5 Avkastningskrav og utbyttepolitikk

5.1 Generelt

Avkastnings- og utbyttepolitikken er et viktig styringsredskap i den samlede eieroppfølgingen av NSB-konsernet.

Avkastningskravet er et uttrykk for den forventede alternative avkastningen som staten kunne ha oppnådd ved å investere kapitalen på annen måte til samme risiko. Avkastningskravet er således statens oppfatning av hvilken avkastning selskapet minimum bør ha på egenkapitalen for at lønnsomheten blir vurdert som tilfredsstillende.

Utbytte er hvor mye staten tar ut av selskapet. I utbyttepolitikken skisseres de langsiktige retningslinjene for hvordan selskapets overskudd skal disponeres, dvs. hvor mye som skal utbetales til eieren og hvor mye som skal holdes tilbake i selskapet til bruk for investeringer, drift eller egenkapitaloppbygging.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at avkastnings- og utbyttepolitikken skal bidra til at verdiskapningen for staten på lang sikt blir størst mulig.

5.2 Avkastningskrav

I fastsettelse av avkastningskravet til NSB i forbindelse med denne meldingen er det lagt til grunn at staten skal benytte samme prinsipper for fastsettelse av krav til avkastning på sine kapitalinteresser i NSB som private investorer ville ha gjort. Avkastningskravet til NSB er derfor fastsatt med utgangspunkt i kapitalverdimodellen 1.

I forbindelse med behandlingen av forrige stortingsmelding om NSBs virksomhet som ble lagt frem høsten 2004, ble det fastsatt et avkastningskrav på 7,2 prosent etter skatt på bokført verdi av egenkapitalen, jf. St.meld. nr. 6 / Innst. nr. 118 (2004–2005). Det ble den gang lagt til grunn at kravet til egenkapitalavkastning skulle ligge fast i en periode på 3–5 år, med mindre det før den tid skulle skje vesentlige endringer i de faktorene som påvirker kravet.

I forarbeidet til denne stortingsmeldingen har KPMG på oppdrag fra Samferdselsdepartementet vurdert i hvilken grad det er grunnlag for å endre departementets avkastningskrav til NSB. Etter en ny gjennomgang med utgangspunkt i dagens markedssituasjon har KPMG beregnet et avkastningskrav til NSB-konsernet på 7,0 prosent etter skatt på bokført verdi av egenkapitalen. Dette er på samme nivå som Samferdselsdepartementets avkastningskrav. Differansen på 0,2 prosentpoeng skyldes noen ulikheter når det gjelder estimerte risiko og vekting av egenkapital og gjeld.

For å sikre NSB stabile og forutsigbare rammevilkår, legger Samferdselsdepartementet opp til å videreføre avkastningskravet på 7,2 prosent.

I figur 5.1 gis en oversikt over egenkapitalavkastningen i perioden 2002–2005 målt i forhold til bokført egenkapital.

I 2005 hadde NSB en avkastning på egenkapitalen på 5,5 prosent. Dette er en forbedring på 4,0 prosentpoeng fra 2004, jf. figur 5.1. Forbedringene skyldes hovedsakelig bedre lønnsomhet i kjernevirksomheten og eiendomsvirksomheten.

Utviklingen i 2006 gir i følge styret indikasjoner på ytterligere forbedret avkastning på egenkapitalen. For planperioden 2007–2011 er det forventet ytterligere forbedringer. NSB forventer å levere resultater på linje med kravet til avkastning på den bokførte kapitalen. Samferdselsdepartementet forventer at NSB oppfyller kravet til avkastning på egenkapitalen i løpet av kommende periode med utgangspunkt i de strategier og planer som er presentert i denne meldingen.

5.3 Utbytte

Både for staten som eier og for styret i NSB er det viktig å kunne legge til grunn en langsiktig og forpliktende utbyttepolitikk. Dette vil gi mer forutsigbare inntekter til staten og gjøre det lettere for selskapet å planlegge i forhold til sitt investerings- og lånebehov både på kort og lang sikt.

I St.meld. nr. 6 / Innst. nr. 118 (2004–2005) ble utbyttepolitikken for selskapet endret, hvor utbyttet beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen, begrenset oppad til en viss prosentandel av årsresultatet etter skatt. Verdijustert egenkapital (markedsverdi) ble lagt til grunn. Prosentandelen som utbyttet fra NSB skulle begrenses oppad til, ble ikke endelig fastsatt. Det ble vist til at regjeringen ville komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2006.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1/B. innst. S. nr. 13 (2005–2006) vedtok Stortinget at det i 2006 skulle budsjetteres med et utbytte begrenset oppad til 75 prosent av årsresultatet for 2005. Denne modellen er også lagt til grunn for beregningen av utbyttet fra NSB for regnskapsåret 2006.

Som grunnlag for fastsettelsen av nivå på utbytte har Samferdselsdepartementet bedt styret i NSB vurdere hvilken prosentandel det er forsvarlig å sette som øvre grense for utbytte, basert på den presenterte forretningsstrategien i kommende periode.

Med bakgrunn i de foreliggende planer og behovet for investeringer i kommende år anbefaler NSB-styret at utbytteandelen i planperioden ikke overstiger 30 prosent. Til grunn for denne vurderingen har styret lagt vekt på at NSB som produksjonsbedrift og med høy kapitalbinding, bør ha en egenkapitalandel over 40 prosent for å kunne ha en tilstrekkelig grad av egenkapitalfinansiering for sine investeringer. NSBs planer innebærer en økning av de årlige investeringene fra i underkant av 1 mrd. kroner i forrige planperiode til om lag 2 mrd. kroner i kommende periode. De viktigste investeringer er i ytterligere nye lokaltog i Oslo-området, oppgradering av eldre motorvognsett og togvogner, samt fornying av godslokomotivparken, jf. nærmere omtale i kapittel 4.2.5.

Samferdselsdepartementet anser det som viktig at NSBs sektorpolitiske og samfunnsmessige oppgaver og investeringsbehov m.v. blir ivaretatt i utbyttepolitikken. Disse hensynene kan ivaretas ved fastsettelse av den maksimale prosentsatsen av overskuddet som kan tas i utbytte fra selskapene.

For kommende periode legges det opp til en videreføring av utbyttepolitikken fra NSB, jf. St.prp. nr.1 (2006–2007). Utbytte fra NSB AS fastsettes på grunnlag av statens innlånsrente multiplisert med den markedsverdivurderte egenkapitalen, begrenset oppad til 75 pst av overskuddet til konsernet etter skatt. Samferdselsdepartementet er opptatt av at selskapet og styret kan gjennomføre investeringer som sikrer en langsiktig og god utvikling av selskapet, og som ivaretar selskapets samfunnsmessige og sektorpolitiske oppgaver.