17 Offentlig og privat regelverk vedr hold og bruk av hest
Kunnskap om regelverk er viktig når man planlegger virksomhet med hest. I tilknytning til arealplanlegging, er det viktig å være klar over at hestehold har visse arealbehov for å legge til rette for lufting, beiting, gjødselspredning og trygg ferdsel mm.
Mattilsynet har en informasjonsside om noen viktige regler for hold av hest.17.1 Dyrevelferd
17.1.1 Lov om dyrevelferd
17.1.2 Forskrift om velferd for hest
Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov. Formålet med bestemmelsene om hesters helsekort er i tillegg å sikre betryggende dokumentasjon av hest for å sikre god folkehelse.
Mattilsynet har utarbeidet en veileder til forskriften.
17.1.3 Forskrift om avliving av dyr
Forskriften skal fremme forsvarlig dyrevelferd ved avliving av dyr.
17.1.4 Forskrift om fremvisning av dyr
Forskriften omtaler fremvisning av dyr og trening av dyr som også omfatter besøksgårder.
Mattilsynet har laget en veileder til forskriften.
17.1.5 Forskrift om forbud mot doping av hest
Forskriften skal fremme god velferd for hester som deltar i konkurranser og prestasjonsprøver, herunder bidra til å beskytte hester best mulig mot skade, smerte og annen lidelse som følge av doping.
17.1.8 Brannsikkerhet
Forskrift om velferd for hest inneholder enkelte bestemmelser knyttet til brannsikring. Det finnes imidlertid også annet regelverk om brannsikring av bygninger.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har også laget en egen veileder til forskriften
Byggteknisk forskrift hjemlet i Plan- og bygningsloven stiller krav til bygninger som skal bidra til å redusere skade ved og spredning av brann.
Landbrukets brannvernkomité har også utviklet en veileder for å forebygge brann og redusere skader som følger av brann i landbruksbygg. Denne veilederen vil også være aktuell for staller.
17.1.9 Transport av hest
Reglene for transport av hest avhenger av om transporten er næringsmessig eller hobbybasert. Se Mattilsynets side for mer informasjon.
17.2 Dyrehelse
Regler om hestepass og helsekort. Se informasjon om hestepass og helsekort på Mattilsynets informasjonsside.
17.2.1 Helsekort
Krav om helsekort er beskrevet i Forskrift om velferd for hest §6. Helsekortet skal bidra til å sikre trygg mat der hester slaktes til humant konsum.
17.2.2 Identifisering, merking og sporbarhet (hestepass)
Forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien skal sikre entydig identifikasjon av hvert enkelt individ, gjennom merking og utstedelse av et identifikasjonsdokument - hestepass. Dette har betydning for sporbarhet både i relasjon til dyrehelse, avl og matsikkerhet.
17.2.2.1 Betydning av å oppdatere hesteregisteret
Alle hester med permanent opphold i Norge skal registreres i en nasjonal database. Dette er også et bidrag til økt sporbarhet, men gir samtidig både næring og myndigheter en mulighet til å sikre bedre oversikt over omfanget av hesteholdet i Norge. Dette vil i sin tur legge til rette for å gi forutsigbare rammebetingelser og legge til rette for hestehold. Det er hesteeier som plikter å melde inn endringer til registeret, og det er derfor viktig at de kan se nytteverdien i å følge opp sine forpliktelser.
17.2.3 Innførsel og utførsel
Forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien.
Mattilsynet har egne veiledningssider om innførsel og utførsel av hest.
Mattilsynet har en egen oversikt over alvorlige smittsomme sykdommer på hest.
17.2.4 Regler om slakting og avlivning av hest av hest
17.2.4.1 Slakting
For at en hest skal kunne gå til menneskemat må den være frisk, og ikke ha medisiner i kroppen som er i strid med regelverket for slakt av hest. Hesten må være i stand til å kunne stå på transporten til slakteriet. Hestepasset og helsekortet som alltid skal følge hesten gjennom livet, blir undersøkt av slakteriet på forhånd for å kontrollere hestens identitet og medisinbruk. I helsekortet skal det ligge opplysninger om all behandling av hesten slik at slakteriet kan vurdere om hesten kan gå inn i matvarekjeden. Først når dette er klart kan hesten transporteres til slakteriet. Alle hester skal ha en chip i nakken slik at de enkelt kan identifiseres gjennom hele livet. Når hesten kommer på slakteriet blir den id-sjekket, og resultatet av scanningen sammenholdes med chip-nummeret som står oppført i hestens pass.
Dersom hesten er behandlet med medisiner som gjør at den aldri kan brukes til menneskemat, skal veterinær eller hesteeier påføre dette i avsnitt II del II av hestepasset. Eier kan på eget initiativ velge å signere på at hesten aldri skal brukes til menneskemat i avsnitt II del II. Hesteeieren skal rapportere denne endringen til det passutstedende organet innen 14 dager.
Mattilsynet har ansvar for hestevelferden i Norge og har også lagt ut mer utfyllende informasjon om hvilke rutiner og regler som gjelder ved slakt av hest.
Flere slakterier tilbyr nødslakt, som er en frivillig ordning for slakteriene. Nødslakt innebærer at hesten slaktes der den måtte befinne seg, og at den deretter fraktes til slakteriet. For at en hest skal kunne nødslaktes må den ha en alvorlig, akutt skade som gjør at den må avslutte livet av dyrevernmessige grunner.
17.2.4.2 Avlivning
Det kan være flere årsaker til at en hest avlives i stedet for å bli slaktet. Noen hesteeiere ønsker ikke at hesten blir til menneskemat, mens noen mener at det er bedre for hesten at den avslutter livet hjemme i vante omgivelser. Noen hester er medisinert slik at de ikke kan inngå i matkjeden. Andre hester har ikke papirene sine i orden ved at de for eksempel mangler hestepass eller ikke utfylt helsekort, og de kan dermed ikke inngå i matkjeden. Avliving skal skje i henhold til Forskrift om avliving av dyr.
17.2.4.3 Kadaverhåndtering
Det finnes to alternativer å håndtere kadaver etter hest . Uansett skal hesten når den er avlivet, håndteres etter Mattilsynets regelverk. Den kan hentes av Norsk Protein som deretter destruerer kadaveret. Norsk Protein dekker store deler av landet.Kadaver etter hester som er privateid (og ikke eid av for eksempel en rideskole) kan graves ned på egen eiendom. Det må skje slik at kadaveret ikke utgjør en smitterisiko, og det må graves ned så dypt at kjøttetende dyr ikke kan grave det opp. For å grave ned kadaver etter hest på egen eiendom må man ha tillatelse fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.
17.3 Avl
Dyrevelferdsloven § 25 stiller spesielle krav til avl på dyr ut fra dyrevelferdsperspektiv.
Lov om husdyravl skal sikre forsvarlig husdyravl.
Avl på hest er regulert gjennom forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien.
Forskriften er EØS-harmonisert og vil snart bli erstattet av en ny felles avlsforskrift for storfe, småfe, svin og hest basert på Forordning 2016/1012 når denne tas inn i EØS avtalen.
Norsk hestesenter bidrar med kompetanse som forvaltningsstøtte til Mattilsynet i forvaltning av avlsregelverket for hest.
17.4 Gjødselhåndtering
Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav omfatter også husdyrgjødsel og regulerer lagring og bruk (spredning).
Formålet med forskriften er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.
Forskriften er under revisjon. Informasjon om revisjonsarbeidet finnes på Landbruksdirektoratets nettsider.
17.5 Jordlov
Jordloven har som formål å legge til rette for en samfunnsnyttige bruk av jordarealer også ut fra fremtidige generasjoners behov. Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til jordsmonnet som produksjonsfaktor, og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker.
17.6 Fjelloven
Fjelloven gir regler for forvaltning av statsallmenningene. Loven regulerer retten til allmenningsbruk, regler for valg og drift av fjellstyrer og saksbehandlingsregler hvor det fattes enkeltvedtak. I tillegg omhandler loven forvaltning av de fleste grunneierrettighetene som beite, seterdrift, jakt og fiske.
17.7 Plan- og bygningsloven
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven):
"§ 1-1.Lovens formål
Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene."
Loven stiller også krav til ulike planmyndigheter, herunder kommunene. Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Reguleringsplaner skal følge opp kommuneplanens arealdel, og vise mer detaljert hvordan utbygging og andre tiltak kan gjennomføres.
17.8 Friluftslov
Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Loven har også bestemmelser for ferdsel med hest i utmark og på stier og veier i innmark.
Friluftslivets lov og rett v/Marianne Reuch – om allemannsretten og ridning.
17.9 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldlovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
17.10 Totalisatorloven
Lov om veddemål ved totalisator (Totalisatorloven) regulerer at den som vil tilby slikt spill må ha særskilt bevilling, og at organisasjonen som kan motta slik bevilling må ha som formål bl.a. å støtte hesteavlen.
Virksomheten er også regulert gjennom forskrift om totalisatorspill
17.11 Løps- og konkurranseregelverk
I tillegg til krav i offentlig regelverk om dyrevelferd, blir sportsaktiviteter med hest regulert av sportsorganisasjonenes egne løps-/konkurranseregelverk, samt antidoping-reglement.
17.11.0.1 Norges Rytterforbund
http://www.rytter.no/stevnestart/reglement/
17.11.0.2 Det Norske Travselskap
http://www.travsport.no/Lover--Reglement/