8 Framstilling av arealplankartet

Framstillingen av arealplankartet skal følge reglene gitt i kart- og planforskriften §§ 9 og 10, samt den tekniske fagstandarden SOSI Plan, som er en bransjestandard som skal gjenspeile gjeldende rettstilstand. Realiseringen av fagstandarden skjer ved bruk av nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD).

Fagstandarden og NPAD skal dessuten brukes slik at dataene skal kunne tas inn i kommunenes digitale planregister, jf. NPAD del 4. Det er den siste versjonen av fagstandarden for Plan som skal brukes når et nytt arealplankart skal lages.

Presentasjonsmålestokk for plankartet til kommuneplanens arealdel skal normalt være i området 1:20 000 til 1: 50 000.

Kommunedelplan er del av kommuneplanens arealdel og dermed også en oversiktsplan, men den omfatter en begrenset del av kommunen. Den er en utdyping av kommuneplanens arealdel, og er derfor gjerne mer løsningsorientert for å gi mer detaljerte føringer for arealbruken.

Presentasjonsmålestokk for kommunedelplan i byggeområder skal normalt være 1:5 000 eller 1:10 000. For områder med detaljert og sammensatt arealbruk som krever større målestokk enn 1:5 000, bør det brukes områderegulering etter plan- og bygningsloven § 12-2. For store områder med ensartet arealbruk og enkle forhold kan det unntaksvis brukes målestokk 1:20 000 eller 1:50 000.

8.1 Generelt om plankartet

8.2 Plannavn

8.3 Tegnforklaringen på plankartdokumentet

Figur 8.1 Eksempel på tegnforklaring til innhold i kommuneplanens arealdel. (Tegnforklaringen mangler dato for uttrekk av basiskart og høydereferanse)

Forstørr bilde

8.4 Markering av koordinatnettet og nordpil

• Nordpil skal plasseres i tegnforklaringen. Hvis tegnforklaringen skal være et eget dokument, og brukes som en del av flere plankart, kan nordpil plasseres i kartdelen i stedet.
• Kartet skal orienteres nord – syd. Dette gjelder også hvis plankartet består av flere utsnitt. Når plankartet orienteres med annen kompassretning enn nord opp, får hensynssoneskravur og påskrifter feil retning. Annen orientering av kompassretningen enn nord opp i kartet gjør plankartet mindre lesbart, og man kan tolke plankartet feil.

8.5 Generelt om basiskartet

• Plankartdokumentet skal gi opplysninger om hvilket horisontalt geodetisk grunnlag, høydegrunnlag og hvilken kartprojeksjon (eksempelvis NN2000, UTM sone 32) som er benyttet.
• Basiskartets uttrekksdato påføres tegnforklaringen og skal medfølge som metadata ved utveksling av kartdata. Merk at basiskartene, for eksempel FKB, matrikkeldata og verneområder, kan ha ulik uttrekksdato.
• Dato for datauttak bør ikke være eldre enn seks måneder for FKB-data i områder med byer og tettbygde strøk. For grisgrendte strøk, skog- og fjellområder kan et eldre kartgrunnlag aksepteres.
• Kilde for geodata som er brukt i basiskartet, skal framgå, herunder opplysninger om ajourføringsdato og eventuell tilleggskartlegging i privat regi. Aktuelle kilder kan være FKB eller N50.
• For digitale plankart må det påses at spesifikasjon som nevnt i første punkt, følger med dersom digitale plantema eksporteres (utveksles) uten basiskartet.

8.6 Opplysninger om planens behandling

Følgende informasjon legges inn i tittelfeltet i plankartdokumentet

• kommunens navn
• opplysninger om saksbehandlingen, for eksempel dato, arkivreferanse, behandlingsdatoer, tidsrom for offentlig ettersyn og vedtak
• når planen er utkast til bestemt behandling
• hvem som har utarbeidet og eventuelt revidert planen
• når plankartet er godkjent med endelig virkning
• dato for kommunens kunngjøring av planvedtaket

8.7 Tekst på plankartet

Teksten på plankartet bør begrenses for å unngå at kartet blir feiltolket og vanskelig å lese. Kun tekst som er viktig for å forstå planen, bør benyttes, for eksempel referanser mellom bestemmelser og plankart. Behovet for tekstinformasjon som skal påføres plankartet, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Følgende tekstinformasjon vil i de fleste tilfeller gi de mest nødvendige opplysningene

• Arealformål med eventuell forkortelse for arealformål (områdenavn i kommuneplan). Det er utarbeidet en liste over forkortelser for alle formål for å gjøre plankartet mer lesbart for fargeblinde. Ved å bruke de foreslåtte forkortelsene vil plankartet også være universelt utformet. Liste over forkortelser ligger på Plankartsiden.
• Grad av utnytting, herunder minimum og maksimum utnyttelsesgrad
• Hensynssone med påført tekst om hensynsonetype og serienummer (hensynsonenavn)
• Område for bestemmelser med påført løpenummer (bestemmelsesområdenavn)
• Regulert høyde
• Målsetting av avstander og bredder: avstand fra senterlinje til formålsgrensen, vegbredde, avstand til byggegrense med mer
• Kurveradier

8.7.1 Arealformål

Områdenavn i kommuneplanens arealdel på formålsflater har flere oppgaver

• Skal formidle hvilket formål arealet planlegges benyttet til. Bruk foreslåtte navn og forkortelser angitt i tegnereglene eller forkortelse for tekst i hovedinndelingen til plan- og bygningsloven § 11-7.
• Skal knytte bestemmelser til et angitt formål.
• Kan benyttes for å angi hvilke arealer som skal være til offentlige formål, fellesareal eller annen eierform, jf. omtale under om eierform i plankartet.

Områdenavn angis med inntil 20 tegn, og bør ha denne formen

• <Bokstavkode for arealbruk><Løpenummer>

Løpenummer tildeles fortløpende innenfor samme type formål. Når antall områder av samme type overstiger ni, benyttes ledende null for tallene 1-9 (01, 02 osv.).

8.7.2 Hensynssone

Hensynssonens navn skal påføres plankartet, og skal angi

• hva slags hensynssone det dreier seg om
• kjennetegn for å knytte bestemmelser til akkurat denne hensynssonen
• Løpenummeret refererer til bestemmelsene.
• Hensynssonenavn skal være på formen:
• H<Kode for hensynssonetype>_<Løpenummer>

Kommentarer til de enkelte leddene

• Alle hensynssoner skal starte med bokstaven H for å angi at dette er en hensynssone.
• Kodenummer for hensynssonetype: Alle hensynssoner i forskriftens vedlegg I er tildelt en unik tresifret tallkode som angir type sone.

Tekst på hensynssoner kan trekkes ut til tegnforklaringen, slik at det går fram hvilke hensynssoner som inngår i planen, og hvilke områder tallene refererer til.

8.8 Bruk av linjer og punkter i plankartet

Kart- og planforskriften vedlegg I bokstav C slår fast hvilke arealformål og bestemmelser som kan angis som linjer eller punkt i plankartet.

8.8.1 Samferdselslinjer

Flere arealformål som omfatter samferdsel, kan vises som linjer i plankartet. Det omfatter

• fjernveg
• hovedveg
• samleveg
• adkomstveg
• gang/sykkelveg
• sykkelveg
• gangveg
• turveg eller turdrag
• skitrekk
• jernbane
• sporveg
• taubane
• kollektivtrasé
• farled
• småbåtled
• vann
• avløp
• kraftledning
• overvannstrasé
• trasé for teknisk infrastruktur

Samferdselslinjer skal tegnes i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 2. Symbolenes størrelse og form på kartet angir i seg selv ingen form for arealmessig utstrekning. Bredden som linjen tegnes med, har ingen betydning i seg selv. Samferdselslinjer er derfor mest egnet til å angi lokaliseringen av linjeføringen, og må som oftest følges opp gjennom reguleringsplan for å kunne styre arealbruken langs linjen mer detaljert.

Der det ikke er stilt krav om reguleringsplan, skal kommuneplanens arealdel følges ved etablering av nye tiltak, jf. plan- og bygningsloven § 11-6 tredje ledd. Det gjelder også for tiltak i samsvar med samferdselslinjer.

Følgende tekniske anlegg knyttet til jernbane kan etableres på slikt grunnlag

• kjørevei og spor (underbygning/overbygning)
• rasoverbygg
• kontaktledningsanlegg
• signalanlegg
• teleanlegg
• master
• trafokiosker (banestrømforsyning og elektro)
• jernbanebruer, overgangsbruer og planoverganger
• plattformer og tilhørende ramper
• fundamenter for jernbaneanlegget
• støttemurer, gjerder, støyskjermer og støyvoller
• fyllinger, skjæringer og grøfter
• tunneler, tunnelportaler, tverrslag, og kulverter
• skilt som er nødvendige for jernbanens drift
• anleggs- og driftsveier
• og lignende tiltak

Følgende tekniske anlegg knyttet til veg kan etableres på slikt grunnlag

• kjøreveg
• signalanlegg
• teleanlegg
• master
• trafokiosker (strømforsyning og elektro til belysning og signalanlegg)
• bruer og overgangsbruer
• fundamenter for stolper
• støttemurer, gjerder, støyskjermer og støyvoller
• fyllinger, skjæringer og grøfter
• tunneler, tunnelportaler, tverrslag og kulverter
• skilt som er nødvendige for vegens drift
• og lignende tiltak

8.8.2 Bestemmelser fastsatt med linjer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel kan fastsettes som linjer. Det omfatter

• byggegrense
• forbudsgrense sjø
• forbudsgrense vassdrag
• strandlinje sjø
• strandlinje vassdrag
• midtlinje vassdrag

Bestemmelser fastsatt med linjer omtales i en del sammenhenger som «juridiske linjer», bl.a. i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.

Linjene for strandlinje sjø, strandlinje vassdrag og midtlinje vassdrag er som regel faktiske opplysninger om topografiske forhold. Fastsettelse av ny strandlinje eller midtlinje gjennom bestemmelser kan være aktuelt i noen tilfeller. Slike tilfeller vil være utfylling eller flytting av den topografiske plasseringen av strandlinje sjø, strandlinje vassdrag og midtlinje vassdrag.

Bestemmelser fastsatt med linjer skal tegnes i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 2.

8.8.3 Bestemmelser fastsatt som punkt

Bestemmelser om vegkryss og kollektivknutepunkt kan vises som samferdselspunkt i plankartet.

Samferdselspunkt skal tegnes i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 2. Symbolets størrelse og form på kartet angir i seg selv ingen form for arealmessig utstrekning. Samferdselspunkt brukes til å angi lokaliseringen av punktet, og må som oftest følges opp gjennom reguleringsplan for å kunne styre arealbruken på stedet mer detaljert.

8.9 Inntegning av bestemmelsesområder

Områder med fastsatte bestemmelser kan angis på to måter på plankartet

• med # og løpenummer innenfor et arealformål,
• med # og løpenummer innenfor en polygon som er avgrense med bestemmelsesområde med egenskapene KpBestemmelsesOmråde og KpBestemmelsesHjemmel

8.10 Eierform i plankartet

Eierform er aktuelt å forankre i planbestemmelser. Bestemmelser om eierform er hjemlet i § 11-10 nr. 3.

Ved framstilling av plankartet skal egenskapen eierform brukes på formålsflatene. Egenskapen sier ikke noe om eierforholdene på planleggingstidspunktet, men angir hvilke arealer det offentlige må sikre seg eiendoms- eller bruksrett til for å få gjennomført planen.

Når formålsflate er angitt med eierform, skal dette synliggjøres i plankartet. Eierform angis på plankartet med liten bokstav for ikke å forveksles med kortform av formålsnavn. Aktuelle koder på eierform som tekst på plankartet

• = offentlig formål
• f = fellesareal for angitte eiendommer

Eksempel på hvordan eierform inkluderes i formålsnavnet som en del av feltnavnet

• Offentlig;o_Undervisning
• Felles; f_Parkering

Påskrift på plankartet med «annen», «privat» o.l., (f.eks. «privat avkjørsel») skal ikke brukes da de er helt uten rettslig betydning. Eierformtypen skal imidlertid brukes når planen konstrueres digitalt.

8.11 Presisjonen i plankartet

Arealplanen vedtas med et plankart i en bestemt kartmålestokk. Arealformål og bestemmelser fastsatt i plankartet vil dermed i utgangspunktet være fastsatt relativt i forhold til hverandre og øvrige opplysninger basert på den aktuelle symbolbruken – ikke de underliggende koordinatene. For eksempel kan det i praksis bety at en fastsatt formålsgrense ikke kan settes ut i terrenget basert på koordinatverdiene, men må settes ut basert på en nærmere tolkning av flere opplysninger opp mot hverandre. For kommuneplanens arealdel i utmarksområder kan dette fort dreie seg om forskjeller på ti-talls meter.

En arealplan utarbeidet på vektorformat skal inneholde nødvendig informasjon for å kunne behandles digitalt, med et entydig plankart, jf. kart- og planforskriften § 10 første ledd første punktum. Det omfatter bl.a. krav til data om kvalitet og nøyaktighet, jf. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister del 3.1.

I den digitale planen er alle punkter, linjer og ytre avgrensninger av arealer og andre områder (polygoner) angitt med kartkoordinater i det nasjonale geodetiske grunnlaget. Dette åpner for en effektiv gjennomføring av planen ved at planens koordinater overføres maskinelt til den som skal gjennomføre planen. En gravemaskinfører kan for eksempel planere en vei kun basert på den digitale modellen som representeres gjennom planens koordinater. Dette forutsetter imidlertid at planen er konstruert med tilstrekkelig presisjon, noe som igjen forutsetter at basiskartet og annen geografisk informasjon som planen baserer seg på, har tilstrekkelig detaljering, nøyaktighet og kvalitet.