2 Generelt om EUs helseprogrammer

Fra 1995–2003 deltok Norge i åtte av EUs handlingsprogram for folkehelse. Disse programmene omfattet blant annet tiltak mot hiv/aids og smittsomme sykdommer, kamp mot kreft, helsefremmende tiltak, informasjon, utdanning og opplæring, tiltak mot narkotikaavhengighet, helseovervåkning, tiltak mot skader og ulykker og tiltak mot hygienerelaterte og sjeldne sykdommer. Norge har også tatt del i etableringen og oppfølgingen av EUs nettverk for smittsomme sykdommer gjennom Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fra 2003 har Norge deltatt i EUs folkehelseprogram (2003–2008) med hovedfokus på innsamling og analyse av helsedata og bedring av informasjonen om disse data til brukergrupper, rask reaksjon mot helsetrusler, og forebygging av risikofaktorer og fremming av folkehelsen. Det andre helseprogrammet (2008–2013) hadde tre hovedområder: helseberedskap, helsefremmende arbeid og spredning av helsekunnskap.

Helsesektoren er en av de største i EU; den står for ca. 10 % av EUs bruttonasjonalprodukt (BNP) og sysselsetter 1 av 10 arbeidstakere. En viktig del av EUs tredje helseprogram er derfor å bidra til økonomisk vekst, og programmet spiller en viktig rolle for å oppnå målene i EUs vekststrategi «Europa 2020». Programmet skal støtte opp under og utfylle medlemsstatenes arbeid med å oppnå gode helseresultater. Programmet gir økonomisk støtte basert på utlysninger og anbud. En programkomité, der Norge deltar som observatør, utarbeider årlige arbeidsprogrammer med utgangspunkt i programmets overordnede mål. Prioriteringer identifiseres i arbeidsprogrammet slik at midler tilfaller tiltak som er tilpasset politisk kontekst og behov som oppstår i den gitte perioden.

Programmet forvaltes av Forvaltningsorganet for forbrukere, helse og næringsmidler – Consumer, Health and Food Executive Agency (Chafea)