Prop. 75 L (2009–2010)

Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. ­(nødverge, bruk av åte)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslagene

2.1 Nødverge m.m.

Den såkalte nødvergebestemmelsen er nedfelt i naturmangfoldloven § 17 annet ledd (tidligere viltloven § 11). Bestemmelsen slår for det første fast at vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Det fremgår videre av bestemmelsen at eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan felle vilt under direkte angrep på bufe eller tamrein.

Avliving/felling av rovvilt kan altså skje i selvforsvar under direkte angrep på bufe og tamrein uten noen forutgående tillatelse.

Rettslig sett er bestemmelsen antakelig nærmere beslektet med nødrett enn med nødverge. Den omtales imidlertid svært ofte som en «nødvergebestemmelse», og er til dels også omtalt slik i rettspraksis, og departementet har derfor av pedagogiske grunner valgt å bruke denne betegnelsen også her.

Bestemmelsen er omtalt i regjeringens første Soria Moria-erklæring (2005-2009). Her heter det:

«Regjeringen vil at nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep».

Bestemmelsen er videre omtalt bl.a. i Innst.S. nr. 174 (2003-2004)fra energi- og miljøkomiteen om rovvilt i norsk natur. Her anbefalte komiteens flertall at det ble utredet om nødvergeretten også burde omfatte hund som direkte angripes av rovdyr.

For å redusere omfanget av rovviltskader på bufe og tamrein og som ett av flere tiltak, er departementet kommet til at nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven bør liberaliseres. Gjeldende bestandssituasjon for enkelte av rovviltartene kan tilsi en mer nyansert nødvergebestemmelse enn dagens.

2.2 Bruk av åte

Vilt vil naturlig oppsøke konsentrasjoner av mat/næring. Ved menneskeskapte konsentrasjoner av mat/næring i form av et åte vil det kunne oppstå forhold som påvirker det enkelte individ eller det aktuelle miljø, og under gitte forutsetninger representerer en risiko for både vilt, miljø og i unntakstilfeller mennesker. Etter departementets syn er det behov for en lovhjemmel for en betryggende håndtering og regulering i forskrifts form av bruk av åte for ulike formål.

2.3 Høringen

Departementet sendte 26. juni 2008 på høring forslag til endringer i viltloven. Forslaget ble sendt på høring til følgende instanser:

2.3.1 Departementer

  • Justis- og politidepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

2.3.2 Andre statlige organer

  • Sametinget

  • Direktoratet for naturforvalting

  • Fylkesmennene

  • Reindriftsforvaltningen

  • Rovviltnemnda i region 1

  • Rovviltnemnda i region 2

  • Rovviltnemnda i region 3

  • Rovviltnemnda i region 4

  • Rovviltnemnda i region 5

  • Rovviltnemnda i region 6

  • Rovviltnemnda i region 7

  • Rovviltnemnda i region 8

2.3.3 Kommuner

Samtlige kommuner i Norge

2.3.4 Organisasjoner, forskningsinstitusjoner, foretak m.m.

  • Alpha-gruppen

  • Fellesaksjonen for ulv

  • Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

  • Foreningen våre rovdyr

  • Fremtiden i våre hender

  • Friluftslivets fellesorganisasjon

  • Greenpeace Norge

  • Kommunenes sentralforbund

  • Miljøstiftelsen Bellona

  • Natur og Ungdom

  • Norges Skogeierforbund

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges Miljøvernforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Bondelag

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk institutt for naturforskning

  • Norsk samarbeidsforum for ny rovviltforvaltning

  • Norsk Sau og Geit

  • Norske reindriftsamers landsforbund

  • Norskog

  • SABIMA

  • Statskog

  • Utmarkskommunenes sammenslutning

  • WWF

Høringsfristen var satt til 5. september 2008. Departementet har mottatt realitetsmerknader til høringsbrevet fra følgende instanser (høringsinstanser og andre):

2.3.5 Departementer

  • Justis- og politidepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

2.3.6 Andre statlige organer

  • Fylkesmannen i Hedmark

  • Fylkesmannen i Finnmark

  • Fylkesmannen i Troms

  • Fylkesmannen i Buskerud

  • Fylkesmannen i Aust-Agder

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

  • Fylkesmannen i Oppland

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Politidirektoratet

  • Rovviltnemnda i region 2

  • Rovviltnemnda i region 3

  • Rovviltnemnda i region 5

  • Rovviltnemnda i region 8

  • Reindriftsforvaltningen

  • Riksadvokaten

  • Økokrim

2.3.7 Kommuner

  • Nord-Fron kommune

  • Rana kommune

  • Våler kommune

  • Lom kommune

  • Hol kommune

  • Sarpsborg kommune

  • Roan kommune

  • Stor-Elvdal kommune

  • Elverum kommune

  • Trøgstad kommune

  • Grong kommune

  • Aurskog-Høland kommune

  • Nome kommune

  • Bø kommune

  • Verdal kommune

  • Sykkylven kommune

  • Sirdal kommune

  • Vegårshei kommune

  • Verran kommune

  • Nes kommune

  • Sel kommune

  • Skedsmo kommune

  • Vågå kommune

  • Ringerike kommune

  • Gratangen kommune

  • Sauherad kommune

  • Eidsvoll kommune

  • Alvdal kommune

  • Rennebu kommune

  • Drammen kommune

  • Skjåk kommune

  • Rissa kommune

  • Norddal kommune

  • Namsskogan kommune

  • Tynset kommune

  • Oslo kommune

  • Snåsa kommune

2.3.8 Organisasjoner, forskningsinstitusjoner, foretak m.m.

  • Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i Aust-Agder

  • Faggruppa på Rovdyr

  • Fellesaksjonen for ulv

  • Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk

  • Foreningen våre rovdyr

  • NOAH

  • Norges Skogeierforbund

  • Norges Jeger- og Fiskerforbund

  • Norges Naturvernforbund

  • Norges Bondelag

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • Norsk institutt for naturforskning

  • Norsk Kennel Klub

  • Norske reindriftsamers landsforbund

  • Norsk Sau og Geit

  • Norsk Zoologisk Forening

  • Norskog

  • Utmarkskommunenes sammenslutning (USS)

  • WWF

Følgende høringsinstanser har gitt utrykk for at de ikke har realitetsmerknader:

  • Bergen kommune

  • Leirfjord kommune

  • Kvalsund kommune

2.4 Konsultasjon

De foreliggende lovendringsforslagene har vært forelagt Sametinget, med spørsmål om Sametinget ønsker å konsulteres om saken. I brev av 21.10.2009 uttaler Sametinget at det er positivt til endringsforslagene, og Sametinget ser derfor ingen grunn til å be om konsultasjoner.

Til forsiden