Vedlegg

Vedlegg 1 – Utkast til utvalgets lovendringsforslag

Utkast til lov om endringer i psykisk helsevernloven

I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjøres følgende endringer:

§ 1-1 første ledd skal lyde:

Formålet med loven her er å sikre behandling av god kvalitet for personer med psykiske lidelser. Videre er det et formål med loven at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient, nærmeste pårørende og helse- og omsorgstjenesten. Det er et formål med reglene å forebygge, begrense og fremme en riktig bruk av tvang.

§ 1-2 andre og tredje ledd skal lyde:

Med tvungen observasjon menes slik undersøkelse, pleie og omsorg som nevnt i første ledd, med sikte på å klarlegge om vilkårene for tvungent psykisk helsevern foreligger, som pasienten motsetter seg.

Med tvungent psykisk helsevern menes slik undersøkelse, behandling, pleie og omsorg som nevnt i første ledd som pasienten motsetter seg.

§ 2-1 tredje ledd skal lyde:

Undersøkelse og behandling av pasienter som mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen kan skje etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6.

§ 3-2 første ledd innledningen og nr. 3 skal lyde:

På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1 og egen undersøkelse av pasienten, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungen observasjon er oppfylt:

• 4. Det er overveiende sannsynlig at pasienten mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke når det er overveiende sannsynlig at pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

§ 3-2 nytt andre ledd skal lyde:

Vedtak om tvungen observasjon forutsetter at pasienten motsetter seg psykisk helsevern, jf. § 1-2 andre ledd.

§ 3-2 tredje ledd, tidligere andre ledd, skal lyde:

Tvungen observasjon kan ikke vare ut over 10 dager fra undersøkelsens begynnelse. Tvungen observasjon skal opphøre dersom ett av vilkårene i bestemmelsen ikke lenger er oppfylt underveis i observasjonsperioden. Dersom pasientens tilstand tilsier at det er strengt nødvendig, kan fristen forlenges inntil 10 dager etter samtykke fra kontrollkommisjonens leder. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan skje før eller ved utløpet av denne fristen, dersom vilkårene for slikt vern er til stede.

§ 3-3 første ledd og nr. 4 skal lyde:

På bakgrunn av opplysninger fra legeundersøkelsen etter § 3-1, eventuell tvungen observasjon etter § 3-2 og egen undersøkelse av pasienten, foretar den faglig ansvarlige en vurdering av om de følgende vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt:

• 3. Pasienten mangler beslutningskompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

§ 3-3 nytt andre ledd skal lyde:

Vedtak om tvungent psykisk helsevern forutsetter at pasienten motsetter seg psykisk helsevern, jf. § 1-2 tredje ledd.

§ 3-3 a nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

Den faglig ansvarlige for vedtaket skal vurdere om farevilkåret er oppfylt dersom pasienten utøver eller har utøvd vold, har kommet med trusler eller har truende atferd. Den faglig ansvarlige for vedtaket skal da også vurdere om det skal gjøres en voldsrisikoutredning, herunder utarbeide en risikohåndteringsplan, i samarbeid med pasienten, eventuelt nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre relevante offentlige instanser.

Den faglige ansvarlige for vedtaket skal vurdere om det behov for å innhente opplysninger fra nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre relevante instanser i forbindelse med vurderingen av vilkåret om manglende beslutningskompetanse og farevilkåret.

§ 3-3 a tidligere tredje ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:

Pasienten, samt hans eller hennes nærmeste pårørende og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæring etter § 3-6, skal opplyses om vedtaket, klageretten og klagefristen, og kan påklage vedtak etter paragrafen her til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtaket i inntil 3 måneder etter at observasjonen eller vernet er opphørt.

§ 3-5 tredje ledd skal lyde:

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Ved vurderingen skal det også tas tilbørlig hensyn til nærmeste pårørende. Den faglig ansvarlige for vedtak skal gjøre vurderingen i samråd med kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-4 og 5-11. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan da omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til undersøkelse (tvungen observasjon) eller behandling (tvungent psykisk helsevern). Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig kan, avhentingen gjennomføres med tvang.

§ 3-8 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når en pasient som har eller antas å ha en alvorlig psykisk lidelse mottar helsehjelp etter pasient- og brukerettighetsloven § 4-6 andre ledd, skal underretning sendes kontrollkommisjonens leder sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonens leder skal så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at avgjørelsen bygger på en vurdering av vilkårene i pasient- og brukerettighetsloven § 4-6 andre ledd.

§ 4-4 ny overskrift skal lyde:

Psykisk helsevernloven § 4-4 Vilkår for vedtak om tvungenundersøkelse og behandling

§ 4-4 første skal lyde:

Pasient som er under tvungent psykisk helsevern, kan undergis tvungen undersøkelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Det er et vilkår at pasienten mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Vilkår om manglende beslutningskompetanse gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. Dersom pasienten mangler beslutningskompetanse og ikke motsetter seg undersøkelse og behandling etter denne bestemmelsen, kan slik undersøkelse og behandling gis etter pasient- og brukerettighetsloven § 4-6, jf. psykisk helsevernloven § 2-1 tredje ledd.

§ 4-4 femte ledd skal lyde:

Vedtak om tvungen legemiddelbehandling kan ikke fattes før pasienten er observert og forsøkt hjulpet i minst fem døgn fra etableringen av vernet. Dette gjelder ikke hvis pasienten ved utsettelse vil lide vesentlig helseskade, eller hvis pasienten gjennom tidligere behandlingsopphold er godt kjent av institusjonen som vedtar behandlingen.

§ 4-4 a nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

Den faglig ansvarlige for vedtaket skal vurdere om farevilkåret er oppfylt dersom pasienten utøver eller har utøvd vold, har kommet med trusler eller har truende atferd.

Den faglige ansvarlige for vedtaket skal vurdere om det behov for å innhente opplysninger fra nærmeste pårørende, kommunal helse- og omsorgstjeneste og andre relevante instanser i forbindelse med vurderingen av vilkåret om manglende beslutningskompetanse og farevilkåret.

§ 4-4 a tredje ledd blir femte ledd og skal lyde:

Pasienten og hans eller hennes nærmeste pårørende skal opplyses om vedtaket, klageretten og klagefristen, og kan påklage vedtak etter paragrafen her til statsforvalteren.

Utkast til lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer:

§ 3-1 tredje ledd skal lyde:

Dersom pasienten mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerettighetsloven § 4-3, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Nærmeste pårørende har uansett rett til medvirkning dersom en beslutningskompetent pasient har omsorgsansvar for barn, eller en pasient med alvorlig sinnslidelse utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse.

§ 3-3 andre ledd skal lyde:

Dersom pasienten eller brukeren mangler beslutningskompetanse etter pasient- og brukerettighetsloven § 4-3, har både pasienten eller brukeren og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2. Nærmeste pårørende har uansett rett til informasjon dersom en beslutningskompetent pasient har omsorgsansvar for barn, eller en pasient med alvorlig sinnslidelse utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse.

§ 4-3 ny overskrift skal lyde:

Hvem som har beslutningskompetanse

§ 4-3 første til fjerde ledd skal lyde:

Rett til å treffe beslutning om helsehjelp har

• a. personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse
• b. personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art
• c. personer mellom 12 og 16 år, når det gjelder helsehjelp for forhold som foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, ikke er informert om, jf. § 3-4 annet eller tredje ledd, eller det følger av tiltakets art.

Beslutningskompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten overveiende sannsynlig ikke er i stand til å forstå hva beslutningen gjelder og konsekvensene av denne.

Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler beslutningskompetanse etter andre ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan treffe beslutning om helsehjelp, jf. § 3-5.

Avgjørelse som gjelder manglende beslutningskompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.

§ 4-3 femte ledd oppheves

§ 4-3 sjette ledd blir nytt femte ledd

§ 4-6 ny overskrift skal lyde:

Om pasienter over 18 år som ikke har beslutningskompetanse.

§ 4-6 første og andre ledd skal lyde:

Dersom en pasient over 18 år ikke har beslutningskompetanse etter § 4-3 andre ledd, kan den som yter helsehjelp, ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet.

Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom

• a. det anses å være i pasientens interesse, og
• b. det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp.

§ 4-6 nytt tredje ledd skal lyde:

Helsehjelp etter andre ledd kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

§ 4-6 tredje ledd blir nytt fjerde ledd

Utkast til lov om endringer i helsepersonelloven

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:

§ 22 tredje ledd skal lyde:

For personer som mangler beslutningskompetanse som nevnt i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 andre ledd, kan nærmeste pårørende gi samtykke etter første ledd.

§ 25 første ledd skal lyde:

Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsbelagte opplysninger kan uavhengig av pasientens motstand, gis til samarbeidende personell dersom pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

§ 45 første ledd skal lyde:

Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte. Det skal fremgå av journalen at annet helsepersonell er gitt helseopplysninger. Taushetsbelagte opplysninger kan uavhengig av pasientens motstand, gis til helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne lov dersom pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Utkast til lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 3-7 skal lyde:

Om pårørendeansvarlig personell mv.

Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha pårørendeansvarlig personell. Pårørendeansvarlig personell skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter, eller etterlatte etter slike pasienter.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om pårørendeansvarlig personell i forskrift.

Vedlegg 2 – Møtedatoer og tema

Vedlegg 3 – Skriftlige innspill til utvalget

• Allmennlegeforeningen
• Akuttnettverket
• Aurora
• Egil Solberg
• Helsedirektoratet
• Helse Midt-Norge RHF
• Helse Nord RHF
• Helse Sør-Øst RHF
• Helse Vest RHF
• Hvite Ørn
• Inger-Mari Eidsvik
• Kontrollkommisjonenes ressursgruppe
• KS
• Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
• Landsforeningen We Shall Overcome
• Lars Johan S. Hereid
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Mental Helse Ungdom
• NAPHA
• Nasjonalt senter for distriktsmedisin
• NKROP
• Norsk forening for allmennmedisin
• Norsk psykiatrisk forening
• Norsk Sykepleierforbund
• Oslo Universitetssykehus, psykiatrisk legevakt
• Pasient- og brukerombudet i Hordaland
• PIO-senteret
• Politidirektoratet
• Psykologforeningen
• Psykologforeningen (barn og unge)
• Pårørendesenteret
• Rådet for psykisk helse
• Senter for medisinsk etikk
• Sivilombudet
• Statsforvalteren i Agder
• Statsforvalteren i Innlandet
• Statsforvalteren i Nordland
• Statsforvalteren i Oslo og Viken
• Statsforvalteren i Rogaland
• Statsforvalteren i Trøndelag
• Statsforvalteren i Vestland
• Tone Behncke
• Kompetansesenteret for frivillighet og tvang (tidl. TvangsForsk)
• Walter Keim

Vedlegg 4 – Evaluering fra Senter for medisinsk etikk (SME)

Studiedesign og datainnsamling

Evalueringen brukte et kvalitativt studiedesign ved å samle inn data fra flere kilder som gir et bredt grunnlag for å besvare spørsmålene i oppdraget fra utvalget (se omtale i punkt 2.5.1). Data ble innhentet gjennom individuelle intervjuer med aktører som var berørt av lovendringene i 2017. Oppfølgingsintervjuene i 2022–2023 ble gjort med de samme informantene som i første intervjurunde i 2018. Det ble satt som betingelse for deltakelse i oppfølgingsintervjuene at informanter fra helsetjenesten og tilsynsorganer hadde hatt minst to års relevant erfaring med psykisk helsevern siden 2018. Det var ikke en tilsvarende betingelse for deltakelse blant bruker- og pårørenderepresentanter. Den samme semistrukturerte intervjuguiden som i 2018 ble benyttet for å dekke spørsmålene i oppfølgingsintervjuene. Intervjuguiden til ansatte i tjenestene inneholdt flere spørsmål enn intervjuguiden til brukere og pårørende, da ikke alle spørsmålene var relevante for alle informantgruppene.

Intervjuer

Intervjuer ble gjennomført med aktører som primært var berørt av og hadde erfaring med lovendringene. Dette var først og fremst psykiatere og psykologspesialister med vedtaksansvar for bruk av tvang i spesialisthelsetjenesten, leger ansatt i kommunale tjenester som henviser til psykisk helsevern, samt pårørende og brukere. Det ble også gjennomført intervjuer av ledere og medlemmer i kontrollkommisjonene og ansatte hos statsforvalteren som har ansvar for å holde tilsyn med vedtak for bruk av tvang etter psykisk helsevernloven. Personer med bruker- og pårørendeerfaring ble rekruttert via brukerorganisasjoner. Fire geografiske områder i ulike deler av landet ble valgt for å få geografisk spredning på informantene. Av disse var tre områder i tilknytting til store byer, mens ett område var mer ruralt. Totalt 26 av de 60 informantene fra 2018 deltok i oppfølgingsintervju i 2022–2023. Alle intervjuene ble gjennomført fysisk unntatt ett digitalt.

Analysemetode

Det ble gjort lydopptak av intervjuene, som ble transkribert. I tillegg ble det gjort grundige notater i forbindelse med hvert oppfølgingsintervju. Analysemetode var inspirert av tematisk innholdsanalyse, med hovedvekt på såkalt manifest innholdsanalyse, der innholdet i intervjuene ble strukturert rundt hva informantene eksplisitt svarte på de spørsmålene i oppdraget fra utvalget. Ved noen anledninger ble også det latente innholdet betont, ved at for eksempel enkelte temaer eller aspekter ikke nevnes eller at temaer vinkles på en bestemt måte. Innenfor hvert av de fire spørsmålene ble ulike undertemaer identifisert.

Vedlegg 5 – Registerdata-analyser

Datagrunnlaget

Datagrunnlaget er pasientdata på episodenivå innrapportert til Norsk pasientregister (NPR) fra psykisk helsevern for perioden 2015-2022. Fra 2019 har det skjedd et gradvis bytte av EPJ-system og modell for registrering og rapportering av data om bruk av tvang i psykisk helsevern. En ny rapporteringsstandard (Vedtaksmelding) for tvang som følger EPJ-standarden er utarbeidet av NPR. Den nye rapporteringsstandarden er ikke tatt i bruk av alle, slik at tvang i psykisk helsevern rapporteres på to ulike format også for aktivitetsåret 2022.

Informasjon om legevaktkontakter er hentet fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) for perioden 2.halvår 2016-2022. Legevakt er i dette arbeidet knyttet til kontakt før innleggelse for døgnbehandling, i forbindelse med selve innleggelsen og eventuell kontakt etter utskrivning fra døgnbehandling.

Beskrivelser av status før lovendringene trådte i kraft er basert på statistikk over innleggelser i 2015-2016 og utskrivninger i 2016. Pasienter i aldersgruppen 16 år og eldre i behandling i psykisk helsevern er populasjonen som ligger til grunn for pasientstatistikken som presenteres.

Pasientopphold

Et pasientopphold er en sammenhengende døgnbehandling for en pasient. Døgnopphold ved ulike behandlingsenheter som avløser hverandre, knyttes sammen til et pasientopphold. Den første døgnepisoden markerer starten på pasientoppholdet og informasjon om henvisningsformalitet og hastegrad (øyeblikkelig hjelp) gir informasjon om hvilken type innleggelse dette dreier seg om. Henvisningsformalitet tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern initierer ett nytt pasientopphold. Den siste episoden gir informasjon om eventuell avslutning av pasientoppholdet og dersom pasienten er utskrevet kan utskrivningsdiagnose og varigheten av døgnbehandlingen hentes fra pasientoppholdet. Dersom pasientoppholdet ikke er avsluttet, bidrar ikke oppholdet inn i beregninger av varighet av døgnbehandlingen. Pasientopphold som analyseenhet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert og brukes blant annet for å belyse hvordan bruken av tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten fordeler seg geografisk.

Innleggelsene klassifiseres i henhold til informasjonen vi har om de første dagene i døgnbehandlingen. Innleggelser med hastegrad øyeblikkelig hjelp (behov for helsehjelp innen 24 timer) klassifiseres som øyeblikkelig hjelp-innleggelser. Poliklinisk kontakt med hastegrad øyeblikkelig hjelp på samme dag som innleggelsen, tolkes som en øyeblikkelig hjelp-innleggelse. Når det ikke er knyttet en henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern til øyeblikkelig hjelp-innleggelses anses den som en frivillig øyeblikkelig hjelp-innleggelse.

Innleggelser med henvisningsformalitet tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern uten at det fattes vedtak om tvungent vern klassifiseres som ikke-etablering av tvungent vern. Fattes det vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern klassifiseres det som tvangsinnleggelser. Blant tvangsinnleggelsene skiller vi mellom følgende grupper: Fattes det vedtak om tvungen observasjon uten etterfølgende tvungent psykisk helsevern klassifiseres dette som vedtak om tvungen observasjon (TO). Dette er innleggelser hvis varighet er bestemt av observasjonstidens øvre grense. Når det i observasjonsperioden etableres vedtak om tvungent psykisk helsevern (TO med TPH) øker lengden av oppholdene og innleggelsene grupperes ofte sammen med innleggelsene som innledes med vedtak om tvungent psykisk helsevern (TPH). For mange innleggelser med TPH avsluttes det tvungne vernet ved utskrivning, mens det for andre videreføres som tvungent psykisk helsevern uten døgn (TUD). Varigheten av døgnbehandlingen er forskjellig for de ulike innleggelsene. Frivillige akuttinnleggelser er kortere enn tvangsinnleggelser og de lengste døgnbehandlingene har pasienter med vedtak om TPH. Døgnbehandlingen er kortere når behandlingen i psykisk helsevern videreføres som TUD sammenlignet med døgnbehandling hvor TPH avsluttes ved utskrivning. Varigheten av døgnbehandlingen etter type innleggelse beregnes for utskrivninger fra og med 2016.

Forløp før innleggelse og etter utskrivning fra døgnbehandling

Legevaktkontakt er knyttet til perioden før innleggelse for døgnbehandling og i forbindelse med selve innleggelsen. Ulike forløp etter utskrivning er av interesse. Dersom utskrivningen etterfølges av et akuttforløp er det viktig å kjenne til omfanget av for de ulike døgnbehandlingene. Et akuttforløp er her definert ved minst en kontakt med legevakt, en øyeblikkelig hjelp-innleggelse eller en tvangsinnleggelse i løpet av et gitt tidsrom etter utskrivning. Forløp etter utskrivning er også beskrevet ved ny innleggelse, poliklinisk kontakt eller ingen kontakt med tjenesten. Indikatorer basert på forløp før og etter utskrivning er knyttet til alle relevante innleggelser/utskrivninger hvor forløp i valgte tidsperioden kan observeres for pasientene som inngår. Pasienter med dato for død i observasjonsperioden er unntatt beregningene, mens samtidige innleggelser ved andre sektorer ikke er hensyntatt.

Pasientperspektivet

Pasienter i behandling i psykisk helsevern har ofte behandlingsforløp som pågår over flere år. Når årsstatistikk for flere år på rad sammenlignes, vil mange av de samme pasientene inngå i flere av årgangene. Dette skaper en avhengighet i pasientstatistikk og aktivitetsstatistikk generelt. Kartlegging av hvorvidt pasientene har flere innleggelser før og etter lovendringene i 2017 er derfor belyst ved å velge pasienter med innleggelse i 2015 og kartlegge pasientenes ulike typer innleggelser i løpet av ett år etter første opphold i 2015. Tilsvarende er gjort for pasienter i 2021 og resultatene for hhv 2015 og 2021 vil være basert på unike individer. I alt 16 % av pasientene inngår i begge årgangene.

Rusmiddelbruk og alvorlig psykisk lidelse

Rusmiddelbruk kan ha betydning for pasientens funksjonsnivå og mulighetene for å nyttiggjøre seg behandlingen rettet mot den psykiske lidelsen. Rusmiddelbruk kan påvirker pasientens adferd og opplevelse av behandlingstilbudet samt på lengre sikt øke sannsynligheten for somatiske lidelser og tidlig død. Pasienter med rusproblematikk gjenfinnes i betydelig grad blant øyeblikkelig hjelp-innleggelsene og har i større grad reinnleggelser sammenlignet med pasienter uten rusproblematikk. Rusproblematikk blant pasienter i behandling i psykisk helsevern identifiseres ved rusdiagnose (ICD-10 F10-F19) når et rusmiddelproblem er utredet. I mange tilfeller vil rusmiddelbruk ikke være hovedårsaken til helsehjelpen som ytes, det kan være tidsknapphet i akuttmottaket med hensyn til å gjøre en utredning eller det kan være mangel på ruskompetanse. Identifisering av pasienter med betydelig rusmiddelbruk ved bruk av rusdiagnose vil sannsynligvis underestimere omfanget av denne pasientgruppen i pasientdata fra psykisk helsevern (Andersson et al., 2021).