3 Merknader til de enkelte bestemmelser i avtalene

3.1 Overenskomst om utveksling av opplysninger i skattesaker.

Artikkel 1 har bestemmelser om overenskomstens virkeområde. I likhet med artikkel 26 i OECDs mønsteravtale for skatteavtaler fastslås her plikten til å innhente og utveksle alle opplysninger som er overskuelig relevante for fastsetting, iligning, innkreving og inndriving av de skatter overenskomsten omfatter, så vel som rettsforfølging både i sivile saker og i straffesaker.

Artikkel 2 har i likhet med OECDs modell en bestemmelse som fastslår at en part ikke er forpliktet til å fremskaffe og oversende opplysninger som er utenfor deres jurisdiksjon.

Artikkel 3 inneholder en oppregning av hvilke skatter som for tiden omfattes av overenskomsten. Overenskomsten omfatter alle direkte skatter.

Artikkel 4 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten. Overenskomsten omfatter uttrykkelig norsk kontinentalsokkel. I likhet med våre øvrige skatteavtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland. De øvrige definisjonene i artikkel 3 følger stort sett OECD-mønsteret for dobbeltbeskatningsavtaler, men er betydelig mer detaljert enn dette.

Artikkel 5 angir hvilke regler som skal iakttas når en anmodning om opplysninger skal utformes. Anmodninger skal kun fremmes dersom egne muligheter til å innhente opplysningene er uttømt, men opplysningene skal innhentes selv om den anmodede part ikke selv har behov for dem.

Etter punktene 2 og 3 skal den anmodede part benytte alle relevante midler for å innhente opplysningene, om ønskelig i form av vitneforklaringer og bekreftede kopier av originaldokumenter.

Punkt 4 forplikter partene til sørge for at de nødvendige fullmakter foreligger til å innhente opplysninger fra banker, finansinstitusjoner, forvaltere mv., og om de formelle og reelle eierforhold i selskaper, stiftelser og truster mv., samt alle slike ledd i en eierskapskjede. Slike fullmakter foreligger i norsk lovgivning. Aruba har opplyst at en nylig har endret sin lovgivning, slik at denne nå ikke er til hinder for at jurisdiksjonen kan oppfylle sine forpliktelser etter overenskomsten. Det fremgår også av artikkel 11 at partene skal sette i kraft nødvendig lovgivning for å kunne oppfylle sine forpliktelser etter avtalen der dette er påkrevet.

Punkt 5 gir detaljerte regler for hva en anmodning om opplysninger skal inneholde, og punkt 6 setter stramme tidsfrister for å sikre hurtig svar på en anmodning om opplysninger.

Artikkel 6 åpner for spontan utveksling av opplysninger mellom partene uten forutgående anmodning.

Artikkel 7 åpner adgang for representanter for en parts kompetente myndigheter til å være til stede ved skattundersøkelser i den annen part.

Artikkel 8 gir uttømmende regler for når en part kan avslå en anmodning om opplysninger, og tilsvarer punktene 3-5 i artikkel 26 i OECDs mønsteravtale. Artikkelen fastslår at anmodningen må være i samsvar med overenskomsten og at egne muligheter til å innhente opplysningene må være uttømt, for å sikre mot såkalte «fisketurer». Yrkesmessig taushetsplikt er sikret i punkt 3. Dette medfører at konfidensiell kommunikasjon mellom en advokat og klient, med sikte på å innhente juridiske råd eller å vurdere rettstvist, kan avslås utlevert.

Artikkel 9 har bestemmelser om taushetsplikt i samsvar med OECD-modellen.

I artiklene 10-14 er det bestemmelser om kostnader, gjennomføring av implementerende lovgivning, gjensidige overenskomster og ikrafttredelse og opphør.

3.2 Overenskomst til fremme av økonomisk utvikling i Aruba

Artikkel 1 definerer uttrykk som benyttes i avtalen. I punkt 1 bokstav g defineres hva som vil utgjøre et fast driftssted for et norsk selskap som har virksomhet i Aruba.

Artikkel 2 bestemmer at fortjeneste som skal henføres til et fast driftssted som et norsk selskap har i Aruba, skal unntas fra beskatning i Norge.

Artikkel 3 avgrenser de typer virksomhet som kan gi grunnlag for å unnta fortjeneste opptjent ved et fast driftssted som et norsk selskap har i Aruba fra beskatning i Norge. Kun aktiv virksomhet er omfattet. Passiv finansforvaltning eller finansielle tjenester er ikke omfattet.

Artikkel 4 gir regler for inngåelse av gjensidig avtale.

Artikkel 5 avgrenser virkningsperioden for avtalen til 5 år, men åpner for at avtalen kan forlenges ved gjensidig avtale.

Artikkel 6 og 7 gir regler for ikrafttredelse og opphør av avtalen.