5 Hvordan lage samlet arealregnskap for forslag til ny arealdel?

Dette kapitlet viser hvordan det kan utarbeides et samlet arealregnskap for forslag til ny arealdel. Arealregnskapet vil synliggjør hvilke arealer kommuneplanen legger til rette for utbygging av, og hvilke arealer som bygges ned hvis forslaget til kommuneplanens arealdel realiseres. Dette steget gjennomføres i forbindelse med at det utarbeides et helhetlig planforslag med nytt plankart.

Kapitlet viser hvordan kommunen kan gå fram for å utarbeide samlet arealregnskap, og gir råd om hvordan dere vurderer og beskriver dette.

Forstørr bilde

5.1 Samlet arealregnskap som grunnlag for medvirkning og konsekvensutredning

Det samlede arealregnskapet med tilhørende beskrivelser bør inngå i planforslaget når dette sendes ut på høring og offentlig ettersyn, slik at det kan være en del av grunnlaget for medvirkning (jf. kapittel 2). Etter høring og offentlig ettersyn kan det være behov for å gjøre endringer som følge av uttalelser. Det samlede arealregnskapet oppdateres ved eventuelle nye arealbruksendringer som følge av kommunestyrets vedtak av planen.

Den delen av arealregnskapet som foreligger ved oppstart (følger med planprogrammet) vil inngå som en del av grunnlaget for konsekvensutredningen av planforslaget. I konsekvensutredningen skal det gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene i planforslaget (jf. forskrift for konsekvensutredning § 18, tredje ledd). Arealregnskapet er en egnet måte å vise summen av arealbruksendringer på, og kan være en del av grunnlaget for å vurdere de samlede virkningene av endringene.

Det samlede arealregnskapet som utvikles underveis i planprosessen gjør det lettere å forstå de samlede virkningene av endret arealbruk i kommuneplanen. Det er alltid argumenter for at et område bør avsettes til utbygging, selv om det medfører tap av for eksempel dyrka mark eller myr.

Når man ser arealbruksendringene samlet, kan det imidlertid synliggjøre hvordan mindre endringer i sum kan gi negative konsekvenser. Det er derfor viktig at et samlet arealregnskap brukes og ajourføres parallelt med utarbeidelsen av planforslaget, ikke bare mot slutten for å dokumentere resultatet. På den måten kan kommunen bedre forstå de samlede virkningene av endret arealbruk underveis i planarbeidet, og gjøre justeringer i planforslaget for å begrense negative konsekvenser.

5.2 Etabler grunnlaget i GIS

For å lage et arealregnskap som viser endringene i arealformål, må arealformålene for gjeldende kommuneplan kombineres med arealformålene fra forslag til ny kommuneplan. I kapittel 4.2 etablerte dere et datagrunnlag som viser arealformål i gjeldende kommuneplan, faktisk arealbruk og natur. Dette grunnlaget må kombineres med arealformålene fra forslaget til kommuneplan.

Her trenger dere tilgang til GIS-program og en GIS-kyndig. Framgangsmåten er beskrevet i den tekniske manualen.

Figur 22: Illustrasjon av overlagsanalyse med elementene planlagt arealbruk i gjeldende plan, planforslaget, natur og faktisk arealbruk.

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Forstørr bilde

Når GIS-analysen er ferdig, vil resultatet eksporteres som tabeller eller regneark som viser beholdningen av arealformål i gjeldende plan, hvor mye areal som er endret fra et arealformål og til et annet arealformål og beholdningen for hvert arealformål i planforslaget.

Figur 23: Arealregnskap som viser hovedformål og underformål i gjeldende plan og i planforslaget med endring fra gjeldende plan til planforslag. Verdiene er fordelt på arealtyper.Areal i dekar.

5.3 Beskriv planforslaget og endringer mellom gjeldende og ny plan

Et samlet arealregnskap skal synliggjøre hvor, og på hvilke arealer kommuneplanen legger til rette for endret arealbruk, og hva endringen består i. For å gi kommunestyret oversikt over hvilke endringer forslaget til ny kommuneplan vil medføre, kan dere beskrive endringene i arealformål og hvilke endringer i utbyggingspotensial endret arealformål innebærer.

Det samlede arealregnskapet vil vise summen av arealformålsendringer i planforslaget, og om dette bidrar til at kommunen når de målene for areal- og samfunnsutvikling kommunestyret har satt, og regionale og nasjonale føringer. Hent derfor fram oversikten over mål og føringer som er relevante for kommuneplanens arealdel, vurderingene av utbyggingsbehovet for boliger og rammene for tilrettelegging for fritidsboliger, og vurderingen av arealreserven for boliger og fritidsboliger.

Endringene i arealformål vil ha betydning for antallet boliger og fritidsboliger som kan bygges ut. Vurder og beskriv (et anslag over) hvor mange boliger og fritidsboliger som kan bygges ut etter planen, og beskriv deretter om dette møter kommunens utbyggingsbehov (jf. vedlegg om vurdering av utbyggingsbehov). Dette kan gi grunnlag for å beskrive og redegjøre for hvordan planforslaget bidrar til å nå mål og føringer for areal- og samfunnsutviklingen:

• Er det avsatt vesentlig mer arealer enn det er behov for, eller for lite?
• Legger kommunen opp til å «spise» av vesentlige ubebygde arealer?
• Er det tatt grep for å øke utnyttelsen av eksisterende arealer?

Figur 24: Eksempel samlet arealregnskap

Kommuneplanens plankart viser hva som er planlagt arealbruk innenfor hele kommunens land- og sjøareal. Det er fem hovedformål som er brukt i plankartet: Bebyggelse og anlegg, Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, Grønnstruktur, Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (LNFR) og Bruk og vern av sjø vassdrag med tilhørende strandsone. Tabellen under viser at det aller meste av landarealet er avsatt til LNFR. Planforslaget innebærer endringer for arealer avsatt til Bebyggelse og anlegg og til LNFR. Det foreslås ikke endringer for arealene til Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, Grønnstruktur og Bruk og vern av sjø vassdrag med tilhørende strandsone.

Tabell 5: Areal avsatt i gjeldende kommuneplan og i planforslaget etter hovedformål med nettoendringer. Arealer er oppgitt i dekar.

Forstørr bilde

Tabell 6 viser endringene av arealformål under hovedformålet bebyggelse og anlegg. I planforslaget reduseres arealformålet boligbebyggelse med til sammen 101 dekar (ca. 14 fotballbaner). Innenfor planperioden 2023–2035 er det et boligbehov på 55–65 boliger av forskjellige typer tilsvarende 140 dekar. Det er avsatt over 4000 dekar til boligbebyggelse i planforslaget. Arealreserven for boliger vil med dette vare langt utover planperioden.

Tabell 3: Nettoendringer i arealformål under hovedformålet bebyggelse og anlegg. Arealer er oppgitt i dekar.

Forstørr bilde

Arealene avsatt til fritidsboligbebyggelse økes i planforslaget med 52 dekar, noe som samlet tilsvarer like mye areal som hyttefeltet Liatoppen. Dette innebærer en økning av arealet som kan bygges ut med fritidsboliger med 2 prosent. Det samlede arealet som kan bygges ut med fritidsboliger er på mer enn 1 800 dekar. Det er ikke beregnet hvor mange fritidsboliger dette kan utgjøre, men til sammenligning er 350 dekar nylig regulert på Raudfjell med 194 hyttetomter. Kommunestyrets vedtatte måltall for fritidsboligbygging i planperioden 2023–2035 er på 200 enheter. Arealreserven for fritidsboliger vil med dette vare langt utover planperioden.

5.4 Beskriv planforslaget og endringer mellom gjeldende og ny plan, for ubebygde arealer, med vekt på jordbruk og natur

Det samlede arealregnskapet skal vise hvilke ubebygde arealer som blir nedbygget ved nytt forslag til arealplan. Dette tilsvarer den faktiske arealbruken i en situasjon hvor forslag til kommuneplan er fullt ut realisert. Det samlede arealregnskapet skal også vise endringen mellom gjeldende plan og ny plan, i tillegg forskjellen til faktisk arealbruk i dag.

Beskriv hvordan endringen av arealformål påvirker ubebygde areal. Hvordan påvirker planlagte arealformål registrerte naturtyper og jordbruksareal? Bruk det samlede arealregnskapet til å beskrive hvordan planforslaget bidrar til å nå relevante kommunale mål for areal- og samfunnsutviklingen, og hvordan det forholder seg til regionale og nasjonale føringer funnet ved hjelp av kapittel 3. En god beskrivelse vil muliggjøre gode informerte beslutninger når planforslaget behandles av kommunestyret.

Figur 25: Eksempel beskrivelse av arealregnskap faktisk arealbruk

5.5 Bruk og vedlikehold av arealregnskap etter vedtak av arealdelen

Når kommunestyret har vedtatt kommuneplanens arealdel og arbeidet med arealregnskapet er ferdigstilt, anbefales det at det tas godt vare på datagrunnlaget som er brukt i utarbeidelsen av arealregnskapet. Dette inkluderer også eventuelle metodebeskrivelser. Dette bør lagres på et felles lagringsområde, og arkivverdige deler av arbeidet bør i tillegg arkiveres. Da er grunnlaget lett tilgjengelig neste gang det skal brukes, også dersom det er andre som skal benytte det enn de som har utarbeidet det.

Datagrunnlaget vil være relevant som kunnskapsgrunnlag for planstrategi og arealstrategi og bety en vesentlig forenkling for neste kommuneplanrevisjon og utarbeidelse av nytt arealregnskap. Arealregnskapet kan også dersom kommunen ser seg tjent med å brukes som verktøy for rapportering eller evaluering, for eksempel ved å følge med på hvor mye av arealreserven som tas ut årlig, eller kvaliteter som bygges ned.

5.6 Sjekkliste for samlet arealregnskap

• Etabler grunnlag i GIS
• Utarbeid arealregnskap for arealformålsendringer, arealformål og faktisk arealbruk med vekt på jordbruk og natur
• Beskriv planforslaget, og endringer mellom gjeldende og forslag til ny plan med utgangspunkt i arealregnskap
• Beskrive overordnet faktisk arealbruk og kvaliteter kommunen har i dag, og de samlede endringer i arealbruk som planforslaget innebærer.
• Vurder om samlet utbyggingspotensial i planen er svarer til definert utbyggingsbehov og -ramme
• Vurder og beskriv betydningen for oppnåelse av kommunale mål for areal- og samfunnsutvikling, og om forslaget er i tråd med relevante regionale og nasjonale føringer
• Juster det samlede arealregnskapet ved eventuelle endringer i planforslaget etter offentlig ettersyn eller vedtak
• Ta vare på datagrunnlag for arealregnskapet, sørg for at det er oversiktlig og anvendbart ved senere revisjoner eller annen bruk. Arkiver det som er arkivverdig