Del 4
Gjennomføring

12 Ansvar, oppfølging og realisering

Digital agenda markerer de viktigste innsatsområdene regjeringen vil jobbe med for å fremme økt verdiskaping og innovasjon gjennom bruk av IKT.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å samordne IKT-politikken. Denne rollen omfatter et pådriveransvar for viktige områder knyttet til informasjonssamfunnet, et ansvar for å identifisere og følge opp sektorovergripende spørsmål, og et ansvar for å initiere og koordinere tverrgående tiltak. Dette omfatter blant annet å utarbeide oversikter og strategier for den samlede IKT-politikken.

IKT-politikken henger sammen med en rekke andre politikkområder. Arbeidet med denne meldingen har derfor vært gjennomført i samarbeid med mange departementer. Fagdepartementene har ansvar for IKT innenfor sitt område. Det betyr for eksempel at Kunnskapsdepartementet har ansvar for IKT innen kompetanse og utdanningsområdet, Samferdselsdepartementet har ansvar for IKT i transport- og kommunikasjonssektoren og Kulturdepartementet har ansvar for IKT-politikken innen kultur- og mediefeltet.

Det overordnede oppfølgingsansvaret for mange av tiltakene og politikkområdene i meldingen ligger hos andre departementer enn Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil imidlertid ha det overordnede ansvaret for å følge opp fremdrift og resultater, i dialog med de øvrige departementene.

Arbeidet med meldingen har også vært basert på dialog og kommunikasjon med eksterne aktører, både enkeltbedrifter, ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner og representanter fra akademia og FoU-miljø. Regjeringen vil bygge videre på dette samarbeidet i oppfølgingen av meldingen. Regjeringen vil derfor etablere møteplasser og nettverksarenaer.

Regjeringen ønsker at meldingen til Stortinget om digital agenda for Norge skal være en relevant og styrende strategi, også for næringsliv, interesseorganisasjoner, akademia og FoU-miljø, samt frivillige og det sivile samfunn.

Vi vil også følge utviklingen over tid, både når det gjelder utbredelsen av IKT i samfunnet, og hvordan IKT skaper vekst og verdiskaping.

IKT-utviklingen er grenseoverskridende i sin natur. Det betyr at den norske IKT-utviklingen i stor grad følger den internasjonale utviklingen og internasjonale rammevilkår. Regjeringen vil derfor legge vekt på å følge opp internasjonale programmer og satsinger, på nordisk nivå, i EU og OECD, og i dialog med enkeltland.

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Meldingen til Stortinget om Digital agenda for Norge angir hvordan regjeringen vil legge til rette for at Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.

Flere studier slår fast at bruk av IKT, og særlig internett, bidrar positivt til økonomisk utvikling og er en katalysator for vekst og innovasjon. I en OECD-studie fra 2012 oppsummeres resultater fra flere undersøkelser som viser at økt bredbåndspenetrasjon bidrar positivt til BNP-vekst.1 Ifølge en annen studie utført av forskere fra universitetet i Groningen kan 50 prosent av produktivitetsveksten i Europa fra 2004 til 2009 tilskrives bruk av IKT.2 En analyse gjennomført av McKinsey i 9 land (Sverige, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, USA, Sør-Korea, Canada, Italia og Japan) anslår at 21 prosent av BNP-veksten de siste fem årene alene kan tilskrives internett.3 For å skissere hva dette innebærer for Norge, kan vi lage et regneeksempel. BNP i Fastlands-Norge økte med 9,6 prosent de fem årene fra 2006 til 2011 målt i faste priser. Hvis vi konservativt anslår at 10 prosent av denne veksten kan tilskrives internett, tilsvarer dette nesten 17 milliarder 2011-kroner.

En norsk undersøkelse viser en positiv sammenheng mellom bruk av IKT og arbeidsproduktivitet i næringslivet.4 Resultatene viser også at det er positive samspilleffekter mellom IKT-bruk og bruk av ansatte med høy utdanning. Dette kan tolkes slik at nytten av IKT i en virksomhet øker dersom bedriften samtidig har ansatte med høy utdanning.

I meldingen drøftes en rekke tiltak med potensielt store nyttevirkninger for aktører i privat og offentlig sektor og for samfunnet som sådan. Mange av tiltakene vil også innebære kostnader. Disse kostnadene må vurderes opp mot gevinstene på kort og lang sikt. Gevinstene oppstår ofte andre steder enn der investeringen skjer, og gjerne noen år senere. Det kan derfor være utfordrende å estimere virkninger. Svært mange av tiltakene i meldingen dreier seg om å vurdere behovet for, og uformingen av, eventuelle politikkendringer. Det kommende utredningsarbeidet vil også omfatte de økonomiske og administrative konsekvensene av aktuelle tiltak. Kostnadene ved de tiltakene som er beskrevet i meldingen dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.