3 Om fedrekvoten

Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden for foreldrepenger er reservert for far. Fedrekvoten ble innført 1. april 1993 og var da på fire uker, jf. Ot.prp. nr. 13 (1992-1993). Med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2005 ble fedrekvoten utvidet med en uke til fem uker, jf. Ot.prp. nr. 98 (2004-2005), og til seks uker med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2006, jf. Ot.prp. nr. 70 (2005-2006). Med virkning for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009 ble fedrekvoten utvidet med ytterligere fire uker, jf. Ot.prp. nr. 56 (2008-2009), og utgjør i dag ti uker av stønadsperioden. Som hovedregel faller disse ukene bort dersom far ikke benytter dem. Fra 1. januar 2005 fikk far rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten etter egen stillingsandel, jf. Ot.prp. nr. 7 (2004-2005).

Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår. Helt siden 1977 har fedre hatt mulighet til å ta ut en del av foreldrepengeperioden. Få benyttet seg av denne muligheten; bare 2-3 prosent av fedrene tok ut foreldrepenger på begynnelsen av 90-tallet.

Innføringen av fedrekvoten medførte en betydelig økning i fedres uttak av foreldrepenger, og andelen som benytter fedrekvoten har økt gradvis siden 1993. 91 prosent av fedrene som hadde rett til fedrekvote (inntil fire uker), benyttet seg av denne retten i 2005. Det er i dag langt flere fedre som tar ut foreldrepenger i seks uker enn det som var tilfellet da fedrekvoten var fire uker; dette viser at fedres uttak i stor grad følger lengden på fedrekvoten. Effekten av utvidelsen til ti uker vil først komme fram i statistikken for 2011.

Reglene om fedrekvote er regulert i § 14-12 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

Rett til foreldrepenger opptjenes ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene (opptjeningstiden) før uttaket starter. Den pensjonsgivende inntekten på årsbasis må svare til minst halvparten av grunnbeløpet (pt. 72 881 kroner). Kvinner med lavt foreldrepengegrunnlag kan velge å frasi seg retten til løpende foreldrepenger og i stedet få utbetalt engangsstønad.

Stønadsperioden for foreldrepenger er for fødsler fra og med 1. juli 2009 totalt 56 uker med redusert dagsats (80 prosent dekningsgrad) eller 46 uker med full dagsats (100 prosent dekningsgrad), jf. folketrygdloven § 14-9. Ved adopsjon er stønadsperioden for omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009 henholdsvis 53 og 43 uker, jf. folketrygdloven § 14-9. Det følger av folketrygdloven § 14-12 at ti av disse ukene er forbeholdt far.

Etter § 14-12 første ledd er det en forutsetning for rett til fedrekvote at både mor og far fyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Fra 1. mars 2010 innføres trygdeytelsen arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. I motsetning til disse ytelsene, vil arbeidsavklaringspenger gi opptjeningsrett til foreldrepenger. Dette innebærer at flere mødre og fedre opptjener rett til foreldrepenger, og at flere fedre får rett til fedrekvote.

Det er videre et vilkår for rett til fedrekvote at mors yrkesaktivitet i hennes opptjeningstid har svart til minst halv stilling. Fars rett til fedrekvote er altså knyttet til mors yrkesaktivitet før fødselen eller omsorgsovertakelsen.

Selv om mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, kan far ha rett til foreldrepenger på selvstendig grunnlag. I slike tilfeller er farens maksimale stønadsperiode 37 uker eller 47 uker avhengig av valgt dekningsgrad. Ved uttak av foreldrepenger som ikke er fedrekvote, stilles det krav til mors aktivitet under fars uttak, jf. § 14-13. Dette innebærer at mor må ut i arbeid, offentlig godkjent utdanning på heltid, offentlig godkjent utdanning og arbeid som i sum gir heltid, være for syk til å ta seg av barnet, være innlagt i helseinstitusjon, eller delta i introduksjons- eller kvalifiseringsprogram på heltid mens far tar ut foreldrepenger.

Når far har rett til fedrekvote, beregnes fars lønnskompensasjon under fedrekvoten ut fra hans inntekt etter reglene i folketrygdloven § 14-7 jf. kapittel 8.

Fedrekvoten kan som hovedregel ikke tas ut de første seks ukene etter fødselen, jf. § 14-10 første ledd. Denne begrensningen gjelder ikke ved adopsjon.

Etter § 14-12 andre ledd kan fedrekvoten tas ut samtidig med at mor tar ut graderte foreldrepenger med inntil 50 prosent. Under fedrekvoten kan foreldrene med andre ord ta ut inntil 150 prosent foreldrepenger til sammen.

Det følger av § 14-16 at fedrekvoten kan tas ut gradert. Fedrekvoten må altså ikke nødvendigvis tas ut som sammenhengende heltidspermisjon. En oppdeling av permisjonen forutsetter avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge en skriftlig utbetalingsavtale med Arbeids- og velferdsetaten. Fedrekvoten må være avviklet innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, jf. § 14-10 tredje ledd.

Hovedregelen etter folketrygdloven § 14-12 første ledd er at stønadsperioden blir tilsvarende kortere hvis far helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten. Ukene kan bare overføres til mor hvis far på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, eller er innlagt i helseinstitusjon, jf. § 14-12 tredje ledd. Hvis far ikke har opptjent rett til foreldrepenger, tilfaller hele foreldrepengeperioden mor, se § 14-12 første ledd. Det samme gjelder der foreldrene ikke bor sammen. Når foreldrene er enige om det, kan faren ta ut foreldrepenger også der foreldrene ikke bor sammen.