Innsatsområde 2: Kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud
Regjeringen vil heve kunnskapen og kompetansen i tjenestetilbudene, legge til rette for å øke samordningen av arbeidet og utvikle ressurser og ny kunnskap. Nettverksarbeid mellom nasjonale og regionale aktører skal videreutvikles. De særskilte hjelpetjenestene skal gjøres mer kjent for ansatte i førstelinjen og i befolkningen.
Det er et mål å bidra til likeverdige, offentlige tjenester ved å sørge for at tjenestene har kunnskap og kompetanse til å avdekke og følge opp personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det gjelder ansatte i skoler og utdanningsinstitusjoner, barneverntjenesten, politi, familievern og i helse- og omsorgstjenesten. Det er etablert særskilte hjelpetjenester for å forebygge, avdekke og følge opp personer som kan være utsatt. De skal også bidra til å heve kompetansen om tematikken i de ordinære hjelpetjenestene.
Arbeid med kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold skal ses i sammenheng med planer og strategier for å øke kompetansen om vold og overgrep i hjelpetjenestene. Som et tiltak i Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) vil regjeringen legge fram en tverrsektoriell kompetansestrategi om vold og overgrep.
Kunnskapsdepartementet fastsatte 6. september 2017 Forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfag. I forskriftens § 2 Felles læringsutbytte står det blant annet at kandidatene, etter fullført helse- og sosialfagutdanning, skal ha kunnskap om sosiale og helsemessige problemer. Det inkluderer omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer. De skal også kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Ytterligere kompetanseheving i profesjonsutdanningene vil bli vurdert.
Fra 1. januar 2018 trådte nye bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven i kraft som tydeliggjør tjenestenes ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Bestemmelsene innebærer at tjenestene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og brukere kan være utsatt for, eller stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. De ansvarlige for tjenestene har en plikt til å legge til rette for at tjenestene blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Helseforetakene har ansvar for at det tilbys helhetlig og god helsehjelp og skal sørge for et likeverdig behandlingstilbud til jenter og kvinner som er kjønnslemlestet. Det er nødvendig å samarbeide tett med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flere av Helsedirektoratets retningslinjer og veiledere beskriver hvordan forebygge, gi helsehjelp og følge opp jenter og kvinner som står i fare for eller allerede er utsatt for kjønnslemlestelse. Det finnes tilrettelagt informasjon på flere språk.
De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) driver undervisning, veiledning og informasjons- og nettverksarbeid om blant annet negativ sosial kontroll, vold og overgrep. Sentrene samler fagmiljøer i regionen, inkludert frivillige organisasjoner. Viktige oppgaver er å utvikle og koordinere felles kompetansehevingsopplegg for praktikere. RVTS Vest har også utviklet et opplæringstilbud med ulike moduler og tilhørende ressurser for ressurspersoner i berørte miljøer, se også nettsiden Om opplæringen – Endringsagenter.
Tiltak 5: Etablere et nasjonalt nettverk for kunnskapsutvikling og kompetanseheving
Regjeringens arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en tverrsektoriell innsats. Alle berørte sektorer har et ansvar for kunnskapsutvikling og kompetanseheving, og det er utviklet en rekke nettsteder, verktøy og annen informasjon til ulike brukere. Det er behov for å samordne dette arbeidet bedre. Det skal opprettes et nettverk for å samordne arbeid med kunnskapsutvikling og kompetanseheving.
Nettverket skal ledes av IMDi og ta utgangspunkt i de ulike direktoratenes oppgaver i arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De ansvarlige departementene skal utarbeide et felles mandat for nettverket. Direktoratene vil få enkelte fellesoppdrag, blant annet å utarbeide et aktørkart som illustrerer ansvarsområder, mandat og samarbeidsrutiner i saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Nettverket skal også gi råd til den interdepartementale koordineringsgruppen som følger opp handlingsplanen.
Det nasjonale nettverket skal legge til rette for å utveksle informasjon og samordne arbeidet mellom nasjonale og regionale aktører, inkludert NKVTS og RVTS.
Ansvar: KD, i samarbeid med ASD, BFD, HOD, JD og KUD.
Tiltak 6: Videreutvikle Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll
Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet er kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i saker om ufrivillige utenlandsopphold. Teamet ble opprettet i 2004 og er senere både utvidet med flere instanser og gitt flere oppgaver. Det har vært en stor økning i antall saker som teamet jobber med de siste årene.
Kompetanseteamet skal evalueres. Evalueringen skal blant annet se på mandat, organisering, ansvarsområder, rollefordeling, ressurser og samarbeid med andre tjenester. Brukerperspektiver skal inkluderes.
Ansvar: KD, i samarbeid med ASD, BFD, HOD, JD og KUD
Tiltak 7: Videreutvikle bo- og støttetilbudet for personer over 18 år
Bufdir koordinerer det nasjonale bo- og støttetilbudet til personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Botilbudet består av til sammen 24 plasser i fem kommuner. Maks botid er ni måneder. Etter utflytting får tidligere beboere tilbud om oppfølging fra støttepersoner i frivillige organisasjoner.
Et oppdatert kunnskapsgrunnlag er viktig for å innrette tilbudet etter brukernes behov. Det er tidligere gjennomført studier om miljøterapeutisk oppfølging samt om sikkerhet og familiearbeid for beboere i botilbudet. Det er behov for mer kunnskap om hvordan det går med personer som har brukt tilbudet, og det skal derfor settes i gang et forskningsprosjekt. Rapporten vil danne grunnlag for å videreutvikle tilbudet.
Ansvar: KD
Tiltak 8: Styrke informasjonen om de særskilte hjelpetjenestene
Både personer som er utsatte og ansatte i hjelpetjenestene er brukere av de særskilte tjenestene, som Kompetanseteamet, IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, integreringsrådgivere ved utenriksstasjoner og minoritetsrådgivere ved utvalgte skoler. Tilbudene er imidlertid ikke tilstrekkelig kjent.
Det skal gjennomføres informasjonstiltak for å gjøre de særskilte hjelpetjenestene bedre kjent.
Ansvar: KD
Særskilte hjelpetjenester
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll
Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Teamet mottar henvendelser fra ansatte i en rekke instanser som politiet, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjoner, barnevernstjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI. Utsatte personer kan også ta direkte kontakt for å få hjelp. I 2020 ga teamet råd og veiledning i 649 saker. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) koordinerer teamet som også består av representanter fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Helsedirektoratet (Hdir).
Integreringsrådgivere
Det er spesialutsendinger for integreringssaker (integreringsrådgivere) ved utenriksstasjonene i Ankara, Amman, Islamabad og Nairobi. De yter konsulær bistand til personer utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. De bidrar også til å heve kompetansen i utenrikstjenesten og i hjelpetjenestene i Norge. Dette i form av råd og veiledning i enkeltsaker og gjennom kompetansehevingstiltak.
Fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
IMDis fagteam bidrar til å styrke kompetansen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold på skoler som ikke har minoritetsrådgivere, i flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringer og andre hjelpetjenester. I tillegg bidrar fagteamet til å gjøre andre særskilte hjelpetjenester mer kjent.
Minoritetsrådgivere
Det er utplassert 59 minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler i alle landets fylker, i tillegg til utvalgte voksenopplæringer. Minoritetsrådgivere gir råd og veiledning til enkeltpersoner, driver forebyggende gruppetiltak for å bevisstgjøre elevene om rettigheter og valg og bidrar til å heve kompetansen til ansatte i ulike hjelpetjenester.
Ordningen med minoritetsrådgivere er lagt til IMDi som er nasjonal fagmyndighet for integrering. En slik organisering skal sikre en helhetlig fag- og kompetanseutvikling og at ordningen blir videreutviklet i sammenheng med øvrige særskilte hjelpetjenester.
Mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap
Det er etablert en mentorordning som består av «Mentorfamilie» i regi av Oslo Røde Kors, brukernettverket «Sammen» i regi av Oslo Krisesenter, tilskuddsmidler til mentorprosjekter som IMDi forvalter og et nettverk for organisasjoner som har mentorprosjekter i regi av Bufdir. «Mentorfamilie» er etablert i Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen og Kristiansand. Mentorordningen følgeevalueres av Fafo.
Nora
Nora er en nettportal om negativ sosial kontroll rettet primært mot ungdom. Portalen formidler historier fra virkeligheten om unge som lever under press og gir informasjon om rettigheter og hvem man bør kontakte for å få hjelp. Nettportalen formidler også veiledningsmateriell og undervisningsressurser for ansatte i hjelpetjenestene.
Tiltak 9: Øke kompetansen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i skolen
9 a) Utvikle støtteressurser for ansatte i grunnopplæringen og SFO
Det er behov for å øke kunnskapen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blant ansatte i skolen og skolefritidsordningen (SFO). Det er også behov for mer kompetanse om utsatte grupper, sammensatt diskriminering forebygging, avdekking og oppfølging av saker. Kunnskap om hjelpeapparatet vil være en del av dette.
I oppfølgingen av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen har KD innført en desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen. Ordningen innebærer at statlige midler til kompetanseutvikling skal være bedre tilpasset lokale behov. Alle fylker har etablert et samarbeidsforum for kompetanseutvikling der kommuner, fylkeskommunen, universiteter, høyskoler og statsforvalter deltar. Sammen skal de bli enige om hvilken kompetanseutvikling som skal prioriteres for å møte skolenes kompetansebehov og hvordan de statlige midlene skal benyttes.
Med dagens innretning for kompetanseutvikling bidrar nasjonale myndigheter med midler til lokal kompetanseutvikling fremfor å initiere nasjonale satsinger. Nasjonale myndigheter kan også ha en formidlerrolle ved å tilgjengeliggjøre og eventuelt utvikle ressurser, som skolene kan nyttiggjøre seg av i sin lokale kompetanseutvikling.
Utdanningsdirektoratet (Udir), IMDi og Bufdir skal samarbeide om å lage støtteressurser for personalet i skolen og SFO om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, samt tilknyttede temaer som sammensatt diskriminering, kjønn, kropp og seksualitet, inkludert kjønns- og seksualitetsmangfold. Det er skoleeiere som vurderer behovet for å ta i bruk støtteressursene lokalt.
Ansvar: KD
9 b) Bidra til god undervisning om vold, kropp, kjønn, seksualitet og seksuell grensesetting
Høsten 2020 trådte det nye læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20 og LK20-samisk) i kraft for 1.–9. trinn i grunnskolen og trinn 1 i videregående opplæring. 10. trinn i grunnskolen og trinn 2 i videregående opplæring følger etter høsten 2021 og trinn 3 i videregående opplæring høsten 2022. LK20 og LK20-samisk omfatter både læreplaner med kompetansemål i det enkelte fag, overordnet del og tverrgående temaer som skal inngå i alle relevante fag. Folkehelse og livsmestring er et slikt tverrgående tema.
Udir utvikler nettbaserte støtteressurser til det nye læreplanverket for å støtte skolenes undervisning om vold, kropp, kjønn og seksualitet, inkludert kjønns- og seksualitetsmangfold og seksuell grensesetting, blant annet i samarbeid med Bufdir, IMDi og Hdir. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal også tematiseres.
Ansvar: KD
Den digitale læringsressursen Jeg Vet skal bidra til at barn og unge får alderstilpasset kunnskap om mobbing, vold og overgrep. Jeg Vet kan brukes i barnehager og skoler og er tilpasset rammeplan og læreplanverk. Temaene negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse inngår i undervisningsoppleggene.
Tiltak 10: Øke kompetansen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i profesjonsutdanninger
10 a) Vurdere kompetanseheving om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i profesjonsutdanninger
Det er ønskelig å heve læringsutbytte om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for studenter i lærer-, helse- og sosialfagutdanninger samt spesialpedagogiske utdanninger. Kunnskapsdepartementet skal i samråd med universitets- og høyskolesektoren vurdere tiltak som realiserer og operasjonaliserer læringsutbyttet beskrevet i utdanningenes rammeplaner og nasjonale retningslinjer.
Aktuelle tiltak kan være å utvikle undervisningsopplegg, materiell og/eller læremidler, gjerne tverrfaglig og tverrprofesjonelt, som blir integrert i lokale studieplaner. Andre beslektede tema kan inngå, som vold og seksuelle overgrep, mangfold i kjønn og seksualitet, migrasjonshelse og kulturforståelse, tilpasset helseinformasjon, helsekompetanse og kommunikasjon via tolk. Det oppfordres til samarbeid på tvers av institusjoner/relevante aktører og profesjoner i utviklings- og kompetansehevingsarbeidet. Kompetansehevingstiltak som utvikles kan også gjøres tilgjengelig for etter- og videreutdanninger for yrkesutøvere fra de aktuelle utdanningene. Tiltak skal deles og gjøres tilgjengelige for alle utdanningsinstitusjoner.
Ansvar: KD
10 b) Inkludere relevante læringsutbyttebeskrivelser i helsesykepleier- og jordmorutdanningene
Det er ønskelig å inkludere læringsutbyttebeskrivelser som omhandler seksualitet, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i nasjonale retningslinjer for helsesykepleier- og jordmorutdanningene.
Ansvar: KD, i samarbeid med HOD
Tiltak 11: Vurdere muligheten for saksregisterering i barneverntjenestens arbeid
Omfanget av saker i barneverntjenesten som gjelder personer utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ikke kjent. Kompetanseteamets tall viser at ca. 15 prosent av henvendelsene i 2019 kom fra ansatte i kommunal barneverntjeneste. Muligheten for å registrere denne typen saker i barneverntjenesten vil bli nærmere vurdert.
Ansvar: BFD
Tiltak 12: Styrke barneverntjenestens arbeid med trusselutsatte barn under 18 år
Evaluering av botilbudet i barnevernet for unge under 18 år utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap (Bufdir 2019) viser at det gjenstår lite av det opprinnelige botilbudet som ble bygget opp i regionene, og at modellen med spesialiserte familiehjem verken var ressurs- eller kapasitetseffektiv. Det er også utfordrende å sikre brukergruppen et godt nok tilbud innenfor det ordinære systemet. Dette gjelder særlig trusselutsatte barn og unge med behov for beskyttelsestiltak. Barneverntjenesten har ikke tilstrekkelig veiledningsmateriell for arbeid med sikkerhet i plasseringssaker. Mangel på rutiner, verktøy og veiledningsmateriell gjør allerede krevende saker vanskeligere.
Det skal iverksettes målrettede tiltak for barneverntjenestens håndtering av barn og unge med behov for beskyttelse grunnet trusler om tvangsekteskap og æresrelatert vold. Arbeidet omfatter kompetanseheving, etablering av rutiner ved plassering av trusselutsatte barn samt utvikling av veiledningsmateriell for barneverntjenestens sikkerhetsarbeid. Det vil også bli vurdert om politiets risikovurderingsverktøy Patriark for saker om æresrelatert vold er egnet i barneverntjenestens sikkerhetsarbeid.
Ansvar: BFD
Tiltak 13: Videreføre TryggEst
Personer med funksjonsnedsettelse eller utviklingshemming er spesielt risikoutsatt for vold, overgrep og negativ sosial kontroll. En større andel personer med nedsatt funksjonsevne er avhengige av offentlige tjenester, assistanse eller pleie. Slik avhengighet innebærer en relasjonell maktforskjell og dermed økt sårbarhet.
TryggEst er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Systemet er prøvd ut i tolv kommuner og bydeler i perioden 2018 til 2020. Bufdir driver prosjektet som er finansiert av KUD. I 2021 er det avsatt fem millioner kroner til TryggEst slik at flere kommuner kan få opplæring og kunnskap i arbeidet med å avdekke, fange opp og gi hjelp til sårbare og utsatte voksne. Bufdir er i gang med å utvikle digitale læringsverktøy som kan bidra til å spre kunnskap og kompetanse om TryggEst.
Ansvar: KUD
Tiltak 14: Styrke kunnskapen og kompetansen i politiet
Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har fått økende oppmerksomhet i politiet de senere årene. Likevel er det behov for mer kunnskap og kompetanse i ulike deler av politiets virksomhet. Politiet skal ha et tydelig fokus på mangfold, dialog og tillitsskapende arbeid. Dette er viktige temaer i politiets nye forebyggende strategi: I forkant av kriminaliteten – forebygging som politiets hovedstrategi i (2021–2025). God fenomenkunnskap er viktig for å sette politiet og samarbeidende aktører i stand til å avdekke, forebygge og etterforske negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Politidirektoratet skal legge til rette for økt kompetanseheving, blant annet ved bruk av politiets kompetansedelingsportal, og ved at æresrelatert vold blir tema i Obligatorisk årlig opplæring for etterforskere og politiets påtalejurister i 2021.
Ansvar: JD
Tiltak 15: Videreutvikle bruken av risikovurderinger, beskyttelsestiltak og dialogarbeid i politiet
Personer utsatt for æresrelatert vold trenger ofte beskyttelse. Risikovurderingene kan være svært krevende og omfattende, med mange potensielle trusselutøvere spredt over store geografiske avstander i Norge og med forgreininger til utlandet. Politiet må ha god kompetanse i å utferdige risikovurderinger og iverksette egnede tiltak. Det bør vurderes om det er behov for økt fokus på effektiv samhandling mellom berørte etater, både på overordnet nivå og i førstelinjen, ved gjennomføring av tiltak.
Sikkerhetsarbeid og beskyttelsestiltak er viktig i saker som gjelder æresrelatert vold. Samtidig er det vanskelig for den utsatte å leve under strenge beskyttelsestiltak, og det er viktig å vurdere andre egnede tiltak. Samarbeidsprosjektet mellom Enerhaugen familievernkontor og Stovner politistasjon har gitt verdifull læring om dialogarbeid i praksis.
Politiet bør rutinemessig vurdere å gjennomføre samtaler med familiene til de unge som søker beskyttelse hos politiet. Det vurderes hvordan læringspunkter fra samarbeidsprosjektet mellom Enerhaugen familievernkontor og Stovner politistasjon kan brukes. Politiet skal videreutvikle sin kompetanse i bruk av risikovurderingsverktøy.
Ansvar: JD
Tiltak 16: Styrke kunnskapen og kompetansen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i NAV
Arbeids- og velferdsforvaltningen planlegger å opprette et nasjonalt ressurssenter som får i oppdrag å utvikle faglig baserte metoder for arbeidsrettet oppfølging av voldsutsatte. Senteret skal utvikle læringsverktøy om temaet, som blant annet vil dekke fenomenforståelse og kunnskap om veiledningssamtalen. Det skal også være et kontaktsenter for lokale NAV-kontorer som har behov for veiledning og råd i enkeltsaker. Et slikt ressurssenter vil kunne omfatte utvikling av kompetanse også om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har også utarbeidet en veileder for oppfølging av brukere som kan ha vært utsatt for vold i nære relasjoner, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller som er offer for menneskehandel. Den heter Vold i nære relasjoner og menneskehandel og er tilgjengelig på NAVs nettsider. Veilederen retter seg mot alle som jobber som veiledere og de som trenger tjenester. Veilederen blir løpende oppdatert med ny kunnskap. Ansatte får også tilbud om opplæring. For å tydeliggjøre NAVs ansvar i slike saker vil det i tillegg bli vurdert å innarbeide noe av denne veiledningen i rundskriv.
Tiltaket er også omtalt i handlingsplanen Frihet fra vold (2021–2024).
Ansvar: ASD
Tiltak 17: Videreutvikle behandlingstilbudet til jenter og kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse
Kvinner og jenter som har vært utsatt for kjønnslemlestelse skal møtes med omsorg, kunnskap og respekt i helse- og omsorgstjenesten. En viktig forutsetning for et likeverdig tilbud er god kompetanse i tjenestene om negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner og spesifikk kompetanse om kjønnslemlestelse. Helseforetakene skal sørge for et likeverdig og kunnskapsbasert behandlingstilbud til utsatte for kjønnslemlestelse. NKVTS gjennomfører nå en studie om behandlingstilbudet til utsatte for kjønnslemlestelse. Noen funn er publisert, og flere vil publiseres underveis i prosjektet. De siste årene er det også innført en diagnosekode om kjønnslemlestelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO). På sikt vil det gi bedre statistikk på antall kjønnslemlestede personer som mottar helsehjelp i Norge og kunnskap for å videreutvikle tilbudet til denne pasientgruppen.
Det skal vurderes å kartlegge innhold og kvalitet i behandlingstilbudet til utsatte for kjønnslemlestelse, herunder samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester om denne pasientgruppen.
Ansvar: HOD
Negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn
Negativ sosial kontroll kan forekomme uavhengig av kjønn, religion og livssyn og i ulike befolkningsgrupper. Kompetanseteamet har de siste årene fått henvendelser om negativ sosial kontroll av og vold mot personer som ikke har innvandrerbakgrunn. De er medlemmer i tros- og livssynssamfunn som er preget av sterkt indre samhold, og som har liten kontakt med lokalsamfunnet for øvrig.
Alle som opplever negativ sosial kontroll må bli sett og få hjelp fra hjelpeapparatet når de trenger det. Tros- og livssynssamfunn har en viktig rolle i å forebygge negativ sosial kontroll, og det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle treffsikre tiltak. Det gjelder også kunnskap om hvordan personer uten innvandrerbakgrunn opplever negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn.
Tiltak 18: Utvikle kunnskapsgrunnlaget om utsatte i tros- og livssynssamfunn
Det trengs mer kunnskap om negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn og religiøse miljøer, og om hvordan unge og voksne opplever slik kontroll. Det omfatter kunnskap om hvorfor utsatte ikke oppsøker hjelp utenfor miljøet, hvordan hjelpeapparatet kan fange opp og bistå dem, hvilke brudd på barn og unges rettigheter som enkelte opplever, og hvordan myndighetene kan bidra til å forebygge slike brudd. Kunnskapsgrunnlaget vil bidra til å utvikle mer treffsikre tiltak.
Ansvar: BFD
Tiltak 19: Utvikle opplæringstiltak om negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn
Det er behov for å styrke kompetansen om negativ sosial kontroll internt i tros- og livssynssamfunn. Det er også behov for å styrke kompetansen i det offentlige hjelpeapparatet om negativ sosial kontroll som forekommer i tros- og livssynssamfunn. Det skal utvikles opplæringstiltak for å møte disse behovene i et samarbeid mellom organisasjoner på tros- og livssynsfeltet og relevante etater og hjelpetjenester. Tiltaket skal også bidra til erfaringsutveksling mellom disse aktørene om negativ sosial kontroll i tros- og livssynssamfunn.
Ansvar: BFD, i samarbeid med HOD og KD
Tiltak 20: Inkludere temaene negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i ny veileder for tros- og livssynssamfunn
Ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) trådte i kraft 1. januar 2021. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnlemlestelse, eller oppfordringer til slike krenkelser, vil kunne være grunnlag for å nekte tros- eller livssynssamfunn tilskudd. Det vil bli utarbeidet en ny veileder for tros- og livssynssamfunn til erstatning for dagens forstanderveileder. Ny veileder skal inneholde oppdatert informasjon om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
Ansvar: BFD