Kapittel 3 Partsforhold
§ 13 Arbeidsgiverpart i den enkelte virksomhet
- Arbeidsgiverpart i den enkelte virksomhet er det administrative ledd som har ansvaret for behandlingen av saker etter hovedavtalen eller tilpasningsavtalen. Forhandlingssaker 24 må foregå på det arbeidsgivernivå som har myndighet til å slutte avtale om de saker som er til behandling.
- Hvem som er parter på arbeidsgiversiden kan variere alt etter hvilken sak det dreier seg om. Når det skal forhandles om en sak, må vedkommende representant ha den nødvendige fullmakt til å forplikte arbeidsgiver, jf. § 19 nr. 1.
Når saker som nevnt i hovedavtalen eller tilpasningsavtalen skal behandles av et styre eller et kollegialt styringsorgan 25, har partene de samme rettigheter og plikter som ellers, med unntak av det som fremgår av nr. 3. Dette gjelder selv om organet har fått sitt mandat eller myndighet i, eller med hjemmel i, lov, forskrift eller kgl.res. - En sak kan ikke tvisteløses etter reglene i § 24 eller andre tvisteløsningsregler dersom bestemmelser i, eller med hjemmel i, lov, forskrift eller kgl.res. har tillagt organet alene å fatte beslutning i saken (eksklusiv kompetanse).
Av praktiske grunner bør kollegiale styringsorgan gi vedkommende direktør, leder eller lignende, evt. en forhandlingsdelegasjon, fullmakt til å drøfte og/eller forhandle.
§ 14 Arbeidstakerpart i den enkelte virksomhet
- Arbeidstakerpart 26 er:
- de organisasjoner som organiserer minst 10 % 27 av de ansatte i vedkommende virksomhet, driftsenhet, arbeidsområde som er berørt av saken,
- primærorganisasjoner under samme hovedsammenslutning som har slått sammen sine medlemstall, slik at de til sammen oppnår minst 10 % 28.
- hovedsammenslutninger som har medlemmer i virksomheten, driftsenheten eller arbeidsområdet der primærorganisasjonen(e) ikke fyller kravet 29 til 10 %. Vedkommende hovedsammenslutning kan da peke ut én representant med rettigheter etter tilpasningsavtalen som de andre tillitsvalgte. På virksomhetsnivå må hovedsammenslutningene ha minst 2 medlemmer. Bestemmelsen i § 37 om assistanse fra andre arbeidstakere gjelder ikke for tillitsvalgte etter dette punkt. Denne funksjonen gir heller ikke et selvstendig grunnlag for tjenestefri etter § 38 nr. 1.
Merknad til c:
Begrensningen på 10 % gjelder ikke ved forhandlinger om personalreglement 28, jf. § 19 nr. 2 punkt d. Ved slike forhandlinger gjelder partsbegrepet i tjenestetvistloven, dvs. at partsforholdet er det samme som ved lønnsforhandlinger. - Organisasjonene og deres underavdelinger kan velge tillitsvalgte for spesielle fag- og/eller arbeidsområder (studietillitsvalgte o.l.).
- Arbeidsgivers plikter etter hovedavtalens Del 1 må alltid rette seg mot en tillitsvalgt innenfor arbeidsområdet, evt. driftsenheten eller virksomheten dersom det ikke er inndelt i arbeidsområder.
§ 15 Frittstående organisasjoner
- Forhandlingsberettigede arbeidstakerorganisasjoner som ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning kan tiltre denne avtalen, helt eller delvis, når hovedsammenslutningene og Departementet er enige om det.
- En eventuell tiltredelse skjer ved at det inngås avtale om dette mellom den frittstående organisasjonen og Departementet. Etter tiltredelsen blir den frittstående organisasjonen å betrakte som organisasjon etter hovedavtalen § 3 nr. 1. Organisasjonen får partsstatus i de virksomheter i staten hvor organisasjonen fyller vilkårene i § 14 nr. 1 a. Organisasjonen er bundet av avtalen inntil enten Departementet eller hovedsammenslutningene sier den opp i samsvar med § 52.
- I samsvar med reglene i hovedavtalen, er det hovedsammenslutningene som har anledning til å få representanter i nemndene som er omtalt i §§ 10 og 24. Forhandlingsberettigede arbeidstakerorganisasjoner som ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning har imidlertid anledning til å prosedere sin sak for nemndene, dersom de er part i saken.
- Forståelsen av bestemmelsene i hovedavtalen er alltid et forhold mellom Departementet og hovedsammenslutningene i staten.
§ 16 Overenskomstlønnede m.m.30
- Organisasjoner som er tilsluttet en hovedsammenslutning og som har medlemmer som ikke går inn under tjenestetvistloven, har anledning til å tiltre hovedavtalen for arbeidstakere i staten i sin helhet, eventuelt med helt nødvendige unntak. Slik tiltredelse kan skje i hver virksomhet, eller i det enkelte departement for det området dette departementet dekker.
- Tiltredelse medfører at organisasjonene blir å likestille med de organisasjoner som går inn under hovedavtalens § 3 nr. 1. Dette betyr bl.a. at slike organisasjoner får en forholdsmessig representasjon innenfor det maksimale antall medlemmer i eventuelle utvalg, på samme måte som organisasjoner som er tilsluttet en hovedsammenslutning. Alle hovedsammenslutninger skal likevel være representert i utvalget dersom de har medlemmer innenfor området.
Fotnoter
Departementets kommentar: Fullmakt til å forhandle om saker som nevnt i § 19 ligger i utgangspunktet til virksomhetens øverste ledelse. Dersom fullmakten skal delegeres til f.eks. driftsenhetsnivå, skal dette gå uttrykkelig frem av tilpasningsavtalen, jf. § 9. Det vil som regel ikke være gitt forhandlingsrett til parter som utøver medbestemmelse innenfor et arbeidsområde.
Departementets kommentar: I virksomheter med styrer eller kollegiale organer som har såkalt «eksklusiv kompetanse» til å fatte beslutning, også i saker som berører de ansattes arbeidssituasjon, skal det likevel på vanlig måte drøftes og forhandles mellom partene. Så langt det er mulig må arbeidsgiverparten sørge for å innhente nødvendige forhandlingsfullmakter fra styret/øverste administrative leder. Ved enighet mellom partene om et forhandlingsresultat, skal dette på vanlig måte nedfelles i protokoll etter bestemmelsene i § 23 nr. 1. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan saken ikke tvisteløses etter reglene i hovedavtalen § 24. Dette gjelder hvor organet har eksklusiv kompetanse til å fatte beslutning i saken, slik som beskrevet i § 13 nr. 3. Et eksempel på dette er universitets- og høyskoleloven § 4-1 femte ledd første punktum hvor det er styret som tar stilling til den interne organiseringen. Styret kan ikke overlate denne avgjørelsen til andre. Ved uenighet mellom partene er det styret – eller det kollegiale organet – som tar den endelige beslutningen.
Kunnskapsdepartementet har uttalt følgende i brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (sak 17/1787). «Etter universitets- og høyskoleloven § 9-2 fjerde ledd er det styret selv som tar stilling til den interne organiseringen. Styret kan etter loven ikke overlate denne avgjørelsen til andre og det er styrevedtaket som fastsetter hvordan den interne organiseringen skal være. Forhandlinger om den interne organiseringen forplikter imidlertid rektor eller direktør til å legge fram forslag for styret som er i samsvar med forhandlingsresultatet. Ettersom styret har eksklusiv kompetanse til å avgjøre hvordan den interne organiseringen skal være, kan likevel styret treffe en avgjørelse som ikke er i samsvar med fremforhandlet resultat. Det vises i denne sammenheng til brev av 11. november 2009 fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (deres ref. 200800251).»
Regelen om at styret tar stilling til den interne organiseringen i § 9-2 i tidligere universitets- og høgskoleloven er videreført i § 4-1 femte ledd første punktum i universitets- og høyskoleloven.
Kunnskapsdepartementet har uttalt følgende i brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (sak 17/1787). «Etter universitets- og høyskoleloven § 9-2 fjerde ledd er det styret selv som tar stilling til den interne organiseringen. Styret kan etter loven ikke overlate denne avgjørelsen til andre og det er styrevedtaket som fastsetter hvordan den interne organiseringen skal være. Forhandlinger om den interne organiseringen forplikter imidlertid rektor eller direktør til å legge fram forslag for styret som er i samsvar med forhandlingsresultatet. Ettersom styret har eksklusiv kompetanse til å avgjøre hvordan den interne organiseringen skal være, kan likevel styret treffe en avgjørelse som ikke er i samsvar med fremforhandlet resultat. Det vises i denne sammenheng til brev av 11. november 2009 fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (deres ref. 200800251).»
Regelen om at styret tar stilling til den interne organiseringen i § 9-2 i tidligere universitets- og høgskoleloven er videreført i § 4-1 femte ledd første punktum i universitets- og høyskoleloven.
Departementets kommentar: Medbestemmelsen etter hovedavtalen skal utøves gjennom organisasjonenes tillitsvalgte i virksomheten. Tilpasningsavtalen skal inneholde bestemmelser om når og hvordan organisasjonenes medlemmer skal telles, se hovedavtalen § 9 nr. 2 bokstav g.
Medlemmer i den aktuelle organisasjonen i virksomheten må ikke være ansatt i heltidsstilling for å kunne telle med ved beregningen. Det er tilstrekkelig at to vilkår er oppfylt samtidig; 1) at vedkommende er ansatt i virksomheten og 2) er medlem i den aktuelle organisasjonen.
Arbeidstakere i permisjon vil også telle med ved beregningen. Dette gjelder imidlertid ikke arbeidstakere som har permisjon for å arbeide i en annen virksomhet (de må telles med blant de organiserte der).
Medlemmer i den aktuelle organisasjonen i virksomheten må ikke være ansatt i heltidsstilling for å kunne telle med ved beregningen. Det er tilstrekkelig at to vilkår er oppfylt samtidig; 1) at vedkommende er ansatt i virksomheten og 2) er medlem i den aktuelle organisasjonen.
Arbeidstakere i permisjon vil også telle med ved beregningen. Dette gjelder imidlertid ikke arbeidstakere som har permisjon for å arbeide i en annen virksomhet (de må telles med blant de organiserte der).
Departementets kommentar: Kravet om 10% representasjon må være oppfylt på det nivået i virksomheten der drøftinger og forhandlinger skal gjennomføres.
Etter denne bestemmelsen kan dermed to eller flere primærorganisasjoner under samme hovedsammenslutning ha partsrepresentasjon hver for seg, forutsatt at den enkelte organisasjon fyller kravet til å ha over 10% av de ansatte som medlemmer.
Ved forhandlinger om virksomhetens personalreglement, jf. § 19 nr. 2 bokstav d, gjelder ikke kravet om 10% representasjon, se departementets kommentar 7 til § 19.
Det er adgang til å avtale i tilpasningsavtalen en medlemsprosent som avviker fra hovedavtalens system. Dette forutsetter imidlertid at alle organisasjonene i virksomheten som har partsstatus etter hovedavtalen § 14 er enige.
Etter denne bestemmelsen kan dermed to eller flere primærorganisasjoner under samme hovedsammenslutning ha partsrepresentasjon hver for seg, forutsatt at den enkelte organisasjon fyller kravet til å ha over 10% av de ansatte som medlemmer.
Ved forhandlinger om virksomhetens personalreglement, jf. § 19 nr. 2 bokstav d, gjelder ikke kravet om 10% representasjon, se departementets kommentar 7 til § 19.
Det er adgang til å avtale i tilpasningsavtalen en medlemsprosent som avviker fra hovedavtalens system. Dette forutsetter imidlertid at alle organisasjonene i virksomheten som har partsstatus etter hovedavtalen § 14 er enige.
Departementets kommentar: Primærorganisasjoner under samme hovedsammenslutning kan slå sammen sine medlemstall for å oppnå minst 10 % representasjon. Dette er aktuelt dersom en medlemsorganisasjon alene ikke fyller kravet til 10 %. Det vil som regel være den organisasjonen som har flest medlemmer som stiller med en tillitsvalgt i partssamarbeidet. Når én organisasjon oppfyller kravet om å organisere minst 10% av de ansatte, kan ikke de andre primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning slå sammen sine medlemstall for å oppnå ytterligere representasjon.
Departementets kommentar: Bestemmelsen skal sikre hovedsammenslutningenes representasjon i tilfeller der ingen primærorganisasjon fyller kravet til 10%, heller ikke ved å slå sine medlemstall sammen med andre primærorganisasjoners medlemstall. Denne bestemmelsen omtales som «sikringsbestemmelsen». Forutsetningen for å oppnå representasjon etter sikringsbestemmelsen er at hovedsammenslutningen har minst to medlemmer på virksomhetsnivå.
Frittstående organisasjoner (§ 15) som ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning har ikke anledning til å oppnevne en representant med hjemmel i denne bestemmelsen.
Frittstående organisasjoner (§ 15) som ikke er tilsluttet en hovedsammenslutning har ikke anledning til å oppnevne en representant med hjemmel i denne bestemmelsen.
Departementets kommentar: Se Arbeidsrettens dom 11/2022. Arbeidsretten kom enstemmig frem til at Delta ikke kunne kreve å tiltre hovedavtalen i staten for medlemmer som er lokalt ansatt ved norske utenriksstasjoner. Arbeidsretten viste til at hovedavtalen § 16 bestemmer at organisasjon som er tilsluttet en hovedsammenslutning, og som har medlemmer som ikke går inn under tjenestetvistloven, kan tiltre avtalen. Delta oppfylte isolert sett vilkårene i bestemmelsen: Foreningen er tilsluttet hovedsammenslutningen YS Stat og har medlemmer som er lokalt ansatte ved utenriksstasjonen og derfor unntatt fra tjenestetvistloven. Arbeidsretten la i sin avgjørelse vekt på bakgrunnsretten og tariffhistorikken for bestemmelsen om overenskomstlønnede.