2 Hvordan formidle arealregnskapet?

Forstørr bilde

I dette kapitlet gis det veiledning om bruk og formidling av arealregnskap i medvirkning og politisk behandling av kommuneplanens arealdel. Aktiv bruk av arealregnskapet i dialog med folkevalgte og andre interessenter, kan bidra til en felles situasjonsforståelse. Dette kan igjen skape oppslutning om nødvendige grep for å legge til rette for en bærekraftig arealbruk. Det er derfor viktig med en bevisst tilnærming til hvordan arealregnskapet brukes og formidles i forbindelse med politisk behandling og i medvirkningsprosesser.

Kapitlet gir anbefalinger som det er nyttig å være bevisst på ved planlegging og start av arbeidet med arealregnskap til kommuneplanen.

2.1 Arealregnskap i politisk behandling

Arealregnskapet vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunestyrets behandling av kommuneplanens arealdel. Følges stegene i denne veilederen vil kommunestyret i en tidlig fase i kommuneplanprosessen ha oversikt over utbyggingsbehov, utbyggingspotensial og faktisk arealbruk i arealreserven i gjeldende kommuneplan. Ved behandling av forslag til ny arealdel vil de se hvor mye og hva slags areal som kan bli bygget ned hvis planen vedtas. Arealregnskapet vil bidra til vurderinger av det reelle behovet for endringer i arealdelen, og konsekvensene av foreslåtte endringene i arealbruk. Slik kan kommunen unngå å legge ut mer areal til utbygging enn det er behov for, og samtidig gjøre valg basert på kunnskap om arealenes kvaliteter.

Å utarbeide arealregnskap som del av kommuneplanens arealdel kan øke behovet for ressurser i planarbeidet. Det er derfor viktig å tidlig forankre i kommunestyret at det skal gjennomføres et arealregnskap.

Når planprogrammet for arealdelen utarbeides, bør kommunens framtidige arealbehov (se eget vedlegg) være avklart. Det samme gjelder arealregnskap for arealreserve i gjeldende arealdel (kapittel 4). Slik kan et felles grunnlag for planarbeidet forankres politisk, og gi kommunestyret et grunnlag for å gjøre vurderinger i sin behandling av planprogrammet. Når arbeidet med selve planforslaget settes i gang, bør både tidligere avsatte byggeområder og forslag til nye utbyggingsområder vurderes.

I den politiske behandlingen av planforslaget, gir det samlede arealregnskapet (kapittel 5) en helhetlig oversikt over hvilke arealbehov kommunen har, betydningen av planforslaget for nåværende ubebygde arealer, og om de samlede arealene avsatt til utbygging samsvarer med behovet.

2.2 Arealregnskap i medvirkning

Arealregnskapet kan også være et egnet verktøy for dialog og medvirkning med berørte myndigheter og ulike interessenter. Som ved den politiske behandlingen vil arealregnskapet kunne ha ulik betydning som medvirkningsverktøy i de ulike delene av kommuneplanprosessen.

Dersom kommunen opplever at det er stor interesse for å sette av nye arealer til utbyggingsformål, kan det være hensiktsmessig å etablere en tidlig dialog med utbyggingsaktører og øvrige interessenter. Utgangspunkt bør være behovsanalysen og arealregnskapet for arealreserven i gjeldende arealdel. Planprogrammet har en viktig rolle her. Det kan bidra til å forankre en felles situasjonsforståelse, og en tidlig forventningsavklaring. Denne dialogen bør også være tydelige på kommunens mål og føringer knyttet til natur, klima, landbruk og øvrige samfunnsmål.

Tilsvarende vil det samlede arealregnskapet (kapittel 5) ved høring og offentlig ettersyn av planforslaget, bidra til å forklare og underbygge de valg som er gjort i planforslaget, i tillegg til å gi god oversikt over endringer i planforslaget og betydningen for faktisk arealbruk, for eksempel for jordbruksarealer og naturverdier.

Arealregnskapet vil være et relevant verktøy i dialog med statlige og regionale myndigheter. Det kan gi grunnlag for en kunnskapsbasert og begrunnet dialog om utbyggingsbehov og ivaretagelse av viktige hensyn.

2.3 Fire faktorer for vellykket formidling av arealregnskapet

Arealregnskapet må formidles på en god måte. Det hjelper lite å ha gjennomført grundige og gode analyser, dersom arealregnskapet ikke blir tatt i bruk i dialog og beslutninger rundt framtidig arealbruk. Som kommuneplanleggere er det derfor viktig å være bevisst på hvordan arealregnskapet framstilles, utformes og argumenteres rundt. Dette lykkes trolig best dersom man allerede ved oppstart av arbeidet tenker gjennom når og hvordan kommunen skal bruke arealregnskapet og hvordan det skal formidles.

Det er fire viktige suksessfaktorer for å skape god dialog rundt arealregnskapet og berede grunnen for informerte vedtak. Arealregnskapet må

• erfares som relevant
• erfares som troverdig
• være forståelig
• være synlig

2.4 Arealregnskapet må erfares som relevant

Det er viktig at både kommuneplanleggere, kommunestyret og andre interessenter opplever at arealregnskapet er relevant for valg og beslutninger som skal tas i kommuneplanens arealdel.

Veilederen bygger på erfaring fra ulike kommuners arbeid med arealregnskap, og har prioritert tema og innretting ut i fra det som framstår som mest beslutningsrelevant i en arealdelprosess. Å ta utgangspunkt i veilederen er derfor et godt grunnlag for å sikre at arealregnskapet er relevant som beslutningsgrunnlag.

Samtidig vil relevansen av arealregnskapet være avhengig av at kommunen ser det i sammenheng med mål, utfordringer og problemstillinger i egen kommune. Dette kan ha betydning for hva slags temaer og problemstillinger som bør vektlegges i utarbeidingen av arealregnskapet. I en kommune hvor bygging av fritidsboliger er aktuelt, kan det være hensiktsmessig å gi dette ekstra vekt. For naturrelaterte temaer bør det gjøres en særskilt vurdering av hva som er relevante datasett i kommunen, da veilederen åpner for ulike tilnærminger her. Det er også viktig å se mål for vekst og vern i sammenheng med for eksempel behovsanalyser og vurderinger av arealenes egenskaper og kvaliteter.

Det blir også viktig å tydeliggjøre sammenhengen mellom arealregnskapet og de overordnede målene og føringene for planarbeidet. En klar sammenheng og kobling mot mål og føringer vil bidra til å øke opplevelsen av regnskapets relevans.

2.5 Arealregnskapet må erfares som troverdig

Troverdighet i denne sammenhengen betyr at det er laget et arealregnskap som oppfattes som pålitelig og sannsynlig. Viktige elementer i dette er at det bygger på kunnskapsbaserte, faglige metoder, forankret i relevante datakilder med god kvalitet, nøyaktighet i analyser og faglig begrunnede vurderinger.

Mange kommuner har erfart at arealplanlegging er gjenstand for målkonflikter, motstridende interesser og sterkt engasjement fra ulike aktører. I enkelte tilfeller kan dette medføre at det stilles spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for beslutningene som skal tas. Det vil i en slik kontekst være ekstra viktig at grunnlaget for analyser og vurderinger er transparent og begrunnet.

Det første steget for å etablere troverdighet er at kommunen kan stå inne for de faglige analysene som er gjort, og argumenterer godt for disse. I fremstillingen av arealregnskapet, er det viktig at det er lett å forstå grunnlaget for hvorfor arealregnskapet ser ut som det gjør. Det er hensiktsmessig å vise hvordan analysene er bygd opp, hva slags data som er brukt, hvordan de er behandlet og eventuelle feilkilder. Tydeliggjør forutsetninger, beskriv usikkerheter i analysen, og gi begrunnelse for det som blir lagt til grunn der det er usikkerhet.

Samtidig bør ikke enhver formidling av arealregnskapet ledsages av lange metodevurderinger og begrunnelser knyttet til valg som er gjort. Dette er forhold som kan beskrives i et eget vedlegg.

2.6 Arealregnskapet må være forståelig

Arealregnskapet må også være lett forståelig og ta hensyn til hvem som er mottaker for det som formidles. Innledningsvis er det viktig å definere hva arealregnskapet er, og hvilken status det har. Erfaringer tilsier at noen forstår arealregnskapet som en føring i seg selv, og ikke som et kunnskapsgrunnlag. Dette er viktig å presisere tidlig.

Prinsippene for klarspråk bør legges til grunn i utarbeidelse av arealregnskapet. Bruk av faguttrykk bør begrenses. Det kan være en god idé å utarbeide en ordliste som forklarer de viktigste begrepene.

Et arealregnskap består av tall, tabeller og kart. Bevisst framstilling og utforming av disse er viktig for å gjøre arealregnskapet forståelig. Det er viktig å ikke legge for mye data inn i én og samme tabell, men begrense til det som er nødvendig for å gi relevant informasjon. Kart bør ha uttømmende tegnforklaringer. Firesifrede tall bør ha mellomrom ved tusenskillet (1 234 framfor 1234), og tallstørrelser fra og med 10 000 bør ordnes i grupper på tre sifre (12 345, 100 356, 1 340 000).

Et sentralt element ved arealregnskapet er beskrivelsen av romlige størrelser, for eksempel dekar eller kvadratmeter. Dette er størrelser som kan være vanskelig å forstå. Det bør derfor «oversettes» til gjenkjennbare størrelser. Det kan gjøres ved å vise til et tilnærmet like stort område i kommunen som de fleste kjenner:

«Indre Sparsmoen er 3 dekar, dette tilsvarer cirka Grønneparken i omfang»

«Ytre Sparsmoen er et område med dyrka mark på 14 dekar, noe som tilsvarer cirka tettstedet Yttervika i omfang».

Et annet grep som kan øke forståeligheten er å sette arealregnskapet inn i en større sammenheng når det formidles. Det dreier seg om å tydeliggjøre hvilke mål det skal bidra til å oppnå, fortelle om utfordringene kommunen står overfor og hvordan man har tenkt å nå målene.

2.7 Arealregnskapet må være synlig

Arealregnskapet vil være et sentralt premiss for plangrepene som foreslås i ny arealdel, og bør synliggjøres godt. Det er lurt å gi arealregnskapet en tydelig og synlig plass i planprogrammet i høringsforslaget og i vedtatt plan, og bruke det aktivt i presentasjoner av planen. I planforslaget bør hovedelementene innarbeides i selve planbeskrivelsen. Utdypende beskrivelser, oversikter og metodebeskrivelser kan plasseres i vedlegg.

Det kan også være en god idé å innarbeide arealregnskapet i en interaktiv kartfortelling, hvor brukeren enkelt kan skru av og på ulike lag i kart med tilhørende pedagogiske tekster.