4 Bruk av åte
4.1 Innledning
Vilt vil naturlig oppsøke konsentrasjoner av mat/næring. Imidlertid vil det ved menneskeskapte konsentrasjoner av mat/næring i form av et åte kunne oppstå forhold som påvirker det enkelte individ eller det aktuelle miljø, og under gitte forutsetninger representerer en risiko for både vilt, miljø og i unntakstilfeller mennesker.
4.1.1 Utlegging av åte i forbindelse med jakt og felling av store rovdyr
Utlegging av åte for å lokke til seg store rovdyr i forbindelse med jakt og felling må vurderes i forhold til om det er ordinær jakt eller felling av skadeindivider i tapsreduserende sammenheng det dreier seg om, og i forhold til hvilken rovviltart saken gjelder.
Det vil her være slik at det å legge ut et åte som er godt egnet til å lokke/trekke til seg rovdyr, kan være en måte å få det skadegjørende individ inn i et avgrenset område hvor det kan felles på en sikker, effektiv og human måte. Dette i motsetning til andre former for felling, hvor jaktmåter og metoder kan være mer stressende for rovviltet, og hvor det kreves en vesentlig større og ressurskrevende innsats fra fellingslag og jegere, og med økt risiko for skadeskyting.
Når det gjelder lisensfelling og ordinær jakt på store rovdyr er imidlertid ingen tjent med at det lovlig kan legges ut åte av hver enkelt jeger/jaktlag rundt om i hele fellingsområdet. Dette vil skape en uoversiktlig situasjon, hvor f eks jerven vil få et godt grunnlag for lagring av mat, åtseletere for øvrig vil få et uønsket tilfang av mat, og hvor målrettet felling vil bli vanskeliggjort.
I Sverige ble åtejakt etter bjørn forbudt i 2001, se nærmere under punkt 4.3 nedenfor. Begrunnelsen for forbudet var bl.a. bekymring for at jaktformen kunne skape bjørner med problematisk atferd, fordi vitenskapelige studier hadde vist en sammenheng mellom slike bjørner og utlegging av åte i nærhet til mennesker og menneskelig aktivitet. Det svenske forbudet mot denne jaktformen står ved lag. Det pekes likevel på av jegere i Sverige at utlegging av åte vil gi en sikker jaktsituasjon, med mulighet for å klarlegge om det dreier seg om en hunnbjørn med unger.
I rapport nr 2007/2 fra Det skandinaviske bjørneprosjektet, om åtejakt på bjørn (Veronica Sahlén-2007) er ikke konklusjonene entydige, men felles for de områder hvor åtejakt på bjørn er tillatt er at det ikke rapporteres om bjørner med problematisk atferd som kan knyttes til utleggingen av åte. Rapporten peker på at problemer ved utlegging av åte til bjørn er av sammensatt art. Biologiske forhold, så vel som sosiale og politiske forhold spiller inn.
4.1.2 Utlegging av åte for å lokke til seg store rovdyr for andre formål
Utlegging av åte for å lokke til seg store rovdyr i studie- og turistøyemed har nå fått så stort omfang i Sverige at Naturvårdsverket har utarbeidet en rapport om problemene knyttet til dette (se nærmere nedenfor). Det er all grunn til å tro at fenomenet «rovdyrturisme» også vil kunne bre om seg i Norge.
Ny kunnskap om denne virksomheten viser at den ikke bare kan representere en fare for mennesker, men at den også kan ha særlige skadevirkninger for det rovviltet som lokkes til åteplasser. Dette gjelder særlig bjørn.
Så vidt vites drives ikke dette i noen organisert form i Norge pr i dag. I Sverige og Finland er det etablert foretak som driver med rovdyrturisme, alle ved utlegging av animalske åte for å lokke til seg bjørner som kan observeres av betalingsvillige kunder. Konfliktpotensialet ved denne virksomheten tilsier at en i viltloven bør ha et klart og tydelig hjemmelsgrunnlag for å regulere virksomheten før den kommer i gang i et slikt omfang som den har gjort særlig i Finland.
Naturvårdsverket har fått utarbeidet en rapport om rovdyrturismen i Sverige, om dens lovlighet og om skadevirkninger (Rovdjursturism – Sammanfattande rapport Maria Nordmark 11. desember 2006). Skadevirkningene for rovviltet selv gjelder særlig bjørn, i form av bl.a. habituering og atferdsendringer. Rapporten viser også at det vil foreligge en økt mulighet for direkte konflikt med mennesker, og derved personskader.
Habituering
Med habituering forstås tilvenning. Rovviltet vil over tid venne seg til mennesket ved gjentatt eksponering. En bjørn vil på en åteplass venne seg til mennesker, og vil da forbinde mat med mennesker. Dette vil kunne skape problembjørner (søppelbjørner) som kommer i konflikt med mennesker fordi de i sine matsøk søker til boområder. I sine naturlige vandringer i utmark vil bjørnen gjennom slik habituering miste sin naturlige skyhet for mennesker. Habituering vil med andre ord øke potensialet for direkte konfrontasjon med mennesker.
Atferdsendringer
På åteplasser med animalsk åte, eller annet som lokker rovdyr til en plass, vil det kunne oppstå en hyppigere frekvens av konfrontasjoner mellom individer av samme art, og mellom arter. Videre vil bjørnen ganske raskt kunne endre sin naturlige atferd på uønsket vis. Med tilgang til åte over tid vil bjørnen benytte mindre tid til næringssøk og mer tid til ren hvile, og erfaringer fra Finland viser at særlig hanner kan utvikle vesentlig større kroppsmasse enn ved et normalt næringssøk. Binner med unger, og subadulte individer endres til å bli mer dagaktive. Bjørnenes naturlige næringssøk kan også endres ved at den gradvis taper evnen til å utnytte naturlige næringskilder.
Det vil også være slik at på åteplassen vinner den sterkeste, noe som igjen kan medføre økt aggressivitet.
4.1.3 Eksempler på utlegging av åte for andre formål
Utlegging av animalske åte for mer generell tillokking av vilt er bl.a. aktuelt for rovfuglene, særlig havørn og kongeørn. Departementet er kjent med at slike åteplasser er i drift, og at andre aktører ønsker å etablere tilsvarende virksomhet i kommersielt øyemed. Generelt gjelder at forvaltningen vil ha behov for mulighet til å regulere slik aktivitet som har negative virkninger for viltet.
Konsentrasjoner av mange individer på et avgrenset areal kan bl.a. ha betydning for overføring av sykdom, parasittbelastning etc, som igjen kan ha betydelige negative konsekvenser for en rekke arter. Som eksempel vises til en art som fjellreven, som kan bli utsatt for ytterligere påvirkning dersom det skjer uønsket utlegging av åte i dens leveområder.
Annen aktivitet som det kan være ønskelig å regulere er utlegging av åte for å lokke til seg bjørn i det øyemed å trene hunder til jakt og felling. Gjentatt trening av løse hunder på vilt som lokkes inn til et utlagt åte kan ha betydelige negative konsekvenser. I tillegg til uønsket habituering kan bruken av åte for å lokke inn treningsobjekter føre til at hensynet til fredning av vilt ikke ivaretas som ønsket.
Utover tradisjonell bruk av åte av animalsk opprinnelse, vises det til at arter i andre land etterstrebes med åtejakt der vegetabilsk åte tas i bruk. En art som er av interesse i denne sammenheng er villsvin, som er under etablering i Norge. Konsentrert tilgang til attraktive matkilder påvirker fordeling av villsvin i terrenget, og har trolig betydning for spredning og produksjon i bestanden. Også slik bruk av åte vil det kunne være behov for å regulere.
4.2 Gjeldende rett
Ved ordinær jakt etter viltloven § 9 har dagens viltlov hjemmelsgrunnlag i § 26 nr 10 for å regulere jaktformer. Dette omfatter etter departementets syn åtejakt. Det finnes imidlertid ingen generell hjemmel for å regulere bruk av åte for ulike formål, herunder som hjelpemiddel ved skadefelling/lisensfelling eller for innlokking i turistøyemed.
Utlegging av åte til jakt er videre omhandlet i viltloven § 20, som tillater bruk av kunstig lys ved åtejakt på rev.
I tillegg til de reguleringer som følger av viltloven er utlegging av åte regulert i forskrift 27. oktober 2007 nr. 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. Forskriften har i § 5 en bestemmelse som regulerer hvilke animalske biprodukter som kan brukes ved åtejakt på ville dyr.
4.3 Andre lands rett
Som tidligere nevnt har Sverige hatt forbud mot åtejakt på bjørn siden 2001. Den svenske jaktlagen har regler som kan nyttes til regulering av dette forhold. Av Naturvårdsverkets vedtak av 26. juni 2007 om felling av bjørn i Sverige fremgår:
«Naturvårdsverket har beslutat om förbud mot jakt på björn vid åtel. Naturvårdsverket är väl medvetet om att det i samband med jaktutövningen kan finnas fördelar med åtel, såsom säkrare skottillfällen för jägaren. Men åtlar kan även innebära risker t ex för människor som vistas i naturen ovetande om att björnåtel finns. Åtling kan också medföra att björnar tillvänjs vid människor eftersom inte alla de björnar som uppsöker en åtel kommer att skjutas. Naturvårdsverket samlar in information om åteljakt och avvaktar resultat från forskningen för att förbättra beslutsunderlaget varför förbudet mot åteljakt kvarstår.»
I Finland er bruk av åte utbredt innen fototurisme. Aktiviteten er konsentrert i grenseområdene i sør-øst. Finland har utviklet en forvaltningsplan for bjørnestammen. Av denne fremgår (punkt 8.10):
“The effects of intensive feeding with carrion on the feeding habits and behaviour of bears will be investigated along with the extent to which they grow accustomed to the presence of humans and the development of the bear population. In addition, the location of carrion and its proximity to areas of human habituation will be mapped. The effect of carrion as food on the bears diet and welfare will be examined as well as its effect on the local animal population. National guidelines on feeding bears with carrion will be drawn up.”
Også finske naturforvaltningsmyndigheter ser altså behov for å regulere bruk av åte.
4.4 Forslaget i høringsbrevet
I høringsbrevet viste departementet til de forhold som er beskrevet ovenfor og uttalte at det var behov for en lovhjemmel for en betryggende regulering i forskrifts form av bruk av åte for ulike formål. På denne bakgrunn foreslo departementet at følgende bestemmelse ble føyet til i viltloven § 26:
§ 26.(fullmakt for Kongen til å gi forskrifter )
Kongen kan gi nærmere regler […]
11. om adgangen til å legge ut åte i forbindelse med jakt, fangst og felling av vilt eller for andre særlige formål, herunder om utlegging av åte for å lokke til seg vilt når dette kan skade viltet eller naturmiljøet.
Departementet uttalte at hensikten med hjemmelen er å etablere en ordning der bruk av åte bare tillates der skadevirkningene er avveid og funnet forsvarlige i forhold til øvrige interesser.
4.5 Høringsinstansenes syn
4.5.1 Generelt
49 høringsinstanser har kommet med merknader til forslaget.
35 av disse støtter forslaget om regulering eller uttaler at man ikke har innvendinger ( Fylkesmannen i Finnmark, Fellesaksjonen for ulv, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Oppland, Rovviltnemnda i region 3, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i Aust-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Buskerud, WWF, Utmarkskommunenes sammenslutning, Fylkesmannen i Troms og kommunene Kvalsund, Namsskogan, Leirfjord, Tynset, Norddal, Rissa, Skjåk med tilslutning fra Vågå, Drammen, Rennebu, Alvdal, Gratangen, Sel, Sirdal, Sykkylven, Verdal, Stor-Elvdal, Sarpsborg, Lom, Nord-Fron og Rana ).
7 høringsinstanser har ulike merknader men støtter eller motsetter seg ikke forslaget uttrykkelig ( Norsk Zoologisk Forening, Faggruppa på Rovdyr, Reindriftsforvaltningen, Norskog og kommunene Snåsa, Eidsvoll og Grong ).
4 høringsinstanser mener forslaget ikke bør omfatte bruk av åte til jakt o.l.( Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikkk , Norges Jeger- og Fiskerforbund med støtte av Norsk Kennel Klub samt Ringerike kommune)
3 høringsinstanser går mot forslaget i sin helhet ( Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norges skogeierforbund ).
4.5.2 Støtte til forslaget
Fellesaksjonen for ulv, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Rogaland, Utmarkskommunenes sammenslutning, Fylkesmannen i Oppland, Rovviltnemnda i region 3, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Arbeidsutvalget for kommunal viltforvaltning i Aust-Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Buskerud, WWF, Fylkesmannen i Troms samt kommunene Kvalsund, Tynset, Norddal, Skjåk med tilslutning fra Vågå, Drammen, Rennebu, Alvdal, Gratangen, Rissa, Sel, Sirdal, Sykkylven, Stor-Elvdal, Verdal, Sarpsborg, Lom, Nord-Fron og Rana støtter alle forslaget om hjemmel for nærmere regulering av bruk av åte. Fylkesmannen i Hedmark uttaler:
«Fylkesmannen kan slutte seg til departementets beskrivelse i kap. 3.1 om bakgrunnen for forslaget. Vi har over flere år sett utvikling av aktivitet som kan gi uheldig tilvenning av store rovdyr til ulike former for menneskelig aktivitet. Fylkesmannen støtter forslaget til en hjemmel som gjør det mulig å regulere bruk av åte for lokking eller fôring av vilt».
Fylkesmannen i Buskerud uttaler at bruk av åte kan ha utilsiktede og uheldige konsekvenser.
Norske Reindriftsamers Landsforbund nevner i sin begrunnelse at åte i forbindelse med jakt blir liggende ute i terrenget også i perioder jegeren ikke er ute, noe som begrenser en effektiv jakt.
Fellesaksjonen for ulv begrunner sitt syn med at bruk av åte sterkt øker mulighetene for misbruk og ulovlig jakt.
Fylkesmannen i Finnmark og kommunene Namsskogan og Leirfjord har ingen innvendinger til forslaget om regulering. Fylkesmannen uttaler at man ser både positive og negative sider ved bruk av åte, avhengig av art og område.
4.5.3 Hel eller delvis motstand mot regulering
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikkk og Norges Jeger- og Fiskerforbund med støtte av Norsk Kennel Klub mener forslaget ikke bør omfatte bruk av åte til jakt. Ringerike kommune går mot en forskriftsregulering av bruk av åte ikke bare i forbindelse med jakt, men også fangst og felling. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk uttaler bl.a.:
«Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener det ikke er nødvendig med nærmere bestemmelser for å regulere bruk av åte til jakt. Dette er en effektiv og sikker metode for jakt på store rovdyr. Eventuelle nye reguleringer bør konsentreres om bruk av åte til foring av store rovdyr i turistøyemed. Dette gjelder særlig bjørn.»
Norsk Sau og Geit, Norges Bondelag og Norges skogeierforbund motsetter seg i sin helhet departementets forslag om regulering. Organisasjonene mener at forslaget lett kan skape problemer i forhold til dagens praksis der åte benyttes til jakt og i feller, for eksempel jervejakt vinterstid. Videre uttales det at det er uklart om det er et reelt behov for regulering. Det vises i denne forbindelse til en rapport fra 2006 av samme forfatter som står bak rapporten om åtejakt på bjørn som det er vist til i høringsbrevet. Det uttales også at bruk av åte og foring av vilt allerede er godt regulert, og at saksområdet egner seg bedre for informasjon og rettledning enn regler.
4.5.4 Innholdet av en nærmere regulering
Flere av høringsinstansene har synspunkter på innholdet av en eventuell nærmere regulering av bruk av åte.
Fellesaksjonen for ulv mener bruk av åte sterkt øker mulighetene for misbruk og ulovlig jakt. Organisasjonen er derfor av det syn at åte ikke skal kunne legges ut overhodet.
Norsk Zoologisk Forening mener at bruk av åte bare må skje etter konsesjon og på spesielle vilkår fra myndighetene.
Rissa kommune uttaler at en regulering må gi adgang til utlegging av åte i organiserte former.
Sel kommune mener bruk av åte bare bør være tillatt for fangst og felling. Skjåk kommune uttaler seg i samme retning. Faggruppa på rovdyr håper derimot at norske forvaltningsmyndigheter viser en liberal holdning til å benytte åte til lokking av store rovdyr for rovdyrturisme.
Reindriftsforvaltningen forutsetter at eventuelle bestemmelser om åte ikke vil omfatte eller berøre ordinær lisensjakt og skadefelling på noen negativ måte.
Norges Jeger- og Fiskerforbund med støtte av Norsk Kennel Klubb uttaler at ved eventuelle reguleringer av bruk av åte ved lisensfelling, må man sikre at åte kan benyttes som et effektivt virkemiddel.
Nord-Fron kommune tilrår at det gis løyve til utlegging av åte i forbindelse med lisensfelling av store rovdyr, men forbud mot utlegging av åte til store rovdyr for andre formål.
Særlig fremheves betydningen av åte i forbindelse med felling av jerv, både av Fylkesmannen i Oppland , Rovviltnemnda i region 3 , Norges Jeger- og Fiskerforbundmed støtte avNorsk Kennel Klubb, Utmarkskommunenes sammenslutning og kommunene Snåsa og Grong.
Kommunene Eidsvoll og Nome peker på nytten av åte i forbindelse med jakt på rev. Fellesaksjonen for ulv mener på sin side at åtejakt på rev bør forbys.
Fylkesmannen i Hedmark uttaler at en i det videre arbeidet bør diskutere bruk av vegetabilsk åte til foring av klauvvilt. Eidsvoll kommune mener at reglene bør åpne for foring av hjort.
Kommunene Sel og Skjåk mener at utlegging av åte bør godkjennes av kommunen.
4.5.5 Øvrige synspunkter
Både Norsk Zoologisk Forening og Faggruppa på Rovdyr mener departementet er for kritisk i sin omtale av bruk av åte i forbindelse med rovdyrturisme. Det pekes på at rovdyrsafarier/fotosafarier der åte blir brukt, kan øke forståelsen i befolkningen for at rovdyrene er en nødvendig og naturlig del av norsk fauna. Økte næringsinntekter kan også gi økt aksept.
Videre mener Norsk Zoologisk Forening at påstandene i høringsbrevet om at åteplasser vil skape mer aggressive bjørner, at bjørner vil miste sin evne til naturlig fødesøk etc. mangler referanser til dokumentert forskning innen rovdyrs biologi og adferd.
Faggruppa på Rovdyr uttaler at åteplasser for bjørn må plasseres med forsiktighet med tanke på mulige konflikter mellom menneske og bjørn, men at det likevel er svært lite sannsynlig at åteplasser vil fremprovosere uheldige hendelser.
Begge organisasjoner mener spredning av sykdom kan forhindres og nevner ulike tiltak for dette formål, som å kun tillate norske ville dyr som åte (for eksempel trafikkdrept hjort).
4.6 Departementets bemerkninger
Et stort flertall av høringsinstansene støtter departementets forslag om en hjemmel i viltloven for å regulere, i forskrifts form, bruken av åte. Departementet opprettholder forslaget.
Departementet har merket seg de ulike synspunktene som er fremsatt når det gjelder den nærmere reguleringen av bruk av åte, men ser ikke grunn til å gå inn på dette her. Under forutsetning av at den foreslåtte lovhjemmelen vedtas, vil det bli utarbeidet forslag til forskriftsbestemmelser om bruk av åte. Det er imidlertid ikke klarlagt hva slags innhold bestemmelsene skal ha. Forslaget vil bli sendt på alminnelig høring som vanlig, og høringsinstansene vil på ny få full anledning til å avgi synspunkter og innspill.