen, men ser at det kan være enkelte tilfeller hvor det likevel er behov for å kunne fremme en søknad for nemnda. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom kun den ene parten ønsker innført en slik ordning, eller det av andre grunner ikke oppnås enighet om en avtale. Det forutsettes imidlertid at partene har forsøkt å komme frem til en avtale før det eventuelt blir fremmet en søknad for Bedriftsdemokratinemnda. Videre vil det som nevnt fremdeles måtte søkes Bedriftsdemokratinemnda dersom konsernordningen kun skal omfatte deler av konsernet.

Det foreslås dermed ingen endring i Bedriftsdemokratinemndas kompetanse i henhold til aksjelovene §§ 6-5 og allmennaksjeloven § 6-35.