4 Statlig engasjement

4.1 Statlig eierskap i olje- og gassvirksomheten

Staten har et betydelig eiermessig engasjement i norsk petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som eier av statsaksjeselskapene Petoro AS og Gassco AS, som majoritetseier i Statoil ASA og som minoritetseier i Norsk Hydro ASA. Olje- og energidepartementet er ansvarlig eierdepartement for SDØE, Petoro, Gassco og Statoil. Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig eierdepartement for Norsk Hydro.

Statens overordnede mål er å maksimere det samlede samfunnsøkonomiske resultatet fra virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

I 2001 ble det foretatt en omfattende restrukturering av det statlige engasjementet i henhold til Stortingets vedtak, jf. St.prp. nr. 36 (2000–2001) og Innst. S. nr. 198 (2000–2001). Det ble besluttet å selge 21,5 pst. av SDØE-porteføljen. Salget førte ikke til endringer i hovedprinsippene bak SDØE-ordningen. De beste systemegenskapene ble videreført. I mai 2001 ble statsaksjeselskapet Petoro AS opprettet. Petoro skal ivareta SDØE på vegne av staten. Selskapet legger vekt på en aktiv oppfølging av porteføljen. Petoro representerer derfor et viktig statlig virkemiddel. Gassco ble etablert i mai 2001 og er operatørselskap for transport av naturgass på norsk kontinentalsokkel. Statoil ble delprivatisert i 2001 gjennom en emisjon og et nedsalg, slik at staten nå eier 81,7 pst. av aksjene. Selskapet har siden 18. juni 2001 vært notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange

Statens eierskap i SDØE, Petoro og Statoil er basert på prinsippet om én økonomisk enhet. I denne modellen har Statoil ansvaret for å markedsføre og selge statens olje og gass sammen med sin egen gjennom en egen avsetningsinstruks.

Etter restruktureringen i 2001 har staten fortsatt en svært viktig eierrolle på norsk kontinentalsokkel. Utøvelsen av eierskapet har endret karakter i henhold til selskapenes form og oppgaver. Petoro og Gassco er statsaksjeselskaper, og eierskapet utøves iht. aksjelovens bestemmelser. I forbindelse med børsnoteringen ble Statoil omdannet til et allmennaksjeselskap, og allmennaksjelovens bestemmelser gjelder. Departementet legger vekt på å utøve sitt eierskap på en profesjonell og transparent måte i samsvar med retningslinjer for god eierskapsutøvelse slik de er skissert i St.meld. nr. 22 (2001 – 2002) Et mindre og bedre statlig eierskap .

Det er fortsatt relativt kort tid siden den omfattende reorganiseringen av det statlige eierskapet. Den nye strukturen er i ferd med å få et godt fotfeste.

4.2 Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)

4.2.1 Bakgrunn

SDØE-ordningen ble opprettet med virkning fra 1985. Ordningen innebærer at staten på lik linje med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel betaler en andel av alle investeringer og kostnader i prosjekter tilsvarende statens direkte økonomiske eierandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Stortinget vedtar hvert år SDØEs budsjettrammer. SDØEs inntekter, utgifter og investeringer kanaliseres direkte over statsbudsjettet. Kontantstrømmen fra SDØE utgjør en betydelig og langsiktig sikker inntekt for staten. Det er viktig å sikre denne inntekten.

Petroleumsvirksomheten er en grunnrentevirksomhet. Den er gjennomgående mer lønnsom enn næringsvirksomhet på land. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten har tatt og vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier.

4.2.2 Langsiktige mål og strategier

Det overordnede målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig inntekt til staten. Staten, ved Petoro, vil konsentrere seg om de store inntektsgenererende olje- og gassfeltene, infrastrukturen samt andre felt som måtte bli besluttet utbygd hvor staten har betydelige eierandeler.

Departementet vil på vegne av staten også ved fremtidige tildelinger beholde enkelte andeler i utvinningstillatelser og tillatelser til anlegg og drift som tildeles på bakgrunn av lønnsomhetspotensial og verdiskapingsmuligheter i den enkelte tillatelse. I tilleggstildelinger vil SDØE-andelene som hovedregel reflektere eierandeler i tilstøtende felt eller områder.

4.2.3 Porteføljen

Staten har direkte økonomiske deltagerandeler i 86 utvinningstillatelser, samt andeler i 13 interessentskap i rørledninger og landanlegg. En nåverdiberegning utført av konsulentselskapet Wood Mackenzie viser at per 31. desember 2002 var SDØE-porteføljens verdi 411 mrd. 2003-kroner. Det vises til St.prp. nr. 1 (2003–2004) for en nærmere gjennomgang av verdivurderingen.

Etter restruktureringen i 2001 og 2002 har staten fremdeles andeler i flere felt og utvinningstillatelser. Størsteparten av verdiene, reservene og produksjonen er konsentrert rundt få, store felt.

Samlet olje- og gassalg fra SDØE i 2003 var i overkant av 1,3 mill. fat oljeekvivalenter per dag. Estimerte ressurser (ressursklasse 1–8) er per 1. januar 2004 på om lag 1 700 mill. Sm³ oljeekvivalenter.

SDØEs deltagelse i gassinfrastruktur på norsk kontinentalsokkel fastsettes av Olje- og energidepartementet. Statens eierandel vurderes fra prosjekt til prosjekt.

4.2.4 Kontantstrømmen fra SDØE

I statsbudsjettet og statsregnskapet føres SDØEs regnskap etter kontantprinsippet. Det vil si at inntekter og utgifter føres i den periode de betales, og investeringer utgiftsføres etter hvert som de påløper. Netto kontantstrøm for SDØE er differansen mellom innbetalinger og utbetalinger.

I perioden fram til 1995 var netto kontantstrømmen lavere enn 10 mrd. kroner årlig eller negativ. Dette skyldes at SDØE i denne perioden var i en oppbyggingsfase med et høyt investeringsnivå. I 1996 var både produksjonen og prisene høyere i forhold til tidligere år samtidig som investeringsnivået var lavere. Dette førte til en betydelig økning i netto kontantstrøm for SDØE, til 35 mrd. kroner. I 1997 økte produksjonen og investeringer i forhold til 1996, mens prisene holdt seg på om lag samme nivå, noe som gav en netto kontantstrøm på 40,4 mrd. kroner.

Den lave oljeprisen i 1998 medførte en betydelig nedgang i netto kontantstrømmen på 25,8 mrd. kroner til 14,6 mrd. kroner. En bedring i realiserte priser for 1999 medførte en netto kontantstrøm på 25,8 mrd. kroner. År 2000 er det klart beste året med hensyn til netto kontantstrøm fra SDØE, 98,2 mrd. kroner. En gjennomsnittlig realisert oljepris på 250 kroner per fat hadde stor betydning for den høye kontantstrømmen. I 2001 var netto kontantstrøm redusert noe, til 93,5 mrd. kroner. Dette er et meget godt resultat med tanke på at staten solgte 15 pst. av SDØE-porteføljen med virkning fra 1. januar 2001. Videre ble det solgt 6,5 pst. av porteføljen med virkning fra 1. januar 2002. I 2002 var netto kontantstrøm 65,3 mrd. kroner. I 2003 var netto kontantstrøm fra SDØE 67,5 mrd. kroner, en økning på ca. 2,2 mrd. kroner i forhold til 2002. En gjennomsnittlig realisert oljepris på 203 kroner i 2003 bidro til den høye kontantstrømmen.

Kontantstrømmen fra SDØE vil også i årene fremover utgjøre en betydelig andel av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten.

4.2.5 Bruk av SDØE for å øke verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel

Salget av 21,5 pst. av SDØE-porteføljen er det største salget av andeler på norsk kontinentalsokkel noensinne. Salget var begrunnet ut fra tre hensyn, jf. St.prp. nr. 36 (2000–2001):

• Statsfinansielle hensyn ; sikre staten størst mulig verdier hensyn tatt til risiko.

• Industrielle hensyn ; styrke de industrielle aktører på norsk kontinentalsokkel.

• Hensyn til norsk kontinentalsokkels konkurransekraft ; bedre effektiviteten på norsk kontinentalsokkel for dermed å skape størst mulig verdiskaping.

Gjennom salget av 21,5 pst. av SDØE har staten bidratt til at selskapene på kontinentalsokkelen har fått mulighet til å styrke og utjevne sine eierposisjoner i utvinningstillatelser og felt. Eksempler på dette er Osebergområdet og Tampenområdet der staten solgte seg ned til henholdsvis 33,6 pst. og 30 pst. slik at staten nå sitter eiermessig jevnt 1 i begge områdene. Dette ble gjort ut fra ønsket om å bidra til en jevnere eierfordeling i området. En jevnere eierfordeling vil bidra til en bedre insentivstruktur og dermed øke mulighetene for å realisere større verdier i områdene.

Industrien har nå en stor utfordring i å utnytte de nye eierposisjonene til økt verdiskaping. Staten legger ikke opp til videre salg av andeler i store inntektsgenererende felt.

4.2.6 Netto overskuddsavtaler

I enkelte utvinningstillatelser som ble tildelt i 2. konsesjonsrunde (perioden 1969–71) har staten ingen aktive deltakerrettigheter, men kun en avtale som sikrer staten en andel av rettighetshavernes netto overskudd fra virksomheten. I tillegg til den økonomiske interessen gir avtalene staten rett til informasjon fra virksomheten i de aktuelle utvinningstillatelsene.

Ordningen med netto overskuddsavtaler gjelder for følgende utvinningstillatelser: 027 (Jotun), 028 (del av Balder), 029 (del av Sleipner Vest), 030 (Odin), 032 og 033 (deler av Valhall). Når rettighetshaverne er i overskuddsposisjon betales en avtalt prosent av overskuddet til staten. I 2002 og 2003 var statens inntekter fra disse avtalene på henholdsvis 316 mill. kroner og 200 mill. kroner.

Petoro administrerer netto overskuddsavtalene på vegne av staten.

Oljeindustrien har påpekt at en fjerning av ordningen med netto overskuddsavtaler vil gjøre utvinningstillatelsene som omfattes av denne ordningen lettere omsettelige. Olje- og energidepartementet vil på den bakgrunn vurdere ordningen.

4.3 Petoro AS

Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.

4.3.1 Hovedoppgaver og målsettinger

I følge Petoros formålsparagraf, som er fastsatt i § 2 i selskapets vedtekter, skal Petoro: «ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.»

Ivaretagelse av de forretningsmessige forhold innebærer blant annet at eier ikke pålegger selskapet myndighets- eller samfunnsmessige funksjoner ved ivaretagelsen. Dette er det sektoransvarlig myndighet, Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet, som er ansvarlig for.

På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumsloven kapittel 11, selskapets vedtekter og relevante stortingsdokumenter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretagelse av statens direkte deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike

2. Overvåkning av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltagerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltagerandeler

Herunder skal Petoro:

• Være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser.

• Gjennom ivaretagelsen av SDØE, sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift og sikkerhet for mennesker og miljø.

• Overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks. Det skal sikres at det oppnås en høyest mulig samlet verdi av statens og Statoils petroleum. Som følge av statens felles eierskapsstrategi legger Petoro vekt på statens samlede eierinteresser ved beslutninger som kan ha betydning for gjennomføringen av avsetningsordningen. Videre skal det sikres en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med økonomireglementet for staten, herunder sikre periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

• Forestå regnskapsføring for SDØE-porteføljen; herunder oppfølging og kvalitetssikring av regnskap, budsjett og prognoser.

Selskapet vil på mange måter skille seg klart fra andre selskaper i petroleumsindustrien. Petoro er rettighetshaver og ikke eier av andeler på kontinentalsokkelen. Statoil forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen. Målsetningen for avsetningsordningen er størst mulig verdiskaping fra avsetningen. Petoro erverver ikke inntekter fra ivaretagelsen. Alle kostnader og inntekter SDØE genererer, kanaliseres over statsbudsjettet. Alle inntekter fra Statoils avsetning går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Petoros driftsbudsjett bevilges årlig over statsbudsjettet.

Petoro har, som rettighetshaver for denne vesentlige porteføljen på norsk kontinentalsokkel, mulighet til å være pådriver for verdiskapende tiltak med spesiell fokus på områdetenkning og samordning av felt for å oppnå effektiviseringsgevinster, kostnadsreduksjoner og økt utvinning. I tillegg har Petoro et verdibevarende perspektiv blant annet ved å sikre høyest mulig inntekter for staten gjennom aktiv overvåking av Statoils avsetning av statens olje- og gass. De store verdiene som forvaltes, tilsier også at Petoro har fokus på god økonomistyring, herunder føring av regnskap, for SDØE-porteføljen.

4.3.2 Selskapets oppbygning og utvikling

Beslutningen om å introdusere flere eiere i Statoil innebar at forvalterordningen for SDØE måtte endres. Ulike ivaretagerordninger og organisasjonsmodeller ble vurdert. Et nytt statsaksjeselskap ble ansett å være den beste selskapsformen. Det ble lagt stor vekt på å beholde og videreutvikle de positive erfaringene fra ordningen med Statoil som forretningsfører for SDØE, for fortsatt å kunne ivareta statens økonomiske interesser på en mest mulig effektiv måte.

Regjeringen anså det som viktig at forvalterordningen ble sikret et særskilt lovgrunnlag. I Ot.prp. nr. 48 (2000–2001) foreslo Regjeringen et nytt kapittel 11 i petroleumsloven for å regulere forvalterselskapets virksomhet. Stortinget sluttet seg til dette forslaget, jf. Innst. O. nr. 70 (2000–2001).

I tråd med vedtak i Stortinget 26. april 2001 ble statsaksjeselskapet Petoro AS, det nye ivaretagerselskapet for SDØE, stiftet 9. mai. Petoros hovedkontor ligger i Stavanger.

Petoro overtok forretningsføreransvaret for SDØE 17. juni 2001. Det ble inngått en avtale med Statoil om en overgangsordning for oppfølgingen av SDØE. Statoil utførte dermed en del oppgaver for Petoro i perioden 17. juni 2001 til 17. juni 2002.

Ved utgangen av 2003 hadde Petoro en stab på 56 ansatte fordelt på 9 avdelinger. I tillegg er Petoros egen kompetanse styrket ved kjøp av spisskompetanse i markedet knyttet til enkeltprosjekter. Dette var forutsatt da selskapet ble opprettet med et begrenset antall ansatte.

2002 og første ordinære driftsår 2003 var preget av aktiviteter som er nødvendig for å oppnå god virksomhetsstyring. I 2002 la Petoro rammene for hvordan selskapet skal overvåke Statoils avsetning.

Kilde: Petoro AS

Petoro er rettighetshaver i nærmere 100 utvinningstillatelser og interessentskap. Porteføljeverdien er på 411 mrd. kroner. Selskapet skal effektivt sikre statens interesser gjennom bruk av egen kompetanse og fokusert bruk av ekstern spisskompetanse. For at selskapet skal ha faglig tyngde er Petoro fortsatt avhengig av å kjøpe eksterne tjenester for spesialist- og prosjektrelaterte aktiviteter.

Kilde: Petoro AS

4.3.3 Petoros strategi og fokusområder

Petoro har lagt ned et betydelig arbeid i å utforme selskapets strategi for å ivareta hovedoppgavene som er pålagt av eier. For å løse disse hovedoppgavene definerte Petoro to hovedroller for selskapet: Pådriverrollen og oppfølgerrollen.

Pådriverrollen

Innen enkelte strategisk viktige områder vil Petoro være en pådriver for økt verdiskaping. Disse oppgavene vil være en prioritert del av selskapets aktiviteter. Erfaringsoverføring og anvendelse av beste praksis vil stå sentralt i arbeidet med å identifisere nye muligheter for økt verdiskaping og lønnsomhet i porteføljen.

Selskapet har valgt å fokusere på samordning og feltutvikling i kjerneområder, verdiskaping i gasskjeden, tidlig anvendelse av teknologi samt langsiktig reservetilgang.

I kjerneområder som Oseberg og Tampen legger Petoro vekt på å identifisere samarbeidspotensialet og styrke samarbeidet mellom operatører og partnere. Dette for å bidra til økt verdiskaping gjennom strategiske prosjekter som Oseberg 2010 og Tampen 2020. Disse områdene har betydelige gjenværende ressurser med et stort oppsidepotensial.

Norskehavet er også et viktig kjerneområde som er sentralt i Petoros virksomhet. I dette området er det også et stort ressurspotensiale. Prosjektet «Norskehavet 2010» skal etablere et grunnlag for SDØEs langsiktige utvikling i området, herunder utnyttelse av eksisterende infrastruktur, langsiktige løsninger for væske- og gasseksport fra området og tidsriktig innfasing av nye felt.

Petoro bidrar til å sikre statens verdier både i oppstrøms- og nedstrømsdelen av verdikjeden. Målsettingen er å sørge for optimalisering av ressursgrunnlag og kapasitet i infrastruktur.

Petoro vil bidra til tidlig anvendelse av ny teknologi. Som rettighetshaver for SDØE benytter Petoro arbeidet i utvinningstillatelsene til å øve innflytelse på operatøren slik at ny teknologi tas i bruk på et forretningsmessig grunnlag. Strategiske prosjekter innenfor tidlig teknologianvendelse retter opperksomhet mot reduksjon av utslipp til sjø, økt utvinning fra feltene og e-drift, dvs. mer integrert drift mellom virksomheten til havs og på land ved bruk av sanntidsdata.

Petoro vil bidra til langsiktig reservetilgang for SDØE-porteføljen. Petoro søker ikke om konsesjonstildelinger. Det er staten ved Olje- og energidepartementet som fastsetter SDØE-deltagelsen i konsesjonsrundene. Når en SDØE-andel er tildelt vil Petoro fokusere på utvalgte leteprospekter for å bidra til økt boreaktivitet og derigjennom påvisning av nye funn. Petoro er også svært opptatt av økt utvinning i eksisterende felt gjennom å identifisere konkrete tiltak som kan bidra til dette.

Oppfølgerrollen

Oppfølgerrollen inkluderer den kontinuerlige og operasjonelle oppfølgingen i de enkelte interessentskapene, økonomistyringen av disse og kontroll under avsetningsinstruksen.

For å sørge for en effektiv oppfølging i interessentskapene har Petoro kategorisert porteføljen og derigjennom definert graden av operasjonell oppfølging som er påkrevd. Denne kategoriseringen er gjort basert på verdimessig og strategisk betydning, tidskritikalitet, og Petoros påvirkningsmulighet. Over tid vil feltenes plassering i de ulike kategoriene kunne endres. Oppfølging av viktige felt som Troll, Snøhvit, Ormen Lange samt Gassled er blant de prioriterte arbeidsområder nå.

I 2002 utarbeidet Petoro prinsipper for bruk av forretningsførere. Prinsippene ble vedtatt av generalforsamlingen samme år. Utvelgelseskriteriene for valg av forretningsfører er objektive og ikke-diskriminerende med basis i forsyningsforskriften. Forretningsføreroppdragene reguleres av særskilte avtaler mellom Petoro og forretningsfører.

Forretningsføreren skal representere Petoro i de interessentskap der Petoro er rettighetshaver på vegne av SDØE, og har fullmakt til å opptre på Petoros vegne. Petoro vil inngå forretningsføreravtaler for utvinningstillatelser som vurderes som mindre viktige ut i fra et strategisk perspektiv. Denne tilnærmingen setter selskapet bedre i stand til å konsentrere sin virksomhet mot utvinningstillatelser av stor betydning, slik at målsettingen om best mulig ivaretakelse og høyest mulig verdiskaping med begrensede ressurser kan oppnås. I 2003 inngikk Petoro forretningsføreravtaler med Statoil og ConocoPhillips.

4.4 Statoil ASA

4.4.1 Utvikling siden delprivatiseringen og børsnoteringen

Statoil ASA ble delprivatisert og børsnotert 18. juni 2001 i henhold til Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 198 (2000–2001). Det ble åpnet for å redusere statens andel til 2/3 av selskapets verdi. I første omgang skulle det tas inn nye eiere tilsvarende 15–25 pst. av selskapets verdi. Per i dag eier staten 81,7 pst. av aksjene, mens andre norske og utenlandske investorer eier 18,3 pst.

Det var flere målsettinger bak delprivatiseringen og børsnoteringen. Det var blant annet ønskelig å sikre at Statoil fikk tilsvarende forretningsmessige betingelser som sine konkurrenter, noe som også ville bidra til å klargjøre statens ulike roller i petroleumsvirksomheten og understreke Statoils rolle som kommersiell aktør. Videre ville selskapets åpne markedsvurdering bli et viktig signal og virke som et korrektiv overfor selskapet til å fatte beslutninger som tjener verdiskapingen. Dette kunne bidra til å øke konkurransekraften og verdiskapingen både til Statoil som selskap og norsk kontinentalsokkel generelt.

Departementet registrerer at i etterkant av delprivatiseringen og børsnoteringen har Statoil hatt betydelig fokus på oppnåelse av fastsatte finansielle og operasjonelle mål for virksomheten. Statoil har blant annet implementert et forbedringsprogram for å redusere kostnader og øke inntekter innenfor spesifiserte områder med 3,5 mrd. kroner innen utgangen av 2004 sammenlignet med 2001. Statoil overvåkes daglig i kapitalmarkedet, og selskapets aksjekurs og verdivurdering fungerer etter forutsetningen som et viktig korrektiv mht. Statoils utvikling. Statoils evne til å levere resultater i henhold til fastsatte mål er et positivt signal både til staten som eier av 81,7 pst. av aksjene, øvrige investorer samt andre aktører i kapitalmarkedet som følger aksjens utvikling.

Statoils utvikling etter delprivatiseringen oppfattes generelt som positiv i markedet med bakgrunn i flere faktorer. Mange oljeanalytikere som følger Statoil daglig legger vekt på at selskapet har en dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel som den største operatøren. I tillegg er selskapet godt posisjonert mht. det voksende markedet for naturgass. Statoil anerkjennes også for sitt fokus på internasjonal ekspansjon, samt evnen til å nå fastsatte finansielle og operasjonelle mål. Utviklingen i oljeprisen vil påvirke Statoils inntjening i større grad enn mange sammenlignbare selskaper da Statoil har høy eksponering mot oppstrømsvirksomhet.

I de første årene etter delprivatiseringen var selskapet noe underpriset sammenlignet med andre selskaper. Denne differansen er nå redusert. Dette kan sees i sammenheng med at selskapet er blitt mer kjent i kapitalmarkedet. Statoil har levert i henhold til fastsatte mål og fulgt en fastlagt strategi både på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt.

Staten eier 81,7 pst. av aksjene i Statoil, og det er derfor en relativt begrenset andel aksjer som er tilgjengelig for omsetning i markedet (18,3 pst.). Det kan hevdes at det er en positiv sammenheng mellom andel aksjer tilgjengelig for omsetning og likviditet, som måler hvor omsettelig aksjen er på børsen. Bedre likviditet i aksjen gjør det enklere å kjøpe eller selge relativt store poster. Dette kan føre til økt interesse for aksjen blant investorer, og på sikt en bredere investorbase som var et av målene bak delprivatiseringen av selskapet. Dagens investorbase i Statoil består hovedsakelig av institusjonelle investorer i Norge og utlandet.

Olje- og energidepartementet har fullmakt til å redusere statens eierandel ned til 2/3 av selskapets verdi, jf. Innst. S. nr. 198 (2000–2001). Ved børsnoteringen av Statoil i 2001 ble det gjennomført en kombinasjon av et statlig nedsalg (53 pst. av tilbudet) og en emisjon (47 pst. av tilbudet). Departementet vurderer kontinuerlig statens eierandel i Statoil ASA.

4.4.2 Avsetning av statens olje og gass gjennom Avsetningsinstruksen

I St. prp. nr. 36 (2000–2001) la departementet i forbindelse med fremtidig forvaltning av SDØE til grunn at viktige sider ved organiseringen av olje- og gassavsetningen skulle videreføres. Dette innebar blant annet at Statoil fortsatt skulle avsette statens petroleum sammen med sin egen. Rammeverket for dette er beskrevet i Avsetningsinstruksen gitt av Olje- og energidepartementet og vedtatt på Statoils generalforsamling 25. mai 2001. Petoro er i henhold til sine vedtekter ansvarlig for å overvåke at Statoil utfører sine oppgaver i samsvar med instruksen.

Målsettingen med ordningen er å oppnå en høyest mulig samlet verdi av Statoils og statens petroleum, samtidig som en sikrer en rettmessig fordeling av den samlede verdiskaping. Statens eierskap i Statoil, SDØE og Petoro som forvalter av SDØE, er underlagt statens felles eierskapsstrategi. I sin virksomhet tilknyttet norsk kontinentalsokkel skal Statoil som følge av statens felles eierskapsstrategi legge vekt på statens samlede eierinteresser ved beslutninger som kan ha betydning for gjennomføringen av avsetningsordningen. Følgende hensyn er vesentlige for avsetningsordningen:

Den skal:

• Gi grunnlag for å fatte langsiktige og forutsigbare beslutninger knyttet til avsetningen av statens petroleum.

• Sikre at resultater, herunder kostnader og inntekter knyttet til Statoils, og statens petroleum, er transparente og målbare.

• Sikre en effektiv og enkel administrasjon og gjennomføring.

Statoils oppgaver omfatter markedsføring, kjøp, salg og levering av statens petroleum til kjøper, herunder transport, modulering, bytte av leveringsforpliktelser, prosessering og lagring. Staten skal i henhold til instruksen ikke betale noe særskilt vederlag for utførelsen av disse oppgavene, men skal dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene knyttet til avsetningen. Etter instruksen kan andelen dekkes kontinuerlig etter hvert som faktiske kostnader påløper, eller ved et fast avtalt beløp.

For statens tørrgass skal Statoil forhandle og inngå nye avtaler om avsetning som beskrevet ovenfor. Staten skal i henhold til instruksen få en rettmessig andel av inntektene basert på oppnådde priser/markedsverdi. Statoil er også ansvarlig for all oppfølging av inngåtte kontrakter. Staten bærer risikoen for sin andel av gassleveransene i slike kontrakter.

Statoil overtar, som kjøper, statens olje og våtgass på avregningspunktet. Staten bærer således ingen risiko (som eier) for statens olje og våtgass etter dette punkt. Avregningspunktet for statens olje er normprispunktet, eller dersom normpris ikke fastsettes, det fiskale målepunkt for olje.

I henhold til vedtak fattet på Statoils generalforsamling i mai 2003 har Olje- og energidepartementet foretatt enkelte justeringer av instruksen. I instruksen er det bl.a. lagt opp til at i de tilfeller Statoil foretar en verdioppgradering av Statoils og statens tørrgass før salg, skal staten motta sin forholdsmessige andel av inntektene og dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene. Slik oppgradering som bidrar til å øke verdien av gassen kan være lagertjenester, transport av gass nedstrøms, eller bytte av forpliktelser knyttet til gassleveranser. Styret foreslo å justere avsetningsinstruksens prinsipper om avregningspris for statens tørrgass, slik at instruksen åpner for at kostnader kan fordeles mellom staten og Statoil på det tidspunkt de påløper. Opprinnelig måtte slike kostnader omdannes til en tariffkostnad som ble belastet staten over tid. Investeringer i forbindelse med slik oppgradering vil foregå i Statoils navn, og staten vil dermed ikke være kontraktspart eller eier. Det ble også foretatt justeringer i Avsetningsinstruksen for olje, inkludert NGL. Justeringen er begrunnet ut fra endringer i markedet og behovet for å tilpasse seg disse etter at Avsetningsinstruksen ble vedtatt.

De nevnte justeringene ble foretatt i Avsetingsinstruksen i brev fra Olje- og energidepartementet til Statoil 11. desember 2003.

Regjeringen vil:

• Sikre fortsatt verdiskaping og inntektsstrøm fra SDØE-porteføljen.

• Beholde SDØE-andeler ved tildelinger av nye utvinningstillatelser på bakgrunn av lønnsomhet- og ressurspotensiale.

• Sikre et godt driftsmessig grunnlag for Petoro slik at selskapet kan utføre verdiskapende og verdibevarende oppgaver innenfor sitt mandat.

• Kontinuerlig følge opp utviklingen i Statoil ASA.

• Vurdere statens eierandel i Statoil ASA med bakgrunn i Stortingets fullmakt til å redusere statens eierandel til 2/3 av selskapets verdi.