2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

2.1 Sametinget

Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Sametinget ble primært etablert som et representativt folkevalgt organ av og for samene, og er etter hvert blitt tillagt flere oppgaver og gitt myndighet i lov og/eller forskrift på flere områder. Det har skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene som er med på å bestemme Sametingets stilling og handlingsrom etter at sameloven ble vedtatt. Ulike forvaltningsoppgaver har blitt overført Sametinget, myndighet er gitt gjennom særlover, Sametinget er gitt økt ansvar og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget får sin bevilgning over 50-poster, og det er etablert prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter.

2.1.1 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget

I tabell 2.1 nedenfor fremgår en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2011 og fram til mai 2012, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker mellom departementer og Sametinget og mellom Sametinget og direktorater.

For enkeltsaker er det angitt om konsultasjonene er ferdige og om det er oppnådd enighet eller ikke.

2.1.2 Anvendelse av konsultasjonsprosedyrene i departementenes arbeid med meldinger til Stortinget

En stortingsmelding er i seg selv ikke et «tiltak» i konsultasjonsprosedyrenes forstand, og det konsulteres i utgangspunktet ikke om meldinger. En melding kan imidlertid inneholde ett eller flere nye tiltak som berører samiske interesser direkte, og det vil kunne være plikt til å konsultere om slike tiltak. Stortingsmeldinger kan ha svært forskjellig karakter, og i enkelte tilfeller vil det kunne være naturlig at et departement samarbeider med Sametinget om utformingen av hele eller deler av en melding.

2.1.3 Sametingsvalg og valgforskning

Ifølge sameloven § 2-3 kan velgere som er innført i Sametingets valgmanntall i kommuner med færre enn 30 manntallsførte, kun stemme på forhånd ved sametingsvalg. Denne ordningen ble innført fra sametingsvalget i 2009.

Forskrift om valg til Sametinget ble endret i 2011 slik at tall på innførte i Sametingets valgmanntall i hver kommune også fastsettes i de årene det er kommune- og fylkestingsvalg. Disse tallene er grunnlaget for fastsettelse av mandatfordeling på valgkretsene for det påfølgende sametingsvalget. Tallene er også grunnlaget for å avgjøre hvilke kommuner som ved neste sametingsvalg kun skal ha forhåndsstemmegivning, og hvilke kommuner som også skal avholde valgting.

Et treårig samisk valgforskningsprogram (2008–2011)1 viser til en negativ effekt av den nye valgordningen ved sametingsvalget i 2009. Forskningen viser at valgdeltakelsen har gått ned i de valgkretsene som har en stor andel av kommuner med færre enn 30 manntallsførte. Nedgangen i valgdeltakelsen for de fire sørligste valgkretsene er: Sør-Norge valgkrets – 14,4 %, Sørsamisk valgkrets – 7,3 % (Trøndelagsfylkene, Sør-Nordland), Vesthavet valgkrets – 6,5 % (Midtre- og Nordre Nordland, Sør-Troms), Gáisi – 4,2 % (Midt- og Nord Troms). De tre nordligste valgkretsene (Finnmark) har stabilitet i valgdeltakelsen.

Muligheten til å kunne stemme på selve valgdagen ser ut til å ha betydelig effekt på oppslutningen om sametingsvalget. Valgforskningen kan vise til at nedgangen i valgdeltakelsen er forårsaket av at de institusjonelle rammene for sametingsvalget ble endret i 2009. Forskerne mener at nedgangen neppe skyldes et særtrekk ved dem som bor i kommuner uten et større samisk miljø, men at forklaringen må ligge i at tilgjengeligheten til valgurnene er blitt dårligere. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sammen med Sametinget drøfte tiltak som kan bidra til å bedre valgdeltakelsen i kommuner hvor velgerne kun kan stemme på forhånd.

Sametingsvalgene har ikke vært gjenstand for løpende og systematisk valgforskning, slik øvrige valg i Norge har vært siden 1960-tallet. Det treårige valgforskningsprogrammet (2008–2011) ble finansiert av Forskningsrådet med ca. 4 mill. kroner. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tildelte til sammen 600 000 kroner til forskningen. Departementet vil sammen med Sametinget drøfte mulige finansieringsløsninger for forskning av fremtidige sametingsvalg.

2.1.4 Likestilling og antidiskriminering

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varslet i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken at departementet ville kunne gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til å opprette en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Stillingen finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sammen med Sametinget og Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet». Prosjektet ble forsinket i 2011 på grunn ledige stillinger og lengre sykefravær ved Gáldu. En del aktiviteter er derfor utsatt og deler av prosjektstøtten for 2011 er tilbakeført departementene. Prosjektet vil starte opp igjen i 2013 og ny sluttdato for prosjektet er satt til 31.desember 2014.

2.1.5 Samisk statistikk

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har publisert Samisk statistikk 2012 som inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Publikasjonen gis ut hvert annet år. Den gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk, og den dekker de fleste relevante forhold. Publikasjonen illustrerer imidlertid også at det er en del statistikkområder som ikke er med. Det er et siktemål å få til en gradvis videreutvikling av publikasjonens omfang. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger dels på statistikk som allerede er innsamlet og offentliggjort av Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner. Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk, fiske og fangst.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk har siden 2008 lagt fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle trender og utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Formålet med arbeidet er å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger som angår det samiske samfunnet. Rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget for konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget. I tillegg er rapporten et viktig dokument i Sametinget og departementenes arbeid med de årlige budsjettene. Samisk høgskole er sekretariat for gruppens arbeid. Gruppens fjerde rapport «Sámi logut muitalit 4/Samiske tall forteller 4» ble lagt fram høsten 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet finansierer gruppens virksomhet med 1,127 mill. kroner i 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012).

2.2 Opplæringsområdet

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har faste samarbeidsmøter inntil fire ganger per år. Utdanningsdirektoratet deltar som observatør og orienterer om aktuelle saker. På møtene drøftes og informeres det om saker som gjelder samisk opplæring fra barnehage til høyere utdanning. I tillegg holdes det konsultasjonsmøter etter behov.

2.2.1 Barnehage

Det skal legges fram en stortingsmelding om framtidens barnehage vinteren 2013. Sametinget ble trukket med i arbeidet med meldingen høsten 2011, og det legges opp til jevnlige møter og muligheter for innspill i løpet av prosessen.

Fylkesmannen i Nordland har siden 2009 sendt årlige invitasjoner til kommunene i Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag om tilbud om kursrekke for barnehagepersonalet. Kursrekken skal gi kompetanseutvikling i arbeidet med samisk språk og kultur generelt og sørsamisk spesielt. Kurset arrangeres av Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Siden 2009 er det gjennomført tre kursrekker og 9 samlinger. Kursrekken har blant annet inneholdt studieturer, fagdager, praktisk og teoretisk duedtie, mat og mattradisjoner, historikk og teori om spor i naturen.

Fylkesmannen i Nordland arrangerer årlig lulesamisk og sørsamisk barnehage- og skolekonferanse. Her deltar barnehage- og skoleansatte fra både det lulesamiske og det sørsamiske området.

Utdanningsdirektoratet er fra 2012 delegert oppgaver på barnehageområdet, herunder tiltak for urfolk.

Sametingets informasjonsfolder om barnehagetilbud til samiske barn er distribuert til kommuner og fylkesmenn og gjort tilgjengelig på Sametingets og Utdanningsdirektoratets nettsider.

Temaheftet om språkmiljø og språkstimulering og veilederen om overgang barnehage – skole ble oversatt til nordsamisk og sørsamisk i 2011. Målet var også å få oversatt heftet til lulesamisk, men det har ikke lyktes å få tak i oversetter.

Ny formålsbestemmelse for barnehagen medførte at Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver måtte revideres noe (følgeendringer). Revidert versjon forelå våren 2011. Det ble samtidig igangsatt et oversettelsesarbeid til nordsamisk.

I statsbudsjettet for 2011 ble det bevilget 14,1 mill. kroner til Sametinget til tiltak på barnehageområdet. Midlene benyttes blant annet til særskilt tilskudd til samiske barnehager, tilskudd til samisk språkopplæring, til utvikling av læremidler og informasjons- og veiledningsarbeid.

2.2.2 Grunnopplæring

Høsten 2011 ble læringsportalen for samiske læremidler lansert. Portalen er blitt til i samarbeid mellom Sametinget og Senter for IKT i opplæringen og vil kunne utgjøre et supplement til samiske læremidler og bli en viktig plattform for erfaringsutveksling blant lærere.

En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har foreslått endringer i fag- og timefordelingen for elever som har samiskopplæring. Bakgrunnen er at disse elevene i dag har flere timer enn øvrige elever, mens de elevene som har samisk som andrespråk, har færre norsktimer, men samme læreplaner som elever uten samisk. Arbeidsgruppa har blant annet foreslått større likhet i krav og timetall mellom elevene, selv om den mener at elever med samisk trenger noe flere timer enn elever uten slik opplæring.

I januar 2012 la en arbeidsgruppe som har sett på mulighetene for bedre samarbeid mellom Sverige og Norge, fram sin rapport. Det foreslås der at det sees nærmere på konkrete tiltak og kostnader ved tettere samarbeid om høyere utdanning, med særlig vekt på lærerutdanningen, samt på hvordan en kan bedre informasjonen om de allerede eksisterende muligheter som finnes, inkludert læremiddelutvikling.

Evalueringer av tilskuddsordningen til samiskopplæringen de siste årene, viser blant annet at det er store forskjeller mellom tilskuddsmottakerne med hensyn til forholdet mellom faktiske utgifter til samiskundervisningen og det tilskuddet dekker. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn foreslått nye modeller for beregning av tilskudd. Modellene er under vurdering i Kunnskapsdepartementet og har blitt presentert for Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

2.2.3 Høyere utdanning

Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning er fastsatt for perioden 2011–2014. Arbeidet følges opp gjennom årlige tiltaksplaner. Kunnskapsdepartementet har i perioden 2011–2012 bevilget 2,8 millioner kroner til oppfølging og iverksetting av tiltaksplan for rekruttering til samisk høyere utdanning. Departementet følger utviklingen nøye. Høgskolen i Nord-Trøndelag koordinerer arbeidet med å iverksette tiltaksplanen. Høgskolen gjør dette i nært samarbeid med Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland.

Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe for å utvikle forslag til en egen rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning. Det er bevilget en million kroner til arbeidet. Prosessen har som formål å sikre en samisk barnehagelærerutdanning som er integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert og i særlig grad tar utgangspunkt i de samiske barnehagenes behov for kompetanse. Samisk barnehagelærerutdanning skal forankres i samisk kultur og samfunn. Kunnskapsdepartementet har fått oversendt forslag til rammeplan. Forslaget sendes på alminnelig høring før endelig forskrift fastsettes.

2.2.4 Forskning

Utvalg for Samisk forskning og høyere utdanning

Som en oppfølging av stortingsmeldingen Klima for forskning, oppnevnte Kunnskapsdepartementet høsten 2010 et utvalg som skulle se på samisk forskning og høyere utdanning i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Uvalget, som ble ledet av direktør Nils A. Butenschøn, leverte sin innstilling 20. juni 2012. Utvalgets vurderinger vil utgjøre et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle samisk forskning og høyere utdanning.

2.3 Samiske språk

Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken og gjennom Handlingsplan for samiske språk påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Regjeringens overordnede mål for arbeidet med samiske språk er at de samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i fremtiden. Målet er å øke antall samiske språkbrukere og å øke synligheten av de samiske språkene i det offentlige rom. Opplæring i og på samisk gjennom barnehagen og gjennom hele skoleløpet er også et viktig satsningsområde. For østsamisk og pitesamisk språk vil innsatsen dreie seg om grenseoverskridende prosjekter som tar utgangspunkt i språkenes faktiske situasjon.

Erfaringen har vist at kombinasjonen av regelverk som gir den enkelte rett til bruk av samisk overfor offentlige myndigheter, økt status for de samiske språkene og målrettede tiltak, har bidratt til at vi i dag ser en mer positiv utvikling av de samiske språkene på mange samfunnsområder.

Regjeringen har prioritert målrettede tiltak og ordninger som kan understøtte en positiv utvikling av lulesamisk og sørsamisk språk. Tilbakemelding fra språkmiljøene viser at det økte fokuset på lulesamisk og sørsamisk språk har gitt ny energi til språkarbeidet i disse språkområdene. Nye arenaer for møter mellom lulesamiske og sørsamiske barn og unge fra Norge og Sverige har bidratt til at bruk av språkene har fått sterkere status som bruks- og samhandlingsspråk blant unge mennesker.

Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke samisk språk. Innlemmelsen av Tysfjord kommune i Nordland og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag i forvaltningsområdet for samisk språk, har bidratt til økt status og bruk av lulesamisk og sørsamisk. Videre har innlemmelsen av Lavangen kommune i Troms bidratt til økt aktivitet rundt samisk språk i et nordsamisk språkområde hvor bruken av språket over lengre tid har vært truet.

Utviklingen av språkteknologi er viktig for å lette bruken av de samiske språkene på alle samfunnsområder. Fra regjeringens side har derfor utviklingen av stavekontroll og korrekturprogram på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk vært et viktig satsingsområde.

De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. En undersøkelse fra desember 2011 viser at nesten fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og blitt byborgere. For at de samiske språkene og samisk kultur skal kunne utvikles, er det viktig at det legges til rette for bruk av samisk språk der samene bor. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil derfor som ledd i gjennomgangen av samelovens språkregler se nærmere på behovet for å tilpasse reglene bedre til det nye bosettingsmønsteret, jf. punkt 2.3.2 nedenfor.

2.3.1 Handlingsplan for samiske språk

Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem våren 2009. Handlingsplanen gir et helhetlig bilde av arbeidet med samiske språk i alle sektorer og på alle samfunnsområder. Innsatsen er først og fremst rettet mot å styrke opplæring og utdanning i og på de samiske språkene, styrke det offentliges tilbud på samisk og synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom. Første statusrapport på handlingsplanen ble lagt frem i februar 2011. Neste statusrapport vil bli lagt frem i løpet av våren 2013.

2.3.2 Gjennomgang av samelovens språkregler

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har satt i gang et arbeid med en gjennomgang av samelovens språkregler. Arbeidet gjøres i dialog med Sametinget. Gjennomgangen skjer på bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007. Et sentralt spørsmål er hvordan de sentrale internasjonale forpliktelsene er gjennomført i norsk rett, herunder Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Et annet viktig spørsmål i gjennomgangen er hvordan forpliktelsene slår ut med hensyn til de tre samiske språkene. I tillegg vil departementet i samråd med Sametinget se nærmere på situasjonen for samiske språkbrukere i større tettsteder og byer.

2.3.3 Undersøkelse om bruk av samisk språk

Nordlandsforskning har gjort en undersøkelse om bruken av samiske språk, på oppdrag fra Sametinget, og med økonomisk tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet. Språkundersøkelsen viser at utviklingen for sørsamisk og lulesamisk er positiv. Flere unge forstår og snakker sørsamisk og lulesamisk enn hva som er tilfelle i foreldregenerasjonen. På et mer overordnet nivå viser undersøkelsen at svært mange velger å bruke norsk selv med andre samisktalende. Dette er bekymringsverdig med tanke på samisk som bruksspråk. Videre er det variasjon i hvordan kommunene møter sine innbyggere på samisk. Tilgang på kompetanse er en viktig nøkkel, og både Sametinget og regjeringen har flere tiltak for å stimulere ungdom til å ta utdanning i samisk språk.

2.3.4 Språksentre

Sametinget har et mål om flere levedyktige og aktive arenaer for samisk språk. Regjeringen støtter dette målet. Storfjord språksenter, som er Norges første flerspråklige språksenter, har vært i drift siden januar 2010. Fornyings-, administrasjons og kirkedepartementet har bidratt til finansieringen av driften av senteret, sammen med Troms fylkeskommune, Storfjord kommune og Sametinget.

2.4 Kultur

Midler til samiske tiltak under Kulturdepartementets budsjett er i hovedsak samlet under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Sametinget. Bevilgningen overføres til Sametinget, og det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.

Bevilgningen skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, tidsskriftet Nuorttanaste, stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer. For øvrig fordeler Sametinget midlene etter egne prioriteringer.

Bevilgningen til Sametinget til kulturformål under kap. 320, post 53 er i 2012 på ca. 70,4 mill. kroner. Siden 2005 er bevilgningen på posten økt med om lag 38 mill. kroner. Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk, i samsvar med mål i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet.

2.4.1 UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv

Norsk kulturråd har det operative ansvaret for implementering av UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv i Norge. I forbindelse med dette arbeidet har Kulturrådet etablert god kontakt med Sametinget. Hensikten er å drøfte hvordan konvensjonen kan implementeres på det samiske området. Det samiske museumsnettverket og Høgskolen i Kautokeino er også involvert i arbeidet.

2.4.2 Samisk medietilbud

Det er et mål at tilskuddet til samiske aviser og samisk-språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. To samiske dagsaviser, Ávvir og Ságat, mottok produksjonstilskudd i 2011, jf. statsbudsjettets kap. 335, post 75. I tillegg mottok Lokalavisa Nord-Salten og Snåsningen støtte til produksjon av avissider på henholdsvis lulesamisk og sørsamisk. Posten ble økt til 23,4 mill. kroner i budsjettet for 2012.

Departementet gir tilskudd til Internasjonalt Samisk Filmsenter (ISF) under statsbudsjettets kap. 334, post 73. ISF har nasjonal status, i den forstand at målgruppen for senterets virksomhet er samiske filmskapere i hele landet (og Norden). Dette har vært premisset siden oppstarten i 2009. De statlige tilskuddsmidlene skal benyttes til tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge.

NRK skal ifølge vedtektene bidra til å styrke samisk språk, identitet og kultur, og ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og jevnlige programmer for barn og unge på samisk. NRK Sápmi presenterer daglig nyheter i radio, fjernsyn, internett og Tekst-TV.

De kommersielle allmennkringkasterne P4 og Radio Norge er gjennom programvilkår i sine kringkastingskonsesjoner også forpliktet til å sende samiskspråklige og samiskrelaterte programmer.

2.4.3 Husleiefinansiering av nye samiske kulturbygg

I tråd med stortingsmeldingen, er det Sametinget som vil ha ansvaret mellom å prioritere mellom aktuelle samiske kulturbyggprosjekter. Ordningen innebærer at med mindre husleien og driftsutgiftene i sin helhet kan finansieres av Sametinget ved omprioritering innenfor uendret budsjettramme, må Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd til delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter med Kulturdepartementet. Før Sametinget igangsetter nye prosjekter som vil kreve økt statstilskudd må rammer for innhold, omfang og økonomi for det enkelte prosjekt og finansiering av framtidig husleie og drift avklares med Kulturdepartementet, i henhold til avtalte prosedyrer for ordningen. Eventuelt økt tilskudd må bevilges av Stortinget innenfor de årlige bevilgninger på statsbudsjettets kap. 320, post 53 Sametinget. Dersom prosjektet gjennomføres som et statlig byggeprosjekt i Statsbyggs regi, vil i tillegg utgifter til prosjektering og bygging bli bevilget på kap. 2445 Statsbygg.

2.5 Næring

2.5.1 Jordbruk

Landbruks- og matdepartementet har gjennomført en omfattende prosess med stor grad av involvering for å få innspill til melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Sentrale organisasjoner hadde innledningsvis møter med politisk ledelse i departementet. Departementet gjennomførte regionale møter over hele landet, herunder et særskilt møte for Finnmark. Omtrent 250 organisasjoner og etater har sendt skriftlige innspill til meldingsarbeidet.

Det har videre vært holdt en rekke møter mellom departementet og Sametinget, hvor det har vært orientert og drøftet en rekke temaer i meldingen, og Sametinget har gitt omfattende skriftlige innspill. Det har også vært avholdt formelt konsultasjonsmøte med Sametinget i Tromsø. Departementet mottok skriftlig supplement i etterkant av dette møtet.

Landbruks- og matdepartementet vil invitere Sametinget til samarbeid ved gjennomføringen av noen av tiltakene som tas opp i meldinga. Departementet vil også invitere til konsultasjoner der det er snakk om tiltak som kommer inn under konsultasjonsavtalens bestemmelser.

Stortinget har gjennom behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken lagt til grunn matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk som de grunnleggende målene for landbrukspolitikken. Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet. Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005. Regjeringen vil også bruke investeringsvirkemidlene slik at de bidrar til økt lønnsomhet og produktivitet, og gjennom det bidrar til en variert bruksstruktur over hele landet.

Ved jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt tiltak for distriktslandbruket og en styrking av strukturprofilen til fordel for mindre bruk. Ved de siste jordbruksoppgjørene ble det gjennomført en særskilt satsing på grasbasert husdyrproduksjon. Dette er viktige produksjoner innen samisk landbruk. Gjennom denne satsingen gir regjeringen dermed også samisk jordbruk bedre rammevilkår.

Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken.

Landbruket i Nord-Norge har vanskelige naturgitte forhold på grunn av spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter. For å stimulere til et aktivt landbruk i landsdelen, og gjennom dette samisk landbruk, er grovfôrbaserte husdyrproduksjoner kanalisert til Nord-Norge, og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler.

Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene. Det satses også på andre ordninger som frakttilskuddene for alle de viktige produksjonene i jordbruket, som betyr mye for de nordnorske fylkene. I tillegg til tilskuddsordninger, prioriteres jordbruket i landsdelen også gjennom andre tiltak, som ved omfordeling av melkekvote mellom regioner.

Over jordbruksavtalen settes det av midler til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Dette som et bidrag til utvikling av samisk jordbruk. Både Sametinget og departementet har vektlagt god kontakt mellom Sametinget, Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark når det gjelder utarbeiding av strategier for investeringsmidlene til jordbruk i regionen.

For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket, stilles det også til disposisjon flere økonomiske virkemidler over nasjonale ordninger. Dette er ordninger som også foretak innen samisk jordbruk kan søke på. Dette gjelder blant annet de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fra Landbrukets utviklingsfond (LUF) og ordningene skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Midlene forvaltes regionalt. I tillegg kommer flere andre ordninger som blant annet Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra landbruket og Utviklingsprogrammet for innlandsfiske.

Som et ledd i regjeringens arbeid for utvikling av fjellområdene og nordområdene, vil Landbruks- og matdepartementet styrke satsingen på fjellandbruk og arktisk landbruk. Arktisk landbruk produserer råvarer av unike kvaliteter, som utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- og matproduksjon, men også for utvikling av andre varer og tjenester innen for eksempel mat- og reiselivsområdet. Økt verdiskaping krever lokale initiativ, ny kunnskap og samarbeid med andre næringsmiljø, forskning og forvaltning. Gjennom et løft for bygdenæringer vil Landbruks- og matdepartementet se nærmere på hvordan potensialene i nordområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer.

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har etablert en viktig og fast praksis gjennom møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkludert oversending av skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2011.

2.5.2 Reindrift

Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.

To ganger i året behandler Stortinget reindriftspolitikken, ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet. I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus og følger de løpende forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.

Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under et av sine plenumsmøter på høsten. Før staten legger frem sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet og Sametinget. Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill. I forkant av forhandlingene gjennomfører også Sametinget et møte med Norske Reindriftssamers Landsforbund. Videre kan Sametingsrådet avgi en uttalelse om den fremforhandlede avtalen under sitt rådsmøte i mai/juni.

Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 i november 2011, og møte mellom Sametinget og Landbruks- og matdepartementet ble avholdt 10. januar 2012.

Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2012/2013 forslag som berørte følgende områder:

• Samarbeid og konsultasjoner med departementet om reindriftspolitikk

• Virkemiddelordningene i avtalen

• Reindriftens arealer

• Rovvilt

• Avgifter i reindriften

• Helse

• Likestilling

• Markedssituasjonen

• Reintallstilpasning

Forhandlingene om reindriftsavtalen gjennomføres med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992), En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S nr. 167 (1991–1992). Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.

Forhandlingene ble sluttført den 23. februar 2012. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 mill. kroner. Dette er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør.

Reindriftsavtalen 2012/2013 sitt hovedmål er å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping. Avtalen innebærer at de produksjonsavhengige tilskuddene i det vesentligste videreføres. Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, samtidig som den skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.

Avtalen innebærer en avvikling av Verdiskapingsprogrammet for reindrift, og etablering av et nytt program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet innenfor jordbruksavtalen. Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer. Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter inngå i programmet.

Partene er også blitt enige om å etablere en egen ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Avtalepartene ser på lærings- og omsorgsbaserte tjenester som et næringsrettet tiltak og en mulighet for reindriften til økt inntjening. I tillegg vil en slik ordning bidra til å bygge et positivt omdømme omkring reindriften. Ordningen skal være tilpasset næringens kultur- og særegenhet.

Torsdag 12. april 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011–2012). Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til regjeringens reindriftspolitikk. I innstillingen viste Næringskomiteen til at regjeringen vil sikre en bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon. I den forbindelse understreker komiteen betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.

I forbindelse med regjeringens arbeid med å forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften, ble det understreket at en gjennomføring av reindriftspolitikken forutsetter en effektiv offentlig forvaltning av reindrift. Videre ble det understreket at forvaltningen må kunne ivareta en god dialog og samhandling med reindriften og med samfunnet for øvrig. Landbruks- og matdepartementet har dialog og konsulterer med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund i tilknytning til endringen i den offentlige forvaltningen. Det gjennomføres nå konsultasjoner med Sametinget om saken.

Når det gjelder den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige samt forhandlinger om konvensjon mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder med mer, vil Landbruks- og matdepartementet vise til den nylig fremlagte Prop. 104 S (2011–2012) Reindriftsavtalen 2012–2013, og endringer i statsbudsjettet for 2012.

2.5.3 Påkjørsler av rein

Samferdselsministeren mottok i mai 2011 Jernbaneverkets handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog. Handlingsplanen fokuserer på tiltak mot påkjørsler av elg, rein og sau. Den dekker i første omgang en periode på 6 år fra 2012 til 2017 med en statlig bevilgning på gjennomsnittlig 10 mill. kroner per år i planperioden. For å nå målet om en reduksjon i antall påkjørsler til 1400 i 2013 er det nødvendig med et godt samarbeid mellom Jernbaneverket og lokale myndigheter og aktører. Flere strekninger på Nordlandsbanen er, som følge av påkjørsel av rein, blant de prioriterte strekningene for iverksetting av tiltak. Når det gjelder Nordlandsbanen, samarbeider Jernbaneverket med Statens vegvesen, de kommunene Nordlandsbanen går gjennom, fylkesmannen i Nordland, grunneiere og trafikkutøvere.

2.5.4 Oppfølgingen av kystfiskeutvalget for Finnmark

Etter flere runder med konsultasjoner mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget, kom fiskeri- og kystministeren og Sametingsrådet i mai 2011 til enighet om et sett med tiltak og lovendringer i oppfølgingen av kystfiskeutvalget for Finnmark sin utredning (NOU 2008: 5). De var samtidig enige om at de har en ulik forståelse av hvor langt de folkerettslige forpliktelsene strekker seg i fiskerispørsmål. Forslagene ble lagt fram for Stortinget i Prop. 70 L (2011–2012) Endringar i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven 16. mars 2012.

Stortinget vedtok 11. juni 2012 at det lovfestes en rett til å fiske – på visse vilkår – for alle som bor i Finnmark, Nord-Troms og andre områder i Troms og Nordland som har hatt sjøsamisk bosetting over en viss tid. I tillegg vedtok Stortinget å tydeliggjøre Norges folkerettslige forpliktelser gjennom en ny bestemmelse i havressursloven og deltakerloven. Stortinget vedtok også en ny bestemmelse i havressursloven om at departementet kan opprette en fjordfiskenemnd for Finnmark, Troms og Nordland. Departementet kan gi nærmere regler om nemndas sammensetning og hvilke oppgaver den skal ha.

Stortinget vedtok videre å gjøre endringer i finnmarksloven som åpner opp for at Finnmarkskommisjonen også skal utrede krav om kollektive eller individuelle rettigheter til fiskeplasser i sjø og fjordområder i Finnmark dersom noen med rettslig interesse i en avklaring krever det. Om dette er aktuelt for områdene utenfor Finnmark vil måtte vurderes i forbindelse med oppfølgingen av samerettsutvalget II.

I lovproposisjonen fremmet regjeringen samtidig noen forslag til tiltak som ikke krever lovendring. Blant annet er det foreslått å sette av en tilleggskvote til åpen gruppe i virkeområdet. For 2011 og 2012 er det satt av 3000 tonn torsk i tilleggskvote.

I tillegg foreslo regjeringen å innføre et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter, men med muligheter for å gjøre unntak, samt å jobbe videre med å etablere en rammeavtale mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Sametinget om konsultasjoner i fiskerispørsmål. Fiskeri- og kystdepartementet vil i egne prosesser følge opp spørsmålet om etablering av en fjordfiskenemnd (inkludert nemndas sammensetning, mandat og arbeidsoppgaver), forbudet mot fiske innenfor fjordlinjene og etablering av en rammeavtale.

2.5.5 Fiskerireguleringer/kongekrabbe

I tilknytning til reguleringen av ulike fiskerier har det i 2011 og hittil i 2012 vært avholdt flere møter mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet, og mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet. Etter ønske fra Sametinget har dette ikke vært formelle konsultasjoner, men møter hvor Sametinget i forkant av høringer har fått fremlagt og innarbeidet sine synspunkter, og påfølgende møter med departementet før det er tatt beslutninger. Fra 2011 ble det mellom Sametinget og Fiskeridirektoratet etablert mer formelle prosedyrer for behandling av slike saker, og Sametinget har gitt uttrykk for at de har etablert et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet om fiskerireguleringene.

2.5.6 Kraftutbygging

Som det fremgår av oversikten over gjennomførte konsultasjoner under pkt 2.1.1 foran, har Norges vassdrags- og energidirektorat gjennomført mange konsultasjoner med Sametinget i saker som avgjøres ved enkeltvedtak. Direktoratets erfaring er at det er utfordrende å gjennomføre konsultasjoner på kraftutbyggingsområdet. Utfordringene knytter seg blant annet til manglende avklaringer rundt hvordan konsultasjoner skal gjennomføres, til hvilket tidspunkt og hva det reelle innholdet i konsultasjonene skal være. Direktoratet opplever at konsultasjoner er tid- og ressurskrevende og at de gir liten tilleggsverdi ut over hva som oppnås gjennom ordinære høringsprosesser. Særlig utfordrende er det å oppnå reelle diskusjoner rundt de aktuelle tiltak som er gjenstand for konsultasjon. Direktoratet ser behov for en nærmere avklaring, og retningslinjer for sentrale myndigheter for den praktiske gjennomføringen av konsultasjoner i saker som avgjøres ved enkeltvedtak.

2.6 Areal og miljøpolitikk

2.6.1 Oppfølging av forslagene fra det gjenoppnevnte Samerettsutvalget

Regjeringens politiske plattform for 2009–2013 slår fast at regjeringen «vil arbeide videre med Samerettsutvalget sør for Finnmark». I forbindelse med oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget legges det opp til en bred prosess for å informere og innhente synspunkter fra berørte interesser. Kontakt med berørte fylkeskommuner og kommuner, Sametinget og nærings- og interesseorganisasjoner står sentralt.

I februar 2011 ble det holdt et første, innledende møte mellom Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Sametinget om oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget. Møtet ble fulgt opp med et møte på administrativt nivå mellom Sametinget og berørte departementer i mai 2011. Tema for dette møtet var det nærmere opplegget for konsultasjonene i saken. Videre ble fylkesordførerne i de berørte fylkeskommunene orientert om oppfølgingsarbeidet i forbindelse med regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene i mars 2011.

For å sikre at departementene er godt koordinerte i oppfølgingsarbeidet, er det etablert en arbeidsgruppe på embetsnivå, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i fellesskap.

Forslagene om henholdsvis en ny kartleggings- og anerkjennelseslov og en ny saksbehandlings- og konsultasjonslov følges opp først. Vurderingen av utvalgets forslag til lov om rettsforhold og disponering over grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland og Troms (hålogalandsloven) utstår noe. I juni 2012 fikk Sametinget overlevert et skriftlig grunnlag for konsultasjoner om oppfølgingen av utvalgets forslag til ny saksbehandlings- og konsultasjonslov.

Samerettsutvalget har foreslått å etablere generelle saksbehandlingsregler for ivaretakelse av samiske interesser i en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner. I årene etter at Samerettsutvalget avga sin innstilling, er det flere eksempler på at særlige saksbehandlingsregler for ivaretakelse av samiske interesser, vektleggingsregler mv. har kommet inn i sektorlovgivningen. Dette gjelder blant annet naturmangfoldloven, havressursloven og mineralloven (for mineralsaker i Finnmark). I det videre oppfølgingsarbeidet vil det være et spørsmål om denne typen regler eventuelt bør tas inn i sektorlovgivningen, eller utformes generelt.

2.6.2 Områdevern

Forslag til verneplan for Goahteluoppal (Finnmark), forslag til verneplan for utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark (Finnmark) og forslag til verneplan for Lahku nasjonalpark (Nordland) er til sluttbehandling i Miljøverndepartementet. Det er gjennomført konsultasjoner og konsultert til enighet med Sametinget om verneplan for Lahku. Når det gjelder skogvern er det gjennomført konsultasjoner for 26 skogområder i Nord-Trøndelag hvor man kom til enighet.

2.6.3 Lakseforvaltning

Miljøverndepartementet har konsultert Sametinget om nye reguleringer i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark, uten at det ble oppnådd enighet.

Konsultasjoner om endringer i lakse- og innlandsfiskeloven ble holdt 21. november og 2. desember 2011. Det ble tatt inn en ny bestemmelse om vektlegging av samiske interesser, samt foretatt noen mindre justeringer i tekst. Enighet ble oppnådd.

2.6.4 Rovviltforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning har ledet et utvalg som har utredet ny erstatningsordning for tamrein. Utvalget mener en framtidig erstatningsordning bør baseres på tilgjengelig kunnskap om rovvilt og reindrift. Ordningen må bli mer forutsigbar for reineier og enklere å administrere for fylkesmannen. En framtidig erstatningsordning må bygge på objektive kriterier som sikrer lik behandling i alle reinbeiteområder. Utvalget foreslår at dagens erstatningsordning endres til en ny kunnskapsbasert erstatningsmodell basert på rovviltfaglige og reindriftsfaglige beregningsmodeller. Gruppen legger til grunn at det fortsatt er siidaandelen som skal være mottaker av erstatningen, og at fylkesmannen fortsatt er behandlende myndighet. En ny erstatningsordning vil imidlertid kreve enklere søknadsprosedyrer enn dagens ordning. Miljøverndepartementet har sendt utvalgets rapport på høring med frist 1. juli 2012.

2.6.5 Kulturminnevern

Sametinget er regional kulturminneforvaltning, på tilsvarende måte som fylkeskommunene, i saker som gjelder samiske kulturminneinteresser. Dette ble understreket ved en lovendring som ble satt i kraft 1. januar 2009 der Sametinget ble tatt inn i kulturminneloven § 28 (Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50) som rette myndighet etter bestemmelsene i loven. Sametingets myndighetsområde er avgrenset til samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturminnelovens virkeområde er hele landet. Det er derfor ikke definert et eget forvaltningsområde for Sametingets ansvar og oppgaver etter kulturminneloven.

Det er videre bredt anerkjent at samiske kulturminner er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie. Opprettelsen av en egen kulturminneforvaltning innebærer en anerkjennelse av at det eksisterer en egen samisk fortid.

2.6.5.1 Samisk kulturminneforvaltning

I 1994 ble forvaltningen av samiske kulturminner lagt til Samisk kulturminneråd, som var et regionalt forvaltningsorgan for samiske kulturminner og som fikk delegert forvaltningsmyndighet tilsvarende fylkeskommunen. Samisk kulturminneråd ble lagt ned 1. januar 2001, og den samiske kulturminneforvaltningen ble organisert direkte inn under Sametinget som egen avdeling. Den regionale inndelingen forble den samme som tidligere.

Miljøverndepartementet vedtok å ha en prøveperiode av denne ordningen, første omgang i inntil 3 år, i påvente av prinsipielle avklaringer av Sametingets rolle. Det var behov for å få modellen, og erfaringene med den, vurdert opp mot problemstillinger av politisk, juridisk og konstitusjonell art. Ordningen ble evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning i 2003. Forvaltningen er i brev av 20. desember 2004 delegert til Sametinget, inntil en ny forvaltningsordning er avklart.

2.6.5.2 Sametingets ansvar og oppgaver

Etter kulturminneloven § 28 jf. kongelig resolusjon av 9. februar 1979 § 19, er Miljøverndepartementet gitt myndighet til å fastsette hvem som er rette myndighet og til å gi nærmere regler om gjennomføring av loven. Departementet har gjennom forskrift lagt myndighet etter kulturminneloven til Sametinget når det gjelder samiske kulturminner.

Sametingets myndighet etter kulturminneloven følger av forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven, vedtatt av Miljøverndepartementet 29. mai 2000.

I kulturminnesaker er Sametinget faglig underlagt Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Vedtak som Sametinget fatter, vil kunne påklages til Riksantikvaren. Miljøverndepartementet kan gi generelle retningslinjer for utøvelsen av delegert myndighet.

I tillegg til formell vedtakskompetanse etter kulturminneloven, omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven. Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser. I likhet med fylkeskommunen har Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene og Riksantikvaren ved behov. Riksantikvaren har etablert rutiner for tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse til tross for at kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet. I slike tilfeller skal Riksantikvaren varsles, slik at direktoratet kan vurdere å overta planen og eventuelt fremme innsigelse.

Sametinget har undertegnet særskilte samarbeidsavtaler med de fylkeskommunene der samiske kulturminner er vanligst forekommende. I samarbeidsavtalene er kulturminneforvaltning et av punktene som tas opp, og et av områdene hvor det skal skje et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene utover hva som allerede er fastsatt i kulturminnelovens forskrifter.

2.6.5.3 Kulturminnelovens bestemmelser om samiske kulturminner

Kulturminneloven § 4 første ledd, siste setning, fastslår at samiske kulturminner som nevnt i loven eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det er anerkjent at dagens lovgivning er utfordrende og Miljøverndepartementet har derfor tatt initiativ til å se nærmere på om dagens bestemmelse skal endres ved en lovendring. Målet bør i så fall være at bestemmelsen reflekterer en større grad av forutsigbarhet for eiere og for forvaltningen, når det gjelder hva som er et samisk kulturminne og hvordan dette skal håndteres med kulturminnelovens bestemmelser.

2.6.5.4 Riksantikvarens bevaringsprogram for samiske kulturminner

Riksantikvarens 10 bevaringsprogram ble varslet igangsatt i St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. I meldingen ble det foreslått et bevaringsprogram for automatisk fredet, samisk bygningsarv. Dette prosjektet er igangsatt av Sametinget for å sikre at den automatisk fredete, samiske bygningsarven blir kartlagt og gjort tilgjengelig for forvaltningens vurderinger gjennom kulturminnedatabasen Askeladden.

2.6.5.5 Økonomiske virkemidler

Over kapittel 1429 post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid i Prop. 1 S for Miljøverndepartementet, er det for budsjettåret 2012 bevilget 3,093 mill. kroner. Videre er det øremerket 1 mill. kroner over underpost 72.5 vern og sikring av freda og andre særlig verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap til Ceavccageadge/Mortensnes kulturminneområde i Nesseby kommune. Registrering av samiske bygninger i regi av Sametinget er tilført midler via Kunnskapsløftet, 2 mill. kroner i 2011 og ytterligere 2 mill. kroner i 2012. Registreringene vil måtte strekke seg over minst 3 år og det vil derfor være nødvendig å tilføre prosjektet ytterligere midler.

2.7 Helse, sosial og omsorg

2.7.1 Videreutdanning barnevern

Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv blir på ny etablert som et tilbud ved høgskolene i Finnmark, Oslo, Lillehammer og Telemark fra høsten 2012. Utdanningen er tidligere tilbudt ved disse høgskolene i 2008 og 2009 og er deretter evaluert med positive resultater. Det samiske perspektivet er vektlagt i utdanningen.

2.7.2 Satsingsområder innen samiske helse- og omsorgstjenester

Fra 2010–2013 er det igangsatt to 3-årige satsinger innen helse og omsorgstjenestene til personer som har en samisk språklig og kulturell identitet.

• 3-årig prosjekt for nasjonalt utviklingssenter for den samiske befolkningen

• 3-årig program for personer med demens som har samisk språklig og kulturell bakgrunn

Målet for satsingene er å heve kvaliteten og øke kapasiteten i tjenestetilbudene til den samiske pasienten og deres pårørende ved at helsepersonell har fått økt kunnskap og kulturforståelse, og at det er gode verktøy som er tilgjengelig og tatt i bruk.

Målgruppen er ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk (Snåsa, Tysfjord, Lavangen, Kåfjord, Porsanger, Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby). Kåfjord kommune trakk seg høsten 2010 fra samarbeidet, på grunn av krevende oppgaver i kommunen.

Det er opprettet felles styringsråd og ressursgruppe for den samiske satsingen i helse- og omsorgstjenestene.

Programmene samarbeider nært med samiske fag- og forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og fylkesmennene i de fire nordligste fylkene. Arbeidet er konsentrert om å innhente og bygge videre på kunnskap som finnes nasjonalt og de erfaringer som er tilstede innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Høyskolen i Finnmark gjennomfører litteraturstudie og kunnskapsoppsummering av fag- og forskningstiltak innen samiske helse- og omsorgstjenester. Det er utarbeidet flere virkemidler som vil gi økt kunnskap og forståelse om hva som er viktig i møte med samiske pasienter.

Prosjektet Nasjonalt utviklingssenter for den samiske befolkningen er en videreføring av Utviklingssenteret for sykehjem i Karasjok kommune. Hovedoppgavene er å formidle og videreføre kunnskap om eldre samiske pasienters behov for tilrettelagte tjenester.

Demensprogrammet for personer med samisk språklig og kulturell identitet har følgende hovedsatsingsområder:

• Utredning og diagnostisering av personer med demens med samisk språklig og kulturell identitet

• Utarbeide opplæringsmateriell og tilby opplæring i samisk kulturforståelse

• Iverksette kompetansehevende tiltak tilpasset den samiske kultur i miljøbehandling og prosjektarbeid.

Helsedirektoratet vurderer at de to 3-årige satsingene har vært viktige for å rette oppmerksomheten mot økt kunnskap og kulturforståelse omkring den samiske pasientens behov for tilrettelagte tjenester. Det skal vurderes hvordan arbeidet bør følges opp etter endt planperiode.

2.7.3 Forskning og folkehelse

Senter for samisk helseforskning er i gang med datainnsamling til undersøkelsen SAMINOR II. Undersøkelsen vil kunne gi verdifulle data om folkehelsa i den samiske befolkningen. Datainnsamlingen må nødvendigvis legges opp slik at man i tillegg til data om samene samtidig også får data av generell gyldighet for den øvrige nordnorske befolkningen. Departementet vil vurdere om det er hensiktsmessig at senteret får en større rolle i den regionale epidemiologiske kunnskapsoppbyggingen som er nødvendig for å ivareta samhandlingsreformens og folkehelselovens intensjoner.

2.7.4 Den samiske dimensjonen i rettspleien

En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen, som hadde som mandat å vurdere den samiske dimensjonen i rettsvesenet, avla sin rapport i januar 2011. I rapporten foreslås flere tiltak innen språk, kompetanse og rekruttering for at de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene skal styrke sin ivaretakelse av forpliktelser overfor det samiske folk. Arbeidsgruppen har gjort rede for de rettslige forpliktelser domstolene og Domstoladministrasjonen har overfor samene i Norge, og hva som er status på området. Blant forslagene til arbeidsgruppen er:

• Sikre at den enkelte opplever å kunne bruke samisk som et likestilt språk i rettsprosesser gjennom blant annet styrket rekruttering av samiskspråklige dommere og forbedret tolketjeneste.

• Styrke domstolenes kompetanse på blant annet samerett, samiske sedvaner og rettsoppfatninger.

• Bidra til økt forskning og bedre dokumentasjon av samiske sedvaner og samisk sedvanerett.

• Sikre reindriftsutøvere samme tilgang til jordskiftevirkemidlene som eiere av og rettighetshavere på jordbrukseiendommer.

Domstolsadministrasjonen har hatt rapporten på høring, og vil bruke den i sitt videre arbeid med den samiske dimensjonen i rettspleien.

2.7.5 Om forholdet til kriminalomsorgen

Sameloven ivaretar rettighetene til samisktalende som skal gjennomføre straff. Kriminalomsorgen blir her nevnt i § 3-4. Disse bestemmelsene innebærer blant annet at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor kriminalomsorgen i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk.

Justis- og beredskapsdepartementet ved Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ønsket med bakgrunn i St.meld. nr. 37 (2007–2008) å ta initiativ til en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skulle kartlegge behovet for ressurser og spesielle tiltak utover tilrettelegging for bruk av eget språk. Arbeidsgruppens rapport er nå ferdigstilt og ble levert 31.12.2011. Den foreligger både på bokmål og samisk (vedlagt på bokmål).

Arbeidsgruppen foreslår i rapporten at det må iverksettes tiltak som kan bidra til å innfri samiske innsattes språklige rettigheter. De mener at kommunikasjon er bærebjelken i all kriminalomsorg, både i forhold til rettssikkerhet, sikkerhetsarbeid og i tilbakeføringsarbeidet.

Justis- og beredskapsdepartementet ved Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har i denne forbindelse gjennomført en konferanse i Karasjok 7.–8. mai 2012. Temaet for konferansen var en videre oppfølging av arbeidsgruppens forslag. På bakgrunn av rapporten og konferansen vil Kriminalomsorgens sentrale forvaltning i samarbeid med Sametinget utarbeide en handlingsplan.

2.7.6 Samiske perspektiver i kommunesektoren

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til embetets veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland igangsatte i 2011 et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om arbeidet med samiske saker i kommuner med samisk befolkning. Pilotprosjektet skal i første omgang avgrenses til barn og unges oppvekstvilkår, samisk språk, helse- og sosialtilbud og reindrift og arealpolitikk. Prosjektet finansieres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fikk i mai 2012 overlevert rapporten «Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren», utarbeidet av NORUT Alta.

Rapporten tegner et bilde av noen utfordringer som et utvalg kommuner har skissert. Flaskehalsene og barrierene for kommunene synes, i følge Norut Alta, blant annet å være:

• kostnader knyttet til å være tospråklige kommune

• mangel på personell med samisk språk og kulturkompetanse

• ansvarliggjøring av rette myndighet (uklarhet mht. hvilke departement som har finansieringsansvar for tiltak)

• negative holdninger og liten kunnskap

• mangel på rutiner som ivaretar samiske hensyn i kommuneplanleggingen

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Sametinget, KS, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet er enige om at det videre samarbeidet følges opp ved å se nærmere på eventuelle kostnader knyttet til samisk befolkning.

2.8 Internasjonal politikk

2.8.1 Urfolk i nordområdene

Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes språk, kultur, næringer og samfunnsliv. I november 2011 la regjeringen fram stortingsmelding om nordområdene, jf. Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene. Utvikling i nord handler om en bærekraftig sosial, kulturell og økonomisk utvikling, og respekt for miljøet og urfolks interesser og rettigheter. Regjeringen vil at nordområdepolitikken skal bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag. Målet er å legge til rette for at urfolk skal kunne medvirke i planleggings- og beslutningsprosesser, forvaltning, miljøovervåking og forskning med sikte på å kunne nyttiggjøre seg de muligheter den framtidige utvikling i nord kan gi.

Regjeringen har jevnlige møter med Sametinget om nordområdespørsmål.

Utenriksdepartementet og Sametinget har to årlige møter for å drøfte Sametingets internasjonale arbeid og urfolksspørsmål av allmenn interesse og av grenseoverskridende karakter. Sametingspresidenten er fast medlem i den norske delegasjonen på ministermøter i Arktisk råd og Barentsrådet. Sametingsrepresentanter kan også delta ad hoc på andre internasjonale og regionale møter når relevante urfolksspørsmål står på dagsorden. Utenriksdepartementet støtter Sametingets internasjonale virksomhet årlig med 1 mill. kroner i henhold til en femårig rammeavtale fra 2009, 650 000 kroner til FN-aktiviteter og 350 000 kroner til deltagelse i Barentsrådet og Arktisk råd. Utenriksdepartementet finansierer en egen urfolksrådgiver ved Det norske Barentssekretariatet. Sammen med Sametinget finansierer Utenriksdepartementet også en urfolksrådgiver ved det internasjonale Barentssekretariatet.

Samordningsforumet for nordområdene ble lansert i nordområdemeldingen og skal være en arena for samordning og drøfting av nordområdespørsmål mellom regjeringen og det regionale nivå i Nord-Norge. Sametingspresidenten er fast medlem. Forumet ledes av utenriksministeren, og fra regionen deltar fylkesrådslederne i Nordland og Troms, og fylkesordføreren i Finnmark. Første møte i samordningsforumet fant sted i Hammerfest 11. mai 2011.

Den tredje sameparlamentarikerkonferansen (med representanter for sametingene i Finland, Norge og Sverige) fant sted i november 2011. Konferansen fremhevet viktigheten av urfolks fulle og effektive deltakelse, og krevde at sametingene skulle få større innflytelse i arbeidet og prosessene innenfor Arktisk råd og Barentssamarbeidet. Barents urfolkskongress, samlet i Kirkenes i mars 2012, ba likeledes om at urfolk i Barentsregionen må få en bredere og styrket omtale i Kirkenes II erklæring.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bidrar med midler til et 3-årig grenseoverskridende Interreg Sápmi prosjekt, Skoltesamisk kultur over grenser (2010–2012). Prosjektet er et samarbeid mellom Østsamisk museum, Neiden og Enare museum, Finland og samiske miljøer i Russland. Formålet er å styrke og utvikle skoltesamisk kultur, språk og identitet i Finland, Norge og Russland. Over Barents 2020 har Utenriksdepartementet i 2010 satt av 1,4 mill. kroner til to urfolksprosjekter (forprosjekt). Det første gjelder digital infrastruktur for språk, Universitetet i Tromsø arbeider med ny søknad om midler til oppfølgingsprosjekt. Det andre gjelder utredning og oppbygging av et samisk kompetansesenter på Kola. Siden 2009 har Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) i Kautokeino mottatt statsstøtte over Kulturdepartementets budsjett, ISF skal fremme samisk film og filmskaping i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Siden 2009 har Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) i Kautokeino mottatt statsstøtte over Kulturdepartementets budsjett. ISF skal fremme samisk film og filmskaping i Norge, Sverige, Finland og Russland. De statlige tilskuddsmidlene skal benyttes til tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, kompetansehevende tiltak og tiltak for barn og unge.

I det norsk-russiske kultursamarbeidet etableres treårige samarbeidsprogrammer som trekker frem områder som gis ekstra oppmerksomhet i programperioden. Samisk kultur og urfolkskultur er et av fem fokusområder i programperioden 2010–2012, og vil inngå også i kommende programperiode. Kulturdepartementet og utenriksdepartementet har bidratt til kultursamarbeid innen urfolkskultur mellom Norge og Russland blant annet gjennom tilskudd til et kulturformidlingskontor som er etablert i Moskva i et samarbeid mellom Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk og den russiske organisasjonen Raipon. Kulturdepartementet har også bidratt til utredning av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.

Utenriksdepartementet, gjennom Det norske Barentssekretariatet, støtter en rekke internasjonale prosjekter der samiske organisasjoner er viktige partnere.

Miljødepartementet har opprettet Framsenteret – Senter for klima og miljø i Tromsø som også vil ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk.