6 Norsk kulturminnefond

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 som et nytt økonomisk virkemiddel i arbeidet med å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer. Fondet skulle være hovedvirkemiddelet i arbeidet med å ta vare på verneverdige kulturminner, men det kunne også dele ut midler til fredete kulturminner. Kulturminnefondets tilskuddsmidler skulle være et supplement til Riksantikvarens tilskuddsposter til vern og sikring av fredete kulturminner og kulturmiljøer. Det ble lagt vekt på at kulturminnefondet ikke skulle komme til erstatning for det ansvaret staten har for dette saksfeltet.

Ett viktig formål med fondet var å utvikle nye og mer fleksible samarbeidsformer mellom offentlig og privat kapital. Det ble forventet at fondsmidlene skulle utløse midler fra privatpersoner, næringslivet og andre, og dermed også bidra til å øke innsatsen i arbeidet med å ta vare på verneverdige kulturminner. I fondets forskrift er det slått fast at den private delfinansieringen i hver sak skal være på minimum 30 prosent.

Status

Kulturminnefondets hovedoppgave er å fordele tilskuddsmidler til prosjekter som omfatter verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i privat eie. Gjennom de ti årene kulturminnefondet har eksistert, har det innfridd forventningen om at det skal være den viktigste offentlige finansieringskilden for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. I 2010 hadde fondskapitalen økt til 1,4 milliarder kroner, slik Stortinget vedtok da det behandlet St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner i 2005.

Gjennom de første ti årene har kulturminnefondet totalt tildelt vel 300 millioner kroner til i alt 1 694 prosjekter som omfatter verneverdige og fredete kulturminner. Rundt femti millioner kroner er gått til fredete kulturminner i privat eie, og i denne perioden har fondet vært en viktig samarbeidspartner i Riksantikvarens bevaringsprogram for fredete bygninger i privat eie.

Kulturminnefondets delfinansiering utgjør i underkant av 30 prosent av totalkostnadene i prosjektene der fondet har gått inn med midler til å sette i stand kulturminner. Den private innsatsen i form av penger og arbeidsinnsats (dugnad) ligger på 56 prosent. Resten er bidrag fra andre offentlige tilskuddsordninger. Dette betyr at hver krone kulturminnefondet bevilget har utløst nesten to private kroner.

Fondet har også vært en viktig bidragsyter og aktør i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet (fra 2006 til 2010). Her bidro fondet med i alt 39,7 millioner kroner i støtte til 200 tiltak innenfor de elleve pilotprosjektene.

På grunn av utviklingen i rentemarkedet, med en stadig synkende rente og de negative konsekvensene dette på sikt ville få for fondets virksomhet, mente departementet det var nødvendig å endre måten fondet er finansiert på. Nye renteavtaler for statlige fond ville gitt en årlig avkastning som innen 2018 nærmest ville vært halvert. Dette ville blant annet fått konsekvenser for muligheten til å nå det nasjonale målet om at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 prosent innen 2020. Med virkning fra og med 2013 ble derfor kulturminnefondet endret fra å være et fond til å bli et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Fondet inngår nå i den årlige budsjettprosessen på lik linje med andre etater, og vil også i årene framover være det viktigste virkemiddelet overfor verneverdige kulturminner i privat eie.

Siden det er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, blir kulturminnefondets organisering med styre, direktør og sekretariat videreført. Omleggingen innebærer ingen endring i formålet eller virkeområdet. Ettersom navnet Norsk kulturminnefond er godt innarbeidet i offentligheten, er navnet beholdt selv om virksomheten ikke lenger er et fond.

Kravet i forskriften om at minst 1/3 av tilskuddene skal gå til fredete kulturminner, vil bli avviklet i løpet av perioden 2012–2014. Tilskudd til fredete kulturminner skal i hovedsak gis over Riksantikvarens budsjett. Riksantikvarens tilskuddspost til vern og sikring av fredete bygninger og anlegg skal økes i samme takt som øremerkingen av midler over kulturminnefondets budsjett blir avviklet. Det innebærer at rollefordelingen mellom Riksantikvaren og kulturminnefondet blir tydeligere. Fondet får en enda tydeligere rolle knyttet til de verneverdige kulturminnene og som det viktigste virkemiddelet for å nå det nasjonale miljømålet.

Boks 6.1 Storfjordens venner, Stranda, Møre og Romsdal

Kilde: Foto: Asgeir Kvernberg/Storfjordens venner

Storfjordens venner ble stiftet i 1975 og arbeider for å bevare både den materielle og immaterielle kulturarven langs Storfjorden på Sunnmøre. I dette området, som strekker seg inn i verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, tar foreningen ansvaret for å gjenreise og restaurere fraflyttete fjord- og fjellgårder. Den tar også et ansvar for å stelle kulturlandskapet og formidle de lokale tradisjonene. Med egne midler, ved hjelp av dugnad og private og offentlige tilskudd har den bidratt til å hindre at mange kulturminner har gått tapt.

Norsk kulturminnefond har gitt tilskudd til å restaurere flere bygninger som Storfjordens venner har stått bak. På bakgrunn av dette og andre restaureringsprosjekter har foreningen opparbeidet seg en betydelig kompetanse når det gjelder å sette i stand kulturminner på en faglig god måte. Dette er noe de deler med huseierne og andre interesserte i et område med nasjonalt og internasjonalt viktige kulturminner og kulturmiljøer. I dag kan tilreisende ta del i denne kulturarven som skildrer tidligere tiders driftsformer. Ved å gi tilskudd til andre eiere i regionen, har kulturminnefondet bidratt til at både de og Storfjorden venner bedre kan formidle bygningsarven og de gamle tradisjonene i et helhetlig landskap. På den måten blir kulturmiljøer tatt vare på samtidig som de sosiale og kulturelle verdiene blir tilgjengelige. Ved hjelp av Storfjordens venner har midlene fra kulturminnefondet bidratt til å minske tapet av kulturminner og samtidig skapt betydelige merverdier.

Utfordringer

Bevaring gjennom bruk er en kjerneverdi i Norsk kulturminnefonds formålsbestemmelse, og tilskuddene fondet gir, bidrar til å sette i stand verneverdige bygninger og anlegg. Som det er påpekt i kapittel 4.1.1, viser mange av prosjektene med å sette i stand kulturminner at det er vanskelig å få tak i nødvendig håndverkskompetanse. Kulturminnefondet gir tilskudd til å ta vare på bredden av verneverdige kulturminner, og når på den måten ut til mange ulike miljøer og aktører i landet. For å kunne utvikle og spre håndverkskompetansen, ønsker man derfor at prosjekter som kulturminnefondet gir tilskudd til, kan fungere som konkrete opplæringstiltak innenfor tradisjonshåndverk.

I den tiden Kulturminnefondet har vært i virksomhet, har bare en svært liten del av prosjektene fått økonomisk støtte fra næringslivet. En årsak til det kan være at de fleste prosjektene er for små til at næringslivet ser nytten av den omdømmebyggingen en slik sponsorvirksomhet kan gi, og for små til at prosjektet kan få noen plass av betydning i næringens egne utviklingstiltak. I enkelte tilfeller har imidlertid tilskudd fra fondet utløst midler fra allmennyttige stiftelser. En framtidig utfordring for kulturminnefondet vil være å få næringslivet til å interessere seg mer for lokale kulturminner og kulturmiljøer og ta dem i bruk i nye sammenhenger.

Kulturminnefondet har vært gjennom en stor utvikling i sin ti års virketid. I 2014 vil departementet evaluere fondet for å se nærmere på effekten tilskuddene fra fondet har når det gjelder arbeidet med å forvalte kulturminner og for lokalmiljøet for øvrig.

Tiltak

Departementet vil:

• foreta en evaluering av kulturminnefondet i 2014 og herunder se på om tilskuddene har hatt ringvirkninger av sosial eller økonomisk karakter i lokalsamfunnene.