3 Sikre samisk kompetanse og god rekruttering på alle nivå

Mangelen på samiskspråklig kompetanse i barnehage, skole og høyere utdanning er en stor utfordring. Vi har i dag en situasjon med for lav rekruttering og relativt stort frafall på alle nivåer i utdanningssystemet. En slik situasjon er ikke bærekraftig og resulterer i en konkurransesituasjon der mange kjemper om de samme arbeidstakerne. Styrking av kompetansen i én virksomhet, eller på ett nivå, utarmer ofte kompetansen andre steder.

I høyere utdanning er det vanskelig å rekruttere nok studenter til alle studietilbudene som fordrer samiskspråklig kompetanse, fordi det fremdeles er for få som fullfører videregående opplæring med samisk som første- og andrespråk. Det ser også ut til å være en utfordring å få samiskstudier til å framstå som attraktive for potensielle søkere. Videre informerer institusjonene om at flere studenter avbryter utdanningen fordi de får tilbud om ansettelse uten å ha fullført studiene. I tillegg er studietilbudet innenfor sørsamisk og lulesamisk ikke fullt utbygd. Det er også svært få som er kvalifisert til å undervise i høyere utdanning i samisk språk, litteratur, duodji og andre samiske studier.

Det er alvorlig at mange barn ikke får et samisk barnehagetilbud, og at mange elever hver dag får undervisning fra ansatte som ikke har godkjent utdanning eller samiskspråklig kompetanse. Det er viktig å arbeide målrettet for å rekruttere flere samiske lærere og for å beholde dem som allerede har valgt barnehager og skoler som sin arbeidsplass.

Tiltak for å rekruttere, kvalifisere og videreutvikle kompetansen må tilpasses regionale og lokale behov. Den samiske lærerkompetansen er ujevnt fordelt i landet, og de regionale behovene for å rekruttere flere lærere med samisk språkkompetanse, varierer. Derfor er det viktig at barnehage- og skoleeiere samhandler med universiteter og høyskoler for å sikre samsvar mellom utdanningstilbud og behov for kompetanse og arbeidskraft.

Inntil situasjonen for den samiske kompetansen er blitt bedre, må alle relevante aktører vurdere bruken av samisk språkkompetanse og annen formell samisk kompetanse og foreta gode, helhetlige prioriteringer. I innspill til meldingen fortelles det om arbeidsgivere som ansetter lærerstudenter på fulltid, slik at de må avbryte utdanningen og ikke oppnår formelle kvalifikasjoner som lærere. Prioritert bruk av samiskkompetanse krever langsiktighet. Det er viktig at samfunnet gir studentene tid og oppmuntrer dem til å fullføre utdanningsløpet sitt.

Dette kapitlet beskriver pågående prosesser og prioriterte innsatsområder som skal gjøre det enklere og mer attraktivt å velge samisk på alle nivåer i utdanningen. Målet er at framtidige tiltak utvikles med utgangspunkt i disse innsatsområdene og at alle aktører som har ansvar og myndighet, benytter seg av det handlingsrommet de har.

Regjeringen vil prioritere å bygge kompetanse som gir et bedre grunnlag for samisk språkopplæring og opplæring på samisk i framtiden. Det vil være et langsiktig arbeid som krever ulike grep over tid, og regjeringen tar sikte på en oppfølging i statsbudsjettet for 2024.

3.1 God informasjon om rettigheter og muligheter

Regjeringen ønsker at alle samiske barn, elever og foreldre skal få god informasjon om rettigheter og muligheter.

3.1.1 Barnehagemyndighetens ansvar for samiske barnehagetilbud

Barnehageloven sier tydelig at det er kommunen, som barnehagemyndighet, som har ansvar for at samiske barn i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk får et samisk barnehagetilbud.1 Det er behov for tydeligere informasjon fra barnehagemyndigheten om samiske barnehagetilbud og for bedre markedsføring av eksisterende tilbud. I lys av barnehagens betydning som språkarena og som arena for rekruttering av flere samiske elever i grunnopplæringen, har barnehagemyndigheten et særlig ansvar for å styrke det samiske barnehagetilbudet.

Kommunen bør jobbe systematisk med å kartlegge behovet for samiske barnehageplasser og for samiskspråklig pedagogisk kompetanse i barnehagen.

Regjeringen vil vurdere om det bør gjøres endringer i barnehagelovens regler om samiske barnehagetilbud og se dette i sammenheng med øvrige virkemidler for å løse utfordringene på det samiske barnehageområdet.

For å møte den økende etterspørselen etter samiske barnehagetilbud bør kommunen jobbe systematisk med å utvide tilbudet. Der det er vanskelig å etablere et samiskspråklig tilbud på heltid, kan alternativet være deltidstilbud. Kommunen bør også arbeide aktivt for å rekruttere personale med samiskspråklig kompetanse. Prioritering av søkere med samisk språk der øvrige kompetansekrav foreligger, økt lønn, permisjon med lønn for å ta kurs og utdanning i samisk, er eksempler på målrettede tiltak som har hatt en positiv effekt. Et annet tiltak som har hatt god effekt er å ansette språkarbeidere som ikke har formell utdanning, og som ikke er en del av den pedagogiske bemanningen. Dette bidrar til å styrke bruken av samisk språk i barnehagen.2

3.1.2 Skoleeiers plikt til å gi informasjon om retten til samisk opplæring

Manglende, utilstrekkelig eller for lite målrettet informasjon kan føre til at mange samiske foreldre og elever ikke er klar over rettighetene de har til opplæring i og på samisk, jf. kapittel 2. Dette kan igjen føre til at mange ikke velger opplæring i og på samisk. Plikten til å informere om elevers rettigheter ligger hos skoleeierne. For å utnytte potensialet slik at flere velger opplæring i samisk, er det viktig at skoleeierne har en klar strategi for målrettet informasjon til alle relevante elever og foreldre.

I høringen til ny opplæringslov foreslo departementet å ta inn en generell informasjonsplikt i loven, med følgende ordlyd:

Kommunar og fylkeskommunar skal gi elevar og foreldre den informasjonen dei har bruk for, mellom anna om opplæringa, skolemiljøet og skolereglane og om dei rettane og pliktene elevane elles har.

Informasjonsplikten er generelt utformet og omfatter blant annet plikten til å opplyse om elevenes rett til opplæring i og på samisk.

I konsultasjoner med Sametinget om ny opplæringslov har Sametinget spilt inn at skolenes plikt til å informere om retten til opplæring i og på samisk, må framheves i forslaget til ny lovbestemmelse om skolenes generelle informasjonsplikt. Sametinget har vist til at retten til opplæring i og på samisk ikke er godt nok kjent, og at skoleeier har ansvar for å opplyse om dette. Sametinget har videre vist til at det samiske folk står i en særstilling da de anses som urfolk, og at dette taler for at samiske opplæringsrettigheter bør nevnes særskilt.

I Prop. 57 L (2022–23) foreslår departementet å ta inn en generell informasjonsplikt i loven og å presisere i paragrafen at dette omfatter plikten til å informere om retten til opplæring i og på samisk.

3.1.3 Øke kunnskapen om urfolk og minoriteter

Gjennom rammeplaner og læreplaner er barnehagen, skolen og lærerutdanningene forpliktet til å inkludere samiske perspektiver og urfolksperspektiver i det pedagogiske arbeidet og i undervisningen.

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger) er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler som ønsker å arbeide systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og inkludering, eller som opplever at skolen har utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet og fordommer. Formålet med Dembra er å forebygge hat og utenforskap gjennom å bygge demokratisk kompetanse – med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som bærende prinsipper.

Dembra gir fenomenkunnskap og didaktiske innspill for hvordan man kan undervise om samiske temaer der mangfoldet i den samiske befolkningen avspeiles i undervisningen. I lys av en historie der samer og det samiske ble betraktet som noe mindreverdig og usivilisert, og der staten iverksatte en systematisk fornorskingspolitikk rettet mot samene, er denne tematikken tett koblet til Dembras sentrale temaer: fordommer, ekskludering og andregjøring. Dembra for lærerutdanning (Dembra LU) fokuserer på profesjonskompetansen som framtidige lærere trenger for å etablere likeverdige, rettferdighetsorienterte og inkluderende praksiser i skolen. Medio juni 2023 vil Dembras digitale ressurser være tilgjengelig på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

I 2021 ble det på laeringsplattformen.difi.no lansert et e-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter. Kurset gir en presentasjon av folkegruppene samer, kvener/norskfinner, jøder, romer, skogfinner og romanifolk/tatere. Programmet beskriver gruppenes historie, kultur og situasjon og det redegjør for lover og rettigheter som gjelder dem. I kurset er det også laget oppgaver med eksempler på saker hvor det er særlig viktig å ta hensyn til samer og nasjonale minoriteter.

3.1.4 Støtteressurs for lærerne og skoler – samisk innhold i fagene

For å støtte skolenes og lærernes arbeid med å inkludere og integrere samisk innhold i opplæringen, i tråd med overordnet del og læreplaner for fag, har Utdanningsdirektoratet og Sametinget utviklet en ny støtteressurs. Den ble publisert i februar 2023. Målgruppen er skoler og lærere i grunnskolen, og støtteressursen kan brukes når de planlegger opplæringen for elevene. Ressursen gir informasjon og kunnskap om sentrale samiske forhold. I tillegg inneholder den refleksjonsspørsmål, eksempler på kompetansemål der samisk innhold kan inngå og lenker til videre lesing. Hovedvekten er på fagene KRLE, mat og helse, naturfag og samfunnsfag, men mye av innholdet kan også være relevant for lærere i andre fag.

3.1.5 Sametingets merknad

Sametinget er enig i at det er behov for å tydeliggjøre barnehagemyndighetens ansvar for at samiske barn i og utenfor forvaltningsområdene får et samisk barnehagetilbud, og at det også er behov for tydeligere informasjon om samiske barnehagetilbud. Sametinget mener at kommunene må jobbe mer systematisk med å kartlegge behovet for samiske barnehageplasser slik at dette er på plass når barnehageåret begynner, for å forhindre at samiske barn ikke blir uten et samisk barnehagetilbud ved barnehagestart. Slik det er i dag, er det dessverre altfor ofte at samiske foreldre må bruke sine ressurser på å få kommunen med på å tilrettelegge samiske barnehagetilbud til sine barn.

Sametinget mener at den største utfordringen er at barnehageloven er uklar slik den står i dag. Barnehageloven gir ikke samiske barn rett til en samiskspråklig barnehageplass og rett til et samiskspråklig barnehagetilbud etter sterke språkopplæringsmodeller uavhengig av hvor de bor i landet. Lovverket må tydeliggjøres slik at samisk språkkompetanse er ett av kravene til ansatte som skal jobbe i samiske barnehager, på lik linje med norskkrav i norske barnehager. Sametinget foreslår derfor at departementet setter ned et utvalg for å vurdere endringer i barnehageloven slik at barnehageloven synliggjør og tydeliggjør samisk innhold og kravet om samisk språkkompetanse hos ansatte i samiske barnehager.

Rammeplan for barnehagen er tydelig på at samiske barnehager skal ha samisk som hovedspråk, noe som forutsetter at personalet i samiske barnehager behersker samisk språk. Det er likevel ikke like tydelig i rammeplanen hvordan innholdet i samiske barnehager skal legges opp. Sametinget mener at det derfor er viktig, samtidig som regjeringen vurderer å gjøre endringer i barnehageloven, at det også gjøres vurderinger om hvilke rammer og krav som skal være utgangspunktet for innholdet i samiske barnehager.

Sametingets barnehageprosjekt SáMOS har blant annet utviklet prinsipper for samisk pedagogikk og definert sterke språkopplæringsmodeller for samiske barnehager og skoler. Dette er resultater som gir overordnede rammer for innholdet i en samisk barnehage og andre barnehager med samisktilbud, og som vil være veiledende for hvordan det kan sikres at innholdet i barnehagen tar utgangspunkt i samiske verdier, språk, kultur og tradisjoner. Den samiske barnehagesektoren strekker seg fra nord til sør i landet, og er variert og mangfoldig. I utviklingsarbeidet har Sametinget derfor hatt fokus på at det skal være rom for lokale tilpasninger i forhold til samiske språk og lokale samiske tradisjoner i implementering av sterke språkopplæringsmodeller og prinsipper for samisk pedagogikk.

Sametinget mener at det må stilles krav om bruk av effektive metoder, som sterke språkopplæringsmodeller for språkarbeidet i barnehagen, for å nå målet om flere samiskspråklige språkbærere i fremtiden. Å satse på dette i barnehagen, vil kunne forbedre utgangspunktet for barnas språkutvikling i skolen, hvor bruk av sterke språkopplæringsmodeller allerede er et krav.

For at de samiske barnehagene skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag og sikre at samiske barn blir reelle brukere av samisk språk, ser Sametinget det som nødvendig med en rekke forbedringer av lovverket og forskrift. Sametinget har erfart at det ikke er gjennomgående og godt nok ivaretatt i lovverket at samisk skal være hovedspråket i samiske barnehager og at ansatte må være samiskspråklige. Sametinget mener derfor at lovverket må tydeliggjøres slik at samisk språkkompetanse er ett av kravene til ansatte som skal jobbe i samiske barnehager, på lik linje med norskkrav i norske barnehager.

Rammeplanen er et styringsverktøy for barnehagene, også for samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn. Dagens rammeplan for barnehagen (2017) er tydeligere enn den forrige. Samiske barnehager gir likevel tilbakemeldinger om at rammeplanen ikke er tilpasset deres barnehagehverdag når det kommer til samiske verdier, filosofi og tradisjonelle lærings- og arbeidsmetoder. Samiske barnehager har derfor behov for en felles samisk rammeplan for barnehager i Sápmi.

God barnehagekvalitet i samiske barnehager bygger på samiske verdier, samisk tradisjonskunnskap, samiske språk, samisk levesett og samisk tenkemåte og forståelse i arbeids- og læringsmetoder. For å kunne ivareta det samiske innholdet må barnehagene ha nødvendig kompetanse i og om samisk språk og kultur. Det må utvikles støttemateriell for det pedagogiske arbeidet.

Sametinget får også tilbakemeldinger om at en styrket samiskspråklig voksentetthet i barnehagene, gir gode resultater for barns språkvalg i barnehagene. Mange barnehager benytter Sametingets tilskuddsordninger til å ansette ekstra språkressurser for å støtte språkarbeidet i barnehagene. På bakgrunn av dette bør det derfor utarbeides en bemanningsnorm for samiske barnehager.

Sametinget mener videre at barnehagemyndighetens plikt etter barnehageloven § 10 er utydelig. Formuleringene i barnehageloven viser til at barnehagetilbudet til «samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur», og at «i øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur». Sametinget mener at ordlyden fører til et ulikt tilbud nasjonalt for samiske barn fra kommune til kommune.

Det er mange ulike aktører som på forskjellige måter har et ansvar for samiske språk lokalt, regionalt og nasjonalt. Det finnes imidlertid ikke et overordnet organ som påser at språk- og opplæringsrettighetene samiske språkbrukere har krav på blir oppfylt. Sametinget opplever at både enkeltpersoner, institusjoner og aktører tar kontakt med Sametinget for å finne informasjon om språk og opplæringsrettigheter, klagemuligheter, veiledning i spørsmål knyttet til språk- og opplæringsrettigheter, klage på brudd av språk og opplæringsrettigheter og også veiledning om hvordan gå fram for å få samisk språktilbud og opplæring i samisk i barnehage og skole.

Sametinget har gjennom konsultasjoner om revidering av samelovens kapittel 3 tatt opp behovet for at det etableres et samisk språkombud som skal påse og sikre at den samiske befolkningen får sine språk -og opplæringsrettigheter oppfylt. Det vil være naturlig at et slikt språkombud har en aktiv rolle i arbeidet for å gi informasjon og veiledning om rettigheter og plikter. En slik informasjon må rettes både mot den enkelte språkbruker og mot kommunal og offentlig tjenesteyting. Veiledning og rådgiving om klager på brudd på samiske språk- og opplæringsrettigheter vil også være en viktig del av språkombudets ansvarsområde. Samisk språkombud bør være landsdekkende og hjemlet i lov.

3.2 Bedre tilgang til barnehagetilbud og opplæring i samisk

Regjeringen ønsker å bedre tilgangen til barnehagetilbudet til samiske barn både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Videre ønsker regjeringen å gjøre det enklere for elever å velge opplæring i og på samisk.

Kapittel 2 viser at det er en utfordring å ta vare på samisk språkmangfold i barnehagene. I grunnopplæringen er det flere barrierer som fører til forskjeller i rammevilkår, rettigheter og muligheter for at alle elever som ønsker det, velger opplæring i samisk. Under dette innsatsområdet er det særlig fem områder hvor det er iverksatt og planlagt tiltak som presenteres i de påfølgende underkapitlene.

3.2.1 Øke barnehagetilbudet til samiske barn

I statsbudsjettet for 2023 har Stortinget, etter forslag fra regjeringen, bevilget midler til gratis barnehage for alle barn i Finnmark og Nord-Troms. Gratis barnehage vil bidra til å gjøre tiltakssonen til en mer attraktiv region å bo og arbeide i.

Sametinget ønsker et felles samfunnsløft for samiske familier og har derfor vedtatt å gi tilskudd til samiske barnehager og avdelinger som er utenfor prioriteringen til regjeringen. Samiske familier som har barn i samiske barnehager og avdelinger, skal få dekket foreldrebetalingen. Dette vil sikre og styrke familieøkonomien til samiske familier. Ordningen iverksettes 1. august 2023. De to ordningene vil utfylle hverandre og bidra til å oppfylle tydelige ambisjoner og mål både i regjeringens Hurdalsplattform og Sametingets Biejveálggo-erklæring.

3.2.2 Likeverdige rammevilkår for samisk i grunnopplæringen

Over statsbudsjettets kapittel 225, post 63 bevilges det årlig tilskudd til samisk i grunnopplæringen. Tilskuddet skal bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og frittstående skoler som tilbyr samiskopplæring i samsvar med §§ 6-2 og 6-3 i opplæringsloven. En liten andel av tilskuddet går til studiepermisjoner for videreutdanning av lærere og til rekrutteringsstipend for lærerstudenter som tar utdanning i samiske språk.

Beregningsreglene for tilskuddsordningen for samiskopplæring i grunnskolen har vært komplisert og gir store forskjeller i tilskudd for elever i kommuner innenfor og utenforforvaltningsområdet for samisk språk. Kommuner utenfor samisk forvaltningsområde har tradisjonelt sett fått lavere tilskudd enn de innenfor forvaltningsområdet.

I videregående opplæring beregnes tilskuddet til en fylkeskommune eller frittstående videregående skole med en timesats per klokketime. Antall timer det gis tilskudd for baserer seg på antall elever. Her slås elevene i videregående skoler sammen til én gruppe per fylke. I mange fylker er det så store avstander at en sammenslåing i undervisning på tvers av skoler ikke er mulig.

Ny beregningsmodell i grunnopplæringen

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å endre beregningsreglene for tilskuddet til samisk i opplæringen, slik at man i større grad likebehandler kommunene, jf. omtale i Prop. 1 S (2022–2023). For tilskudd til samisk språk i grunnskolen vil man beregne tilskuddet felles for kommuner innenfor og utenfor forvaltningsområdet. Modellen vil bygge på antall elever som får samiskopplæring og timetall og gruppering i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 – samisk.

For videregående opplæring ønsker departementet å ta i bruk en beregningsmodell der hver skole, i stedet for fylket, telles som en selvstendig enhet og mener at dette vil kunne gi en riktigere tilskuddsprofil.

For at ingen kommuner skal tape på omleggingen, vedtok Stortinget å øke tilskuddet for 2023 med 17,5 millioner kroner, jf. Innst. 12 S (2022–2023). Denne markante økningen innebærer et krafttak for samisk språk og er med på å forbedre og gjøre rammevilkårene likeverdige slik at flere elever kan velge opplæring i samisk.

3.2.3 Sametingets merknad

Sametingets gratisordning vil ha tydelig krav om samiskspråklighet i barnehagene. Sametinget ser at det i dag vil være et fåtall av barnehagene, som er utenfor prioriteringen til regjeringen, som vil oppfylle et slikt språkkrav. Dette er bekymringsfullt og en av de større utfordringene i den samiske barnehagesektoren.

I samiske barnehager må samisk være hovedspråk, og dette forutsetter at personalet i samiske barnehager er samiskspråklige. Bare slik kan vi sikre at våre samiske barn blir sterke og trygge brukere av våre hjertespråk og sikre de samiske språkenes framtid.

Det kritiske er at barnehager i den samiske barnehagesektoren har utfordringer med å finne samiskspråklige ansatte som er kvalifisert til stillingene i barnehagene. Samiske barnehager skal, jf. rammeplan for barnehagen (2017), ha samisk som hovedspråk. Sametinget får tilbakemeldinger om at det daglig skjer brudd på rammeplanen siden barnehagene ikke har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse blant ansatte. Mangelen på samiskspråklig kompetanse i samiske barnehager er alvorlig. Barn i samiske barnehager skal få et barnehagetilbud som fremmer og sikrer deres samiskspråklige kompetanse.

En sentral utfordring er pedagognormen som gjør at samiske barnehager må ansette norskspråklige pedagoger hvis det ikke er samiskspråklige søkere med pedagogisk utdanning. Dette har store språklige konsekvenser for barnehagen og barnas samiskspråklige utvikling. Med norskspråklig personale i barnehagen utvannes formålet med samiske barnehager. Den pedagogiske virksomheten blir da planlagt og gjennomført på norsk, og med personale uten tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse blir norsk det dominerende språket i de samiske barnehagene. Slik forringes samiske barns mulighet til å tilegne seg og til å bruke samisk språk i sin barnehagehverdag. Hvis ikke samiske barn får sikret og utviklet sitt samiske språk i samiske barnehager, er det en fortsettelse av fornorskningen.

Sametinget mener at samiske barnehager skal ha like stor, eller forsterket, pedagogtetthet som norske barnehager. Siden samiske barnehager ofte er en av få samiskspråklige arenaer og institusjoner som samiske barn har i sin hverdag, så krever det gjerne en sterkere pedagogisk innsats for å holde barnehagen samiskspråklig og for å sikre reell språkrevitalisering og språkutvikling hos samiske barn.

Sametinget mener at det må innrettes tiltak som bidrar til at disse barnehagene blir fullt ut samiskspråklige, og vil vurdere ulike løsninger for å nå målet med ordningen. Sametinget mener at dette også kan være en utfordring innenfor regjeringens tiltakssone, og foreslår derfor at det vurderes å innføre tiltak som vil løse utfordringene med manglende samiskspråklige pedagoger og ansatte i samiske barnehagetilbud. Tiltak som bidrar til økt antall samiskspråklige i samiske barnehagetilbud vil gi økt kvalitet i barnehagetilbudet, men vil også bidra til at flere barn kan bli samiskspråklige i løpet av barnehageårene og kunne velge samisk som første språk ved overgang fra barnehage til skole.

Sametinget ser at regjeringen ønsker å gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk. Sametinget mener at sterke språkopplæringsmodeller er et av verktøyene som kan bidra til at elever kan bli rustet til å velge opplæring i samisk. Sametinget har som mål at sterke språkopplæringsmodeller implementeres i det pedagogiske og organisatoriske arbeidet i barnehagen og skolen. Ansatte i barnehager og skoler trenger kompetanseutvikling og veiledning i bruk av sterke språkopplæringsmodeller.

Sametinget har i 2023 gitt Senter for samisk i opplæringa i oppdrag å utvikle en veiledningsordning for kompetanseheving og implementering av sterke språkopplæringsmodeller for samiske barnehager og skoler. Sametinget mener at dette tiltaket vil bidra til at samiske barnehager og skoler får faglig bistand og kompetanseheving i bruk av sterke språkopplæringsmodeller. Sametinget mener at det derfor må vurderes å videreføre dette tiltaket etter endt prosjektperiode.

Sametinget vil tilpasse tilskuddsordningene slik at barnehagene aktivt kan ta i bruk sterke språkopplæringsmodeller, og at barn får mulighet til å velge samisk som første språk ved overgang fra barnehage til skole.

3.2.4 Flere kan få rett til opplæring i samisk i videregående opplæring

I dag er det kun samiske elever som har rett til opplæring i samisk i videregående opplæring. Ikke-samiske elever som har hatt opplæring i eller i og på samisk i grunnskolen, har ikke samme rett til opplæring i samisk i videregående opplæring.

I Prop. 57 L (2022–23) har departementet foreslått å utvide retten til opplæring i samisk, slik at alle elever som har hatt opplæring i eller i og på samisk i grunnskolen, har rett til å fortsette med opplæring i samisk i videregående opplæring. Forslaget vil gi like rettigheter for alle som har hatt opplæring i samisk og vil dermed sikre den enkelte eleven et helhetlig opplæringsløp. Det vil bidra til å bevare og utvikle de samiske språkene. På sikt vil dette også kunne gi et bredere rekrutteringsgrunnlag for de samiske barnehagelærerutdanningene og lærerutdanningene og flere ansatte i barnehager og skoler med samiskspråklig kompetanse.

3.2.5 Fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Elever som velger opplæring i samisk i videregående opplæring, skal ha det samme timeantallet som andre elever. Elever i studieforberedende utdanningsprogram er fritatt fra opplæring i fremmedspråk når de får opplæring i samisk. De kan imidlertid velge å ta fremmedspråk i tillegg til samisk, og de vil da få noen flere timer enn elever som følger ordinær fag- og timefordeling.3 I tillegg har elever i både de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene rett til fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål.

Organisering av opplæringen er et lokalt ansvar. Utdanningsdirektoratet har fått noen innspill om at de lokale løsningene kan oppleves som et hinder for at elever skal velge å fortsette med samisk som første- eller andrespråk i videregående skole. Elever som velger samisk som første- eller andrespråk, kan oppleve at all timeplanlegging for de fleste fag gjøres først, før de samiske fagene legges inn. Dette kan medføre at elever opplever at samiskopplæringen legges til ugunstige tidspunkter på skoledagen, eller eventuelt utenfor rammen for daglig skoletid.4

I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden varsles at det skal gjøres en gjennomgang av fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Det er et mål at innholdet i videregående opplæring skal gjøre elevene bedre forberedt for videre utdanning og arbeids- og samfunnsliv. Prinsippene om mer fordypning, relevans og valgfrihet skal ligge til grunn for en gjennomgang av fag- og timefordelingen for alle utdanningsprogram.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å lage en plan for når og hvordan gjennomgangen av fag- og timefordelingen bør gjennomføres.5

3.2.6 Bedre kvalitet på opplæringen i samisk

I kapittel 2 vises det til at det er ulikheter i opplæringstilbudet til elevene som får samisk fjernundervisning, og at språksamlinger og hospiteringsopphold for noen elever kan ha ulik kvalitet. Regjeringen vil derfor vurdere tiltak som kan gjøre kvaliteten i opplæringen bedre for elever som får opplæring ved hjelp av fjernundervisning.

Fjernundervisning

Statsforvalterne i Troms og Finnmark og i Nordland er ansvarlige for at det gis relevant og oppdatert informasjon til skoleeiere i hele landet om retten til samisk opplæring og muligheter for alternative opplæringsformer, som fjernundervisning.

I 2015 utarbeidet Utdanningsdirektoratet et rammeverk for samisk fjernundervisning. Rammeverket er et redskap for statsforvalterne i deres arbeid med målene for tilbudet, styring av tilbudet, kriterier for å være tilbyder, kompetanseutvikling og informasjon til sektoren om fjernundervisningstilbudet. Rammeverket gjelder for elever i hele grunnopplæringen. Målet er at fjernundervisningen skal holde et høyt kvalitativt nivå slik at kompetansemålene i læreplanen for samisk som førstespråk eller samisk som andrespråk oppfylles.

I 2020 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere betydningen av rammeverket. I svaret viser direktoratet til at statsforvalterne mener at rammeverket har bidratt til at kvaliteten på samisk fjernundervisning har økt siden 2015, men de er samtidig tydelige på at arbeidet med kvalitetsforbedring er et pågående arbeid.6

Et godt og tilgjengelig fjernundervisningstilbud er en viktig forutsetning for et likeverdig opplæringstilbud. Det er skoleeierne som har ansvaret for opplæringen, og samisk fjernundervisning er underlagt samme krav til blant annet ledelse, lærerkompetanse, mål, læreplanarbeid og vurdering som all annen form for opplæring.

Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Sametinget og Utdanningsdirektoratet utrede tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på fjernundervisningen til elever som får opplæring i samisk.

Opplæring i et samiskspråklig miljø

Regjeringen mener det er viktig for god språkopplæring at samiskopplæringen kan foregå i et samiskspråklig miljø. Å møte andre elever på språksamlinger kan øke motivasjonen og læringsutbytte for elevene. I dag er det mange kommuner som gir elevene mulighet til å hospitere og delta på språksamlinger. Dette gjøres som en del av opplæringen i samisk, når den ellers skjer som fjernundervisning.

I læreplanene for samisk språk er det understreket at elevene skal få lære samisk gjennom sterke språkopplæringsmodeller. Dette betyr at det må legges til rette for at elevene får bruke samisk også utenom undervisningen i selve samiskfaget. Dette kan foregå på flere måter, for eksempel ved at elevene får samisk som undervisningsspråk også i andre fag eller ved å legge til rette for språksamlinger i tillegg til ordinær timeundervisning i samisk. Læreplanene er en forskrift, og det er skoleeier som har ansvaret for å realisere målene i læreplanene.

Sametinget har i forbindelse med prosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS) (Samiske barn i nye pedagogiske rom) fått utarbeidet en rapport som definerer hva sterke språkmodeller er, tilpasset den samiske konteksten. Formålet med arbeidet er å utvikle språkarbeidet i barnehagene og skolene. Barn skal få lære samisk språk i barnehagen og i grunnopplæringen, og oppleve at det er kontinuitet i språkopplæringen i overgangene fra barnehage til skole, og i de ulike overgangene i hele grunnopplæringen.7

I dag er det ingen lovfestet rett til opplæring i et samiskspråklig miljø. I Utdanningsdirektoratets rammeverk for fjernundervisning i samisk for elever i grunnskoleopplæringen er det understreket at dersom kommunene mener at nettbasert opplæring i samisk alene er forsvarlig, vil det ikke være nødvendig med språksamlinger eller hospitering. I motsatt fall vil språksamlinger og hospiteringer være nødvendig for å oppnå kompetansemålene i faget.

I Prop. 57 L (2022–23) foreslår departementet å lovfeste denne praksisen, slik at kommunen og fylkeskommunen skal gi eleven tilbud om at en del av opplæringen i samisk skjer i et samiskspråklig miljø dersom det er nødvendig for at opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig. Betegnelsen «samiskspråklig miljø» er foreslått som en fellesbetegnelse for språksamlinger, språkbad, hospitering, studiebesøk, utveksling og så videre.

Læremidler

Det er viktig at samiske barn og unge får lære sitt eget språk, lære på sitt eget språk og lære om samisk samfunnsliv, historie og tradisjoner gjennom hele det 13-årige skoleløpet. Dette er med på å styrke deres samiske identitet og gi dem en trygg forankring i egen kultur og forståelse av å være del av en større sammenheng som samer og urfolk. Sametinget har ansvar for utviklingen av læremidler på samiske språk for grunnopplæringen fra 1.–13. årstrinn, både ordinære og særskilt tilrettelagte læremidler. Læremiddelprodusentene og læremiddelportalen Ovttas|Aktan|Aktesne har ansvar for formidling, markedsføring og distribusjon av læremidler. Skoleeiere er ansvarlig for å anskaffe læremidler til elever. Sametinget har vedtatt en Handlingsplan for læremiddelutvikling 2020–2023, som ble revidert i 2022 og utvidet til 2024.

Kunnskapsdepartementet gir årlige tildelinger over statsbudsjettets kapittel 560, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv til Sametingets arbeid med utdanningsformål, inkludert utvikling og produksjon av læremidler på samiske språk. I forbindelse med innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble tildelingen for årene 2019–2023 økt med til sammen 66 millioner kroner, for å ta høyde for økt læremiddelproduksjon.

Som omtalt i kapittel 1, ligger det ikke tiltak knyttet til læremiddelsituasjonen i denne meldingen. Kunnskapsdepartementet og Sametinget skal ha videre dialog om hvordan læremiddelsituasjonen kan forbedres.

3.2.7 Sametingets merknad

Det er 23 år siden, i 1998, at opplæringsloven ble revidert på samme helhetlige måte som den revideringen som skjer nå. Lovforslaget styrker ikke-samiske barns rett til opplæring i samiske språk, ved å gi dem en rett til samiskopplæring i videregående opplæring dersom de har hatt det i grunnskolen. Regjeringen har imidlertid hatt mindre fokus på samiske barns rettigheter til opplæring i og på samisk. Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk av 2019, viser med tydelighet at opplæringen ikke kan fortsette som i dag.

Opplæringsloven må legge til rette for et opplæringstilbud som er forankret i samiske verdier og legger til rette for utvikling av samisk språk, og ikke slik som nå, legge begrensninger for opplæring i og på samisk. Det er en utfordring som står i sterkt kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av undervisning i og på samisk, med eksempelvis opplæring etter sterke språkopplæringsmodeller, rett til hospitering og lettere tilgang til et samisk opplæringstilbud.

Den nye opplæringsloven må sikre at flere elever faktisk blir samiskspråklige. Den må også bidra til å gi kommuner nøklene som sikrer at de lykkes bedre i opplæringen i og på samisk.

3.3 God rekruttering og gode rammevilkår for studenter som velger samisk

Kunnskapsdepartementet har tidligere gitt midler til rekruttering til samisk lærerutdanning, uten at det har hatt ønsket effekt. Det kan tyde på at tiltakene som er satt inn ikke er treffsikre nok, eller at en slik tilnærming ikke treffer de bakenforliggende årsakene til rekrutteringsutfordringene.

Samisk høgskole, Nord universitet og UiT – Norges arktiske universitet har i løpet av de siste årene fått særskilt støtte på til sammen om lag 20 millioner kroner til rekruttering og kvalifisering av lærere. Deler av dette har gått til en forsøksordning for at de som har fullført mesteparten av en fireårig lærerutdanning, kan fullføre utdanningen. Denne ordningen løper til 2025 og har så langt gitt lovende resultater.

3.3.1 Synliggjøre ulike stipend- og gjeldssletteordninger

Departementene har fått tilbakemelding om at flere elever og studenter synes det er vanskelig å få oversikt over hvilke stipend og finansieringskilder som eksisterer, og som kan være aktuelle å søke på. De ønsker enkle og gode presentasjoner av de samlede ordningene for gjeldsslette i Lånekassen – og stipend fra Sametinget og fylkeskommune – slik at de kan se valg av utdanning og bosted etter endt studium i sammenheng, og det blir enklere å vurdere muligheter og alternativer.

Regjeringen mener at en slik synliggjøring vil gjøre det tydeligere for samiske studiesøkere hvor stor støtte som faktisk gis for å ta lærerutdanning på samisk, eller med samisk som fag, og dermed bidra til å gjøre disse utdanningene mer attraktive for søkerne. Regjeringen vil derfor, i samarbeid med Sametinget og aktuelle fylkeskommuner, vurdere informasjonstiltak for å synliggjøre eksisterende stipend- og gjeldssletteordninger.

Regjeringen vil også vurdere om dagens avgrensning av ordning for gjeldsslette er hensiktsmessig.

Statens lånekasse

Statens lånekasse for utdanning forvalter flere ordninger for gjeldsslette som er aktuelle for kandidater fra lærerutdanning som har samisk i fagkretsen m.m.

Kandidater fra samisk grunnskolelærerutdanning faller inn under flere ordninger for sletting av studielån fra Statens lånekasse:

Studenter som tar minst 60 studiepoeng i samisk som del av lærerutdanning, kan få slettet inntil 50 000 kroner av studielånet etter fullført utdanning. Ordningen er avgrenset på en slik måte at den omfatter noen grupper lærere, men enkelte grupper faller utenfor. Alle som tar samisk som del av lærerutdanning, får slettet lån. De som tar samisk som videreutdanning til barnehagelærerutdanning, eller som tar barnehagelærerutdanning etter å ha tatt samisk, får også slettet lån. Det samme gjelder de som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). De som tar samisk i tillegg til (før eller etter) lektorutdanning, grunnskolelærerutdanning eller lærerutdanning i praktiske og estetiske fag, får imidlertid ikke slettet studielån. Det er ingen god faglig begrunnelse for å skille mellom disse gruppene.

Å åpne for at de gruppene som faller utenfor likevel kan få slettet lån, vil ikke innebære en stor kostnad, da det mest sannsynlig berører en veldig liten gruppe studenter. Regjeringen vil derfor vurdere om dagens avgrensning av ordning for gjeldsslette er hensiktsmessig.

Kvalifiserte lærere i grunnskolen som tar jobb i Nord-Troms eller Finnmark, kan årlig få slettet 20 000 kroner av studielånet, i tillegg til opptil 30 000 kroner årlig for å være bosatt og yrkesaktiv i området (tiltakssonen). Grunnskolelærere og lektorer som påbegynte utdanningen i 2017 og tar jobb i grunnskolen eller videregående skole i Nord-Norge, kan få slettet inntil 160 000 kroner av studielånet, i tillegg til de 50 000 kroner nevnt i første kulepunkt.

I tabell 3.1 ser vi hvor mange som har fått gjeldsslette fordi de har fullført lærerutdanning med samisk i fagkretsen. Antallet varierer årlig mellom tre og ni låntakere som har fått slettet gjeld de siste ni årene. Unntaket er i 2020 da hele 18 låntakere fikk gjeldsslette fordi de hadde samisk i fagkretsen. Departementet vet ikke hvorfor dette tallet var så høyt i akkurat 2020.

Studiepermisjoner

Over statsbudsjettets kapittel 225 Tiltak i grunnopplæringa, post 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa blir det bevilget midler som skal bidra med finansiering til kommuner, fylkeskommuner og frittstående skoler som tilbyr samiskopplæring i samsvar med §§ 6-2 og 6-3 i opplæringsloven. Posten finansierer også studiepermisjoner for videreutdanning i samisk for lærere i hele grunnopplæringen og rekrutteringsstipend for lærerstudenter.

I 2021 ble det utbetalt 1,6 millioner kroner til studiepermisjoner for videreutdanning i samisk for lærere i grunnopplæringen og til stipend for lærerstudenter. Til sammenligning ble det utbetalt 2,2 millioner kroner i tilskudd i 2020 og 3,5 millioner kroner i 2019. Statsforvalteren melder om at universitet og høyskoler har hatt for få videreutdanningstilbud for lærere i 2021 til å dekke behovet.8

3.4 God kvalitet og bedre rammevilkår for kompetanseutvikling

Regjeringen ønsker en bred satsing på å rekruttere, utvikle og beholde flere kvalifiserte lærere. Læreryrket må være attraktivt for dem som skal velge utdanning og et framtidig yrke. Det er i dag flere nasjonale satsinger som hver for seg og sammen bidrar til å styrke lærerprofesjonen, blant annet tilbud om videreutdanning, tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling (etterutdanning) og veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere. Kunnskapsdepartementet finansierer flere tiltak med formål om å øke antallet søkere til lærerutdanningen, kvalifisere søkere som ikke oppfyller kravene og kvalifisere undervisningspersonale som ikke har fullført lærerutdanningen de har startet på.

En del av disse tiltakene er utviklet for å ha særlig effekt i distriktene. Som vist til ovenfor, er det flere ordninger gjennom Lånekassen som skal bidra til å få flere søkere til lærerutdanningene rettet mot arbeid i skolen, og for at nyutdannede skal bosette seg i kommuner i Nord-Norge, der behovet for lærere er stort. Som vist i kapittel 2, er det også stor mangel på kompetanse i samisk språk og kultur, og det er særlig stor mangel på samisklærere og andre samiskspråklige ansatte i barnehage og skole.

3.4.1 Styrke kompetansetilbudet for lærere og ansatte i barnehagen

Høsten 2022 la regjeringen fram en revidert kompetansestrategi for barnehagen – Kompetanse for fremtidens barnehage 2023–2025.9 Kompetansestrategien er et av regjeringens viktigste virkemidler for å sikre at barnehageeier og barnehagen skal kunne realisere rammeplanens intensjoner og krav, og den har kompetansetiltak rettet mot alle grupper ansatte. Kompetansestrategien vektlegger betydningen av at personalet i samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, har kunnskap og kompetanse om samiske språk og samisk kultur. Strategien presiserer også at alle aktørene har ansvar for å ivareta særskilte kompetansebehov for personalet i samiske barnehagetilbud.

Regjeringens nasjonale barnehagestrategi fram mot 2030, Barnehagen for en ny tid, framhever den viktige rollen samiske barnehager har i dag for å bevare, utvikle og styrke samiske språk og samisk kultur.

I samsvar med Sametingets budsjettforslag ble rammetilskuddet til Sametinget i 2023 styrket med 6,6 millioner kroner til tiltak for å øke kompetansen for ansatte i samiske barnehagetilbud.

Sametinget har avsatt midler til ulike tiltak for å styrke kompetansen i samiske barnehagetilbud, herunder styrke språkopplæring og utvikling av en samisk barnehagepedagogikk.

Utdanningsdirektoratet har en egen temaside om samisk i barnehage og grunnopplæringen10 og har også utviklet en kompetansepakke om personalets arbeid i barnehagen for å fremme og utvikle de flerspråklige barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse.

3.4.2 Videreutdanning for lærere i barnehagen og skolen

Det er mangel på lærere med formell kompetanse i samisk språk i barnehagen og skolen, jf. kapittel 2.

Barnehage- og skoleeiere har ansvaret for at barnehager og skoler har den nødvendige kompetansen, jf. barnehageloven § 7 og opplæringsloven § 10-8. Barnehageeier og skoleeier skal sørge for å gi de ansatte anledning til nødvendig kompetanseutvikling. Nasjonale myndigheter støtter opp under barnehageeiers og skoleeiers ansvar gjennom blant annet satsingen på videreutdanning for lærere.

I 2023 er søknader til videreutdanning i spesialpedagogikk og samisk prioritert i videreutdanningsordningen for barnehagelærere. For lærere i skolen er engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk prioriterte fag i videreutdanningsordningen. Det innebærer at alle søknader om videreutdanning i disse fagene som er godkjente av skoleeiere, blir godkjent av Utdanningsdirektoratet. I tillegg vil søknader fra tidligere Finnmark fylke og søknader fra kommuner i oppfølgingsordningen bli prioritert.

Barnehagelærere og lærere som ønsker å ta videreutdanning, kan søke på studietilbud i Utdanningsdirektoratets studiekatalog og på andre tilbud utenfor studiekatalogen. Barnehageeiere som har ansatte som tar videreutdanning, tildeles tilretteleggingsmidler (100 000 kroner). Lærere kan få stipend- og vikarordning gjennom Kompetanse for kvalitet for å delta på alle videreutdanningsstudier som gir studiepoeng.

For å bidra til at samiske perspektiver inngår i det pedagogiske arbeidet i alle barnehager, etablerer Utdanningsdirektoratet et nytt videreutdanningstilbud for barnehagelærere fra høsten 2023 i samisk språk, kultur og tradisjon. Gjennom studiet skal barnehagelæreren utvikle kompetanse om hvordan barnehagen kan fremme samiske barns og foreldres interesser, slik de er beskrevet i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og hvordan barnehagelæreren kan støtte samiske barnehagebarns språk- og kulturuttrykk i alle barnehager. Studiet skal også gi kompetanse om hvordan barnehagelæreren skal få kjennskap til de samiske språkene og få kunnskap om samisk levesett og tradisjon, slik at det samiske perspektivet synliggjøres og blir en del av barnehagetilbudet. Videreutdanningen har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som et helt nettbasert tilbud og tilbys av Samisk høgskole.

Utdanningsdirektoratet etablerer også et nytt videreutdanningstilbud i tverrfaglige samiske perspektiver i skolen fra høsten 2023. Tilbudet vil ha en praktisk-estetisk overbygning med mat og helse og kunst og håndverk, og dekke tverrfaglige mål for bærekraftig utvikling i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK 20). I tillegg vil studiet ha forankring i naturfag og stedlige kulturpraksiser i samfunnsfag.

I NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling har utvalget foreslått å opprette nasjonale videreutdanningstilbud i fag med få deltakere, blant annet i samiske språk. Utvalget mener dette vil gi bedre forutsigbarhet for deltakerne og utdanningsinstitusjonene. Videre viser utvalget til at forslaget vil bidra til å redusere ressursbruk knyttet til planlegging av tilbud som ikke blir satt i gang, og bidra til å utnytte ressurser og kompetanse i universitets- og høyskolesektoren best mulig. Utvalget understreker at nasjonale tilbud i videreutdanning i fag med få deltakere, forutsetter at studiet kan gjennomføres digitalt.

Kunnskapsdepartementet vil gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utlyse et nasjonalt, nettbasert videreutdanningstilbud i samisk. Det vil kunne bidra til at flere lærere søker om videreutdanning i samisk, og til at flere lærere oppnår samisk språkkompetanse.

3.4.3 Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling

Tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående skoler, i kommuner og fylkeskommuner og hos universiteter og høyskoler. Tilskuddsordningen består av tre ulike ordninger:11

• regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage

• desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole

• kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis

Midlene i tilskuddsordningen skal i hovedsak gå til kollektivt baserte kompetansetiltak for personalet i barnehage og skole. Midlene disponeres av et samarbeidsforum i hvert fylke, som skal ivareta lokale behov for kompetanseutvikling med utgangspunkt i de overordnede sektormålene for barnehage og skole. I samarbeidsforumet møtes barnehage- og skoleeiere, universiteter, høyskoler og representanter fra partene for å analysere lokale behov og prioritere tiltak i fylket. Ordningen forutsetter at det utvikles partnerskap mellom barnehage- og skoleeiere og universiteter og høyskoler for å sikre gode analyser og målrettet innretning av tiltak for å ivareta lokale behov for kompetanseutvikling. Tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling i barnehagen og skolen.

I tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling er det et overordnet mål å sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt i barnehage og skole. Et av kjennetegnene på måloppnåelse er at det samiske perspektivet blir ivaretatt i de lokale prioriteringene av kompetansebehov.

Utvalget for etter- og videreutdanning i barnehage og skole peker i NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole på at det samiske språket og den samiske kulturen er i en sårbar situasjon med mange utfordringer, også når det gjelder kompetanseutvikling. Utvalget mener det er behov for å samle de samiske fagressursene innenfor samisk språk og kultur for å redusere sårbarheten og legge til rette for å øke kvaliteten i arbeidet. Utvalget foreslår at det opprettes et felles samarbeidsforum på nasjonalt nivå, for å styrke og samle kompetansemiljøene i samisk språk og kultur innenfor dagens lokale ordninger for kompetanseutvikling. Regjeringen stiller seg positiv til dette forslaget og vil ha dialog med partene om hvordan det best kan følges opp.

Utvalget foreslår også å opprette ett eller flere fagnettverk på tvers av kommune- og fylkesgrenser og på tvers av barnehager og skoler for å styrke og samle kompetansemiljøene i samisk språk og kultur. Regjeringen ønsker å se på behovet for et nasjonalt fagnettverk for samisk språk og kultur og ha dialog med sektoren om hvordan dette kan gjøres.

3.5 Språkteknologi og digital kompetanse

Språkteknologi er en del av løsningen på utfordringene vi står overfor. Dette er teknologi som for eksempel kan forstå menneskelig tale og oversette tale til tekst og omvendt, teknologi som automatisk kan oversette tekster mellom språk eller teknologi som kan analysere og finne mening i store mengder ustrukturerte data. Det er slik teknologi som ligger inne i stave- og retteprogrammene i datamaskinene, i løsninger for automatisk oversettelse, i virtuelle assistenter og mobiltelefoner, i intelligente nettsøk, kunstige stemmer og så videre.

Denne teknologien hjelper til når unge og voksne skal lære seg samisk og bruke språkene på skolen og i jobben. Nye språkbrukere kan støtte seg på digitale ordlister og retteprogram. Automatiske oversettere kan gjøre det mulig for norskspråklige å forstå en samisk tekst. Digitale møteplasser kan være viktige språkarenaer for språkbrukere som ikke får praktisert samisk med andre der de bor.

I NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk understrekes det at språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn. Språkutvalget peker på at dette blant annet handler om å kunne bruke samiske språk og samiske bokstaver i all IKT-sammenheng.

For å styrke samisk språkteknologi etablerte Sametinget Divvun i 2004. Divvun er en forsknings- og utviklingsgruppe ved UiT – Norges arktiske universitet, finansiert over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Gruppen samarbeider med Sametinget. Divvun har utviklet og vedlikeholder samiske språkteknologiske verktøy, inkludert stavekontroller, grammatikkontroller, tastaturer, ordbøker og andre digitale og nettbaserte verktøy. Alle Divvuns verktøy er gratis og kan lastes ned fra deres nettsider eller som apper.

Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno, ved UiT – Norges arktiske universitet, bidrar også til å øke digitaliseringen av samisk språk. Giellatekno har som mål å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk og lager program og språkressurser til bruk i forskning og utdanning og for samiske språkbrukere. Giellatekno har laget flere interaktive programmer for personer som ønsker å lære seg samisk.

Divvun og Giellatekno har sikret at samiske språkbrukere kan bruke språket sitt i dialog med hverandre og i dialog med myndighetene, på ulike digitale plattformer. De har også utviklet flere verktøy, for eksempel maskinoversettelse fra nordsamisk til norsk, som gjør at samisktalende kan skrive på nordsamisk også i sammenhenger hvor ikke alle potensielle lesere kan samisk.

Den største utfordringen for Divvun og Giellatekno er at store internasjonale selskaper ikke har åpne grensesnitt, åpne ressurser og tilgjengelige standarder. Dette gjør at produktene Divvun og Giellatekno utvikler, ikke kan tilbys som standard programvare til datamaskiner og mobiltelefoner, men må lastes ned av hver enkelt bruker. Dette gjør det vanskeligere for samiske språkbrukere å benytte samisk på ulike digitale plattformer.

FNs generalforsamling har vedtatt at 2022–2032 er FNs tiår for urfolksspråk – The UN International Decade for Indigenous Languages (IDIL). IDIL prioriteres av norske myndigheter. I forbindelse med tiåret er regjeringen opptatt av språkteknologi, digitalisering og opplæring av barn og unge.

Sametinget og Kommunal- og distriktsdepartementet har i fellesskap opprettet et nasjonalt samarbeidsforum for IDIL 2022–2032. Forumet består av ulike samiske og andre relevante institusjoner og organisasjoner. Det nasjonale samarbeidsforumet skal legge til rette for å samordne innsats for markeringen av IDIL 2022–2032 i Norge. Forumet jobber blant annet med å utarbeide en nasjonal handlingsplan som skal fungere som et strategisk rammeverk for arbeidet med samiske språk under språktiåret.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi om digital kompetanse og infrastruktur i løpet av 2023. Strategien skrives sammen med KS og er basert på en bred innspillsrunde.

3.5.1 Sametingets merknader

I anledning Det internasjonale tiåret for urfolksspråk (IDIL 2022–2032) har sametingene i Sverige, Norge og Finland besluttet å gjennomføre et felles samisk flaggskipprosjekt på språkteknologifeltet. Målet med flaggskipprosjektet er å styrke samiske språk i den digitale verdenen.

Sametingene tilrår statene å sette av økonomiske midler til flaggskipprosjektets formål, slik at samisk språkteknologi kan utvikles i løpet av språktiåret.

Sametingene har bestemt seg for å ha en storsatsning på innsamling av samisk korpusmateriale, altså digitale tekstsamlinger som kan brukes til for eksempel utvikling og videreutvikling av språkteknologiske verktøy, samt forskning. Sametingene vil også jobbe med å styrke det samiske språkteknologimiljøet, slik at det skal være mulig å ta tak i de språkteknologiske behovene som de samiske språksamfunnene har.

Sametingene vil jobbe for at store teknologiselskaper tilgjengeliggjør deres kildekoder, slik at mindre språk også får muligheten til å komme inn på det språkteknologiske markedet. Sametingene vil også arbeide for at statene/EU innfører forpliktende påbud om integrerte samiske tastatur overfor teknologiselskaper som leverer informasjons- og kommunikasjonsteknologi til EUs indre marked.

Sametingene anser det som viktig å utarbeide felles etiske retningslinjer for samisk språkteknologi, som skal gi veiledning for framtidig utvikling av språkteknologiske verktøy. Dette fordi samiske språk er såpass sårbare at det må grundige vurderinger for hvilke løsninger som lages for språkene i fremtiden.

Sametingene anser det som viktig å samarbeide med andre urfolk om utviklingen av språkteknologi og legge til rette for at også andre urfolk skal kunne utvikle deres språk. Dette gjelder blant annet språkteknologi.

Sametingene oppfordrer statene Sverige og Finland om å etablere nasjonale samarbeidsforum for å koordinere arbeidet med IDIL 2022–2032 i de respektive land, i samarbeid med de respektive sameting.

3.6 Flere og mer tilgjengelige tilbud i høyere utdanning

Regjeringen vil arbeide for at flere skal få kompetanse i og om samisk språk og kultur. Dette innebærer å øke populasjonen av samiske språkbrukere. Et langsiktig virkemiddel er å styrke fagpersonalet i høyere utdanning slik at de både kan gi kvalifiserende språkopplæring for ulike grupper, bygge opp studietilbud der dette mangler og videreutvikle eksisterende studietilbud.

Ettersom den samlede kapasiteten av personer som mestrer de samiske språkene er begrenset, er det viktig at tiltak utformes slik at de ikke utarmer viktige funksjoner i dagens samiske samfunn. For å få til dette, trenger vi både en bredere rekrutteringsbase til høyere utdanning og en styrking av fagmiljøene slik at studietilbudet kan bli bedre utbygd og mer stabilt.

3.6.1 Styrking av de samiske fagmiljøene

For å unngå at de som i dag har kvalifikasjoner i samisk språk blir overarbeidet, må det legges til rette for at flere får toppkompetanse i samisk. I Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning – revisjon 2022 av melding fra 2016 er det også anbefalt å arbeide for at det opprettes master- og doktorgradsstipend i samiske språk. Sterke kompetansemiljøer, der flere får kvalifisere seg på toppnivå, vil øke populasjonen av personer med høy kompetanse. Dette må til for at det samlede studietilbudet og kunnskapsbasen kan bygges ut.

Et fullt utbygd utdanningstilbud i sørsamisk er etterlyst i NOU 2016: 18 Hjertespråket. Det er viktig for utviklingen og bevaringen av sørsamisk og lulesamisk at Nord universitet, i tillegg til barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning, kan gi både bachelor og master i disse språkene. Det vil gjøre det mulig for flere å ta doktorgradsutdanning. Siden 2020 har Nord universitet fått 5 millioner kroner lagt til i rammen for å styrke fagmiljøene i lulesamisk og sørsamisk.

Nord universitet holder på å etablere et senter for samisk og urfolksstudier, som vil omfatte sør-, lule-, pite- og umesamisk språk og kultur. Arbeidet skal settes i en internasjonal urfolkskontekst. Universitetet mener at et slikt senter vil ha stor betydning for å kunne tilby et fullt utbygd studietilbud på lulesamisk og sørsamisk, og for å få flere lærere i disse språkene. Nord universitet mener videre at et senter vil kunne fungere som motor for forskning på det sør- og lulesamiske området.

UiT – Norges arktiske universitet ønsker å etablere et senter for samisk leksikografi for å styrke det samiske perspektivet i utdanning og forskning. Ifølge UiT skal senteret ha ansvar for å utarbeide samiske ordbøker, arbeide med samisk terminologi og forske på det samiske ordforrådet. Målet med senteret er å bygge opp et fagmiljø i samiske språk, som tilsvarer fagmiljøet for norsk leksikografi ved Universitetet i Bergen. UiT mener at samisk leksikografi er en forutsetning for oversetterarbeid og for å utvikle samiske læremidler i skolen.

UiT har i innspill til meldingen signalisert at de også ønsker å etablere et senter for urfolksrett, se omtale i kapittel 2.

Regjeringen ser at sentrene som universitetene ønsker å etablere, vil kunne bidra positivt til å styrke språkene gjennom forskning, sterkere fagmiljøer og bedre studietilbud og ved at det blir flere lærere med kompetanse i samisk språk.

Regjeringen oppfordrer institusjonene til å vurdere hvordan de best kan legge til rette for en vekst i de samiske fagmiljøene og i antall personer som mestrer de samiske språkene.

3.6.2 Bedre tilrettelegging av studietilbudet

En styrking av fagmiljøene, generelt eller knyttet til sentre, vil være viktig for å muliggjøre bedre tilrettelegging av studietilbud gjennom årlige opptak, god språkopplæring, fleksible og desentraliserte utdanninger og god informasjon. I dag er små fagmiljøer begrensende for hvor ofte man kan ta opp studenter til visse utdanninger. Manglende forutsigbarhet kan gjøre at man mister potensielle søkere som ikke får et tilbud når det passer for dem.

Sterkere fagmiljøer ved institusjonene må til for at de skal bli i stand til å ta opp nye studenter til samiskstudier hvert år. Det er også en forutsetning at det finnes et studietilbud som er tilrettelagt for søkere med svake eller manglende samiskkunnskaper.

Behov for å styrke begynneropplæringstilbudet i samisk

Sametinget har i Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning – revisjon 2022 av melding fra 2016 pekt på at antallet samiske språkbrukere må økes dersom man skal få et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag til samisk lærerutdanning:

Samisk og norsk er likeverdige språk i Norge, men i realiteten er det ingen likeverd fordi det utenfor samiske distrikt ikke legges til rette for at alle som ønsker det får opplæring i samiske språk. For å øke antall språkbrukere er vi avhengige av at andre enn samer tilegner seg samiske språk og kvalifiserer seg til høyere utdanning. Det er nødvendig å inkludere andre grupper enn elever fra videregående opplæring med samisk i fagkretsen, inn i rekrutteringsgrunnlaget.

I meldingen blir det videre etterlyst en nasjonal satsing på begynneropplæring i samiske språk for samer som har mistet språket, og for nye språkbrukere.

Den lave kapasiteten i begynneropplæringstilbudet i samisk er til hinder for at samfunnet kan få den kompetansen som trengs i utdanning, forvaltning, helse- og sosialsektor mv. Inntil antallet som tar samisk som første- og andrespråk i videregående opplæring har økt betraktelig fra dagens nivå, vil det være et stort behov for kompenserende tiltak i form av begynneropplæring i samisk for voksne.

UiT – Norges arktiske universitet, Samisk høgskole og Nord universitet opplever press om å gi slike kurs, selv om de er på grunnleggende nivå. Dette henger sammen med at lokale arbeidsgivere er mer innstilt på å gi sine medarbeidere utdanningspermisjon og annen tilrettelegging for å lære samisk, dersom kursene er formelt kompetansegivende, det vil si at de gir studiepoeng. Det er bare høyere utdanningsinstitusjoner som kan gi slik utdanning. De tre institusjonene som gir høyere utdanning i samisk, melder at kapasitetsbegrensningen er til hinder for å møte etterspørselen. Dette er særlig et problem for Nord universitet. De tre institusjonene ønsker flere studieplasser og en mer forutsigbar finansiering til studiepoenggivende begynnerkurs i samiske språk.

Institusjonene sier også at en uforholdsmessig høy andel av de interne kreftene går med til å gi slike kurs, noe som også kan vanskeliggjøre et utvidet samarbeid mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og de samiske språksentrene. Dette henger sammen med studietilsynsforskriftens krav om at ansatte i hovedstilling ved institusjonen12 skal utgjøre minst 50 prosent av årsverkene i fagmiljøet tilknyttet studietilbudet. Denne forskriften er fastsatt av NOKUT. Sametinget og NOKUT har informert om at de er i dialog om muligheten for å gi unntak fra denne bestemmelsen.

Regjeringen vil, i samarbeid med NOKUT og de tre institusjonene, vurdere et eventuelt unntak fra kravene til fagmiljø.

I tillegg vil regjeringen oppfordre institusjonene til å vurdere å utforske nye måter å gi kvalifiserende begynneropplæring i samisk på, som for eksempel forkurs, sommerkurs, tresemesterordninger eller liknende.

Nasjonalt samisk lærerutdanningstilbud

Årsaken til mangelfullt rekrutteringsgrunnlag til samisk høyere utdanning er sammensatt. Det er for få samiske språkbrukere, og det geografiske nedslagsfeltet for utdanningene kan virke begrensende for hvem som vurderer å søke seg dit. Den samiske befolkningen er bosatt over hele landet, mens det samiske utdanningstilbudet stort sett er konsentrert om Nord-Norge og institusjonenes egen region. Samisk høgskole ser forvaltningskommunene i Troms og Finnmark som hovednedslagsområde for sitt rekrutteringsarbeid, selv om tilbudet av fleksible studier ved høyskolen har økt.

Demografiutvalget 13 har pekt på at unge som kommer fra distriktene, i større grad enn unge fra universitetsbyene søker seg til høyere utdanning utenfor sitt hjemfylke. Videre er det en viktig faktor at unge gjerne har behov for og ønske om, å reise ut og få nye impulser, og derfor trekkes mot større steder.

Regjeringen konstaterer at det har vært en trend over lang tid at ungdom gjerne vil bort fra hjemstedet etter fullført videregående skole, og at søkere til høyere utdanning orienterer seg mot urbane strøk.

Samisk ungdom kan komme til å velge bort samisk lærerutdanning dersom dette ikke er forenlig med ønsket om å bo og studere andre steder enn hjemstedet, noe samiske veivisere også har pekt på. Dette er en faktor som myndigheter og tilbydere av samisk lærerutdanning må anerkjenne. Det må vurderes om en omlegging av studiene kan trekke flere og nye grupper søkere. Dette kan oppnås ved at det legges til rette for et nasjonalt nedslagsfelt for samisk høyere utdanning.

Sametinget sier i Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning – revisjon 2022 av melding fra 2016 at det må være et fullverdig samisk utdanningstilbud i hele landet. Flere utdanningsinstitusjoner utenfor Nord-Norge må, i samarbeid med de tre institusjonene i nord, bistå i kompetansebyggingen. Regjeringen mener at en fleksibel, samisk lærerutdanning med studiested i Sør-Norge, kan utvide rekrutteringsgrunnlaget til samisk lærerutdanning. På sikt kan det kan det da uteksamineres flere lærere med kompetanse i samisk språk. Det forutsettes at det knyttes et språkopplæringstilbud til utdanningene, eller på annen måte legges til rette for språkopplæring.

Studentene kan dermed både få inngående kjennskap til samisk tradisjon, kultur og levesett og impulser og erfaringer fra urbane samiske miljøer og et større studentmiljø. Et slikt studium kan etableres som et samarbeid mellom institusjoner i Nord-Norge, med hovedansvar for den samiske delen av utdanningen, og institusjoner i Sør-Norge.

Dette kan for eksempel organiseres som en fellesgrad. En fellesgrad i samisk lærerutdanning kan gi erfaringer fra flere ulike samiske miljøer, både fra Samisk høgskole i Kautokeino, fra kystnære samiske områder, fra Tromsø, fra Bodø, fra Trøndelag og fra urbane samiske miljøer i Oslo eller andre byer i Sør-Norge. En slik modell legger også til rette for studieopphold i samiske områder i våre naboland, eller i land i andre deler av verden, som har urbefolkning. Et fleksibelt, tilrettelagt samisk studietilbud der nasjonal og internasjonal mobilitet er integrert, kan være attraktivt for søkere og gi høy kompetanse, nye perspektiver og genuine opplevelser og erfaringer.

Et utdanningssamarbeid vil ha en merkostnad. I dag er mangelfull rekruttering i seg selv en økonomisk utfordring. Gitt at en fleksibel, nasjonal modell kan øke rekrutteringen og fylle ledig studiekapasitet, kan dette vise seg bærekraftig. Felles gradssamarbeid åpner også for at institusjonene deler kostnadene.

Vi har kunnskap om at studenter gjerne tar seg arbeid i regionen der de er utdannet. Dette kan være en innvending mot å etablere samisk lærerutdanning utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Demografiutvalget14 viser til at sentraliserte studier dermed kan svekke distriktenes tilgang til kompetanse. Dersom man ønsker å legge til rette for samiske språk- og lærerutdanninger andre steder i landet, må man derfor ha en bevisst strategi for å sikre at kandidatene bosetter seg i områder der det er behov for arbeidskraft, når de er ferdig utdannet.

Et nasjonalt samisk lærerutdanningstilbud kan tenkes å appellere til ungdom som ønsker å studere eller bosette seg andre steder enn områdene vi tradisjonelt definerer som samiske. Etter endt utdanning vil kandidatene kunne jobbe som samisklærere både i de samiske områdene i nord, og flere steder i landet der det er behov for denne kompetansen.

At ungdom flytter ut for å studere, trenger ikke bety at de forlater hjemstedet for godt. Etter endt studietid kan de finne mening i å vende tilbake til hjemstedet for å etablere seg. Det er som nevnt flere gunstige ordninger for sletting av studielån som knyttes til det å være i lærerjobb i Nord-Norge og ha samisk som undervisningsfag. Dette vil også kunne motivere lærere som har tatt samisk lærerutdanning andre steder i landet, til å bosette seg i samiske områder. Vi må heller ikke glemme at mangel på samisk språk- og lærerkompetanse også rammer andre områder enn forvaltningsområdet for samiske språk, og at det er behov for at flere samisklærere velger å bo i disse områdene.

Regjeringen er opptatt av hvordan den samlede kapasiteten i universitets- og høyskolesektoren kan utnyttes bedre, og vil vurdere hvordan universiteter og høyskoler kan stimuleres til å tilby fleksible og desentraliserte tilbud i samisk språk og samisk lærerutdanning.

Regjeringen forventer at aktørene med ansvar for samisk utdanning og opplæring samarbeider om hvordan rekrutteringsgrunnlaget til samisk lærerutdanning kan utvides gjennom nasjonalt utdanningssamarbeid.

Mobilitet og godkjenning av samisk som fag i norsk lærerutdanning

Et nasjonalt samarbeid om samisk lærerutdanning er én måte å bidra til et bedre tilgjengelig utdanningstilbud for de som vil undervise i samisk. Likevel utdannes majoriteten av norske lærere i lærerutdanninger der det i dag ikke er mulig å velge samisk som fag. Blant studentene i disse lærerutdanningene vil det være noen som har samisk bakgrunn, og kanskje til og med samisk språkkompetanse. Det å velge samisk som fag i lærerutdanningen, som morsmål eller fremmedspråk, kunne vært et naturlig valg for dem, dersom tilbudet hadde vært tilgjengelig. I dag er det bare studenter ved UiT – Norges arktiske universitet som har mulighet til å velge samisk som fag i grunnskolelærer- eller lektorutdanning.

Både de ordinære studietilbudene i samisk lærerutdanning og videreutdanning i samisk for lærere har få studenter. Det vil si at det gjennomføres kostbare studietilbud med ledig kapasitet. Det er ikke grunnlag for å gi slike tilbud hvert år. Derfor vil man i tillegg kunne miste søkere som planlegger å ta samiske studier det året det ikke er tilbud om det.

Ved å legge til rette for at flere studenter kan ta samisk som del av sin lærerutdanning, kan man samle ressursene og øke rekrutteringsgrunnlaget. Både universitets- og høgskolerådet og UiT har pekt på at erfaringene fra samarbeid om fremmedspråk som valgfag i lærerutdanningene kan være modell for et nasjonalt samarbeid om samisk som morsmål eller fremmedspråk i lærerutdanningene.

Lærerutdanningene nasjonalt skal ivareta studietilbud innenfor alle undervisningsfagene i norsk grunnskole, men ikke alle kan tilby alt. Et eksempel gjelder fremmedspråkstudiene, der det kan være en utfordring å tilby alle studentene fag de har forkunnskaper i. For at studentene skal kunne velge fag fra en bredere portefølje, har lærerutdanningsinstitusjonene fordelt ansvaret på en måte som ser ut til å fungere godt.

Fremmedspråksenteret ved Høgskolen i Østfold tilbyr fleksible fremmedspråkstudier som lærerstudenter ved andre institusjoner kan ta som del av sin lærerutdanning. Dette er en form for mobilitet som styrker det samlede nasjonale lærerutdanningstilbudet. En tilsvarende ordning vil kunne gi samiske studenter i grunnskole- lærerutdanningene mulighet til å få undervisningskompetanse i samisk. Samtidig vil ordningen kunne samordnes med videreutdanningstilbud ved UiT og gi mer bærekraft i tilbud som i dag har ledig kapasitet. Dette kan igjen gjøre det lettere å tilby disse fagstudiene mer regelmessig, noe som kan ha en økt rekrutteringseffekt og være et svar på utfordringer nevnt tidligere i dette kapitlet. Dette forutsetter at fagmiljøene har kapasitet, og det fordrer god ressursutnyttelse.

Regjeringen er kjent med at det i dag er utfordringer med å godkjenne annen utdanning som del av lærerutdanningene. Dette gjelder både utdanning avlagt ved annet lærested i Norge og, som også Sametinget har påpekt, utenlandsk utdanning. For å sikre profesjonsretting av utdanningene er det i rammeplanene klare føringer om at studier som skal godkjennes som del av lærerutdanningene, må inneholde praksis og fagdidaktikk. Det er også føringer for utdanningenes struktur. Dette kan være til hinder for fleksibiliteten til å godkjenne tidligere avlagt utdanning, slik universitets- og høyskoleloven gir pålegg om.

Regjeringen mener det er viktig at alle fag som skal være del av en lærerutdanning, har en didaktisk profil og ivaretar studentenes kompetanse til å lære bort faget. Samtidig må ikke føringene i rammeplanene være så rigide at det ikke er mulig å etterkomme andre deler av lovverket eller få formalisert lærerens kvalifikasjoner.

Regjeringen vil styre lærerutdanningene mer overordnet. Som del av dette vil regjeringen arbeide for å fjerne strukturelle hindre i rammeplaner for lærerutdanningene slik at det legges til rette for mobilitet. Derfor er det satt i gang et arbeid for å se på hvordan rammeplanene for lærerutdanningene kan forenkles slik at det blir lettere å godkjenne tidligere utdanning eller utdanning avlagt som del av mobilitet i lærerutdanning. I mandatet for arbeidet er det en betingelse at det samiske innholdet i lærerutdanningene ikke skal svekkes. Arbeidet pågår våren 2023.

Regjeringen ser positivt på innspill fra UHR og UiT – Norges arktiske universitet om at lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider om mobilitet i lærerutdanning når det gjelder samiske språkstudier.

Regjeringen vil oppfordre institusjonene til å dra veksler på tidligere erfaringer i utprøving av en modell for et fleksibelt studietilbud om samisk som fremmedspråk i lærerutdanningene, slik at alle lærerstudenter kan velge samisk som fag.

Samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, kommunene og fylkeskommunene

Lærerutdanningene har et selvstendig ansvar for å rekruttere til egne studier, og kommuner og fylkeskommuner har som arbeidsgivere et ansvar for å rekruttere arbeidskraft til barnehager og skoler. Det er kommunene og fylkeskommunene som har oversikt over barnehagebarnas og elevenes bakgrunn. De kjenner også behovet for lærere med samisk språkkompetanse i barnehage og skole og hvilket behov som forventes fremover, ut fra lærernes alder og fødselstall i kommunen. Derfor vil et godt samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner være en konstruktiv måte å angripe rekrutteringsutfordringene på.

Mange av de samiske forvaltningskommunene, for eksempel Hamarøy, har god oversikt over potensielle lærerstudenter i kommunen og arbeider offensivt og målrettet med å stimulere til valg av lærerutdanning. Noen av personene i målgruppen er allerede tilsatt midlertidig på dispensasjon i undervisningsstillinger og har behov for å fullføre lærerutdanningen. Ofte er behovet i den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke større enn at et lite antall nye lærere vil kunne dekke mangelen.

Derfor er det viktig at kommuner og fylkeskommuner over hele landet er bevisste på hvilken samisk kompetanse de trenger og hvilke ressurser de har i egen befolkning. I samarbeidet med lærerutdanningsinstitusjonene må dialogen om behov for kompetanseheving og utvikling av kompetansehevingstilbud være sentralt.

Partnerskapssamarbeidet mellom lærerutdanningene og skole- og barnehageeier bør nå være vel etablert og et godt utgangspunkt for å etablere andre typer samarbeid. Et godt og likeverdig samarbeid forutsetter også kompetanseheving for tilsatte i skoler og barnehager som skal være veiledere for lærerstudenter. Hvert år bevilges det 65 millioner kroner til landets lærerutdanningsinstitusjoner for å finansiere forsterket partnerskapssamarbeid om kvalitet i praksis i lærerutdanning. Av disse går ca. 1 million kroner til Samisk høgskole, ca. 3,4 millioner kroner til UiT – Norges arktiske universitet og ca. 4,6 millioner kroner til Nord universitet.

I tillegg lyser Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse ut 15 millioner kroner til prosjekter for å styrke kvalitet i praksis. Fra 2023 får alle institusjoner som tilbyr barnehagelærerutdanning en styrket tildeling for å øke kvaliteten i utdanningen. Samarbeidet med praksisbarnehager er en del av dette. I 2023 har Samisk høgskole fått 1,2 millioner kroner, UiT – Norges arktiske universitet har fått 2,6 millioner kroner og Nord universitet 2,8 millioner kroner til dette formålet.

Regjeringen oppfordrer partene som samarbeider om praksis i samisk lærerutdanning gjennom partnerskapssamarbeid, også til systematisk å samarbeide om å rekruttere studenter til samisk lærerutdanning.

3.6.3 Kvalifisering av lærere som ikke fyller krav til tilsetting

For å redusere lærermangelen og sikre at alle elever blir undervist av kvalifiserte lærere, er det behov for kompetanseheving av tilsatte i undervisningsstilling som ikke har formell kompetanse for tilsetting og undervisning i skolen.

På kort sikt er det viktig å finne tiltak for at de som er tilsatt i undervisningsstilling, men som mangler formell kompetanse, kan utvikle dette. Dette gjelder utdannede lærere som mangler formalisert språkkompetanse i samisk, og tilsatte i undervisningsstillinger som har språkkompetanse, men ikke fullført lærerutdanning.

God oppfølging og kartlegging fra skoleeier vil kunne gjøre det lettere å få oversikt over hvem som trenger kompetanseheving og gi lærerutdanningene mulighet for å spisse utdanningstilbudet. I noen tilfeller vil siderekruttering til eksisterende videreutdanningstilbud i samisk være tilstrekkelig for å gi lærere den kompetansen de trenger. Statsforvalterne i Nord-Norge har midler til å finansiere slik videreutdanning gjennom studiehjemler. Noen lærere vil i tillegg ha behov for begynneropplæring i samisk, noe som kan kreve involvering av lokale språk- eller studiesentre. For andre er det nødvendig med et tilrettelagt utdanningsløp over flere år.

Alle de tre institusjonene i Nord-Norge har allerede erfaring fra en forsøksordning som startet i 2019, og som etter planen ferdigstilles i 2025. Ordningen går ut på å tilby et skreddersydd opplegg for at de som tidligere har gjennomført mesteparten av en fireårig lærerutdanning, kan få mulighet til å fullføre. Mange av dem er allerede tilsatt i skolen, og kommunene har vært viktige støttespillere i å formidle informasjon og kartlegge mulige studenter.

Siden studieåret 2021–2022 har det vært mulig å søke Utdanningsdirektoratet om stipend for studenter i ordningen. Samisk høgskole kan uteksaminere til sammen mellom syv og åtte nye samisklærere på denne måten. Dette tilsvarer omtrent et ordinært årskull fra samisk grunnskolelærerutdanning.

Når denne ordningen utløper, er det antakelig ikke så mange flere i målgruppen for å fullføre en fireårig utdanning. Erfaringene kan da tenkes overført til en ny ordning for å legge til rette for at ukvalifiserte tilsatte, som har høyere utdanning og lang erfaring fra skole og barnehage, kan få en lærerutdanning. Utdanningsdirektoratet har pekt på at en slik ordning også bør omfatte kvalifisering av barnehagelærere.

Det kan også utredes om det er mulig å legge til rette for fullføring av flere typer skolerettet lærerutdanning, som praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), lektorutdanning, lærerutdanning i praktiske og estetiske fag og yrkesfaglærerutdanning, i tillegg til femårig grunnskolelærerutdanning. Samiske språkstudier bør kunne inngå i, eller kombineres med, alle disse.

Et samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningsinstitusjonene, som nevnt over, utgjør både kjernen og rammen i et utdanningstilbud som har som mål å kvalifisere de som allerede er tilsatt i undervisningsstilling og som fortsatt må fylle en delstilling mens de tar utdanning.

Regjeringen vil vurdere hvordan man kan kvalifisere personer som er tilsatt i undervisningsstilling, men som ikke er lærerutdannet. Dette må skje som et samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere. Ordningen bør bygge på erfaringer både fra forsøksordningen for de som har påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning, og fra andre tilrettelagte, arbeidsplassbaserte modeller.

3.6.4 Samisk innhold i profesjonsutdanningene

Alle lærerutdanninger og alle helse- og sosialfagutdanninger skal sørge for at kandidatene får kompetanse om samisk kultur og om samenes rettigheter og status som urfolk. Dette er et krav nedfelt i alle rammeplanene. Rammeplanene er i utgangspunktet overordnede, og lite detaljerte i angivelsen av hvilken kunnskap de ferdige kandidatene skal ha. Når planene eksplisitt nevner at studentene skal ha kompetanse om samiske forhold, er dette en sterk føring som pålegger utdanningsinstitusjonene å legge til rette for at samtlige studenter skal kunne prøves i dette.

Følgeforskning fra barnehage- og grunnskolelærerutdanningene viser at institusjonene som ikke har fagkompetanse i samisk språk og kultur, har utfordringer med å ivareta kravene i rammeplanene som gjelder det samiske. Sametinget mener at universiteter og høyskoler i alle deler av landet må forplikte seg og bidra i kompetansebyggingen i samarbeid med institusjonene i Nord-Norge.

Senter for samisk helseforskning ved UiT – Norges arktiske universitet har utviklet en digital læringsressurs om samenes status og rettigheter som urfolk som de tilbyr helse- og sosialfagutdanninger. Samisk høgskole ønsker å etablere et eget senter for å bistå lærerutdanningsinstitusjonene med disse perspektivene i utdanningen. UiT – Norges arktiske universitet mener det bør opprettes et senter for læringsressurser og kunnskap om samisk samfunn og kultur i profesjonsutdanninger. Et slikt senter bør i følge UiT etableres på tvers av institusjoner, med UiT i en ledende rolle.

Regjeringen mener det er svært positivt at institusjonene vil iverksette tiltak som skal legge til rette for at de som underviser i lærerutdanning og helse- og sosialfagutdanning, kan ivareta sine forpliktelser om samisk innhold. UiT har gått foran med et godt eksempel og utarbeidet en læringsressurs som mange vil ha nytte av. Samisk høgskole har allerede et senter for samisk i opplæringen som også kan være relevant i denne sammenhengen.

Regjeringen har merket seg institusjonenes ønske om å bistå fagmiljøene i å ivareta perspektiver om samisk kultur og samenes rettigheter og status som urfolk som rammeplanene for profesjonsutdanningene krever.

Regjeringen mener at det er viktig at alle lærerstudenter får kompetanse til å gi norske elever den opplæringen de har krav på. Regjeringen oppfordrer Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet til å vurdere hvordan de best kan organisere et slikt tilbud innenfor egne rammer og senterstruktur.

3.6.5 Bedre informasjon om samiske studietilbud

Gitt rekrutteringssituasjonen for studiene i samisk og samisk lærerutdanning, er det viktig å ikke miste potensielle søkere av strukturelle årsaker, som at det er for lang tid til neste opptak. Regelmessige opptak og lett søkbar informasjon om det planlagte samiske studietilbudet er viktige tiltak for å utnytte potensialet av unge studiesøkende fullt ut. Det vil gjøre det enklere for potensielle søkere å planlegge utdanningsløpet. Med samisk studietilbud mener vi her studietilbud i vid forstand – alt fra samisk språk og litteratur, lærerutdanning, journalistikk, duodji, reindrift og joik, til urfolksstudier og emner og spesialiseringer i rettsvitenskap, historie og helsefag mv.

Samisk høgskole har opptak til barnehagelærerutdanningene annethvert år, og slik er det også for lektorutdanningen i samisk ved UiT – Norges arktiske universitet. Nord universitet har som mål å ha opptak til sørsamisk og lulesamisk grunnskolelærerutdanning annethvert år. Som tidligere nevnt er mangel på faglig personale i samisk begrensende for hyppigere opptak.

Regjeringen forventer at de høyere utdanningsinstitusjonene har oppdatert informasjon om sitt samlede samiske studietilbud, med plan for de kommende årenes opptak, lett tilgjengelig på nett.

Regjeringen oppfordrer institusjonene til å se på totaliteten i det samiske tilbudet og muligheten for å utnytte kapasiteten slik at det kan foretas årlige opptak av nye studenter til samiske språkstudier og lærerutdanninger.

3.6.6 Sametingets merknad

Under innspillsmøtene til stortingsmeldingen ble arbeidsforhold for samisklærere løftet fram av flere parter. Mangelen på læringsressurser gjør at samisklærere må bruke mye tid til å forberede undervisning. Lærere gir også tilbakemelding om at det er små fagmiljø som kan stimulere til utvikling. Sametinget er bekymret for arbeidsforholdene og mener det må iverksettes tiltak som nedsatt leseplikt, ekstra tid til forberedelse, og en anerkjennelse av samiskspråklig kompetanse i form av lønn for å sikre at samisklærere får gode arbeidsvilkår.

3.7 Bedre styring, samarbeid og dimensjonering av opplæringstilbudet

3.7.1 Videreutvikle samarbeidet mellom relevante aktører

Sameloven inneholder en plikt for staten, fylkeskommuner og kommuner til å konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Kunnskapsdepartementet har de siste årene gjennomført flere konsultasjoner med Sametinget. I tillegg til disse formelle konsultasjonsprosessene, gjennomfører Sametinget og departementet jevnlige samarbeidsmøter hvor aktørene informerer hverandre om aktuelle saker og diskuterer pågående og planlagt arbeid som er av interesse for alle å kjenne til. Eksempler kan være informasjon om oppstart av meldinger til Stortinget, lovarbeid eller nye strategier. Ofte fører disse samarbeidsmøtene til oppfølgingsmøter og videre samarbeid. Kunnskapsdepartementet opplever disse møtene som nyttige og vil videreføre denne praksisen.

I tillegg kan det være behov for å vurdere om flere aktører bør bli invitert til disse samarbeidsmøtene. For eksempel kan det i noen tilfeller være aktuelt å invitere representanter fra barnehager, skoler og universiteter og høyskoler til å diskutere konkrete saker. Målet bør være at samarbeidsmøtene blir uformelle arenaer der problemstillinger kan tas opp og ideer og nye forslag kan utvikles i samarbeid.

Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å innlede dialog og samarbeid med KS og Sametinget om oppfølging av relevante innsatsområder beskrevet i denne meldingen.

3.7.2 Sikre et godt tilbud for elevene i de statlige videregående skolene og Sørsamisk kunnskapspark

De statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er viktige for å utvikle elevenes samiske identitet, språk og kultur. I overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring skjer det en reduksjon av elever som velger opplæring i samisk. Det er et potensial for at flere elever kan velge å fortsette med opplæring i samisk når de starter i videregående opplæring. Regjeringen ønsker et best mulig opplæringstilbud for elever ved de to statlige videregående skolene i Karasjok og Kautokeino og elever som får opplæring fra Sørsamisk kunnskapspark. Disse tilbudene er viktige for å kvalifisere og rekruttere studenter inn i profesjonsutdanningene i høyere utdanning.

De to samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er statlige videregående skoler. Kunnskapsdepartementet har delegert skoleeier- og etatsstyringsansvaret for de samiske virksomhetene til Utdanningsdirektoratet.

Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt samlokalisert bygg for det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino med en samlet ramme på 518,7 millioner kroner (per 01.07.23). Bygget er planlagt å være klart til skolestart i 2024.

Nybygget vil bli på rundt 6900 kvadratmeter over to plan. Bygget får en stor teatersal og en mindre prøvesal. Skoledelen vil få en gymsal med tilhørende garderober, verksted, byggehall, storkjøkken, undervisningsrom og kontorareal for tilsatte. Det samlokaliserte prosjektet vil ha stor betydning for den samiske kulturen i Norge og vil være en viktig del av infrastrukturen for å styrke og bevare samisk identitet, språk og kultur.

Samisk videregående skole og reindriftsskole skal bidra til at samisk ungdom styrker sin identitet, sitt språk og sin kultur, mens det samiske nasjonalteateret Beaivváš skal bevare og utvikle den samiske forteller- og scenekunsten. Sammen skal skolen og teatret ta ansvar for å videreutvikle den samiske identiteten og kulturen og stimulere til rekruttering til skole og teater.

Samlet gir dette et godt utgangspunkt for å ha høye ambisjoner for å gi flere en god opplæring i og på samisk i videregående opplæring. Det er viktig å vurdere hvordan de statlige skolene kan videreutvikles og skape positive synergier slik at det samlede videregående opplæringstilbudet for samiske elever er i tråd med elevenes opplæringsønsker, rettigheter og samfunnets behov for kompetanse i samisk språk. Dette innebærer å styrke samarbeidet med fylkeskommunene, både faglig og for å ivareta elevenes rettigheter på en god måte.

Sørsamisk kunnskapspark er ikke en statlig skole, men skal tilby språkopplæring som fjernundervisning, språksamlinger og workshops til elever som ikke kan få et stedlig opplæringstilbud i sin kommune. Da Sørsamisk kunnskapspark ble etablert i 2017, var begrunnelsen fra Stortinget å bevare et kompetansemiljø og språksamlinger i sørsamisk, slik at den sørsamiske befolkningen kunne beholde sin kultur, språk og identitet.

3.8 Språksentre

De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt. Det er etablert 19 samiske språksentre fra Tana og Nesseby i nord til Oslo i sør. Språksentrenes arbeid bidrar til synliggjøring av samiske språk og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samiske språk.

Samiske språksentre, i tillegg til barnehager og grunnskoler, har en sentral rolle i språkopplæringen lokalt. Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring utenfor grunnskolen. Flere språksentre drar nytte av lokale språkbærere, og overføring av tradisjonell kunnskap utgjør en viktig del av språksentrenes tilbud. De samiske språksentrene er ulikt organisert, og aktivitetene er varierte. Noen språksentre tilbyr språkopplæring på grunn- og videregående nivå via fjernundervisning, i tillegg til språkkurs for voksne. Andre språksentre har også tilbud til førskolebarn og skoleelever som støtte i opplæringen i barnehage og skole.

Flere språksentre har vært aktive i utarbeidelse av læremidler. Språksentrene bidrar også til dokumentasjon av områdets historie, dialekt, kulturminner og registrering og dokumentasjon av stedsnavn. Mange språksentre utarbeider språktilbud spesielt rettet mot barn og unge, og de bidrar til oppbygging av mange og viktige språkarenaer i lokalsamfunnet.

De samiske språksentrene er ofte samlokalisert med samiske museer. Museene har en viktig rolle i utviklingen av kultur-, språk- og samfunnskunnskap og ikke minst i arbeidet med å løfte de samiske språkene. Sametinget har gjennom Sametingets strategier for samiske språksentre fra 2015 foretatt endringer i direktetilskuddet til de samiske språksentrene, fastsatt strategier for å sikre faglige sterke språksentre, sikret gode rammevilkår for språksentrene og sikret tilbud i tråd med behovene i språksentrenes virkeområde.

3.8.1 Sametingets merknad

De samiske språksentrene er en del av det samiske samfunnets utdanningssentre. Flere av språksentrene tilbyr, i samarbeid med Samisk høgskole og UiT – Norges arktiske universitet, studiepoenggivende kurs og studier i samiske språk. Det er et potensial for å videreutvikle denne modellen som tilbyr høyere utdanning i samiske lokalsamfunn, og Sametinget ser at det er mulig å vurdere språksentrenes rolle og deres mulighet for å bli lokale utdanningssentre.

3.9 Et bedre kunnskapsgrunnlag

Riksrevisjonen peker på at Kunnskapsdepartementet har for begrenset styringsinformasjon til å kunne vurdere måloppnåelsen og kvaliteten på samiskopplæringen.15 Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser i sin rapport En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge til at innsamling og systematisering av statistiske data om urfolk anses som en viktig del av oppfyllelsen av staters menneskerettighetsforpliktelser. NIM viser til at statistikk og kunnskap er en forutsetning for å drive med effektiv menneskerettighetsovervåking for å forebygge diskriminering eller for å forbedre politikk og tjenester for det samiske samfunnet.

Kunnskapsdepartementet vil vurdere hvordan både statistikk og kunnskap om samiske forhold kan bli bedre. I arbeidet med denne meldingen er det også funnet noen kunnskapshull som det er ønskelig å se nærmere på:

• Hvordan rekruttere elever tidligere inn i opplæringen i samisk språk?

• Hvorfor slutter elever med opplæring i samisk ut over grunnopplæringen?

• Behov for bedre analyser av kompetansebehov i barnehage og skole

• Hvilken effekt har fjernundervisning for elevene, og hva er nytten av språksamlinger/hospiteringsopphold?

• Hvorfor velger elever opplæring i samisk som andrespråk framfor samisk som førstespråk i videregående opplæring?