Del 2
Oppsummering
8 Departementets oppsummering
Del 1 avdekker utfordringer knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Når vi oppsummerer, finner vi at vi gjennomgående har utfordringer innen områdene (i) kommunikasjon og involvering av pasienter og pårørende og (ii) kompetanse, læring og ledelse. Norsk helse- og omsorgstjeneste oppnår gode resultater i internasjonale sammenligninger, blant annet når det gjelder overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag. Vi er gode på overlevelse, men ikke nødvendigvis på opplevelse. For mange pasienter blir unødig skadet som følge av ytelser eller mangel på ytelser i helse- og omsorgstjenesten. Mangelfull samhandling, koordinering, kommunikasjon og medvirkning bidrar til pasientskader, unødig ventetid og ekstra belastning for pasienter og brukere.
Det har vært en gradvis forbedring av resultater over tid på mange av de nasjonale kvalitetsindikatorene. Det tyder på at systematisk forbedringsarbeid gir resultater. Men kunnskap om kvalitet, og dermed mulighet til å følge utviklingen, har vi bare på et begrenset utvalg områder. Særlig er dette en utfordring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, der vi har få kvalitetsindikatorer som kan brukes til å måle utviklingen som grunnlag for forbedringsarbeid.
8.1 Hovedtrekk fra de ulike kildene
I de årlige rapportene fra pasient- og brukerombudene, Helsetilsynet, Norsk pasientskadeerstatning og Kunnskapssenterets meldeordning får vi informasjon om fagområder og risikofaktorer som krever særlig oppmerksomhet for å unngå uønskede hendelser. Hver for seg gir ikke disse kildene et representativt bilde av kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, men samlet inneholder de kunnskap som tjenesten bør bruke til læring og forbedring.
Norsk pasientskadeerstatning og Kunnskapssenteret sitter på et betydelig datamateriale. Dette materialet bør i enda større grad brukes som grunnlag for analyse, forbedringsarbeid og forskning. Det gjelder statistikkbanken til Norsk pasientskadeerstatning og meldeordningen for spesialisthelsetjenesten i Kunnskapssenteret.
Det særegne ved Norsk pasientskadeerstatnings materiale er at det er pasientene selv som melder skadene. Det er helseforetakene som melder til Kunnskapssenteret om hendelser som har, eller kunne ha ført til, betydelig skade på pasient eller at en pasient skader en annen. Et prosjekt i regi av Norsk pasientskadeerstatning kartlegger om sakene som de har behandlet, også er meldt av helsepersonell internt i helseforetakene. Foreløpige resultater tyder på at det ofte ikke er slik.
De fleste sakene i Norsk pasientskadeerstatning gjelder ortopediske inngrep. Psykisk helsevern er det fjerde største området, men her er det færre som får medhold enn på de fleste andre områdene. Svikt i behandlingen er den hyppigste grunnen til at pasienter får medhold. Feil eller forsinket diagnose kommer på annen plass. Dette er saker som gir viktig informasjon om risikoområder knyttet til kompetanse, pasientforløp og samhandling, både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenesten.
I 2014 mottok Kunnskapssenterets meldeordning mer enn 9 500 meldinger fra spesialisthelsetjenesten om hendelser som førte til, eller kunne ha ført til, betydelig skade på pasienten. Dette er like mange meldinger som i 2013. Meldinger om hendelser som kunne ha ført til betydelig skade, er viktige i et læringsperspektiv fordi de kan inneholde informasjon om hvorfor hendelsen ikke medførte skade likevel. De fleste meldingene til Kunnskapssenteret er knyttet til svikt ved utførelse av prosedyre, behandling eller intervensjon, eller svikt i pasientadministrasjon og dokumentasjon. Kunnskapssenteret påpeker at forbedring av dokumentasjonsprosesser og informasjonsflyt synes å være et viktig innsatsområde for økt pasientsikkerhet. Forebygging av fall og riktig bruk av legemidler er andre områder med betydelig forbedringspotensial.
Pasient- og brukerombudene arbeider for å ivareta pasienters og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. De fleste henvendelsene i 2014 skyldtes pasientskade og komplikasjon, informasjon, ventetid, diagnoseproblematikk og mangelfulle rutiner og systemsvikt. Dette samsvarer med erfaringene fra Norsk pasientskadeerstatning og meldeordningen. Ombudene får stadig flere henvendelser om den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Særlig er de opptatt av de store variasjonene i kommunene. De mener at fastlegens rolle i helsetjenesten må evalueres. Ombudene anser det som dokumentert at sykehjemstilbudet har store og alvorlige mangler som fører til at enkeltmennesker ikke får nødvendig helsehjelp, og at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir tilsidesatt. De påpeker at kvaliteten i sykehjemstilbudet varierer, og påpeker behov for mer målrettet styring. Pasient- og brukerombudene ser også en rekke bekymringsfulle trekk ved kommunal saksbehandling og klagebehandling.
Statens helsetilsyn har et bredt mandat. Tilsynsmeldingen peker på risikoforhold som er avdekket, og som tjenesten kan bruke som utgangspunkt for læring og forbedring. Psykisk helsevern for barn og unge, akuttsituasjoner, uklar funksjonsfordeling/samhandling og utfordringer knyttet til legemidler er spesielt omtalt i meldingen. Mangler knyttet til kommunikasjon, kompetanse, læring og ledelse er fellestrekk i tilsynets erfaringer og funn.
Vi har i dag 66 nasjonale kvalitetsindikatorer, hvorav 13 for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Indikatorene bidrar til at vi får stadig bedre innblikk i kvaliteten i ulike deler av tjenesten, og for ulike pasientgrupper. Etter hvert som det utvikles nye kvalitetsindikatorer, kan vi sette sammen indikatorer fra flere områder og få et mer samlet bilde av kvaliteten på et fagområde. Det nærmeste vi kommer en «pakke» av indikatorer i dag, er fødsel og barselomsorg der vi har fire kvalitetsindikatorer.
8.2 Pasientens helsetjeneste – trygge tjenester, koordinerte pasientforløp
Regjeringens ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Sett fra pasientens ståsted er det en selvfølge at unødig skade skal unngås i møtet med helse- og omsorgstjenesten. Likevel er det altfor mange pasienter som blir unødig skadet som følge av ytelser eller mangel på ytelser i tjenesten. Pasientens helsetjeneste innebærer at tjenesten i større grad organiserer seg og virker ut fra pasientens behov. I pasientens helsetjeneste er pasienten en likeverdig samarbeidspartner, og samvalg skal etterstrebes. Pasienten skal få nødvendig informasjon slik at han eller hun har forutsetninger for å sette seg inn i hva de ulike behandlingsalternativene går ut på. Målet er at behandler og pasient sammen skal velge det behandlingsalternativet som er mest i tråd med pasientens behov og preferanser. Slik skal pasienten bli en likeverdig og mer aktiv samarbeidspartner; ingen beslutninger skal tas om meg, uten meg. Mangler knyttet til informasjon, kommunikasjon og involvering av pasienter og pårørende utfordrer pasient- og brukersikkerheten, gode pasientforløp og pasientmedvirkning.
Tiltak for å skape pasientens helsetjeneste har vært et gjennomgående tema i alle stortingsmeldinger i 2014 og 2015.
Regjeringen la i mai 2015 frem Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I meldingen vektlegges områder som vil få betydning for kvalitet og pasientsikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten; brukermedvirkning, kompetanse, ledelse og team.
Meld. St. 28 (2014–2015) Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse ble også lagt frem i mai 2015. Regjeringens legemiddelpolitikk skal blant annet sikre god kvalitet ved behandling med legemidler. Det skal være god kvalitet i alle ledd fra utvikling av legemidler, i kliniske studier, godkjenning ved markedsføringstillatelse, produksjon, distribusjon, forskrivning og bruk av legemidler. God kvalitet forutsetter at pasientsikkerheten er ivaretatt og at pasientene har nytte av behandlingen. Et forslag i meldingen er å utrede en felles legemiddelliste slik at opplysninger om hvilke legemidler pasienten bruker, blir tilgjengelig både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre foreslås å forskriftsfeste plikt for kommunene til å gjennomføre systematiske legemiddelgjennomganger på sykehjemmene. Det foreslås også en rekke tiltak for å bedre informasjon om legemidler til pasienter og helsepersonell.
Det er samtidig viktig å videreføre pågående tiltak som bidrar til å fremme riktig legemiddelbruk. I dag er det et krav at fastlegen skal ha oppdatert legemiddelliste og gjennomføre legemiddelgjennomgang for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer. Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» (2014–2018) tilbyr opplæring i samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste. Tiltakene er for fastleger, sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. Det er laget brosjyrer for pasienter og brukere med oppfordring om å etterspørre utskrift av egen legemiddelliste.
Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon, bildeskrift, samvalgsverktøy og utvikling av velferdsteknologi er viktige virkemidler for å oppnå bedre kommunikasjon og mer likeverdige tjenester. Det er en særlig utfordring å sikre at alle pasientgrupper forstår språket og informasjonen som gis. Mange innvandrere har begrensede språkferdigheter i norsk – noe som kan påvirke tilgangen til, og kvaliteten på helse- og omsorgstjenesten. Den samiske befolkningen har språklige rettigheter i møtet med helse- og omsorgstjenesten. Personer som utvikler demens, mister ofte sitt førstespråk – noe som kan være problematisk i møtet med helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd skal følges opp. Demensplan 2020, som regjeringen legger frem i høst, skal bidra til gode, fleksible og tilpassede løsninger for personer med demens. Personer med demens og deres pårørende har hatt en sentral rolle i utviklingen av planen.
Pårørendeprogrammet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk (2014–2020) videreføres. Programmet har tiltak som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, og styrker samspillet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Det dreier seg blant annet om fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning, og forbedring av omsorgslønnsordningen. Høsten 2015 sendte Helse- og omsorgsdepartementet på høring et forslag om styrket pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesteloven.
Den nasjonale nettportalen helsenorge.no skal være den viktigste offentlige informasjonskilden og kommunikasjonskanalen for pasienter og brukere. Portalen har selvbetjeningstjenester som gir pasienten innsyn i blant annet resepter og kjernejournal. Flere tjenester er under utvikling, for eksempel løsning for digital dialog mellom innbyggere og helsepersonell. Enkelte helseforetak og legekontor har gitt pasienter elektronisk tilgang til egne journalopplysninger, mulighet for å bestille og endre time og enkelte former for digital kommunikasjon. På sikt er det et mål at hver innbygger skal ha én journal der nødvendige helseopplysninger er samlet. Helsedirektoratet utreder hvordan målet kan realiseres teknisk, organisatorisk og juridisk.
Flere kommuner prøver ut velferdsteknologi for trygghet og mestring gjennom Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjeneste hvor systemer fungerer sammen, er det nødvendig å ta i bruk felles standarder for velferdsteknologi. Regjeringen vil legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer.
Mange hendelser som meldes til Kunnskapssenteret, Norsk pasientskadeerstatning, Helsetilsynet og pasient- og brukerombudene skyldes svikt i pasientadministrasjon og brudd i pasientforløpene. Digitale verktøy, som elektronisk pasientjournal og pasientadministrative systemer, er nødvendig for at helsepersonell kan håndtere og ha lett tilgang til nødvendige helseopplysninger. Svikt i systemene kan føre til at informasjon som har avgjørende betydning for behandlingen, ikke er tilgjengelig og at pasienter ikke blir innkalt i tide. Etter at intern revisjon avdekket svikt i pasientadministrasjon i Helse Sør-Øst RHF, har de regionale helseforetakene drevet et omfattende arbeid gjennom prosjektet «Glemt av sykehuset». Rapporteringer viser at det er gjennomført betydelige forbedringer i det pasientadministrative systemet. Det er innført standardiserte krav til rutiner, prosedyrer, oppfølgingsarbeid og opplæring, og det er blitt bedre styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i alle helseforetakene.
I 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft. Alle helseregionene har etablert tverrfaglige diagnosesentre for pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Målet er gode og forutsigbare pasientforløp og at diagnosen stilles raskere ved at flest mulig undersøkelser gjøres samtidig. De gode erfaringene med pakkeforløp og diagnosesentre for kreft, gjør at det er satt i gang arbeid med å utvikle pakkeforløp for hjerneslag. Det vil dessuten bli utarbeidet pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Så langt er det lovende resultater for pakkeforløp for kreft. Pasientene kommer raskere i gang med utredning og behandling, og ordningen gir bedre forutsigbarhet for pasienter og pårørende.
Pasient- og brukerombudene er særlig opptatt av sykehjemstilbudet og fastlegeordningen. For å sikre bedre kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har regjeringen løftet frem nye og forsterkede tiltak i meldingen om primærhelsetjenesten og i regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 (Omsorg 2020). Fastlegens rolle i flerfaglige team i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er omtalt i meldingen.
Et sentralt tiltak i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten er å utvikle primærhelseteam og oppfølgingsteam. En teambasert førstelinjetjeneste vil gi et mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet, større bredde i tjenestetilbudet og riktigere bruk av personellet. Primærhelseteamet vil være befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten. Kjernen i et primærhelseteam består av fastleger, sykepleiere og administrativt personell og kan beskrives som en utvidet fastlegepraksis. Teamet kan suppleres med flere yrkesgrupper og tilpasses lokale forhold. Organisering i primærhelseteam kan bidra til at legenes ressurser og kompetanse i større grad kan prioriteres til brukere med store og sammensatte behov. Regjeringen vil vurdere endringer i regelverk for organisering og finansiering for å legge til rette for primærhelseteam. Fastlegens rolle i en teambasert primærhelsetjeneste er et vesentlig element i den videre utredningen. Oppfølgingsteam kan ivareta strukturert oppfølging av personer med store og sammensatte problemer og sykdom som medfører behov for mer enn de tjenestene som leveres av et primærhelseteam. Oppfølgingsteamet kan koordinere og tilrettelegge for et helhetlig tilbud gjennom samarbeid med andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. En sykepleier vil oftest være koordinator i teamet, og andre yrkesgrupper trekkes inn etter behov.
Andre tiltak i primærhelsemeldingen for å styrke likeverdig behandling, pasient- og brukerrettigheter og kapasitet, er forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, forslag om lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg og tilskuddsordning til heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.
Et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene skal settes i gang i 2016. Målet er å finne ut om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Utredningsarbeidet begynte i 2015. Forsøket skal drives i 20 kommuner over tre år, og to modeller skal prøves ut. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper.
Et annet tiltak er forslag om lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg. Et lovforslag om rett til opphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester er sendt på høring. Retten til sykehjemsplass er foreslått presisert i pasient- og brukerrettighetsloven. Videre er det foreslått at det skal fastsettes kriterier for tildeling av langtidsplass og plikt til å føre ventelister over pleietrengende som venter på slik plass. Lovforslaget vil styrke rettighetene til eldre pleietrengende.
Et tredje tiltak er å øke kapasitet og kvalitet i omsorgssektoren ved hjelp av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Kommunene kan motta tilskudd til utbygging, utskiftning og renovering av heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen har styrket tilskuddet ved å øke gjennomsnittlig tilskuddsandel per plass fra 35 til 50 prosent av maksimal godkjent anleggskostnad, samt økt tilskuddet for pressområdekommuner. Regjeringen har videre vedtatt å videreføre investeringstilskuddet etter 2015. Det er innledet et samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge framtidige behov for heldøgns omsorgsplasser. Planarbeidet vil bygge på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Investeringstilskuddet er en sentral del av regjeringens satsing på omsorgstjenestene, og må ses i sammenheng med andre viktige tiltak i Omsorg 2020.
Regjeringen vil etablere et prosjekt som skal utvikle en trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem. Trygghetsstandarden skal bidra til at beboere på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud. Bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS og yrkesorganisasjonene samt aktuelle fagmiljø er invitert til å delta i prosjektet.
8.3 Kompetanse, læring og ledelse
Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Ledere som arbeider nær pasienten eller brukeren, har en nøkkelrolle. Arbeidet skal forankres i toppledelsen og ledelsen skal etterspørre resultater for kvalitet og pasientsikkerhet. Ledelsen må ha kunnskap om virksomhetens kompetanse og områder med risiko for svikt.
Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid handler om å skape en lærende kultur i organisasjonen. Åpenhet om kvalitet og uønskede hendelser er en forutsetning, og flere virksomheter har ivaretatt dette. Avgjørende for å lykkes er evne og vilje til å forandre og forbedre, god ledelsesforankring på alle nivåer og et system og en kultur som stimulerer til læring og forbedring på tvers av avdelinger og personellgrupper. Tiltak og virkemidler på nasjonalt nivå kan bidra til å støtte tjenesten i dette arbeidet. Nasjonale myndigheter har også et ansvar overfor befolkningen for å synliggjøre innhold og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. De årlige meldingene om kvalitet og pasientsikkerhet skal bidra til dette.
God ledelse er avgjørende for faglig utvikling, god kvalitet og innovasjon. Personell og kompetanse er lederens viktigste ressurser. God planlegging og styring av personellressursene er grunnleggende for at virksomheten kan yte gode helse- og omsorgstjenester. God ledelse og planlegging er avgjørende for gode tjenester, faglig utvikling og forbedring av tjenestene.
Blant annet viser erfaringer fra tilsyn at det er behov for ledere med mer kompetanse om ledelse og tjenestene de skal lede. Regjeringen har sendt på høring forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften stiller krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. Den viderefører innholdet i dagens internkontrollforskrift, og utdyper i tillegg de lovbestemte kravene til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften utdyper også nærmere hvor ansvaret ligger på ulike nivå i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
For å styrke kompetansen blant virksomhetsledere i de kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenestene, er det etablert en Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. De første to klassene startet i høst i Oslo og Bergen/Stavanger. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå.
Siden sykehusreformen i 2002 har helseforetakene hatt ledelse og ledelsesutvikling som satsingsområde. Det er lagt ned en betydelig innsats i det enkelte foretak, på regionalt nivå og gjennom Nasjonal lederutvikling. Det er utviklet et nasjonalt topplederprogram som skal bidra til verdiforankring og til utvikling av et felles sett av kunnskap og ferdigheter hos de fremtidige topplederne i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet følges opp og konkretiseres i regi av Nasjonal lederutvikling. Kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet inngår som tema. Nasjonal lederutvikling og KS har et felles prosjekt om hvordan lederutdanningen kan styrkes på de to nivåene og bidra til erfaringsoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Målet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Gjennom Kompetanseløft 2020 samles alle eksisterende og nye tiltak i en felles plan. Tiltakene handler blant annet om bedre ledelse på alle nivåer, tilstrekkelig faglig bredde og om endret innretning på videreutdanningene slik at de er tilpasset utfordringene.
Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» (2014–2018) videreutvikles. Programmet tilbyr verktøy for ledere og helsepersonell for bedre pasientsikkerhet. Programmet er lagt opp på en måte som skal bidra til å fremme kompetanse i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet hos helsepersonell, ledere og brukere i helse- og omsorgstjenesten. Programmet tilbyr konkrete tiltakspakker på risikoområder og opplæring i gjennomføring og implementering gjennom læringsnettverk. Spesialisthelsetjenesten er gjennom oppdragsdokumentet pålagt å delta i programmet, mens kommunene inviteres og oppfordres til å delta. Mange kommuner bruker tiltakspakkene, men det er behov for å knytte arbeidet tettere til ledelsesnivåene i kommunen. Tønsberg kommune samarbeider med programmet om piloten «pasientsikker kommune».
Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer skal bidra til kunnskapsbasert praksis og gi oss kunnskap om kvaliteten i tjenesten. For å kunne forvalte, lede og utvikle tjenesten, er det behov for data om ulike forhold i helse- og omsorgstjenesten. Det er etablert flere nye kvalitetsindikatorer de siste årene. Systemet skal videreutvikles, og pasientopplevd kvalitet skal tillegges like stor vekt som faglige indikatorer. I dag finnes det 13 nasjonale kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester, hvorav fire for omsorgssektoren. Det er behov for flere slike indikatorer. Helsedirektoratet arbeider med indikatorer som gir informasjon om brukernes tjenestetilbud, herunder muligheter for å ha en aktiv og meningsfull tilværelse med andre. De har også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for kvalitetsutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonal helseregisterstrategi skal sikre modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og den skal legge til rette for at disse utnyttes enda bedre som datakilde. Vi har 52 medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Registrene publiserer årlig informasjon om kvalitet og resultater av behandling ved norske sykehus på kvalitetsregistre.no. Fortsatt mangler vi datagrunnlag på mange områder. Departementet vil legge frem et lovforslag om å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede etablering av registeret. Psykisk helsevern og rus er fagområder der det er behov for bedre datagrunnlag. Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser fikk nasjonal status i 2015, som det første innen psykisk helsevern. Nasjonalt folkehelseinstitutt utreder etablering av et fellesregister for psykisk helse og rus.
Målet med helseregisterprosjektet er å unngå dobbeltrapportering og å vri ressursbruken fra innhenting av data til analyse og bruk. Viktige tiltak er å ta i bruk standardisert kodeverk, terminologi og strukturert informasjon i pasientjournalen. Det videre arbeidet med nasjonal helseregisterstrategi skal ses i sammenheng med andre tiltak på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse etableres 1. januar 2016 og skal bidra til sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen.
Arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet har vært forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren, representert ved KS. Avtalen angir mål og strategier for kvalitetsutvikling og nye løsninger, tjenesteutvikling, personell og kompetanse. Konkrete tiltak er utarbeidet i felleskap mellom partene og følges opp i jevnlige dialogmøter. Helse- og omsorgsdepartementet og KS vil vurdere å utarbeide en ny bilateral avtale før kvalitetsavtalen utløper i 2015.
Utvalget som har vurdert hvordan alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten skal følges opp, leverte sin utredning 2. november 2015 (NOU 2015: 11 Med åpne kort – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene). Den skal sendes på høring. Arianson-utvalgets mandat har blant annet vært å vurdere om melde- og varslingsplikten i spesialisthelsetjenesten også bør omfatte den kommunale helse- og omsorgstjenesten og å fremme forslag til hvordan en undersøkelseskommisjon for helsetjenesten kan organiseres.
Uavhengig av om det etableres en nasjonal meldeordning også for kommunene, er det viktig at kommunene gransker, evaluerer og vurderer tilbudet sitt i samarbeid med brukere og pårørende. God kvalitet og trygge tjenester forutsetter at det er åpenhet om kvalitet og uønskede hendelser, og at kommunestyrene etterspør redegjørelser, tilsynsrapporter og data om kvalitet i egne tjenester.
8.4 Fremme helse og mestring
Personer som trenger hjelp av helse- og omsorgstjenesten, skal oppleve at de får god og riktig hjelp og ikke utsettes for unødige komplikasjoner og skader. Regjeringen vil samtidig stimulere til helsefremmende tiltak for å forebygge sykdom og bidra til mestring.
Mål og tiltak i Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter har stor betydning også for helse- og omsorgstjenesten. Et eksempel er målet om 10 prosent reduksjon i hoftebrudd. Målet skal nås ved å ta inn fallforebygging i arbeidet med kvalitetsindikatorer, hjemmebesøk, pasientsikkerhetsprogrammet og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Norge ligger på verdenstoppen i hoftebrudd. I tillegg til høy dødelighet og redusert funksjon og livskvalitet, medfører hoftebruddene høye kostnader for helse- og omsorgstjenesten. Skadedata fra Norsk pasientregister er av stor verdi for arbeidet med forebygging av ulykker i kommunen. Det er kun 42 prosent av alle typer skader som registreres, og det arbeides med å få registreringsandelen opp.
Antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor (Verdens helseorganisasjon 2012). Moderne medisinsk behandling av lidelser med stor risiko for infeksjoner, som ved kirurgi, kreftbehandling og nyfødtmedisin, forutsetter at det finnes virksomme antibiotika. Regjeringen vedtok i juni 2015 en tverrdepartemental Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020). I løpet av 2015 vil Helse- og omsorgsdepartementet fremme en handlingsplan mot utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier. Målet er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utgangen av 2020.
Helsetilsynet avdekket lovbrudd i alle helseforetak som ble undersøkt i det landsomfattende tilsynet for barn og unge i psykisk helsevern. Barneombudets fagrapporter Helse på barns premisser og Grenseløs omsorg – om bruk av tvang mot barn i barnevern og psykisk helsevern, avdekker også mangler i helsetilbudene til barn. Rapportene bygger på opplevelser og uttalelser fra barn og unge og gir en rekke konkrete råd og anbefalinger som er viktige bidrag for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestetilbudene til barn og unge.
Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. Den sterke veksten i ressursinnsatsen i psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. I 2014 ble det til sammen behandlet om lag 55 000 barn og unge i offentlige institusjoner og hos avtalespesialistene. Dette utgjør 5 prosent av befolkningen under 18 år. Vi har sett en gradvis nedgang i ventetid til behandling de senere årene. Helsedirektoratet har laget en strategi for å sikre tverretatlig oppfølging av barn og unges psykiske helse, og det gis tilskudd til satsinger for barn og unge i skolealder. Regjeringen vil i 2016 følge opp vedtaket fra Stortinget om å fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. Innst. 315 S (2014 – 2015).
Forebyggende tjenester og tidlig innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten er de viktigste tjenestetilbudene for å fremme helse og mestring blant barn og unge. Det er igangsatt et arbeid med en ungdomshelsestrategi som skal dekke aldersgruppen 13–25 år. Strategien skal belyse hvordan man sikrer tilgjengelighet, kapasitet og godt koordinerte tjenester til ungdom, også nettbaserte tjenester. Et panel bestående av ungdom med ulik bakgrunn skal gi innspill til strategien. Utviklingen av gode helse- og omsorgstjenester til barn, unge og deres familier må ses i sammenheng med annet arbeid rettet mot denne gruppen, som regjeringens strategi mot barnefattigdom, ungdomshelsestrategien, Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens arbeid for barn og ungdom, og det tverrdepartementale samarbeidet om utsatte barn og unge mellom 0–24 år.
Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for rusfeltet (Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Hovedtemaene er tidlig innsats, behandling og oppfølging/ettervern. Målet med planen er en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats for grupper som står i fare for, er i ferd med å utvikle eller har utviklet et rusproblem, for personer med alvorlig rusavhengighet og deres pårørende. Brukernes og de pårørendes behov skal være utgangspunktet for omfanget av og innhold i tjenestene.
Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge. Hvert år dør 6 600 personer av røyking; noe som utgjør 16 prosent av alle dødsfall. Det er fortsatt store sosiale forskjeller i røyking, selv om andelen røykere går ned i alle grupper. Samtidig som færre røyker, har snusbruk blant unge økt kraftig de siste 15 årene. Selv om snusbruk er mindre helseskadelig enn røyking, kan også snusbruk føre til alvorlige helseskader. Regjeringen ønsker å verne barn og unge mot skadevirkningene av tobakk, gjennom å gjøre tobakk mindre tiltrekkende for barn og unge. Et forslag om standardisert innpakning av tobakksprodukter har vært på høring. De viktigste grepene i arbeidet mot tobakk er fortsatt et restriktivt lovverk, høye tobakksavgifter, informasjon om tobakkens skadevirkninger og hjelp til å slutte med tobakk.
9 Økonomiske og administrative konsekvenser
Stortingsmeldingen gir et overordnet innblikk i status og utfordringer og inneholder ikke forslag til nye tiltak. Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er en del av den ordinære virksomheten i helse- og omsorgstjenesten og skal føre til bedre helse i befolkningen, mer tilfredse brukere og pasienter og bedre ressursutnyttelse. Arbeidet for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer.