7 Vurdering

Arbeidet med bedring av folkehelsen i Europa er viktig og støttes av norske myndigheter. Norske fagmiljøer har medvirket til en videreutvikling og forskning på viktige felt. De har også deltatt i europeiske prosjekter på området. Dette har kommet norske universitets- og fagmiljøer til gode. Det blir i økende grad klart at mange helserelaterte utfordringer i Europa ikke kan avgrenses til enkeltland, og at et omfattende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kontrollere både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.

Deltagelse i programmet gir også tilgang til å fange opp politiske signaler, delta i prosesser, samt følge utviklingen på helseområdet i EU. Det styrker også Norges posisjon på den internasjonale helsearenaen å delta i programmet, da det er tydelige paralleller mellom dette arbeidet og arbeidet som gjøres i WHO, med EØS-midlene og bilateralt helsesamarbeid.

I 2013 ble det sendt inn 164 søknader fra alle landene, hvor 67 var rene prosjektsøknader. De andre søknadene gjaldt konferansestøtte (47), driftstøtte (45) og felleshandlinger (Joint Actions, samarbeid på myndighetsnivå). 28,6 % av søknadene i 2013 ble godkjent, og 17,3 % av søknadene om prosjektstøtte fikk gjennomslag. Norge er med i fire av fem felleshandlinger, er deltager i ett prosjekt som har fått støtte samt et prosjekt som vurderes for støtte. Dette er noe mer enn hva andre land på Norges størrelse mottar av midler under dagens helseprogram (2008–2013).