6 Merknader til de enkelte bestemmelsene
6.1 Til endringen i viltloven § 26
Endringen innebærer at det kan gis forskrift som regulerer, herunder forbyr, utlegging av åte for jakt-, fangst- eller fellingsformål, eller andre særlige formål. Adgangen til å regulere i forskrift omfatter bl.a. utlegging av åte for å lokke til seg vilt der dette kan skade viltet eller naturmiljøet. Bestemmelsen retter seg mot utlegging . Hjemmelen skal for eksempel ikke være til hinder for at et selvdødt hjortevilt, eller et hjortevilt som er nedlagt av rovvilt, oppsøkes for å studere de rovdyr som eter byttedyret.
6.2 Til endringene i naturmangfoldloven § 17
Endringen i annet ledd innebærer at det fremgår uttrykkelig av bestemmelsen at vilt kan avlives under direkte angrep på ikke bare bufe og tamrein, men også gris og fjørfe. Endringen gjøres for å kodifisere rettspraksis, jf. Rt. 1997 s. 1341 (fjørfe) og Rt. 2004 s. 1854 (gris).
Med tilføyelsen av «gris» og «fjørfe» til bufe og tamrein er bestemmelsens virkeområde uttømmende angitt. Bestemmelsen vil for eksempel ikke kunne anvendes til beskyttelse av honningbier eller hund.
Tredje ledd er nytt. Bestemmelsen innebærer at dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet, plikter Kongen gjennom forskrift å gi adgang for eieren, eller en som opptrer på eierens vegne, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving må anses påkrevet for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart under bestandsmålet, eller ekstraordinære bestandsmessige forhold tilsier det, skal Kongen oppheve adgangen til avliving.
Vilkåret om at bestanden «over tid har vært klart over bestandsmålet» skal for det første innebære at bestanden av jerv, gaupe eller bjørn må ha ligget klart over bestandsmålet i tre påfølgende år for at adgangen til å avlive i nødverge skal utvides. På samme måte skal det anlegges et treårsperspektiv når innstramning av avlivingsadgangen vurderes. Avlivingsadgangen skal ikke strammes inn før bestanden har ligget klart under bestandsmålet i tre påfølgende år. I tillegg skal den utvidede avlivingsadgangen oppheves dersom det oppstår ekstraordinære bestandsmessige forhold, som en vesentlig reduksjon i bestanden i løpet av kort tid.
I vurderingen av om bestandene over tid har vært klart over eller klart under bestandsmålet, skal en legge til grunn dokumenterte data om ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, før eventuelle uttak.
Når det gjelder tolkningen av vilkårene «klart over» og «klart under» bestandsmålet, skal et avvik på om lag 15 % eller mer fra bestandsmålet anses som henholdsvis «klart over» eller «klart under» dette målet.
Det er et vilkår for utvidet avlivingsadgang at avliving «må anses påkrevet for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade». Vilkåret er noe strengere enn vilkåret for avliving til forsvar av person i § 17 annet ledd første punktum, «aktuell og betydelig fare for skade». Om vilkåret «aktuell og betydelig fare for skade» har Høyesterett i Rt. 2005 s. 631 uttalt blant annet:
«Det må ut frå omstenda vere realistisk at det omgåande vil kome et angrep».
Samtidig er vilkåret lempeligere enn vilkåret for avliving av vilt til forsvar av bufe og tamrein, i § 17 annet ledd annet punktum, der det stilles krav om «direkte angrep».
Når det gjelder begrepet «påkrevet», skal dette forstås på samme måte som det tilsvarende begrepet i § 17 annet ledd første punktum om person. Det følger av Rt. 2005 s. 631 at vilkåret «må anses påkrevet» innebærer at det «ikkje må vere andre og mindre vidtgåande alternativ enn felling som kan nyttast».
I oppregningen av hvilke husdyrarter som kan forsvares gjennom bestemmelsen er gris føyet til. Med tilføyelsen av «gris» til bufe og tamrein er bestemmelsens virkeområde uttømmende angitt. Bestemmelsen vil for eksempel ikke kunne anvendes til beskyttelse av honningbier, fjørfe eller hund.
Fjerde ledd første punktum om melding til politiet viderefører bestemmelsen som i gjeldende lov står i § 17 annet ledd annet punktum. I tillegg får bestemmelsen anvendelse også på avliving og forsøk på avliving etter tredje ledd.
Bestemmelsen i annet punktum innebærer at Kongen ved forskrift kan gjøre unntak fra bestemmelsen i § 17 annet ledd annet punktum (avliving i nødverge til forsvar av bufe, tamrein, etc.), for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter. Bestemmelsen innebærer en videreføring av viltloven § 11 tredje ledd som ble opphevet ved naturmangfoldloven, og skal forstås på samme måte. Forarbeidene til viltloven § 11 tredje ledd, i første rekke Ot.prp. nr. 54 (1992-1993), er derfor sentrale for forståelsen av lovbestemmelsen.
Reglene om avliving av dyr som tidligere stod i tredje ledd, utgjør nå femte ledd.
6.3 Til ny § 17 a i naturmangfoldloven
Første ledd innebærer en rett for eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, til å avlive rovdyr som befinner seg i rovdyrsikkert hegn når avliving er påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. Det er et vilkår at hegnet tilfredsstiller myndighetens krav til rovdyrsikre gjerder.
Bestemmelsen gjelder avliving av «rovdyr», ikke rovvilt. Den omfatter dermed ikke rovfugl. Videre gjelder den rovdyr i rovdyrsikkert hegn. Med «rovdyrsikkert hegn» menes hegn der gjerdene er vedlikeholdt og tilfredsstiller de til en hver tid gjeldende standarder fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning.
Avliving kan etter bestemmelsen skje til fordel for produksjonsdyr eller hund. Som «produksjonsdyr» anses alle virveldyr som avles eller holdes for produksjon av mat, ull, hud eller pels, eller for andre produksjonsformål.
Det er et vilkår for avliving at avliving «må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade». Formuleringen skal forstås på samme måte her som i bestemmelsen i § 17 annet ledd første punktum om avliving til forsvar av person. Det følger av Rt. 2005 s. 631 at vilkåret «må anses påkrevd» innebærer at det «ikkje må vere andre og mindre vidtgåande alternativ enn felling som kan nyttast». Om vilkåret «aktuell og betydelig fare» har Høyesterett i Rt. 2005 s. 631 uttalt blant annet:
«Det må ut frå omstenda vere realistisk at det omgåande vil kome et angrep».
Annet ledd første punktum innebærer en plikt til å melde fra til politiet ved avliving og forsøk på avliving etter første ledd, på samme måte som ved avliving og forsøk på avliving etter § 17.
Bestemmelsen i annet punktum innebærer at Kongen ved forskrift kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd første punktum for spesielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte arter. Bestemmelsen bygger på den tidligere bestemmelsen i viltloven § 11 tredje ledd som ble opphevet ved naturmangfoldloven. Forarbeidene til viltloven § 11 tredje ledd, i første rekke Ot.prp. nr. 54 (1992-1993), er derfor sentrale for forståelsen av lovbestemmelsen.
Tredje ledd innebærer en plikt for eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, til å straks varsle den myndighet som er utpekt etter loven når det er grunn til mistanke om at rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn.
Ved forståelsen av begrepet «grunn til mistanke» skal det legges til grunn hva man burde ha mistanke om på grunnlag av de faktiske forhold som gjør seg gjeldende. Det er med andre ord ikke nødvendig at man faktisk har mistanke.
Formuleringen «en som opptrer på vegne av eieren» skal forstås på samme måte som den tilsvarende formuleringen i § 17. Ot.prp. nr 52 (2008-2009) s. 387 slår fast følgende om dette uttrykket:
«Formuleringen «en som opptrer på vegne av eieren» omfatter den eller de personer som har fått eller påtatt seg ansvar for å se etter dyrene, f.eks gjetere. Det er ikke noe krav om at den som opptrer på vegne av eieren har fått dette i form av en skriftlig fullmakt eller lignende».
Brudd på bestemmelsen om varslingsplikt vil kunne straffes med hjemmel i den generelle straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 første ledd.
6.4 Til endringen av lov om statlig naturoppsyn § 2 første ledd
Ved en inkurie ble ikke alle endringer i Stortingets lovvedtak (Odelstinget av 9. juni 2009 og Lagtinget 16. juni 2009) om endringer i lov om statlig naturoppsyn § 2 i samband med behandlingen av naturmangfoldloven fulgt opp. Endringen følger således formelt Stortingets vedtak opp slik at naturmangfoldloven oppføres i listen i § 2 første ledd over lover som Statens naturoppsyn skal føre oppsyn med. Samtidig tas henvisningen til lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern (naturvernloven) ut da denne loven fra 1. juli 2009 er opphevet i sin helhet. En omtale av endringene er gitt i Ot.prp. nr. 52 (2008 – 2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
6.5 Til overgangsbestemmelsen
Det er gitt en overgangsregel i romertall IV som gjelder myndigheten til å gi forskrift om utvidet adgang til å avlive bjørn. Dersom bestandsmålet for bjørn nås skal det straks gis forskrift om utvidet adgang til avliving etter naturmangfoldloven § 17 tredje ledd – og ikke slik regelen ellers er etter § 17 tredje ledd – der forskrift om utvidet avlivingsadgang bare kan gis dersom bestanden over tre år har vært klart over bestandsmålet. Dette gjelder imidlertid bare første gangen Kongen gir slik forskrift. Dersom forskriften senere blir opphevet for eksempel fordi bestanden har falt klart under bestandsmålet i tre år, kan en ny forskrift om å gjeninnføre den utvidede avlivingsadgangen bare gis dersom bestanden har ligget klart over bestandsmålet over tre år, jf. § 17 tredje ledd.