1 Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Kvalitet og pasientsikkerhet er et av innsatsområdene for å oppnå dette. Med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013, fikk regjeringen bred tilslutning til at det årlig skal legges frem en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Formålet med en slik melding er regelmessig å gi Stortinget anledning til en bred og åpen debatt om status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen legger med dette frem den andre årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen oppsummerer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Kunnskapssenterets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer og sammenlikninger. Meldingen tar for seg hele helse- og omsorgstjenesten; den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester. Målsettingen er økt politisk bevissthet og oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken. En årlig melding skal bidra til kontinuitet i dette arbeidet og gjøre det mulig å følge utviklingen over tid.

Regjeringen og nasjonale helsemyndigheter retter kvalitetsarbeidet særlig mot tre områder: Mer kvalitetsorientert ledelse, systemer som skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet og en sikkerhetsfokusert og lærende kultur i hele tjenesten. Alle disse tre grepene skal støtte arbeidet med å skape en mer pasient- og brukerrettet helse- og omsorgstjeneste.

Status og utfordringer

Vi oppnår gode resultater på en rekke områder i helse- og omsorgstjenesten, og de fleste gir uttrykk for at de er fornøyde med de helse- og omsorgstjenestene de får. Det fremgår både av nasjonale undersøkelser og internasjonale sammenlikninger. Å lære av de gode resultatene og erfaringene, er grunnleggende viktig. Systematisk deling og bruk av gode resultater må i større grad inngå i utviklings- og forbedringsarbeidet. Denne meldingen vil likevel rette oppmerksomheten mot områder der vi har utfordringer og der vi har et forbedringspotensial. Kildene gir et bilde av hvor i systemet det er risiko og tydeliggjør hvor det er behov for å sette inn tiltak. Materialet som presenteres i denne meldingen, er ikke representativt og kan derfor gi et for negativt bilde av helse- og omsorgstjenesten.

Kildene som er brukt, er ikke direkte sammenliknbare, og dataene gir derfor heller ikke et utfyllende bilde av status på områdene kvalitet og pasientsikkerhet. Det er en utfordring at vi på mange områder ennå ikke har etablert kvalitetsindikatorer. Helsedirektoratet arbeider systematisk med å gjøre data, statistikk og analyser mer tilgjengelige og utvikler nye kvalitetsindikatorer. Direktoratet vil blant annet utarbeide et «dashboard» basert på styringsparameterne i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. På dette «dashbordet» vil hyppig oppdaterte resultater kunne vises i et samlet skjermbilde.

Årlige meldinger til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet må være konsistente over tid slik at det blir mulig å følge utviklingen. Dataene og kildematerialet som presenteres i de årlige meldingene om kvalitet og pasientsikkerhet, skal gi et godt grunnlag for å oppsummere og gjøre opp status på områder som vi særlig må følge med på. Ledere på alle nivåer utfordres til å følge utviklingen systematisk og iverksette nødvendige tiltak. Skal vi lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, må helse- og omsorgspersonell på alle nivåer bidra. Lederne har et særlig ansvar.

Flere undersøkelser viser at det er store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Det er mange årsaker til variasjon, og det er viktig systematisk å kartlegge og identifisere årsaker til variasjon og iverksette tiltak for å redusere uberettiget variasjon. Det tas sikte på å gi en nærmere omtale av variasjon i den neste årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet.

Materialet for 2014 og tidligere år viser at vi har utfordringer på mange av de samme områdene som i 2013. Mangelfull kommunikasjon og informasjon er ifølge flere kilder, en gjenganger. Flere undersøkelser viser at vi må bli bedre når det gjelder informasjon og involvering av pasienter og pårørende i behandlingsforløpene. Ifølge den landsdekkende undersøkelsen av døgnopphold innen psykisk helsevern for 2014, opplever sju av ti pasienter at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om ulike behandlingsmuligheter. 60 prosent av pasientene opplever ikke å ha fått tilstrekkelig informasjon om sine psykiske plager eller diagnoser. I en tilsvarende undersøkelse ved døgninstitusjoner for ruspasienter, svarer omlag 50 prosent at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om den behandlingen de mottok på institusjonen. Av de pasientene som tidligere hadde vært innlagt ved rusinstitusjoner, svarte kun 14 prosent at de syntes oppfølgingen etter utskrivning var god eller svært god. Disse resultatene for 2014 var om lag lik resultatene for tilsvarende undersøkelse i 2013.

For somatiske sykehus, ser vi over tid at det har vært en positiv utvikling i pasientenes opplevelse av informasjon. Samtidig kan sykehusene bli langt bedre når det gjelder utskriving, samhandling og ventetid. Slik gir de nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene viktig informasjon om pasientenes opplevelser – informasjon som helse- og omsorgstjenesten systematisk må bruke til å forbedre tjenestene.

Disse undersøkelsene og øvrige kilder forteller oss at pasientene må få nok informasjon og informasjon som man forstår. God kommunikasjon med pasientene, mellom helsepersonell, mellom avdelinger og enheter og mellom sykehus og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er nødvendig for å styrke samhandlingen innad i og mellom tjenestene. Informasjon er viktig for samvalg. Ved samvalgvelger pasienten behandling i samarbeid med helsepersonell i den grad og på de måter pasienten ønsker. Målet er å bli enige om og velge det behandlingsalternativet som er mest i tråd med pasientens personlige preferanser. Slik skal pasienten bli en mer likeverdig og aktiv samarbeidspartner. Regjeringen vil stimulere til økt bruk av samvalg i helse- og omsorgstjenesten og har omtalt dette nærmere i Legemiddelmeldingen og i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det å arbeide kunnskapsbasert og forbedringsbasert, er grunnleggende for å oppnå en tjeneste av god kvalitet. Dette dreier seg både om det å utvikle og å ta i bruk pålitelig, relevant og oppdatert kunnskap. Det publiseres hvert år mye relevant forskning om helse- og omsorgstjenester og deres kvalitet. Denne meldingen gir ingen komplett fremstilling av det faglige arbeidet som gjøres, selv om dette inngår i det helhetlige kunnskapsgrunnlaget. På flere områder er det mangler i kunnskapen vi har om kvalitet, forløp og brukererfaringer i tjenestene. Ikke minst er dette tilfelle for de kommunale tjenestene. Regjeringen har derfor foreslått etablering av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister som en viktig kilde til blant annet kvalitetsforbedring. Lovforslag om å etablere et slikt register har vært på høring. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å oversende en lovproposisjon om å etablere registeret til Stortinget i første halvdel av 2016. Dersom lovforslaget vedtas av Stortinget, vil det bli utarbeidet en forskrift som vil bli sendt på egen høring. Det arbeides for at registeret skal etableres i løpet av 2017. Mangel på data og kunnskap utfordrer evnen til å utøve kunnskapsbaserte tjenester og arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Derfor er fortsatt utvikling av registre, datainnhenting og økt forskning viktig. Helsedata er viktig kilde for både helse- og omsorgstjenesteforskning og forskning på effekt av behandling. Helse- og omsorgsdepartementet har lagt frem en handlingsplan for regjeringens oppfølging av strategien HelseOmsorg 21, hvor dette er ett av temaene.

Regjeringens arbeid

Det legges i denne meldingen ikke frem ny politikk fra regjeringens side. Formålet er å gi Stortinget en anledning til å behandle temaet kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten på en bred måte.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025. Regjeringen vil legge målene til grunn i utviklingen av nasjonal politikk og styrke innsatsen på tvers av sektorer for å nå disse målene. Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er viktig for å nå 25 prosent-målet, både når det gjelder kvalitetsutvikling i tjenestene og i det forebyggende arbeidet.

Regjeringen har lagt frem eller vil legge frem for Stortinget meldinger og planer som dekker store deler av helse- og omsorgstjenesten. Å skape en trygg og god helse- og omsorgstjeneste er et uttrykt mål også i disse dokumentene. Med ikrafttredelsen av endringene i pasient- og brukerrettighetsloven og fritt behandlingsvalg 1. november 2015 og innføringen av 28 pakkeforløp for kreft, har vi dessuten etablert et rammeverk for å sikre pasientene helsehjelp innen forsvarlig tid og tilgang til likeverdige tjenester. Det vil dessuten bli utarbeidet pakkeforløp for hjerneslag, psykisk helse og rus. I Prop. 125 L (2014–2015) har vi foreslått å innføre en ordning med kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter. Disse reformene vil bidra til å styrke pasientopplevd kvalitet og gi pasientene økt forutsigbarhet og trygghet gjennom pasientforløpet. Slik arbeider denne regjeringen systematisk med tiltak for å skape pasientens helsetjeneste.

1.1 Meldingens oppbygging og innhold

Meldingens Del I gir et bilde av kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, basert på rapporter for 2014 fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning og meldeordningen til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Nasjonale kvalitetsindikatorer og internasjonale sammenlikninger er også viktige informasjonskilder til meldingen. Målet er å gi Stortinget et overordnet innblikk i hva disse kildene sier om kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhetskampanjen ble avsluttet i 2013, og i fjorårets melding var sluttrapporten med i kildematerialet. Som en oppfølging av pasientsikkerhetskampanjen, er det igangsatt et femårig, nasjonalt pasientsikkerhetsprogram som skal redusere pasientskader, ved hjelp av målrettede tiltak i hele helse- og omsorgstjenesten. Dette arbeidet omtales ikke særskilt i årets melding.

I meldingens Del II gis det en overordnet oppsummering av noen sentrale hovedtrekk i Del I. I denne delen vises det også til tiltak som er iverksatt for å møte noen av utfordringene som er avdekket. Kildematerialet for 2014 gir grunn til å belyse noe nærmere helse- og omsorgstjenester til eldre og til barn og unge, jf også Innst. 195 S (2014–2015) og Stortingets behandling av den første årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet. Dette omtales nærmere i Del II.

Det er gjennom de fremlagte stortingsmeldingene, opptrappingsplanene og fritt behandlingsvalg at regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste – en helse- og omsorgstjeneste som i større grad skal sikre kvalitet og pasientsikkerhet.