2 Situasjonsbeskrivelse

Tilgangen på samiskspråklige lærere i barnehage og skole er svært viktig for å sikre de samiske språkene for framtiden.

Mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skole. Det er stor etterspørsel etter lærere og øvrig personale med samiskspråklig utdanning, og det utdannes for få til å dekke behovet i barnehage og skole. Dette har vært et vedvarende problem.

En viktig grunn til at det er vanskelig å få rekruttert til de samiske lærerutdanningene, er at det er svært få som fullfører videregående opplæring med samisk. Videre er etterspørselen etter samisk språkkompetanse høy også innenfor andre sektorer, slik som helse- og sosialsektoren, media og offentlig forvaltning. Det igjen fører til frafall fra læreryrket og dermed økt behov for rekruttering.

Norwegian Research Centre AS (NORCE) skriver følgende i sin rapport Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene:

Det er en kritisk mangel på kompetanse i samisk språk, og det gjelder også i kommunene i forvaltningsområdet, blant regionale myndigheter, statlige myndigheter og tjenestetilbydere som dekker forvaltningsområdet.

I rapporten viser NORCE til at det er spesielt utfordrende å rekruttere og beholde kompetanse i barnehagen, skolen og helsesektoren.

2.1 Barnehage

2.1.1 Beskrivelse og utviklingstrekk

Barnehagens verdigrunnlag er forankret i barnehagelovens formålsparagraf og i rammeplan for barnehagen, som utdyper lovens overordnede bestemmelser.1 Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Dette er ivaretatt gjennom barnehageloven § 2 tredje ledd, som sier at barnehagen skal

ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagetilbudet til samiske barn, både innenfor og utenfor forvaltningsområdene, er regulert i barnehageloven § 10 tredje ledd:

Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Barnehageloven gir ikke samiske barn en rett til et samisk barnehagetilbud, men fastslår kommunens ansvar for å gi samiske barn innenfor forvaltningsområdene et barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur. For samiske barn utenfor forvaltningsområdene skal kommunen legge til rette for at samiske barn kan få utviklet sitt språk og sin kultur.

Rammeplanen for barnehagen (2017) slår fast at samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, kultur og tradisjonskunnskap. Rammeplanen er også tydelig på at samiske barnehager skal ha samisk som hovedspråk, noe som forutsetter at personalet i samiske barnehager behersker samisk språk.

Regjeringens langsiktige barnehagestrategi Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagebarnehagestrategi mot 20302 framhever den viktige rollen samiske barnehager har i dag for å bevare, utvikle og styrke samiske språk og samisk kultur. Betydningen av et samisk språktilbud i barnehagen understøttes også av forskning på området.3

Samiske barnehagetilbud er et av de aller viktigste tiltakene for å styrke bruken av samiske språk. I NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk foreslo samisk språkutvalg at kommunen skulle ha plikt til å tilby samiskspråklig barnehagetilbud, og anså dette som det viktigste enkelttiltaket for å sikre framtidens språkbrukere. Dette understøttes av tilbakemeldinger fra foreldre med barn i barnehager. Tilgang på personale som kan samisk og har kunnskap om samisk kultur, vil være viktig for livskraften til samiske språk og samisk kultur i årene som kommer.

Et barnehagemiljø der samisk er hovedspråket, vil bidra til å styrke språkferdighetene til barn som kommer fra samiskspråklige hjem. For barn som ikke har samisk som hjemmespråk, er et samiskspråklig barnehagetilbud spesielt viktig for at barna kan lære seg språket. Samiske barnehager er en del av det samiske samfunnet, som har klare forventninger om at barn skal lære, styrke og utvikle sitt samiske språk og sin samiske kultur og identitet i barnehagen. Sametinget mener derfor at den største utfordringen i dag er at barnehageloven ikke gir samiske barn rett til en samiskspråklig barnehageplass og rett til et samiskspråklig barnehagetilbud uavhengig av hvor de bor i landet.

Mangelen på samiskspråklige ansatte i samiske barnehager og i barnehager med samiske barn er den største utfordringen for å styrke og utvikle samiske språk og samisk identitet i barnehagen. Det er i tillegg utfordrende for barnehageeiere i hele landet å rekruttere og beholde samiskspråklige ansatte fordi de også er svært attraktive i det generelle arbeidsmarkedet. Dette kan føre til at samiske barn ikke får et barnehagetilbud som bygger på samisk språk og kultur.

For å kunne ivareta det samiske innholdet i rammeplanen, både i samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, må barnehagen ha kunnskap og kompetanse om samiske språk og samisk kultur. En undersøkelse har vist at å fremme samiske barns språk og kultur på en måte som gjør at barnet opplever sammenheng mellom barnehagens pedagogikk og hjemmets oppdragelse, bidrar til å fremme samiske barns livsmestring.4

Sametinget har en stor satsing for å styrke det samiske barnehagetilbudet. Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS) – Samiske barn i nye pedagogiske rom er et femårig utviklingsprosjekt hvor hovedmålet er å sikre at samiske barn møter et oppveksttilbud som tar utgangspunkt i og videreformidler, bevarer og utvikler samiske språk, kultur og samfunnsliv. Som del av prosjektet har det blitt gjennomført et utviklingsarbeid i fire utvalgte pilotbarnehager som har prøvd ut og videreutviklet kompetanse i samisk kultur, tradisjonell kunnskap og hvordan barnehagene kan arbeide etter sterke språkmodeller. Prosjektet avsluttes våren 2023.

Resultatene fra prosjektet vil bidra til å definere det pedagogiske innholdet i samiske barnehager, og beskrive hvilke rammevilkår som må være til stede for at det pedagogiske innholdet i samiske barnehager skal være av høy kvalitet. For å sikre kvalitet på det pedagogiske innholdet, sett i lys av samisk språk og kultur, er det utviklet prinsipper for samisk pedagogikk i barnehagen. I et eget delprosjekt er det utarbeidet en rapport om sterke språkmodeller, som inneholder konkrete forslag og tydelige krav om hvordan det samiske språket kan styrkes i barnehagen og på skolen.5

Sametinget vil bruke resultater fra følgeforskningen til utvikling av en samisk barnehagefilosofi og barnehagepedagogikk. Prosjektet vil også dele erfaringer og anbefalinger om kompetansebehovet i samiske barnehager og gi anbefalinger om tilrettelegging av kompetansetiltak for samiskspråklige ansatte og pedagoger i samiske barnehagetilbud. En klar anbefaling vil være å etablere veiledningsordninger for arbeidet med samiske pedagogiske prinsipper og arbeidet med sterke språkmodeller i samiskspråklige barnehager.

Sametinget satte i 2022 av 750 000 kroner til arbeidet med å iverksette og gi kompetanseheving i bruk av sterke språkmodeller i samiske barnehager og grunnskoler. Sametinget har i 2023 gitt Senter for samisk i opplæringen i oppdrag å utvikle en veiledningsordning for kompetanseheving og implementering av sterke språkopplæringsmodeller i samiske barnehager og skoler. Senteret skal også igangsette veiledning og kompetanseheving til ansatte i samiske barnehager og skoler, og vil i denne fasen av arbeidet velge å gi dette tilbudet til utvalgte barnehager og skoler i ulike samiske språkområder.

Samiske barnehagetilbud

Sametinget har i 2023 satt av i overkant av 9,8 millioner kroner i tilskudd til 21 samiske barnehager og 11 samiske avdelinger i norske barnehager. Tilskuddet skal blant annet brukes på tiltak som utvikler barnehagetilbudet på grunnlag av samiske verdier, språk, samisk kultur og tradisjonell kunnskap.6 I tillegg er det satt av i overkant av 1,8 milloner kroner til samisk språkopplæring til mindre grupper eller enkeltbarn i norske barnehager og 2,7 millioner kroner til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager. Sametinget legger følgende definisjoner av samisk barnehagetilbud til grunn for tildeling av tilskudd:

• Samisk barnehage: En barnehage som har vedtektsfestet at innholdet i barnehagen bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme, bruke og utvikle samisk språk og kultur. Barnehagen ledes av samiskspråklig pedagogisk personale, de ansatte i barnehagen er samiskspråklige og driftsspråket er samisk.

• Samisk avdeling i en annen barnehage: Avdeling som har vedtektsfestet at innholdet bygger på samisk språk og kultur. Barnehagen skal styrke barns identitet som samer ved å fremme, bruke og utvikle samisk språk og kultur. De ansatte i avdelingen er samiskspråklige, og driftsspråket er samisk.

• Samisk språkopplæring i barnehage: Barnehager som gir samisk språkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn. Barnehagen kan ha samiskspråklige ansatte eller innhente samiskspråklige ressurser som kan gi dette tilbudet.

Sametinget vurderer om det i framtiden vil være behov for å definere barnehagetilbud etter nivå av samiskspråklighet.

Forstørr bilde

Kilde: Sametinget

Som figur 2.1 viser, har utviklingen i antall samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling vært stabil de siste årene, mens det har vært større variasjoner i antall barnehager som gir samisk språkopplæring.

I 2022 var det totalt 893 samiske barn som fikk et barnehagetilbud som bygger på samiske verdier og samisk språk, kultur og tradisjonell kunnskap, jf. tabell 2.1. Det er det høyeste antallet barn i samiske barnehagetilbud i perioden 2016–2022. Antall barn i samiske barnehager har variert noe i perioden 2016–2022, men har økt fra 522 i 2016 til 571 i 2022. Etter en topp på 202 i 2019, falt antallet barn i samiske avdelinger, men har i 2022 økt til 183. Antall barn som får et samisk språktilbud i barnehagen, har i samme periode økt fra 107 til 139.

Som vist i tabell 2.2, har antall barn i et nordsamisk barnehagetilbud variert gjennom perioden og har økt fra 696 i 2021 til 802 i 2022. I løpet av perioden 2016–2022 har det vært en positiv utvikling for antall barn i sørsamiske og lulesamiske barnehagetilbud.

Samiske barnehagetilbud i forvaltningsområdet for samisk språk

Forstørr bilde

Kilde: Sametinget, bearbeidet av NORCE

Forstørr bilde

¹ NORCE opplyser at Hattfjelldal, som er en av forvaltningskommunene, ikke hadde hatt noen samiske barnehageavdelinger og var heller ikke registrert i Sametingets statistikk for språkopplæring i barnehager da kartleggingen ble gjennomført.

Kilde: Sametinget, bearbeidet av NORCE

I rapporten Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene viser NORCE utviklingen i samiske barnehagetilbud i forvaltningskommunene i perioden 2010–2021. Figur 2.2 viser utviklingen i antall barn i samiske barnehager eller samiske barnehageavdelinger i kommunene som ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 1992. Figur 2.3 viser utviklingen i samiske barnehagetilbud i de øvrige forvaltningskommunene. Til tross for synkende barnetall i mange av forvaltningskommunene, viser rapporten fra NORCE at barnetallet i samiske barnehagetilbud har holdt seg stabilt i perioden.

Rapporten viser også at det var om lag 40 samiske barnehageavdelinger, fordelt på rundt 20 samiske barnehager og tre til fire samiske avdelinger i norske barnehager i forvaltningsområdet. Det var også samiske barnehagetilbud i kommuner utenfor forvaltningsområdet, særlig i de større byene og i byer nær de samiske kjerneområdene. Blant forvaltningskommunene var det Kautokeino som hadde flest barn i samiske barnehagetilbud, med rundt 180 barn de siste årene. I Kautokeino var også alle barnehagene samiske. Blant de første forvaltningskommunene hadde Kåfjord færrest barn i samiske avdelinger, mellom 20 og 30 barn, men hadde mange barn som hadde fått samisk språkopplæring i norske barnehager. Kåfjord kommune hadde også en samisk avdeling i en norsk barnehage, som senere ble bygd ut til en ren samisk barnehage.

Blant kommunene som ble innlemmet i forvaltningsområdet etter 1992, har det vært opprettet private samiske barnehager både i Tysfjord, Skånland og Hamarøy. Røros fikk sin første samiske barnehageavdeling i 2016 etter to år med samisk språkopplæring i norsk barnehage. Også i andre kommuner som ga samisk språkopplæring i barnehagen, hadde tilbudet blitt videreutviklet til en samisk avdeling i norsk barnehage.7

2.1.2 Oppsummering av situasjonen i barnehagen

Til tross for økende etterspørsel av samiske barnehagetilbud, har utviklingen i tilbudet de siste årene vært rimelig stabil. Dette har ført til et gap mellom tilbud og etterspørsel. Forskning viser at i likhet med samiske språktilbud mer generelt, vil tilgjengelige samiske barnehagetilbud påvirke bruken. For å nå målet om at flere barn blir samiskspråklige, må det samiske barnehagetilbudet styrkes, spesielt i byene hvor etterspørselen er økende.8

I det videre vil vi se nærmere på mulige årsaker til mangelen på samiske barnehagetilbud:

• regelverk for barnehagetilbud til samiske barn

• informasjon om samiske barnehagetilbud

• samiskspråklig kompetanse i barnehagen

I tillegg til å utvide og styrke det samiske barnehagetilbudet, er det behov for å øke kompetansen om samisk språk og kultur generelt. Rammeplan for barnehagen er tydelig på at alle barnehager skal synliggjøre samisk kultur, og bidra til at barn kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Det er imidlertid mangel på kunnskap om samisk språk og kultur blant personalet i norske barnehager.

2.1.3 Regelverk for barnehagetilbudet til samiske barn

Kommunen har etter barnehageloven et ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Kommunen skal også legge til rette for at samiske barn utenfor samiske distrikt, kan sikre sitt språk og sin kultur. Barnehageloven fastsetter likevel ikke en rett til et barnehagetilbud i og på samisk på samme måte som opplæringsloven fastsetter en rett til opplæring i og på samisk. Barn og unge har både rett og plikt til grunnskoleopplæring. Samiske barn i samiske distrikt har rett til opplæring i og på samisk i grunnskolen.

Til tross for at kommunen har et ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet til samiske barn, jf. barnehageloven § 10 tredje ledd, er det flere kommuner som ikke prioriterer etableringer og tilrettelegginger av samiske barnehagetilbud. I innspill til meldingen vises det til at samiske barnehagetilbud ikke prioriteres høyt nok i en stram kommuneøkonomi, noe som understøttes av Sametinget. Sametinget viser også til at barnehageloven er uklar og kan tolkes på ulike måter.

Endring av barnehageloven for å sikre samiske barn en rett til samiskspråklig barnehagetilbud blir framhevet som et viktig punkt i Sametingets strategi for samiske barnehager. Innspill til meldingen peker også på behovet for å definere klare mål for, og kompetansekrav til, samiske barnehagetilbud, både innenfor og utenfor forvaltningsområdene, tilsvarende opplæringsloven § 6-2.

2.1.4 Mangel på informasjon om samiske barnehagetilbud

Det er et stort gap mellom etterspørsel etter samiske barnehagetilbud og den kapasiteten som er i dag. Dette er en utfordring både innenfor og utenfor forvaltningsområdet.

Unge foreldre som ikke kan snakke samisk selv, ønsker i økende grad et samisk barnehagetilbud til sine barn. Det er en økende etterspørsel etter samiske barnehagetilbud også utenfor forvaltningsområdet (særlig i byene), men det er mangel både på samiske barnehagetilbud som kan møte behovet, og på informasjon om eksisterende tilbud.9 I innspillsmøtene til meldingen ble det vist til at flere kommuner har ventelister til sine samiske barnehagetilbud, og i 2022 måtte Tana kommune legge ned det eneste samiske barnehagetilbudet de hadde på grunn av mangel på samiskspråklig kompetanse i personalet.10 Det er behov for bedre informasjon til foreldre om samiske barns muligheter for å få et samisk barnehagetilbud, og det er behov for at kommunene oppretter flere samiske barnehageplasser, også utenfor forvaltningsområdet.

I rammeplan for barnehagen er samiske barns rettigheter et gjennomgående tema. Rammeplanen understreker at samiske barnehager skal:

fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap.

I rammeplanen står det også at det er:

en forutsetning at personalet behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt i 2017, og implementeringen av denne evalueres.11 Første delrapport fra evalueringen viser at barnehagenes arbeid med samiske språk og samisk kultur varierer ut fra om barnehagene er definert som samiske barnehager, barnehager med samisk avdeling/base eller norske barnehager. Videre viser evalueringen at de samiske barnehagene opplever større utfordringer i arbeidet med samisk språk enn med samisk kultur. Å ta vare på samisk språkmangfold er en utfordring i barnehagene, og det forklares i hovedsak med manglende kompetanse og store utfordringer med rekruttering av kvalifisert personale.

2.1.5 Mangel på barnehagelærere og ansatte med kompetanse i samisk språk

Det er stor mangel på samiskspråklig kompetanse blant personalet i samiske barnehagetilbud. Rekruttering av samiskspråklige ansatte i samiske barnehagetilbud er en av de største utfordringene i dag.

I rapporten Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i forvaltningskommunene viser NORCE at alle kommunene i forvaltningsområdet, unntatt Kautokeino, sliter med å skaffe tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse i barnehagen. Det er særlig utfordrende å få tak i barnehagelærere og fagarbeidere med nødvendig trippelkompetanse; barnehagefaglig kompetanse og samisk språk- og kulturkompetanse. Manglende rekruttering til barnehagelærerutdanningene er en særlig utfordring, spesielt ved Samisk høgskole.

Det foreligger ikke tall på antall barnehagelærere med samisk språk- og kulturkompetanse i dag. I rapporten viser NORCE til at kommunene i deres kartlegging hadde god oversikt over samisk kompetanse i sine respektive kommuner, men dette var i hovedsak uformelle oversikter, ikke statistikk.12

2.1.6 Sametingets merknad

Det samiske samfunnet og den samiske barnehagesektoren er i stadig utvikling. Barnehagens rolle og funksjon har endret seg i stor grad og møter på stadig nye utfordringer. Den samiske barnehagen har i dag en større og viktigere rolle enn tidligere for barns utvikling av sitt samiske språk, sin samiske kultur og sin samiske identitet. Fordi samiske barn som vokser opp i dag pendler mellom to kulturer, blir den norske kulturen lett dominerende. Sametinget erfarer at det er en utbredt oppfatning at for de som vokser opp i Norge, vil barndommen fortone seg likt uansett. En slik generalisering bekymrer Sametinget, og Sametinget understreker betydningen av å styrke forståelsen av viktigheten av samiske barnehager.

Det er kompetansekrise i den samiske barnehagesektoren. Situasjonen er ikke stedsbestemt, men gjelder for hele landet der det er samiske barnehager eller barnehager med samisk tilbud. Denne situasjonen har negativ innvirkning på kvaliteten på det samiske innholdet i barnehagene, og situasjonen er nå slik at norsk er hovedspråk i mange av de samiske barnehagene. Samiske barn har krav på likeverdige barnehagetilbud som gjør at de blir samiskspråklige og vokser opp med god kjennskap til samisk kultur.

2.2 Grunnskolen og videregående opplæring

2.2.1 Beskrivelse og utviklingstrekk

Den overordnede delen av læreplanverket beskriver både opplæringens verdigrunnlag og prinsipper for læring, utvikling og danning og for skolens praksis.

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge, og gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. Disse målene er presisert i overordnet del og er forankret i opplæringslovens formålsparagraf, § 1-1 og § 6-4.

Den overordnede delen gjelder også for den samiske skolen:13

Den samiske skolen skal legge til rette for at elevene får en opplæring med basis i samiske verdier og samisk språk, kultur og samfunnsliv. Verdiene i formålsparagrafen er også samiske verdier og gjelder i den samiske skolen. I samisk skole er det viktig å ha et allsamisk perspektiv og et urfolksperspektiv, og å legge vekt på materiell og immateriell kulturarv som tradisjonell kunnskap, duodji/duodje/duedtie og slekts- og familierelasjoner.

Kilde: Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

I de nye læreplanene er det både eksplisitt og implisitt samisk innhold, og det er et forsterket samisk innhold i de samiske parallelle likeverdige læreplanene.

Retten til opplæring i og på samisk er i dag regulert i opplæringsloven kapittel 6. Samiske elever har rett til opplæring i samisk i grunnskolen og i videregående skole, uansett hvor de bor i landet. Elevene velger hvilket samisk språk de skal ha opplæring i, nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk.

I grunnskolen har alle elever som bor i samiske distrikt, både samer og ikke-samer, rett til opplæring både i og på samisk. Med «samiske distrikt» menes de kommunene som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk etter sameloven.14

Utenfor samiske distrikt er det bare samer som har individuell rett til opplæring i samisk, men både samiske og ikke-samiske elever som utgjør minst ti i en kommune, har rett til grunnskoleopplæring i og på samisk. Denne retten består så lenge det er minst seks elever igjen i gruppen.

Ingen elever i videregående opplæring har rett til opplæring på samisk. Staten eier to samiske videregående skoler, Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Disse skolene er landsdekkende og skal gi opplæring i og på samisk.

Antall elever i grunnskolen med opplæring i samisk

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at antallet elever med opplæring i samisk har variert mellom om lag 2700 og 2100 elever, jf. tabell 2.3. I skoleårene fra 2006–2007 til 2014–2015 var det en nedgang i det totale antallet elever med opplæring i samisk. Antallet holdt seg på et forholdsvis lavt nivå til 2016–2017, før det i de siste seks årene har skjedd en økning igjen. Tabellen viser også at det er noe variasjon i antall elever som får opplæring i sørsamisk og lulesamisk, men at det de siste årene har vært en økning.

Andel elever med opplæring i samisk

Tall fra GSI viser at andelen elever som har fått opplæring i samisk i grunnskolen de siste 17 årene, har variert noe, jf. figur 2.4. De siste seks årene ser vi at andelen elever har økt, og er i skoleåret 2022–2023 tilbake på toppnivået for skoleårene før 2009–2010.

Forstørr bilde

KIlde: Grunnskolens informasjonssystem

Frafall fra opplæring i samisk i grunnskolen

Selv om både antallet og andelen elever som har opplæring i samisk har økt de siste årene, ser vi at mange elever faller fra underveis i opplæringsløpet. Dette ser vi for eksempel når vi ser på antallet elever i grunnskolen i skoleårene 2020–2021, 2021–2022 og 2022–2023 som har samisk som første- eller andrespråk, fordelt på trinn i grunnskolen, jf. figur 2.5. I alle disse tre skoleårene ser vi at det er flest elever på 3. eller 4. trinn som har samisk som første- eller andrespråk. Deretter reduseres antall elever som får opplæring i samisk.

Forstørr bilde

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem

Forstørr bilde

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem

Den samme tendensen ser vi når vi sammenligner årskullene fra 2006–2007 til 2022–2023, jf. figur 2.6. Selv om dette er nettotall som skjuler at noen kan komme til og andre falle fra i opplæringen underveis, viser dette en trend om at elever velger bort opplæring i samisk etter hvert som de blir eldre.

Det kan se ut som om det tar noe tid fra eleven starter i grunnskolen til eleven blir rekruttert inn i samiskopplæringen. Årsaken kan være at mange foreldre ønsker å vente litt med å gi elevene opplæring, manglende informasjon om mulighetene elevene har, eller at skolen mener de ikke har lærerressurser eller mulighet til å gi eleven slik opplæring.

En studie i Samiske tall forteller 14 – Kommentert samisk statistikk 2021 går mer detaljert inn på frafall og konstaterer at samiske elever gjennom grunnskoleløpet har et frafall på om lag 20 prosent for samisk 1, over 30 prosent for samisk 2 og over 60 prosent for samisk 3. Studien peker derfor på at det er grunn til å undersøke hva årsakene til denne samiske lekkasjen i utdanningen er, og hva som kan gjøres for å minske den.15

Mindre frafall for elever som får opplæring på samisk

De siste 17 årene har antallet elever som får opplæring på samisk i grunnskolen, variert mellom nesten 1000 elever til om lag 800 elever, jf. tabell 2.4.

Forstørr bilde

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem

Figur 2.7 viser elevtallsfordelingen på hvert trinn i de enkelte skoleårene i 2020–2021, 2021–2022 og 2022–2023. Denne profilen er noe annerledes enn grafen for elevtallsfordelingen for elevene som får opplæring i samisk, jf. figur 2.5. Det kan for eksempel se ut som om mange elever starter med opplæring på samisk allerede det første året. Dette er naturlig siden disse elevene for det meste bor i samiske distrikt og har samisk som sitt førstespråk.

Dersom vi følger årskullene de siste 17 årene, ser vi at det også her er et nettofrafall i kullene utover i grunnskolen, jf. figur 2.8. Men det varierer litt mellom årene. For eksempel ser vi at det er et stort frafall i kullet som startet i 2006–2007, mens det er mindre frafall i kullet som startet i 2012–2013. Men hovedbildet her er at det skjer et frafall også for de elevene som har opplæring på samisk.

Forstørr bilde

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem

Antall elever med opplæring i samisk i videregående opplæring

Tall innhentet fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet elever som har opplæring i samisk i videregående opplæring, har vært stabilt høyt de siste tre årene, sammenliknet med de foregående sju årene, jf. tabell 2.5. De siste tre årene har over 500 elever valgt samisk som førstespråk eller andrespråk, inkludert samisk 3 og samisk 4 som andrespråk, jf. beskrivelsen i boks 2.3. Siden skoleåret 2020–2021 har det derimot vært en liten nedgang på 16 elever, fordelt over to år, som har opplæring i samisk. Nedgangen er liten, og samtidig er det for tidlig å si om dette er en varig trendutvikling eller mer tilfeldigheter.

Forstørr bilde

Kilde: Utdanningsdirektoratet

En annen utvikling som er verdt å merke seg, er at mange elever i videregående opplæring velger opplæring i andrespråk framfor førstespråk. Som det framgår av figur 2.9 skjedde det et skifte for om lag ti år siden da flere elever etter hvert valgte samisk som andrespråk framfor som førstespråk. Forskjellen har økt, selv om det kan se ut som om trenden de siste to årene har snudd.

Det er usikkert hva dette skiftet fra førstespråk til andrespråk skyldes, men i innspillsmøter og i samtaler med elever, har det kommet fram at noe av årsaken kan være at mange elever opplever førstespråk samisk som krevende og vanskelig å få gode karakterer i. Elever velger derfor samisk som andrespråk fordi de opplever at det kan være lettere å oppnå gode karakterer.

Rapporten Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene fra NORCE viser at det er en positiv utvikling i antallet elever som velger opplæring i samisk i videregående opplæring. En økning i elevtallet er positivt, siden det er et stort behov for samisk kompetanse i samfunnet. Det er stor mangel på samisklærere i videregående opplæring. Elever som har hatt samisk i videregående opplæring, kan være et godt grunnlag for rekruttering til videre utdanning som samisklærere.

Samtidig er det mye som taler for at grunnlaget for at flere elever velger opplæring i samisk er større. På hele ungdomstrinnet har det de siste årene vært om lag 600–700 elever som har fått opplæring i samisk. Hele ungdomstrinnet er tre årgangskull og kan derfor sammenlignes med videregående opplæring hvor det også er til sammen tre årgangskull. Antallet elever som har samisk som førstespråk og andrespråk i videregående opplæring, er i 2022–2023 til sammen 511. Av disse var det 173 elever som tok samisk 4. Samisk 4 er samisk som andrespråk for elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen. Nettotallet for elever som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, og som fortsetter med dette i videregående opplæring, er derfor kun 338 elever. Disse tallene viser at det i overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring også skjer en reduksjon av elever som velger opplæring i samisk. Det er et potensial for at flere elever kan velge å fortsette med opplæring i samisk når de starter i videregående opplæring.

Men tallene er også en indikasjon på at flere elever har blitt mer nysgjerrige og interessert i å lære seg samisk språk. De siste åtte årene har det vært en positiv trend i antallet elever som velger samisk som andrespråk, samisk 4, i videregående opplæring. I 2015–2016 var det 86 elever som valgte opplæring i samisk 4, mens antallet elever er fordoblet i skoleåret 2022–2023, jf. tabell 2.6.16 Siden samisk 4 er for elever som ikke har hatt samisk i grunnskolen, vitner dette om økt interesse for å lære samisk språk og at det er en reell mulighet for å få flere elever til å velge opplæring i samisk språk, både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Flere aktører har gitt innspill om at det er stor interesse for å lære samisk for elever som tidligere ikke har fått opplæring i samisk. I Riksrevisjonens rapport vises det til intervjuer med skoleledere som bekrefter at det finnes elever som er interessert i å lære samisk, men at disse ikke får et slikt tilbud fordi de ikke har rett til slik opplæring.17 Det er derfor mulig å få flere ungdommer til å lære samisk ut over de som i dag har en rett til opplæring i samisk, men dette vil kreve flere lærere som underviser i samisk.

Elever som velger opplæring i samisk språk, kan få dette i de fylkeskommunale skolene eller ved de to statlige videregående skolene i Kautokeino og Karasjok. Av tabell tabell 2.7 ser vi at elevtallet i de statlige videregående skolene har ligget på om lag 200 elever de siste fem årene.18

2.2.2 Oppsummering av situasjonen i grunnopplæringen

Selv om antallet elever med opplæring i samisk i grunnskolen har økt de siste årene, viser situasjonsbeskrivelsen over at det er noen utfordrende trender når vi ser hele grunnopplæringen under ett. For det første tar det litt tid før elevene velger opplæring i samisk. For det andre starter frafallet fra opplæringen allerede på 4. trinn og fortsetter ut hele grunnopplæringen. Det ser også ut til at flere faller fra i overgangen til videregående opplæring. Samtidig ser det ut som om elever i videregående opplæring har ganske stor interesse for å lære samisk. Derfor kan det være et uutnyttet potensial for at flere kan fullføre og bestå opplæringen med samisk språkkompetanse.

For de elevene som får opplæring på samisk, er utviklingen ganske lik, men frafallet er ikke fullt så tydelig for denne gruppen som for elever som får opplæring i samisk.

Det er usikkert hvorfor det tar noe tid før elevene velger samisk og hvorfor så mange faller fra. I Riksrevisjonens rapport og innspill til meldingen blir det pekt på noen mulige forklaringer:

• foreldre ønsker å vente. Skolestart er en stor overgang for mange elever, og en del foreldre mener det er for krevende med både skolestart og opplæring i samisk.

• foreldre kjenner ikke til mulighetene og rettighetene før barna starter på skolen

• skolene mangler lærerressurser, og det er vanskelig å rekruttere samisktalende lærere

• dersom eleven har lite forkunnskaper, kan det være krevende for de yngste elevene å holde konsentrasjonen når de får opplæring ved hjelp av fjernundervisning19

• kravene i fag- og timefordelingen innebærer at elevene som velger opplæring i samisk, ofte får denne opplæringen i tillegg til de ordinære timene, og mens andre elever har andre aktiviteter eller fag

• opplæringen har for dårlig kvalitet, og elevene mister motivasjonen og velger å slutte

• foreldre har ikke nok samisk språkkompetanse til å hjelpe barna sine i opplæringen, og dermed slutter elevene med samisk etter hvert som kravene øker utover i skoleløpet20

Nedenfor beskrives nærmere noen mulige årsaksforklaringer.

2.2.3 Manglende og utilstrekkelig informasjon om elevers rettigheter

Departementene har mottatt innspill om at foreldre og elever ikke får den nødvendige informasjonen om rettigheter og mulighetene til opplæring i samisk. Riksrevisjonens rapport om samisk opplæring peker også på dette.21 Rapporten viser at elever som ber om opplæring i og på samisk, får retten oppfylt, både innenfor og utenfor samiske distrikt. Det gis imidlertid lite generell informasjon om retten til opplæring i og på samisk. Dette gjelder særlig elever utenfor samiske distrikt.

Foreldrene viser til at det er de selv som må henvende seg til kommuner, fylkeskommuner og skoler for å få informasjon om samisk opplæring. I rapporten kommer det fram at bare om lag en fjerdedel av kommunene som hadde samisk opplæring, oppgir at de informerte om tilbudet gjennom kommunens nettsider. Riksrevisjonen har gjort en gjennomgang av enkelte av nettsidene til kommunene, fylkeskommunene og skolene som viser at de inneholder lite informasjon. Problemet gjelder også i store bykommuner hvor det er mange elever som har rett til samisk opplæring.

2.2.4 Organiseringen av opplæringen i samisk

Departementene har fått innspill om at noen elever opplever skolenes organisering av opplæringen i samisk som krevende. For noen elever blir opplæringen i samisk lagt etter ordinær timeplan, mens andre blir tatt ut av ordinær undervisning og får opplæring alene.

Utdanningsdirektoratet har fått noen innspill om at de lokale løsningene kan oppleves som et hinder for at elever skal velge å fortsette med samisk som første- eller andrespråk i videregående skole. Elever opplever at samiskopplæringen legges til ugunstige tidspunkt på skoledagen eller eventuelt utenfor rammen for daglig skoletid. Utdanningsdirektoratet er også kjent med at noen skoler velger å slå sammen grupper med elever som har samisk på ulikt nivå. Dette kan være utfordrende for elever dersom forskjellen blant elevene er store. Ved andre skoler kan antallet elever som har samisk som første- eller andrespråk, være så lite at elevene kan oppleve å være alene i timene. Dette gjelder i hovedsak elever utenfor samiske distrikt som velger samisk.

En rapport fra 2021, som blant annet omhandler frafallet av elever som starter med samiskopplæring, peker på at det kan være flere og sammensatte årsaker til det som omtales som en «lekkasje» fra samiskopplæringen.22 En mulig årsak er at elever med samiskopplæring i grunnskolen har flere timer enn de som følger ordinær fag- og timefordeling. Noen kan oppleve det å ha flere timer som en ulempe.

Gjeldende fag- og timefordeling

Det er utarbeidet spesielle fag- og timefordelinger for elever som følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 – samisk. Det er også angitt at elever som ikke følger Kunnskapsløftet samisk, men som skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk, skal følge ordinær fag- og timefordeling med tilpasninger.

Alle elever som har rett til opplæring i samisk, skal også ha opplæring i norsk, men de er fritatt fra kravet om opplæring i skriftlig sidemål (forskrift til opplæringsloven §§ 1-9 og 1-11). Om det er samisk eller norsk som er førstespråk, er elevens eget valg.

Et viktig hensyn ved utformingen av gjeldende fag- og timefordeling, var at elevene skal ha mulighet til å få oppfylt sin rett og mulighet til opplæring i samisk uten at det skal innebære at de skal få så mange ekstra timer sammenlignet med elever som følger ordinær fag- og timefordeling. Et annet viktig hensyn er at elevene skal ha de samme mulighetene for god måloppnåelse i andre fag, og at de derfor ikke kan ha vesentlig færre timer i disse fagene.

1.–7. trinn

Alle elever som på barnetrinnet skal ha opplæring i samisk som første- eller andrespråk, skal ha minst 1562 timer samlet til opplæring i samisk og norsk. Dette er i sum 190 timer mer enn elever som følger ordinær fag- og timefordeling har i norsk. Organiseringen av opplæringen i samisk kan gjøres på ulike måter:

• De 190 timene kan gis som tilleggstimer slik at samlet timetall for 1.–7. trinn blir høyere enn for elever som følger ordinær fag- og timefordeling.

• Timene kan hentes fra andre fag ved å bruke den ordinære ordningen med inntil 5 prosent fleksibilitet (punkt 2.1.1 i Utdanningsdirektoratet-1-2022).

• Bruk av inntil 5 prosent omdisponering fra andre fag kan kombineres med tilleggstimer.

8.–10. trinn

Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk på ungdomstrinnet, er fritatt fra opplæring i fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag. Dersom elevene benytter dette fritaket, vil de ikke få et større totaltimetall på ungdomstrinnet enn elever med opplæring i norsk og fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag. Elever med opplæring i samisk kan velge å også få opplæring i fremmedspråk/fordypning/arbeidslivsfag, og for disse elevene vil det totale timetallet på ungdomstrinnet bli høyere.

Videregående opplæring

Både elever som har hatt og de som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, kan velge opplæring i samisk i videregående skole.

Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram har opplæring i samisk både i videregående trinn 1 (vg1) og videregående trinn 2 (vg2), mens de har opplæring i norsk bare i vg2. Elever som har opplæring i samisk, har noen færre timer i yrkesfaglig fordypning enn andre elever. De har likevel 12 timer mer over to år enn elever som følger ordinær fag- og timefordeling.

Elever i studieforberedende utdanningsprogram som har opplæring i samisk som første- eller andrespråk i videregående skole, er unntatt fra kravet om fremmedspråk. Samlet sett får derfor de aller fleste elever som har opplæring i samisk, samme antall fag som elever som ikke har opplæring i samisk. Unntaket gjelder elever som først begynner med opplæring i samisk i videregående skole (samisk som andrespråk, samisk 4). Disse elevene kan bruke 140 timer avsatt til valgfritt programfag til samisk.

Elever i studieforberedende utdanningsprogram som har opplæring i samisk, kan også velge å ha opplæring i fremmedspråk. Elever som har opplæring i både samisk og fremmedspråk, vil få noen flere timer enn elever som følger ordinær fag- og timefordeling.

Om organiseringen

Det er skoleeier som bestemmer hvordan samiskopplæringen organiseres på den enkelte skole, innenfor de rammene som ligger i fag- og timefordelingen. Skoleeier skal drøfte ulike løsninger med foreldrene. Det er mulig for skoleeier/skole å organisere opplæringen slik at elever med opplæring i samisk, ikke har flere timer totalt gjennom opplæringsløpet enn de elevene som følger ordinær fag- og timefordeling. Skoleeier/skole kan også organisere opplæringen slik at en del av opplæringen blir gitt som tilleggstimer.

Elever på 1.–7. trinn som har opplæring i samisk, vil uansett organisering ha ett fag mer enn elever som følger ordinær fag- og timefordeling. På ungdomstrinnet kan elever med opplæring i samisk ha samme antall fag som elever som følger ordinær fag- og timefordeling fordi de har opplæring i samisk, men er unntatt fra kravet om fremmedspråk/ fordypning/ arbeidslivsfag. Dersom de velger å også ha fremmedspråk, vil de få dette i tillegg.

I studieforberedende videregående opplæring vil elever med opplæring i samisk være unntatt kravet om fremmedspråk. Elever med samisk vil derfor få samme antall fag som elever som følger ordinær fag- og timefordeling, men flere fag og timer dersom de ønsker å ta fremmedspråk i tillegg til opplæring i norsk, samisk og øvrige fag (se figur 2.10 med oversikt som viser forskjellen på antall timer i henholdsvis samisk og ordinær fag- og timefordeling).

Selv om fleksibiliteten i fag- og timefordelingen og elevenes valgmuligheter legger til rette for at elevene verken får flere timer eller fag, så kan organiseringen av samiskopplæringen lokalt oppleves ugunstig for elevene, jf. beskrivelsene overfor. Det er derfor viktig at skoleeier, når de skal organisere opplæringen i samisk, tilstreber å gjøre dette på en måte som gjør at elever som velger samisk, opplever organiseringen som gunstig, og at den bidrar til at elevene fortsetter med samiskopplæring gjennom hele det 13-årige skoleløpet.

¹ Studieforberedende

² Yrkesfag

Kilde: Utdanningsdirektoratet

2.2.5 Ulikheter i opplæringstilbudet til elevene som får fjernundervisning

Riksrevisjonen konkluderer med at elevene som får opplæring i samisk gjennom fjernundervisning, ikke får et likeverdig tilbud som elevene med stedlig undervisning. Årsakene er både organiseringen og gjennomføringen. Undersøkelsen viser at fjernundervisningselever ofte får utsatt oppstart av undervisningen fordi rammebetingelsene, i form undervisningsrom og/eller teknisk utstyr, ikke er på plass til skolestart. En annen årsak er at behovet for fjernundervisning i samisk meldes inn for sent fordi skolene har forsøkt å skaffe stedlig lærer først. I tillegg opplever enkelte skoler at de har dårlig teknisk utstyr og ikke tilfredsstillende internettforbindelse.

I Riksrevisjonens rapport kommer det også fram at særlig de yngste elevene kan slite med å holde konsentrasjonen når de har samisk fjernundervisning. Foreldre mener det er for krevende med både skolestart og samiskundervisning. Dette kan være noen av årsakene til at noen foreldre velger å utsette oppstart med samisk opplæring til barnet er blitt litt eldre.23

Statistikken over antallet elever som får fjernundervisning i samisk, er usikker og til dels mangelfull. I Samiske tall forteller 8 – Kommentert samisk statistikk 2015 finnes det oversikt over antall elever som får fjernundervisning i skoleårene 2005–2006 til 2014–2015. Skoleåret 2011–2012 var toppåret i denne perioden da nesten 200 elever fikk fjernundervisning i grunnskolen og i videregående opplæring.24

Riksrevisjonens rapport viser at det til sammen var 16 fjernundervisningstilbydere i skoleåret 2017–2018, og at 67 lærere underviste i alt 340 elever i grunnskolen og i videregående opplæring. Dette utgjorde 12 prosent av elevene som har opplæring i og på samisk. Totalt 150 skoler svarte på spørreundersøkelsen som Riksrevisjonen sendte ut i 2017–2018. Blant disse var det 56 grunnskoler og 19 videregående skoler som hadde elever som mottok fjernundervisning i samisk.25

I Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet er det statistikk som viser antallet fjernundervisningselever ved de statlige skolene og Sørsamisk kunnskapspark, jf. tabell 2.8.

De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino har de siste årene registrert økt etterspørsel etter fjernundervisningstilbud i nordsamisk, selv om antallet elever i Kautokeino har gått ned skoleåret 2022–2023. Sørsamisk kunnskapspark har hatt en vekst i antall elever fra 2020–2021, jf. tabell 2.9. Ifølge årsrapporten for 2021 har virksomheten klart å etablere et godt fagmiljø i lulesamisk fjernundervisning.26

Noen elever får også tilbud om deltakelse på språksamlinger eller hospiteringsopphold i forbindelse med fjernundervisningen. Det er skoleeier som vurderer og avgjør om elevene skal få tilbud om slike språksamlinger. Riksrevisjonens rapport antyder at om lag 50 prosent av elevene som hadde fjernundervisning, deltok i språksamlinger eller hospiteringsopphold.27

Riksrevisjonens undersøkelse blant grunnskoler viser at det er delte meninger blant mottakerskolene når det gjelder nytten av språksamlinger/hospiteringsopphold. 28 av 56 skoler mener at elevene får godt utbytte, fem skoler mener at elevene ikke får godt utbytte, mens 23 skoler er verken enig eller uenig i denne påstanden. 19 skoler mener at språksamlinger/hospiteringsopphold går utover undervisning i andre fag, mens like mange skoler mener at det ikke gjør det. 18 skoler er verken enige eller uenige i denne påstanden.28

I 2020 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å vurdere tiltak for å bedre fjernundervisningstilbudet i samisk.29 I svar av 29. januar 2021 beskriver Utdanningsdirektoratet situasjonen for språksamlinger slik:

Statsforvalterne opplyser at språksamlinger gjennomføres ulikt. Noen kaller dette språksamlinger, andre hospitering eller leirskole. Statsforvalterne opplyser at de har blandet erfaring med hvordan slike samlinger fungerer i praksis, og at det ikke er noen systematikk i vurdering av kvalitet og utbytte for elevene. En utfordring er at det er stor forskjell i tilbudene mellom de ulike språkene og mellom kommuner, skoler og institusjoner som tilbyr hospitering.

Utdanningsdirektoratet skriver i sitt svar til departementet at det er utfordrende å organisere språksamlinger som sikrer at alle elever får et godt, forsvarlig og likeverdig opplæringstilbud. Direktoratet understreker at det er spesielt viktig å være oppmerksom på de yngste elevene som er borte fra hjemmet, og øvrige elever som anses å kunne være særlig sårbare. Elevene har rettigheter etter opplæringsloven kapittel 9A om skolemiljø, også når de deltar på språksamlinger.

Gjennomgangen her viser at over én av ti elever får opplæring ved fjernundervisning, og at det er ulikheter i opplæringstilbudet til elevene som får fjernundervisning. For noen elever kan språksamlinger og hospiteringsopphold ha ulik kvalitet.

2.2.6 Vanskelig å rekruttere lærere med kompetanse i samisk språk

Det er godt dokumentert i tidligere rapporter at det er vanskelig å rekruttere lærere med kompetanse i samisk språk. Riksrevisjonens rapport viser til intervjuer med skoleeiere, rektorer og foreldre som bekrefter at de opplever lærermangel som en utfordring for samiskopplæringen i praksis.30

En artikkel i Samiske tall forteller 9 – Kommentert samisk statistikk 2016 viser at det er en klar forskjell mellom ulike kommuner i tilgang på samisklærere.31 Det ser ut til at forvaltningskommunene har færre utfordringer med å rekruttere nye lærere enn det andre kommuner har. Dette gjelder spesielt i det nordsamiske området. Undersøkelsen konkluderer med at jo lengre unna en kommune er en forvaltningskommune, desto større er utfordringen med å rekruttere lærere. Ifølge denne undersøkelsen er situasjonen mest alvorlig for lulesamisk, mens lærermangelen ikke er like prekær for nordsamisk og sørsamisk. Imidlertid viser aldersgjennomsnittet at det er et betydelig antall samisklærere som går av med pensjon de neste ti årene. Konklusjonen i artikkelen blir dermed at vi risikerer å ha langt færre samisklærere om ti og tjue år enn i dag, om ikke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger økes i tråd med regjeringens og meldingens ambisjoner.

Regelverk – kompetansekrav

Lærere som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen og i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jf. opplæringsloven § 10-1 og forskrift til opplæringsloven §§ 14-1 til 14-4.

Lærere som underviser, må ha kvalifikasjoner i fagene de underviser i. Lærere som underviser i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk på barnetrinnet, skal ha minst 30 studiepoeng i faget på 1.–7. trinn og minst 60 studiepoeng på 8.–10. trinn. I tillegg er det krav om minst 30 studiepoeng i de fleste andre fag på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

I Prop. 57 L (2022–2023) foreslår regjeringen unntak fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag. Unntaket foreslås å gjelde ved undervisning gitt av lærere som oppfylte ansettelseskravene før 1. januar 2014, og av lærere som har fullført allmennlærerutdanning uavhengig av når denne utdanningen ble fullført.

Samisklærere i grunnskolen

Ifølge statistikk fra GSI er det totalt 226 lærere som underviser i samisk i grunnskolen i skoleåret 2022–2023, jf. tabell 2.10. Av disse underviser 136 på 1.–7. trinn og 90 på 8.–10. trinn. Tabellen viser at det siden skoleåret 2016–2017 har vært en liten økning i totalt antall lærere som underviser i samisk i grunnskolen, men at tallet svinger fra år til år og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. GSI har kun statistikk tilbake til skoleåret 2016–2017 på dette området.

I skoleåret 2022–2023 har litt over 80 prosent av lærerne som underviser på 1.–7. trinn, minst 30 studiepoeng i samisk. Dette er noe lavere enn skoleåret 2021–2022 da andelen var i underkant av 90 prosent. De siste syv årene har denne andelen variert mellom 70 og i underkant av 90 prosent. For lærere på 8.–10. trinn er det litt over 40 prosent som har minst 60 studiepoeng i samisk i skoleåret 2022–2023. Dette er lavere enn i skoleåret 2021–2022, hvor andelen var litt over 70 prosent. De siste syv årene har denne andelen variert mellom litt over 40 prosent og 75 prosent. De store svingningene i prosentandeler kan skyldes små tall.

I rapporten fra NORCE Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene blir det vist til at de aller fleste kommunene innenfor forvaltningsområdet for samiske språk mangler personale med trippelkompetanse. Det betyr at det heller ikke er tilstrekkelig med lærere og assistenter som kan samisk språk og har kompetanse i samisk kultur. Rapporten viser at få kommuner har tilstrekkelige lærerressurser til å kunne gi undervisning på samisk i andre fag. Den bekrefter at det er behov for flere lærere, og dette forsterkes framover da flere blir pensjonister i løpet av de neste ti årene.

Riksrevisjonens rapport refererer til en spørreundersøkelse de gjennomførte blant grunnskolene. Den viser at skoler med samiske elever stort sett kan tilby samisklærere deltidsstillinger. 60 prosent av skolene i spørreundersøkelsen mener at det er knappe lærerressurser, og nesten 70 prosent av skolene mener at samisklærere mangler et fagmiljø. Rektorer og skoleeiere opplyser i undersøkelsen at det er vanskelig å rekruttere lærere til samisk undervisning. En av årsakene som oppgis, er at det ikke finnes søkere til stillinger. En annen årsak er at skolene bare kan tilby deltidsstillinger med lave stillingsbrøker.

Det er prekær lærermangel i sørsamisk og lulesamisk, og rekrutteringsgrunnlaget er smalt. Mange lærere går over i andre stillinger i forvaltning, administrasjon og arbeid med utvikling av læremidler.

Samisklærere i videregående opplæring

Rapporten fra NORCE Hvor går veien? Kartlegging av samisk språk og kultur i språkforvaltningskommunene viser at rekruttering av samisklærere i videregående opplæring er utfordrende i hele forvaltningsområdet, og er særlig kritisk for sørsamisk og lulesamisk. I de nordsamiske områdene er rekrutteringen generelt tilfredsstillende, men enkelte steder er det vanskelig å få fast ansatte lærere med den påkrevde formelle kompetansen, særlig hvis skolen ligger utenfor de sterke språkområdene eller attraktive by-samiske områder.

Rapporten peker videre på at i deler av det nordsamiske området og hele det sørsamiske, står den samiske lærerstanden foran et generasjonsskifte. I det lulesamiske området er rekrutteringsutfordringene prekære og ikke knyttet til alder, men generelt en stor mangel på lærere.

Rapporten viser til at elevtallsutviklingen med samisk i de fylkeskommunale videregående skolene er stabil, og i noen områder økende. Det kan se ut som om stadig flere elever ønsker samiskopplæring i byene, både innenfor og utenfor språkforvaltningsområdet. Konklusjonen i rapporten er at etterspørselen etter samisklærere vil øke i årene som kommer, både for å erstatte de som går av med pensjon og for å gi et stadig større antall elever et godt opplæringstilbud.

Lærere i de statlige samiske videregående skoler

Ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino ligger andelen lærere med undervisningskompetanse i samisk språk på om lag 60 prosent av alle tilsatte lærere, mens den ligger godt under 40 prosent ved Samisk videregående skole i Karasjok, jf. tabell 2.11. Undervisningskompetanse i samisk betyr at læreren har minst 60 studiepoeng i samisk, i tillegg til godkjent pedagogisk utdanning.

Om lag 80 prosent av lærerne ved skolen i Kautokeino har kompetanse til å gi opplæring på samisk, mens det ved skolen i Karasjok er om lag 70 prosent av lærerne som har kompetanse til å gi opplæring på samisk. Andelen har vært relativt stabil de siste tre årene for begge skolene.32

Kompetanse til å undervise på samisk innebærer at læreren har minst 60 studiepoeng i faget det skal undervises i, godkjent pedagogisk utdanning, men ikke 60 studiepoeng i faget samisk. De har likevel tilstrekkelig med muntlig og skriftlig språkkompetanse til å undervise i sitt fag på samisk.

2.2.7 Mangel på samiske læremidler

Det har over mange år vært en utfordring med tilgang på samiskspråklige læremidler, og utviklingen av nye læremidler til Kunnskapsløftet 2020 – samiskvil med dagens utviklingstakt ta tid.

Sametinget har ansvar for utvikling av samiske læremidler på nord-, sør- og lulesamisk for grunnopplæringen fra 1.–13. årstrinn, både ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler.

Kunnskapsdepartementet gir årlige tildelinger over statsbudsjettets kapittel 560, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv til Sametingets arbeid med utdanningsformål, inkludert utvikling og produksjon av læremidler på samiske språk. I forbindelse med innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) har tildelingen økt i en periode, for å ta høyde for økt læremiddelproduksjon.

Sametinget arbeider for at samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på nord-, lule- og sørsamisk, og at det er god informasjon om disse. Sametinget er premissleverandør for utvikling av samiske læremidler og finansierer samiske læremiddelprosjekter. Sametinget definerer mål, strategier og tiltak for virkemidler til utvikling av læremidler gjennom planverk og budsjettprosesser.

Sametinget tildeler, følger opp og kontrollerer tilskudd til læremidler innenfor rammen av lovverk og regelverk. Sametinget knytter sitt arbeid med læremidler til vedtatt handlingsplan for læremiddelutvikling. Handlingsplanen omfatter visjoner, tiltak og fokusområder for utvikling av læremidler etter gjeldende planverk.

Tildelte prosjekter ivaretar intensjonene i det nye læreplanverket, der de digitale komponentene skal ivareta personopplysninger og utvikles etter gjeldende lovverk for universell utforming av læremidler. På oppdrag fra Sametinget har Vista Analyse i samarbeid med Deanu giellagáddi gjennomført en evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning.33 Evalueringen viser at hovedutfordringen for produksjonskapasitet og framdrift av læremiddelutviklingen, ligger i knapphet på forfatter- og oversetterressurser og en begrenset tilskuddsramme.

En annen sentral utfordring er at mange av læremiddelprosjektene blir forsinket og har lang produksjonstid. Utviklermiljøene består av mange ledd, små språkmiljø, små forlag og få forfattere. Det er få forfattere og språkressurser som kan utvikle læremidler på heltid, fordi forlag og utviklere konkurrerer om kompetanse med blant annet skoler og andre institusjoner. Samiske læremiddelforfattere er gjerne lærere, som til vanlig er ansatt som lærere for samiske elever. Det er et dilemma og en utfordring at økt utvikling av læremidler på samisk vil kunne gi elevene dårligere tilgang på lærere.

For å kunne oversette læremidler fra nordsamisk til lule- og sørsamisk og fra norsk til alle de tre samiske undervisningsspråkene, er tilgang på oversettere kritisk. Personer som har oversetterkompetanse og kan benyttes til oversetting av læremidler, er også attraktive til andre oversetteroppdrag. For eksempel vil tiltak for oversetting av statlige nettsider eller annen informasjon påvirke tilgangen på personer som kan oversette læremidler. Det er med andre ord begrenset tilgang på riktig og god kompetanse, og det er de samme menneskene som skal gjøre jobbene.

2.2.8 Samarbeid og koordinering

Det er mange aktører og forvaltningsnivåer som har ansvar, oppgaver og virkemidler innenfor det samiske fagområdet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Kommunene har ansvaret for at samiske barn får et samisk barnehagetilbud, jf. barnehageloven § 10 tredje ledd. De har også ansvar for opplæringen til elever som har rett til opplæring i og på samisk etter opplæringsloven § 6-2. Det er ulike regler og rettigheter avhengig av om barna eller elevene bor utenfor eller innenfor samiske distrikt.

For samer i videregående opplæring er det opplæringsloven § 6-3 som regulerer deres rett til opplæring i samisk. Noen elever i videregående opplæring får sin opplæring i de fylkeskommunale skolene, mens andre går på de statlige videregående skolene.

Staten eier to videregående skoler, Samisk videregående skole i Karasjok (SVS) og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino (SVSRS). Kunnskapsdepartementet har delegert oppgaven som etatstyrer til Utdanningsdirektoratet. Disse skolene er organisert som én virksomhet under ett felles styre. Styrelederen er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet, mens de andre styremedlemmene er oppnevnt av Sametinget, vertskommunene og fylkeskommunen med flere. I tillegg tilbyr Sørsamisk kunnskapspark fjernundervisning og språksamlinger for samiske elever i grunnskolen og på videregående nivå. Kunnskapsparken er også statlig, og Utdanningsdirektoratet har fått delegert oppgaven som etatsstyrer og virksomhetseier.

Beskrivelsen over viser at virkemidlene er spredt på flere aktører på ulike forvaltningsnivåer. Disse har ulike, men også til dels overlappende ansvar og oppgaver. Dette systemet er delvis utviklet ut ifra lokale behov og initiativ, men også som en følge av statlige initiativ. Nasjonalt senter for samisk i opplæringa er et ferskt eksempel på det siste. Systemet er blitt endret og utviklet over tid.

2.2.9 Sametingets merknad

Sametinget er bekymret for elevers muligheter til å bli samiskspråklige i grunn- og videregående opplæring, slik situasjonen er i samiske barnehager. Sametinget har gjennom flere rapporter blitt kjent med at elever som har opplæring i samisk, ikke blir samiskspråklige. Evalueringen av innføringen av Kunnskapsløftet påpekte en stor forskjell mellom ideal og realitet når det gjelder opplæring i og på samisk i Norge. Konklusjonene fra evalueringene (2006) og elevundersøkelsene viser blant annet at samiske elever oppfatter samiskundervisning som en byrde og ikke lærer språket godt nok til å bli samiskspråklig.

Videre peker Riksrevisjonens rapport om samisk opplæring (2019) på flere svakheter i dagens opplæringssituasjon. Eksempelvis er ikke de statlige virkemidlene effektive nok for å oppnå nødvendige forbedringer i det samiske opplæringstilbudet og virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører. Sametinget ser ikke at skjevhetene, som ble identifisert blant annet i evalueringene av kunnskapsløftet (2006) og i Riksrevisjonens rapport (2009) om samisk opplæringstilbud, er tilstrekkelig fulgt opp med tiltak.

Å gjøre tiltak for at elever blir samiskspråklige i grunnopplæringsløpet og etter endt grunnopplæring, er det største og viktigste grepet for å sikre framtidig rekruttering og kompetanse. For å kunne lykkes bedre med rekruttering av samiskspråklige til ulike utdanninger må vi sikre at elevene faktisk blir samiskspråklige i grunn- og videregående opplæring. På den måten styrker vi rekrutteringsgrunnlaget av samiskspråklige ressurser til de ulike sektorene.

Frafall fra opplæring i samisk gjennom hele grunnopplæringen er en alvorlig utfordring. Sametinget etterlyser en bedre oppfølging av denne problematikken. Regjeringen bør vurdere tiltak for å hindre at elever faller fra opplæring i samisk. Tidlig informasjon om stipend for utdanninger som gir samisk språk- og kulturkompetanse, samiske kvoter og karriereveiledning vil bidra til å bevisstgjøre elevenes språkvalg og hindre frafall. Videre er det behov for mer kunnskap om frafallet i opplæring i samisk.

Sametinget får årlige henvendelser fra foresatte om opplæring i samisk. De aller fleste henvendelsene handler om retten til opplæring i samisk og på organisering av tilbudet. Foresatte må ofte selv ta initiativ til samisk opplæring og det er vanskelig å få igangsatt tilbudet. De aller fleste klagene kommer utenfor samisk forvaltningsområde, der tilbudet som regel er opplæring via fjernundervisning. Klagene omhandler ofte kvalitet og organisering.

Sametinget har gjennom konsultasjoner om revidering av samelovens kapittel 3 tatt opp behovet for at det etableres et samisk språkombud, jf. omtale under kapittel 3.1.5.

I Meld. St. 21(2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden har Sametinget konsultert med regjeringen om at det skal vurderes tiltak for å styrke opplæring på og i lulesamisk språk. Hamarøy kommune har gitt innspill på at de mangler en statlig institusjon tilsvarende Sørsamisk kunnskapspark og de samiske videregående skolene. Sametinget ser behovet for at regjeringen følger dette opp i samråd med Sametinget.

For å rette opp og styrke rekrutteringen må rammefaktorene i skolen legges til rette for at elever faktisk lærer samisk og utvikler sitt samiske språk. I møter med samiske lærere erfarer Sametinget at mangelen på samiske læremidler utfordrer samisk opplæringstilbud. Riksrevisjonens rapport peker på at mangelen på samiske læremidler svekker opplæringstilbudet. Derfor har Sametinget i konsultasjoner med departementet om opplæringsloven påpekt at læremidler er lærerens viktigste verktøy i opplæringen. Sametinget mener at retten til samiske læremidler må lovfestes. Læremiddelsituasjonen vil ikke rettes opp dersom ikke loven forplikter tilgangen til samiske læremidler.

Skolens doble mandat, å danne og å utdanne, gjelder selvsagt også for samisk skole. Det innebærer blant annet at et opplæringstilbud i særlig samisk som er et dannelsesfag, men også opplæring i de øvrige fagene, skal gis på grunnlag av de samiske kulturverdiene.

På grunnlag av dette viktige prinsippet, ser Sametinget behov for å etablere et nasjonalt nettverk blant skoler med stor andel samiske elever for å dele erfaringer og sammen utvikle den samiske skolen. Et slikt nettverk ville også kunne være nyttig for de mange lærere utenfor forvaltningsområdet, som ikke har et samisk fagmiljø å samarbeide og å støtte seg på og føler på belastningen om å være alene innenfor sitt fagfelt. Sametinget finansierer et nettverk for samiske lærere, NetSam. Sametinget foreslår at departementet påser at NetSam blir en del av dette nasjonale nettverket.

2.3 Høyere utdanning

Høyere utdanning i og på de samiske språkene og om samiske forhold er nødvendig for å videreutvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv, og en forutsetning for at den samiske befolkningen i Norge kan bli sikret gode tjenester. Slik utdanning omtaler vi her som samisk høyere utdanning eller samiske studier.

Det er samiske studietilbud innenfor flere fagområder i høyere utdanning: lærerutdanning, samiske språk, samisk litteratur, duodji, kunst og joik, samfunnsvitenskap, reindrift, urfolksrett, journalistikk og sykepleierutdanning. Studietilbudet er likevel ikke fullt utbygd for å dekke behovet. Sametinget slår i Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning – revisjon 2022 av melding fra 2016 fast at:

Det samiske samfunnet er inne i en kompetansekrise der mangelen på fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse viser seg innenfor alle samfunnsområder.

Det mangler kvalifiserte fagpersoner med samiskkompetanse i flere sektorer, blant annet utdanning, helse, rettsvesen og offentlig forvaltning.34

Det er krav om samisk språkkompetanse for opptak til studier ved Samisk høgskole og studier i samiske språk ved andre institusjoner.35 Som vist i tabell 2.5 i kapittel 2.2.1, er det et begrenset antall elever som har førstespråk og andrespråk i videregående opplæring og kan møte opptakskravene til samiskspråklige studieprogram. I Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning – revisjon 2022 av melding fra 2016 skriver Sametinget at:

Den største utfordringen med hensyn til rekruttering av samiske språkbrukere til høyere utdanning, er at rekrutteringsgrunnlaget er svært begrenset.

Selv om utviklingen har vært svakt positiv de siste årene, viser innspillene til meldingen at rekrutteringsgrunnlaget er for lite til å dekke det samlede behovet for samiskkompetente i samfunnet. Det gjør at det er vanskelig å rekruttere nok studenter både til samiskspråklige studier og til yrker der det er behov for personer med kompetanse i samisk språk. Med andre ord framstår rekrutteringen til samiskspråklig høyere utdanning som lite bærekraftig.

Noen barn og unge, spesielt innenfor det nordsamiske området, har samisk som hjemmespråk og vokser opp i et levende samisk språksamfunn. Barn som kommer fra familier og miljøer som helt eller delvis har mistet det samiske språket på grunn av fornorskningspolitikken, har ikke de samme forutsetningene for å studere på samisk som dem som kommer fra levende samiske språksamfunn. I og med at mange barn ikke har samisk som hjemmespråk, har utdanningssystemet et særlig ansvar for å gi språkopplæring til den samiske befolkningen. Kvalifisert personale med god samisk språkkompetanse i barnehage og skole er en forutsetning for at barna skal kunne lære samisk godt nok til at det kan bli deres arbeids-, studie-, hjemme- og dagligspråk.

Regjeringen vil gjennomføre et krafttak for samiske språk. I innspillene til denne meldingen har mange aktører pekt på at språkutdanningene og lærerutdanningene spiller en nøkkelrolle for å oppnå en positiv språklig utviklingsspiral. Sametinget påpeker at det er særlig viktig at det tilbys samiske profesjonsutdanninger og samiske språkstudier fra begynneropplæring til doktorgradsnivå.36 I omtalen av høyere utdanning i denne meldingen er hovedvekten derfor lagt på lærerutdanning og språkutdanning og kvalifisering for disse utdanningene.

Barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning er gjensidig avhengige av hverandre for å kvalifisere nok fagpersoner til det samiske samfunnet. Tre forhold er grunnleggende for å oppnå dette: tilgang, tilbud og tilgjengelighet. Det må være tilgang på personer som er språklig kvalifisert for høyere utdanning, og det må iverksettes tiltak for å øke denne tilgangen. Det må finnes et forutsigbart tilbud innenfor viktige samiske utdanninger. Dette forutsetter både et tilstrekkelig fagmiljø og at det er søkere til studietilbudene.

De samiske studiene må videre være tilgjengelige for de aktuelle målgruppene. Dette kan eksempelvis innebære fleksible og desentraliserte studier flere steder i landet. Samisk høgskole opplyser at deres studenter har en relativt høy gjennomsnittsalder, og at det er vanlig å kombinere samiske studier med arbeid i det samiske samfunnet. Høyskolen er kjent med at mange som bor utenfor forvaltningsområdene, er interessert i samiske studier. Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse avlegger mange studenter på samiske studier eksamen i enkeltemner framfor hele grader.37 Tilgjengeligheten i studietilbudene bør reflektere mangfoldet i studentpopulasjonen.

Det tilbys utdanninger i og på samisk hovedsakelig ved tre høyere utdanningsinstitusjoner:

• Nord universitet

• UiT – Norges arktiske universitet

• Samisk høgskole

Forstørr bilde

Figuren viser ikke unike personer. Noen studenter er registrert på flere studier.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

I det videre vil vi presentere utdanningstilbudet og utviklingstrekkene for samisk høyere utdanning generelt, og deretter særlig presentere samiske lærerutdanninger og utdanningstilbudet i samiske språk.

2.3.1 Beskrivelse av samisk høyere utdanning

Samisk høgskole

Samisk høgskole (SH) har hovedcampus ved Diehtosiida i Kautokeino, og høsten 2022 var det 184 registrerte studenter ved høyskolen. De tilsatte utgjorde til sammen om lag 120 årsverk, ifølge statistikk fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Boks 2.5 Samiske veivisere

Forstørr bilde

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen

Hvert år utnevner Samisk høgskole fire nye samiske ungdommer til samiske veivisere. De samiske veiviserne er engasjert for ett år. Målet med ordningen er å nå fram til unge ikke-samer med informasjon om samiske forhold og hvordan det er å være same i dagens Norge. Målgruppen for ordningen er først og fremst de videregående skolene, men veiviserne deltar også andre steder der ungdom samles. De får opplæring ved Samisk høgskole og får 60 studiepoeng for deltakelse i ordningen. Samisk høgskole står ansvarlig for gjennomføringen og drift, mens Kommunal- og distriktsdepartementet finansierer ordningen.

Høyskolen ble åpnet i 1989 med tilbud om lærerutdanning på samisk i et samisk miljø. Høyskolens kanskje fremste særpreg er at den har nordsamisk som hovedspråk i utdanning, forskning og administrasjon. I dag tilbyr høyskolen blant annet samisk barnehagelærerutdanning, samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og trinn 5–10, utdanning i samisk språk, litteratur, kultur og duodji, og utdanning i samfunnsvitenskap, reindrift, urfolksrett og journalistikk. Samisk høgskole har også et doktorgradsprogram i samisk språk og litteratur.

Samisk høgskole har årlige opptak til grunnskolelærerutdanningene, gitt at det er nok søkere. For barnehagelærerutdanningen er det opptak annethvert år.

Nasjonalt senter for samisk i opplæringa er et ressurssenter som ligger til Samisk høgskole, og som er rettet mot utdanningssystemet fra barnehage til høyere utdanning. Senteret arbeider for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen og forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til disse fagområdene.

Nord universitet

Nord universitet (Nord) har et særskilt ansvar for forskning og utdanning i lule- og sørsamisk språk og kultur. Nord universitet dekker geografisk de tradisjonelle lulesamiske, pitesamiske, umesamiske og sørsamiske områdene i Saepmie/Sámeednam. Det var 41 registrerte studenter ved de samiske studiene ved universitetet høsten 2022, ifølge statistikk fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Forstørr bilde

Figuren viser ikke unike personer. Noen studenter er registrert på flere studier. Det er i tillegg registrert under fem studenter ved femårig lektorutdanning ved UiT.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Nord universitet tilbyr blant annet lulesamisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, sørsamisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning med samisk profil, bachelor i lulesamisk, samt rytmisk korledelse, joik og tradisjonsmusikk. Regulariteten i studietilbudet varierer, og svinger med antall søkere, men i utgangspunktet skal det være opptak til grunnskolelærerutdanningen annethvert år.

Nord universitet startet i 2022 etableringen av Senter for samisk og urfolksstudier, som skal koordinere, synliggjøre og styrke samisk- og urfolksrelatert forskning og utdanning ved Nord universitet og Nordlandsforskning. Senteret skal videreutvikles i 2023, slik at struktur og organisasjonsform skal være fastsatt fra 2024. Ut over lulesamisk og sørsamisk inkluderer senteret arbeid med pite- og umesamisk språk og kultur.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

UiT – Norges arktiske universitet (UiT) har en samisk utdanningsportefølje, og høsten 2022 var det registrert 132 studenter i tilknytning til universitetets samiske utdanningsprogram, ifølge statistikk fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Universitetet tilbyr blant annet lektorutdanning for trinn 8–13 med nordsamisk som morsmål, samisk sykepleierutdanning (i samarbeid med Samisk høgskole), samiske historisk-filosofiske fag og samiske samfunnsvitenskapelige fag. Det er også mulig å ta samisk som fag i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 og trinn 5–10 og samisk som videreutdanning for lærere. Det varierer hvor regelmessig disse studiene tilbys, men flere av dem lyses ut annethvert år. UiT har også flere utdanninger med egne samiske språkkvoter, se boks 2.8.

UiT har en ambisjon om at universitetet skal være internasjonalt ledende på kunnskap og kompetanse om og for Arktis og nordområdene. I UiTs langsiktige strategi mot 2030 Eallju – Drivkraft i nord er det et mål for universitetet å:

Styrke kompetanse om og for samiske og kvenske forhold. Vi skal være det ledende universitetet på kunnskap om og formidling av samisk og kvensk språk, kultur, kunst og samfunn, og på møtet mellom majoritets- og minoritetssamfunnet.

I forbindelse med denne strategien er det etablert en forskergruppe, Same- og urfolksrett, som ett av hovedsatsningsområdene til Det juridiske fakultet. Forskergruppen har som mål å etablere et senter for same- og urfolksrett.

UiT har to samiske sentre: Senter for samiske studier (Sesam) er en felles ressurs for samisk og urfolksforskning, utdanning og kompetansebygging ved universitetet. Senteret ivaretar oppgaver som skal styrke flerfaglig samisk- og urfolksrelatert forskning og utdanning ved hele UiT, bidrar til synliggjøring av disse aktivitetene og til å øke rekrutteringen av studenter og forskere. Senteret har et omfattende nettverk av samarbeidsinstitusjoner utenfor UiT – lokalt, nasjonalt og globalt.

Senter for samisk helseforskning (SSHF) er et selvstendig senter ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT. Senterets hovedoppgave er å framskaffe ny kunnskap om helse og levekår til den samiske befolkningen i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet gir grunnfinansiering til senteret, men mange av prosjektene er finansiert av eksterne midler. Helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR er senterets viktigste forskningsprosjekt.

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene

Nord universitet, Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet har nedfelt i sine utviklingsavtaler som fulgte med tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2023, at de skal samarbeide med hverandre om samisk forskning og utdanning.

Departementet har utviklingsavtaler med hver av de statlige universitetene og høyskolene, og utviklingsavtalene er del av tildelingsbrevene. Utviklingsavtalene har som formål å bidra til høy kvalitet og en mangfoldig sektor gjennom tydelige institusjonsprofiler og god arbeidsdeling. Differensiert styring gjennom utviklingsavtalene skal tilrettelegge for at institusjonene kan ivareta sitt samfunnsoppdrag og svare på nasjonale, regionale og lokale behov.

Sametinget mener at det er viktig med samarbeid og peker i Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning – revisjon 2022 av melding fra 2016 på at det gjøres mye godt arbeid i dialogen mellom de tre nordligste institusjonene.38 Eksempler på dette er:

• samarbeidet i Universitets- og høgskolerådet, UHR-samisk

• samarbeid mellom Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet om samisk sykepleierutdanning

• samarbeidsavtalen som er inngått mellom Samisk høgskole og Nord universitet

• det årlige felles dialogmøtet mellom Sametinget, Samisk høgskole, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet – første gang avholdt høsthalvåret 2021

Sametinget mener videre at det er avgjørende at også universiteter og høyskoler i resten av landet legger til rette for og samarbeider om utdanning og forskning for å få flere fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse.

Opptak til samiske høyere utdanninger

Studentene som tas opp til samiskspråklige studier, må ha god samisk språkbeherskelse muntlig og skriftlig. Derfor er det krav om samisk språkkompetanse til ulike samiske utdanninger.

I forskrift om opptak til høgare utdanning er det regulert at:

Studium ved Samisk høgskole og studium i samiske språk ved andre institusjonar har krav om at søkjarar må dokumentere kunnskapar i samisk språk etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.

Samisk høgskole definerer minstekravene til samisk språkkompetanse som:

• videregående skole i Norge: samisk som første- eller andrespråk.

• videregående skole i Finland: morsmålseksamen eller fremmedspråkseksamen

• gymnasieskoler i Sverige: modersmål A, B og C

• samisk semesteremne 30 studiepoeng eller tilsvarende utdanning

• språktest som Samisk høgskole gjennomfører

Opptakskvoter for å sikre samiskkompetanse

For å sikre et minimum av samiskkompetanse og samiskspråklige fagpersoner på områder der det er ansett som viktig av språklige, kulturelle og/eller andre årsaker, tilbyr noen læresteder utdanninger med kvoter for søkere med samiskspråklig kompetanse, se boks 2.8. Ut over de ordinære opptakskravene for studiene må disse søkerne kunne dokumentere ett av følgende krav:

• samisk som første- eller andrespråk i videregående opplæring

• vitnemål fra grunnskole som viser samisk som første- eller andrespråk

• bestått 60 studiepoeng eller semesteremne i samisk som morsmål fra universitet eller høgskole39

Sametinget har i ulike sammenhenger kommentert at ordningen fungerer slik at søkere med samisk språkkompetanse som kvalifiserer for opptak etter ordinær kvote, teller med i den samiske kvoten. De mener det betyr at snittet trekkes ned, slik at andre som ikke har samiskspråklig bakgrunn, har lettere for å komme inn.

Kunnskapsdepartementet vil vise til at de ulike opptakskvotene er ment som en sikkerhetsventil. De er satt for å sikre at et minimum av studentene fyller gitte kriterier, ikke for å maksimere antallet i en gitt kategori. Det betyr at søkere som tilhører en gitt kvote, ikke vil fortrenge andre bedre kvalifiserte søkere dersom det ikke er nødvendig for å oppfylle kvoten. Dette er likt for den samiske kvoten og andre opptakskvoter til høyere utdanning.

Det er ingen automatikk i at en endring i antallet studieplasser på et studieprogram medfører endring i den samiske språkkvoten eller andre kvoter. I forbindelse med økningen av antallet studieplasser på medisin ved UiT fra høsten 2023 har imidlertid kvoten for samisk språkkompetanse blitt utvidet fra to til seks studenter.

Fra rundskriv F-02-22 – Forskrift om opptak til høgare utdanning:

I tillegg har UiT greidd ut behovet for å auke kvota for søkjarar med samisk språkkompetanse ved sitt profesjonsstudium i medisin. Departementet ba om ei slik utgreiing i årets tildelingsbrev til UiT. Universitetet har fått tildelt fleire studieplassar på medisinstudiet og det er et behov for fleire yrkesutøvarar med denne språkkompetansen. UiT foreslo å auke kvota frå 2 til 6 søkjarar, og departementet har tatt denne tilrådinga til følgje. Alle kvotene for søkjarar med samisk språkkompetanse er fordelt (sic) på kvote for førstegongsvitnemål og ordinær kvote. Dette gjeld òg for desse kvotene ved Høgskolen i Innlandet og Noregs miljø- og biovitskaplege universitet.

På grunnlag av forslag fremmet i NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler og høring av denne utvalgsrapporten våren 2023, vil Kunnskapsdepartementet foreta en helhetlig gjennomgang av reglene for opptak til høyere utdanning, se boks 2.10.

Samiske perspektiver i helse- og sosialfaglige utdanninger

For at den samiske befolkningen skal få en likeverdig helse- og sosialtjeneste, må tjenestene ha kompetanse i samisk språk og kultur på alle nivå. Ifølge ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 25 skal helsetjenestene:

så langt det er mulig være forankret i lokalmiljøet. Slike tjenester skal planlegges og administreres i samarbeid med vedkommende folk og ta hensyn til deres økonomiske, geografiske, sosiale og kulturelle forhold så vel som deres tradisjonelle forebyggende metoder, behandlingspraksis og medisiner.

Det innebærer at samer som urfolk har rett til en helsetjeneste som bygger på deres eget språk og kulturbakgrunn. I forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger er det nedfelt at studentene skal få følgende læringsutbytte gjennom studiene:

Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk.

Alle landets helse- og sosialfagutdanninger må med andre ord sørge for at studentene får nødvendig kompetanse om samers rettigheter og forståelse av samenes status som urfolk.

I 2019 bevilget Stortinget midler til å opprette en samisk sykepleierutdanning. Den tilbys av UiT – Norges arktiske universitet, i samarbeid med Samisk høgskole. Utdanningen gir samme kompetanse som nasjonal sykepleierutdanning, samtidig som studenten får ekstra kunnskap om samisk kultur og samfunnsforhold, slik at de kan møte samiske pasienter på best mulig måte. Utdanningen går på deltid i Kautokeino. Det første opptaket ble gjort i 2021, og et nytt kull starter i 2023.

For å styrke rekrutteringen av flere samiskspråklige fagpersoner innenfor andre helse- og sosialfagutdanninger tilbyr noen institusjoner, som nevnt, helseutdanninger med egne kvoter for søkere med samisk språkkompetanse, se boks 2.8.

2.3.2 Oversikt og utviklingstrekk – samisk høyere utdanning

Registrerte studenter

Høsten 2022 var det, ifølge statistikk fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, registrert 354 studenter på samiske studier i Norge, som vist i figur 2.15. Det omfatter både studenter som er registrert på studieprogram og på studiepoenggivende emner ved de høyere utdanningsinstitusjonene som tilbyr samiske studier. Figuren viser at selv om antallet registrerte studenter varierer mellom år, er hovedtendensen at det de siste årene har vært en økning i antallet registrerte studenter ved samiske studier.

Forstørr bilde

Med registrerte studenter menes det her unike personer. Det finnes studenter som er registrert ved flere institusjoner eller studieprogram. I denne figuren telles hver person kun én gang.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Som vist i figur 2.16 var det høsten 2022 registrert flest studenter i historisk-filosofiske fag innenfor samisk høyere utdanning. Dette inkluderer blant annet språkfag og kunstfag som duodji. Videre er det registrert en del studenter i samfunnsvitenskapelige fag, deriblant flere ved UiTs mastergrad i urfolksstudier (Indigenous Studies). Det er videre registrert en del studenter knyttet til de ulike samiske lærerutdanningene.

Forstørr bilde

Figuren viser ikke unike personer. Noen studenter er registrert på flere studier. Det var høsten 2022 registrert mindre enn fem studenter i femårig lektorutdanning med samisk.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Figur 2.17 viser antall registrerte studenter fordelt på institusjon. Samisk høgskole har flest registrerte studenter på samiske studier (alle emner/grader), med 184 registrerte studenter høsten 2022. Over tid har det også vært en økning i studenttall i tilknytning til samiske studier ved de andre institusjonene, og høsten 2022 var det registrert 41 studenter på samiske studier ved Nord universitet og 132 ved UiT – Norges arktiske universitet. I 2011–2012 var det i tillegg registrert enkelte studenter ved OsloMet i studiet Tolking i offentlig sektor norsk/nordsamisk.

Forstørr bilde

Figuren viser antall unike personer per institusjon. Noen kan være registrert ved flere institusjoner.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Uteksaminerte kandidater

Antallet registrerte studenter kan gi et bilde av aktiviteten og interessen for samiske studier. En positiv utvikling i det samiske samfunnet krever at det uteksamineres nok kandidater til å ivareta og videreutvikle nøkkelfunksjoner i samfunnet. Dette er funksjoner innenfor hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning og forskning, i helsevesen, rettsvesen og offentlig forvaltning mv. Innspillene til meldingen viser gjennomgående at det må utdannes flere kandidater for å dekke dette behovet.

I løpet av de siste ti årene, fra 2012 til 2022, har det totalt blitt avlagt 347 bachelor- eller mastergrader i samisk høyere utdanning, se tabell 2.12. Det er 187 personer som har avlagt en mastergrad. Figur 2.18 viser at det er flest kandidater med fullførte lærerutdanninger, dernest følger grader i samfunnsvitenskapelige og historisk-filosofiske fag. Det har i tillegg blitt uteksaminert 54 personer med fullført ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. De er òg kvalifisert for undervisning i skolen.

Forstørr bilde

Figuren viser antall avlagte bachelor- og mastergrader i perioden 2012–2022, fordelt på fagområder. Figuren viser ikke unike kandidater. Det er et fåtall personer som har fullført flere grader i perioden.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Trenden er at antallet avlagte grader, med enkelte unntak, har vært relativt stabil den siste tiårsperioden, se tabell 2.12. I det store bildet er det også relativt få avlagte grader fra samiske studier, sammenlignet med det totale antallet studenter som er registrert på slike studier og enkeltemner. Hva som er årsaken til dette, er vanskelig å si. Det kan hende det skyldes tilbudet og tilgjengeligheten av studietilbudene, at noen kun tar enkeltemner ved siden av jobb eller andre studier, eller at noen begynner å jobbe før de er ferdig kvalifisert.

I perioden 2012–2022, er det flere personer som har avlagt eksamener i ulike samiske emner ved institusjoner over hele landet. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har foretatt en opptelling av omfanget av studiepoeng ulike personer har oppnådd i samme periode. Tabell 2.13 viser at det er relativt mange personer som har under 30 studiepoeng i samiske emner (1704 personer) eller 30–59 studiepoeng i samiske emner (693 personer). Til sammen 734 personer har fullført utdanning som samlet utgjør 60 studiepoeng i denne tiårsperioden. I alt har 3131 personer gjennomført studiepoenggivende samiske emner i høyere utdanning i denne perioden.

I tillegg til Samisk høgskole, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet, omfatter denne opptellingen av oppnådde studiepoeng også enkelte samiske emner ved andre institusjoner, deriblant Norges musikkhøgskole, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet og Universitetet i Bergen.

Figur 2.19 viser at selv om det totalt sett er flest personer som har tatt under 30 studiepoeng i samiske studier, har denne trenden snudd. De siste årene har flere personer avlagt eksamener i emner på over 30 og over 60 studiepoeng, og det er færre personer som kun har avlagt eksamener på emner under 30 studiepoeng.

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Gjennomføring og frafall

I innspillsrundene har flere aktører pekt på at høyere utdanning i samisk lekker i begge ender. På den ene siden er det for få som velger å ta samiske studier, og på den andre siden er det for mange studenter som slutter underveis i studiene, fordi de blir tilbudt jobb før studiene er fullført. Det er omfattende å gjøre en fullstendig analyse av gjennomføring og frafallsgraden i samisk høyere utdanning. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har gjort et uttrekk av studenter som er registrert ved rene samiske utdanningsprogram i perioden 2009–2019, som kan gi et bilde av trendene for gjennomføring og frafall. Dette uttrekket viser at 33 prosent av studentene som var registrerte på samiske studieprogram, fullførte på normert tid, 35 prosent falt fra underveis i studieprogrammet og 32 prosent studerer fortsatt. Disse tallene er lavere enn gjennomsnittlig fullføring på nasjonalt nivå og kan tyde på at det er et potensial for å få flere studenter ved samiske studier til å fullføre studiene sine.40

2.3.3 Studietilbud i samiske språk

Høyere utdanning i samiske språk er viktig for å videreutvikle de samiske språkene som fag-, kultur- og dagligspråk og for å utdanne personer med formell språkkompetanse og høy språkbeherskelse.

Det finnes utdanningstilbud i de samiske språkene for personer med ulike forkunnskaper: Fra personer som har solide språkferdigheter i samisk og samisk som førstespråk, til personer uten samisk språkkompetanse som ønsker grunnleggende samisk språkopplæring.

Status for sør- og lulesamiske studier

Det er et begrenset studietilbud i sørsamisk og lulesamisk. Nord universitet gir bachelor i lulesamisk, men mangler både master i lulesamisk og bachelor og master i sørsamisk. Det innebærer at det ikke er et tilfredsstillende tilbud til studenter som ønsker å fordype seg i disse språkene. Tabell 2.14 og 2.15 viser oversikt over fullførte studier i henholdsvis lulesamisk og sørsamisk fra Nord universitet i perioden 2012–2022. Disse oversiktene viser at personene som har fullført lule- eller sørsamiske studier, hovedsakelig har fullført ulike enkeltemner. Ti personer har fullført bachelor i lulesamisk.

Av språkemnene i lulesamisk og sørsamisk er det bare begynneremnene som gis relativt hyppig, mens det kan gå ganske lang tid mellom utlysningene av andre emner og studieprogram. For eksempel var forrige opptak til bachelor i lulesamisk i 2018, mens neste opptak ifølge Nord universitets nettsider er planlagt i 2024.

Status for nordsamiske studier

Det finnes i dag studietilbud på alle nivåer i nordsamisk. Både UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole gir utdanning på alle nivåer i nordsamisk – bachelor, master og ph.d. Begge rapporterer imidlertid at det er vanskelig både å rekruttere studenter til bachelorutdanningene og få dem til å fullføre. Det er bekymringsfullt for muligheten til å få et tilstrekkelig antall samiskfilologer også innenfor nordsamisk til å dekke etterspørselen etter fagfolk ved universitetene og Samisk høgskole, oversettere, saksbehandlere i forvaltningen på ulike nivåer mv.

I tillegg til de ordinære gradsgivende studiene gir begge institusjonene også begynneropplæring, og dette er det stor etterspørsel etter. Som vist i tabell 2.16, tilbyr Samisk høgskole to studiepoenggivende moduler i begynneropplæring, Nordsamisk i praktisk læringssituasjon (SAAL), som mange har gjennomført. Tabell 2.16 viser videre at det totalt er 454 personer som har fullført ulike nordsamiske studier i perioden 2012–2022.

Avlagte bachelorgrader og mastergrader i samisk språk

I perioden 2012–2022 er det avlagt totalt 68 bachelorgrader og mastergrader i samiske språk, som vist i tabell 2.17. Av disse er det avlagt 10 bachelorgrader i lulesamisk og 31 bachelorgrader i nordsamisk. Som nevnt finnes det ikke et bachelortilbud i sørsamisk i Norge. I alt er det avlagt 21 mastergrader i nordsamisk språk. Dette er relativt få, sett opp mot alle studentene med fullførte emner fra samiske språkstudier, som vist i tabell 2.16.

Begynneropplæringskurs i samiske språk

Samfunnets behov for mer samiskkompetanse i utdanning, forvaltning og helse- og sosialsektor gjør at flere bør få kompetanse i samisk språk og kultur gjennom høyere utdanning. Samtidig er det som tidligere vist i kapittel 2.2.1, for få som tar samisk i videregående opplæring på et nivå som gjør dem kvalifisert til å studere samisk i høyere utdanning. Dette er spesielt prekært for sør- og lulesamisk. Det er derfor viktig å etterkvalifisere flere for å øke rekrutteringsgrunnlaget.

For dette gis det aktuelle kurs i regi av samiske språksentre og videregående skoler. I tillegg bruker alle de tre høyere utdanningsinstitusjonene i nord en del ressurser på å kvalifisere potensielle søkere slik at de kan ta høyere utdanning i eller på samisk. Samisk høgskole gir for eksempel to studiepoenggivende moduler, Samisk i praktisk læringssituasjon (SAAL), som rekrutterer bredt. På dette området ser vi at de samme lærerne ofte må fylle mange funksjoner: noen underviser på både videregående skole og språksentre, noen på både språksentre og universitet eller høyskole og så videre.

2.3.4 Samiske lærerutdanninger

Gode lærerutdanninger er viktig for å gi barn og unge en utdanning som vil ruste dem for framtiden. Som vist tidligere i meldingen, er det stort behov for flere lærere med samisk språk- og kulturkompetanse i barnehagen, grunnskolen og i videregående opplæring. Å utdanne flere samiskspråklige lærere er avgjørende for å skape en positiv utviklingsspiral for de samiske språkene i framtiden.

Lærerutdanningene i Norge styres gjennom rammeplaner. Det er for tiden tolv rammeplanstyrte lærerutdanninger, hvorav tre samiske. Treårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag er under avvikling, jf. tabell 2.18. Samtlige lærerutdanninger skal ifølge rammeplanene:

kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk.

Kandidater fra grunnskolelærerutdanningene skal kunne bidra til forståelse av samenes status som urfolk.

Sametinget mener at det er en generell mangel på kunnskap i det norske samfunnet om samene som urfolk og om samiske samfunnsforhold. Dette fører til at for få har grunnleggende kunnskap om de rettighetene denne statusen gir.41

Samisk høgskole, Nord universitet og UiT – Norges arktiske universitet tilbyr samiske lærerutdanninger eller lærerutdanninger med mulighet for å velge samisk i fagkretsen.

Samisk lærerutdanning følger de samme utviklingstrekkene som samisk høyere utdanning generelt. De siste årene har det vært en økning i antallet registrerte lærerstudenter, som vist i figur 2.20. Om lag 42 prosent av de registrerte lærerstudentene har fullført på normert tid fra 2009 og fram til i dag, ifølge tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. De siste ti årene, fra 2012 til 2022, har det totalt blitt utdannet 147 lærere fra de ulike lærerutdanningene med eller på samisk, som vist i figur 2.21. Høsten 2022 var det registrert 76 studenter og uteksaminert 9 kandidater ved de samiske lærerutdanningene.

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Det har vært en generell økning i antallet registrerte lærerstudenter etter at grunnskolelærerutdanningene (både fireårig og senere femårig) erstattet allmennlærerutdanningen, og barnehagelærerutdanningen erstattet førskolelærerutdanningen. Antallet registrerte studenter på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har gått ned etter 2019. Det kan ha sammenheng med endringen av opptakskravene som ble innført i 2019, fra minimum bachelor til master. Dette er en nasjonal trend. Endringen i opptakskrav kan også forklare hvorfor det var så mange kandidater fra praktisk-pedagogisk utdanning i 2019, se figur 2.21.

I studieåret 2017–2018 tok Samisk høgskole inn mange studenter til det tredje og fjerde året i grunnskolelærerutdanningene på masternivå. Mange av disse hadde allerede fullført fireårig grunnskolelærerutdanning og fikk på denne måten masterpåbygning. Dette forklarer hvorfor diagrammet i figur 2.20 viser en særlig økning av studenter disse årene.

Samisk barnehagelærerutdanning

Rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning sier følgende:

Den samiske barnehagelærerutdanningen forankres i samisk kultur og samfunn og har samiske språk som hovedundervisningsspråk. Det kan gjøres unntak fra kravet om hovedundervisningsspråk for institusjoner som gir lule- og sørsamisk barnehagelærerutdanning. Samiske læringsforståelser, undervisningsmåter og den tradisjonelle naturforståelsen står sentralt i utdanningen. Utdanningen skal gi allsidig kjennskap til samiske forhold og etnopolitikk.

I dag tilbys det samisk barnehagelærerutdanning på nordsamisk ved Samisk høgskole. Høyskolen tar opp studenter til barnehagelærerutdanningen annethvert år. Dette gjenspeiles i figur 2.22 som viser uteksaminerte kandidater fra førskole-/barnehagelærerutdanningen ved Samisk høgskole. I 2022 var det fem uteksaminerte kandidater fra den samiske barnehagelærerutdanningen.

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

I 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning (revidert i 2022), og med dette fikk vi den første samiske lærerutdanningen rettet mot barnehagen. Tidligere fulgte alle studenter forskrift om rammeplan for førskolelærerutdanning. Selv om studenttallet ved førskolelærerutdanningen og den samiske barnehagelærerutdanningen ved Samisk høgskole har variert, kan det se ut til at det er flere uteksaminerte kandidater etter at den samiske barnehagelærerutdanningen ble innført.

Nord universitet igangsatte i 2021 en arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) med sør- og lulesamisk profil. Utdanningen gis på deltid over fire år, med samlinger i Levanger og Bodø. Det at utdanningen er arbeidsplassbasert, innebærer at den er beregnet på barnehageansatte som fortsetter å arbeide i barnehagen mens de studerer. De vil da bidra til kompetanseheving i barnehagene hvor de arbeider, også underveis i studiet. De fleste studentene på denne utdanningen har ikke samisk morsmål. Den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen har rekruttert godt, og de første kandidatene fra denne utdanningen skal etter planen fullføre i 2025.

Samiske grunnskolelærerutdanninger

I 2017 ble alle grunnskolelærerutdanningene løftet til masterutdanninger. De samiske og de nasjonale grunnskolelærerutdanningene er likeverdige. Hovedundervisningsspråk i samiske grunnskolelærerutdanning er samisk, men det kan gjøres unntak for institusjoner som gir lule- og sørsamisk utdanning. Rammeplanene for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og 5–10 slår fast:

Utdanningen er forankret i samisk kultur og samfunn, og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt. Utdanningen gir allsidig kjennskap til samiske forhold og legger vekt på utvidede læringsarenaer og naturen som en viktig arena for læring og danning. Samisk grunnskolelærerutdanning skal sette læreryrket inn i en samisk- og urfolkskontekst.

Samisk høgskole tilbyr grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 og 5–10 på nordsamisk. Høsten 2018 etablerte Nord universitet grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 i både sør- og lulesamisk, disse følger samisk rammeplan, men har norsk som undervisningsspråk i de fleste emner.

UiT – Norges arktiske universitet har grunnskolelærerutdanninger som følger den nasjonale rammeplanen, men har tilbud om nordsamisk som fag i grunnskolelærerutdanningene ved studiested Alta. I grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 utgjør nordsamisk 60 studiepoeng for studentene som velger dette. I grunnskolelærerutdanningen for trinn 5–10 kan studentene velge 30 eller 60 studiepoeng nordsamisk.

Figur 2.23 viser, som tidligere omtalt, at det har vært en økning i antallet registrerte studenter etter at grunnskolelærerutdanning på masternivå ble innført. I studieåret 2017–2018 tok Samisk høgskole inn mange studenter til det tredje og fjerde året i de nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå. Mange av disse hadde allerede fullført fireårig utdanning og fikk masterpåbygning gjennom grunnskolelærerutdanning master. Disse ble derfor raskt uteksaminert, som vist i figur 2.24.

I 2022 var det registrert 38 studenter ved samiske grunnskolelærerutdanninger og det ble uteksaminert tre kandidater.

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Forstørr bilde

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Lektorutdanning for trinn 8–13

Lærere som ønsker å undervise i videregående opplæring, kan enten ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter fullført mastergrad eller en integrert mastergrad kalt lektorutdanning. Det er ingen egen samisk rammeplan for lektorutdanningen for trinn 8–13. UiT – Norges arktiske universitet tilbyr lektorutdanning med studieretning samisk som morsmål, det vil si at dette er faget studentene spesialiserer seg i og skriver masteroppgaven i (fag 1). Samiske emner knyttet til fag 1 utgjør da minst 160 studiepoeng totalt. Samisk morsmål kan også tas som fag 2 på minst 60 studiepoeng i lektorutdanningen. Det er registrert relativt få studenter ved det integrerte lektorprogrammet, men det har vært en svak utvikling fra 2012. Det er i alt uteksaminert to kandidater fra programmet.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning er en ettårig lærerutdanning for kandidater som har fullført en grad som kvalifiserer for opptak. Utdanningen kan kvalifisere for tilsetting og undervisning fra 5. til 13. trinn. Personer som har fullført en relevant grad med samisk i fagkretsen, kan kvalifisere seg til å bli samisklærer ved å ta PPU.

Rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning er nasjonal, og ikke særskilt samisk. Tidligere har Samisk høgskole hatt PPU i sin studieportefølje, men det er ingen registrerte studenter på PPU ved Samisk høgskole i 2022. Det er mulig at det uteksamineres kandidater ved andre institusjoner som tilbyr PPU, og som har samisk i fagkretsen fra grunnutdanningene. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mangler statistikk som kan dokumentere dette.

Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (LUPE)

Femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 er en integrert masterutdanning som kan gi undervisningskompetanse på alle trinn i grunnskolen og videregående skole. Studentene tar masterfordypning i et praktisk eller estetiske fag med læreplan i skolen. I tillegg kan de velge ett til to undervisningsfag. Det eksisterer ingen egen samisk rammeplan for denne utdanningen, men rammeplanen åpner for at studentene kan velge samisk, i tillegg til masterfordypning i et praktisk eller estetisk fag som har læreplan i grunnopplæringen. Duodji er et estetisk fag med læreplan i skolen og vil kunne inngå i en slik utdanning dersom noen institusjoner velger å tilby faget.

Det er ingen som tilbyr denne utdanningen med samisk som valg i dag, selv om det er en mulighet. Dersom noen velger å tilby LUPE med samisk, kan samisk enten utgjøre 60 eller 30 studiepoeng.

2.3.5 Oppsummering av situasjonen i samisk høyere utdanning

Vi har sett at samisk høyere utdanning fyller flere formål, som å:

• utdanne høykompetente samiske språkbrukere

• kvalifisere fagpersoner til nødvendige funksjoner i det samiske samfunnet

• forske på og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv

Dette er illustrert i figur 2.25.

Gjennomgangen i dette kapitlet bekrefter at rekrutteringsspiralen ikke er bærekraftig, og at det er behov for tiltak for å snu den.

Det at det ikke utdannes et tilstrekkelig antall personer med samisk språkkompetanse for å realisere de sammensatte behovene i det samiske samfunnet, skaper flere utfordringer i samisk høyere utdanning.

Tilgangen på kvalifiserte søkere til samiske studier og på fagpersoner som kvalifiserer til å undervise og forske i høyere utdanning, er ikke god nok.42 For å unngå at den samiske kompetansen utnyttes sirkulært, det vil si at de samme personene må i ilden hele tiden uten at det kommer nye krefter til, må det legges til rette for at flere kan utvikle toppkompetanse i samisk. Det er behov for sterke fagmiljøer der flere får kvalifisere seg på master- og doktorgradsnivå for å øke populasjonen av personer med høy språkkompetanse. Dette er en forutsetning for at det samlede studietilbudet og kunnskapsbasen kan bygges ut.

I innspillene til denne meldingen har flere pekt på at det er behov for å bygge ut utdanningstilbudet for å dekke kompetansebehovet i samfunnet. Flere peker på at tilgjengeligheten av de samiske studietilbudene ikke er i samsvar med bosted og livssituasjon for potensielle søkere. Flere instanser har også pekt på at det bør være studietilbud flere steder i landet, og at det bør være fleksible tilbud som kan kombineres med arbeid.

Det er stor variasjon knyttet til hvor ofte det er opptak til samiske studier. Mange aktører har gitt innspill om at manglende informasjon og forutsigbarhet knyttet til studietilbudene, er problematisk. Samiske studenter forteller at de samiske studiene ikke er godt nok tilrettelagt. Det ligger derfor et forbedringspotensial i å organisere de samiske studiene på en bedre måte.

Situasjonen for de samiske språkene, og særlig for sør- og lulesamisk, er prekær. Høyere utdanning spiller en avgjørende rolle for å kvalifisere flere samiske språkbrukere, også voksne, uten formelle samiskspråklige ferdigheter. Samtidig er høyere utdanning avgjørende for å utvikle det samiske språket som fagspråk og hverdagsspråk. Det finnes i dag ingen enspråklige samiske ordbøker og ingen ordbøker mellom samiske språk. Det mangler også gode ordbøker mellom norsk og samisk. Med små og sårbare fagmiljøer melder utdanningsinstitusjonene om at det er krevende å ivareta dette utviklingsansvaret.

Behov for å forsterke rekrutteringsspiralen

«Noe må gjøres, og det haster» er gjennomgangstonen i innspillene departementene har fått. Det gjøres mye godt arbeid fra ulike aktører for å gjøre noe med den kritiske kompetansesituasjonen i det samiske samfunnet. I Sametingets rekrutteringsstrategi inngår oppsøkende virksomhet og personlig oppfølging av potensielle søkere fra barnehage- og grunnopplæring. De tre høyere utdanninginstitusjonene UiT – Norges arktiske universitet, Nord universitet og Samisk høgskole har iverksatt en rekke tiltak for å satse på samisk høyere utdanning. Utviklingstrekkene i høyere utdanning indikerer imidlertid at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige.

Det er et potensial for å få flere samiske elever til å kvalifisere til samiske studier via grunnopplæringen. Samtidig er det ikke nødvendigvis alle ungdommer som ønsker å gå inn i høyere utdanning, og dette gjelder også for samisk ungdom. Selv om det er positive utviklingstrekk i grunnopplæringen, vil det ta lang tid å kvalifisere dagens unge gjennom grunnopplæringen til høyere utdanning. Det kan virke som om kompetansebehovet er større enn hva det ordinære rekrutteringsgrunnlaget fra grunnopplæringen utgjør. Mye tyder på at det er behov for å forsterke den ordinære rekrutteringssprialen i det samiske utdanningssystemet, jf. figur 2.26.

Tilgangen til kvalifiserte søkere, rekrutteringsbasen, må utvides. Det kan være behov for å tenke nytt om hvordan tilgangen på kvalifiserte søkere kan økes, gjøre studietilbudet bredere og øke tilgjengeligheten i samisk høyere utdanning. Det er avgjørende at relevante aktører snur alle steiner sammen for å løse utfordringene i samisk høyere utdanning slik at den kan bidra i å videreutvikle det samiske samfunnet der det er behov. Sametinget mener at det er nødvendig å inkludere andre grupper enn elever med videregående opplæring med samisk i fagkretsen, inn i rekrutteringsgrunnlaget. Samiskspråklige voksne som ønsker høyere utdanning, er en slik gruppe.43 Hvordan rekrutteringsbasen kan utvides, vil bli drøftet videre i kapittel 3.6.

2.3.6 Sametingets merknad

Det samiske samfunnet er inne i en kompetansekrise, der mangelen på fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse viser seg innenfor alle samfunnsområder. En sentral forutsetning for å lykkes med rekruttering må være å sikre at universitet- og høyskolesektoren er rustet til å møte det samiske kompetansebehovet. Sametinget mener at bevilgningene til universiteter og høyskoler med samiske utdanningstilbud må økes for å bygge opp sterke og stabile samiske fagmiljø som igjen kan styrke utdanningstilbudene.

Sametinget mener at regelverket for opptak til høyere utdanning skal gi mulighet til særskilte kvoter og innføres konkurransepoeng ved opptak for søkere med samisk i fagkretsen fra videregående opplæring. Samisk kvote må fungere slik at det reelt er med på å sikre flest mulig samiskspråklige innenfor studiene. Det er sentralt at kvoter og poeng gjelder søkere med samisk i fagkretsen fra videregående opplæring. Når antallet studieplasser øker for studier som har samisk kvote, må antallet innenfor samisk kvote også øke.

Sametinget erfarer at et spleiselag for stipend for studenter i sør- og lulesamisk grunnskolelærerutdanninger gir resultater og vurderer at det er mulig å benytte andre økonomiske virkemidler for å sikre utdanning av flere lærere til barnehage og skole. Sametinget ber om at det satses betydelig på etableringen av flere studiehjemler, og at det etableres ordninger der studenter kan tilbys lønn under utdanning. Videre vil Sametinget vurdere å utrede overføring av forvaltningen av Sametingets stipend for studenter i høyere utdanning til Lånekassen.

Videre må det vurderes å legge til rette for at kommuner som ønsker pilotprosjekter i og om rekruttering og utdanning av samiskspråklige, gis den muligheten gjennom økonomiske løft.

2.4 Forskning

Forskning er nødvendig både for å styrke og videreutvikle kunnskapsbasen og for å bygge opp forskningskompetanse. Forskning og høyere utdanning henger også tett sammen, da ansatte som underviser i høyere utdanning, må ha forskningskompetanse.

Det som skiller høyere utdanning fra annen utdanning, er at den utarbeides og gis av fagmiljøer der de ansatte har forskerkompetanse og mange er forskere selv. Kandidatene som utdannes fra høyere utdanning, skal være i stand til å lese og bruke forskning, stille kritiske spørsmål og bruke vitenskapelige metoder for å løse oppgaver i studietiden og i arbeidslivet.

Forskningsrådet fremhever i sitt innspill til denne meldingen fire områder med stort behov for forskning og kompetanseoppbygging:

• Samiske språk

• Samisk kultur

• Oppvekst og utdanning

• Næringsvirksomhet i en samisk kontekst

Om behovet for forskning på samiske språk skriver Forskningsrådet blant annet følgende:

Forskning på samiske språk er også en forutsetning for å utvikle samisk som fagspråk og vitenskapsspråk. Samisk som vitenskapsspråk er viktig for utviklingen av samisk samfunnsliv, for dokumentasjon, bevaring, og videreutvikling av samisk terminologi innenfor ulike fagområder, og for å øke rekruttering av samiskspråklige fagpersoner innenfor en rekke sektorer.

I et felles innspill til denne stortingsmeldingen fra Nord universitet, Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet foreslår de at det gis midler til en felles forskerskole for de tre institusjonene, som de kan utvikle og drive sammen. Forskerskolen skal gjelde samisk forskning og forskning om samisk samfunnsliv, språk, næring, kultur og kunnskap i bred forstand.

De viser også til tidsskriftet Sámi dieđalaš áigečála, som er det eneste vitenskapelige tidsskriftet som kun publiserer originale samiskspråklige forskningstekster. Det gis ut i et samarbeid mellom Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet. I innspillet står det at «Det bør vurderes om Nord universitet bør inn i det redaksjonelle arbeidet».

Når det gjelder finansiering, er den største finansieringskilden for samisk forskning den som gis som del av rammebevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett til Nord universitet, Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet.

Som et resultat av at det tidligere Nordisk Samisk Institutt ble slått sammen med Samisk høgskole i 2005, blir deler av Samisk høgskoles forskningsaktivitet også finansiert av Nordisk ministerråd.

I tillegg har Norges forskningsråd en Portefølje for samisk (SAMISK).44 Den omfatter grunnleggende forskning om samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, samt naturvitenskapelig forskning innenfor helse, klima og miljø med direkte tilknytning til humaniora og samfunnsvitenskap. I tillegg har koblingen mellom forskning og næringsliv/innovasjon blitt inkludert i porteføljen. Formålet er å bidra til å ivareta Norges ansvar for å utvikle ny, forskningsbasert kunnskap for å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Porteføljen har et eget styre.

Budsjettet i 2021 og 2022 var årlig på 13,5 millioner kroner, hvorav 10 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet og 3,5 millioner kroner fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Gode samiske prosjekt kan også få støtte gjennom andre porteføljer i Forskningsrådet. I 2021 ble det for eksempel gitt støtte til et doktorgradsprosjekt for å undersøke det samiske innholdet i Den kulturelle skolesekken (1,9 millioner kroner), videre et forskerprosjekt for å undersøke samspillet mellom individuelle språkvalg (deriblant samiske språk) og et prosjekt om språkpolitiske føringer og sosiale kontekster ved å se på hvordan individer begrunner og opplever valgene de tar i utdanningsløpet (12 millioner kroner).

Det gjennomføres i tillegg forskning på samiske problemstillinger ved en rekke ulike forskningsmiljøer, som for eksempel Senter for omsorgsforskning. Som omtalt i kapittel 2.3.1 har UiTs Senter for samisk helseforskning (SSHF) grunnfinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet og annen ekstern finansiering.

Oppsummert skjer det mye god samisk forskning, men fagmiljøene er små og derfor sårbare. De har også mye å strekke seg etter med tanke på det store behovet for kunnskapsutvikling på det samiske området og for å utdanne samisklærere, samiskfilologer og andre med samisk kompetanse for stillinger i helsevesen, rettsvesen og offentlig forvaltning.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse finner at det blant de avlagte doktorgradene i perioden 2006–2021, er 65 avhandlinger med en tittel som angir samisk tematikk. Av disse er 26 i helsefag/medisin. Kun én doktorgrad er i samisk litteraturvitenskap og kun fire i samisk språkvitenskap.

De aller fleste doktorgradene med samisk tematikk – hele 53 – er avlagt ved UiT – Norges arktiske universitet, og de dekker et bredt spekter av fagområder. Av de øvrige er én avlagt ved hver av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Bergen, to ved Nord universitet og åtte ved Universitetet i Oslo.

Sametinget har i innspill til departementet også vist til at det generelt er små forskningsmiljø innen samisk forskning, med få aktører, og at dette er utfordrende med tanke på at forskningsfinansiering både nasjonalt og internasjonalt ofte oppmuntrer til større forskningsprosjekt, helst samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner.

2.4.1 Sametingets merknad

Porteføljestyre SAMISK opplever sterk nedgang i antall søknader. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det de siste årene kun er ett prosjekt i året som får finansiering gjennom det samiske programmet.

Det er likevel en økning i antall millioner som blir tildelt til forskning på samiske forhold i sin helhet. Det er imidlertid usikkert om denne økningen har ført til at de samiske forskningsmiljøene har fått økt aktivitet, eller om det er større aktører som har fått økning i forskningsoppgaver om samiske forhold.