1 Begreper som benyttes i stortingsmeldingen
Dette er en beskrivelse av hvordan følgende begreper brukes i fosterhjemsmeldingen:
Undersøkelse: Barnevernstjenesten skal undersøke barnets situasjon dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Formålet med en undersøkelse er å vurdere barnets behov for barnevernstiltak. Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, og det er opp til barnevernstjenesten hvordan den skal gjennomføres.
Kartlegge: Innhente informasjon på en systematisk måte for å få et oversiktsbilde over barnets situasjon og behov.
Utrede: Gå i dybden på et avgrenset område.
Tilsyn med barn i fosterhjem: Formålet med tilsynet er å føre kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetningene som ble lagt til grunn for tiltaket blir fulgt opp. Tilsyn med barn i fosterhjem kommer i tillegg til den oppfølging og kontroll som barnevernstjenesten i kommunen skal utføre. Det føres tilsyn med hvert enkelt barn frem til barnet fyller 18 år. Fosterhjemskommunen har ansvar for tilsyn.
Tilsynsperson: Den personen som skal føre tilsyn med om barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og om forutsetningene for tiltaket følges opp. Kommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven og som har en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barnevernstjenesten og fosterforeldrene.
Tiltak: Barnevernloven åpner for både frivillige hjelpetiltak i og utenfor hjemmet, og tiltak ved tvang. Barnevernstjenesten har ansvar for å fatte vedtak om frivillige hjelpetiltak. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har ansvar for å fatte vedtak som innebærer tvang, for eksempel vedtak om omsorgsovertakelse. Fosterhjem kan være et frivillig hjelpetiltak eller et tiltak ved omsorgsovertakelse.
Ordinært fosterhjem: Fosterhjem som har avtale med og mottar godtgjøring fra den kommunen som har ansvaret for barnet.
Beredskapshjem: Fosterhjem som på kort varsel kan ta imot barn som er i en akutt situasjon. Fosterhjemmet inngår avtale med Bufetat som oppdragsgiver, i tillegg til kontrakt med kommunen knyttet til det enkelte barn.
Familiehjem: Fosterhjem som kan ta imot barn og unge som har behov for særlig oppfølging. Fosterhjemmet inngår avtale med Bufetat som oppdragsgiver, i tillegg til kontrakt med kommunen knyttet til det enkelte barn.
Forsterkning: Når barnet/ungdommen har behov som stiller store krav til omsorgspersonene, kan det settes inn forsterkningstiltak for at fosterhjemmet skal kunne ivareta oppgaven. Det kan for eksempel dreie seg om avlastningsordninger, særskilt veiledning til fosterforeldrene, økt utgiftsdekning eller økt arbeidsgodtgjøring for at en av fosterforeldrene skal kunne ta seg av barnet på fulltid.
Frikjøp: Fosterforeldre kan ved forsterkning av fosterhjemmet bli helt eller delvis frikjøpt fra annet lønnet arbeid for å ivareta omsorgen for barnet. Frikjøpet innebærer at fosterforeldrene blir kompensert for tap av annen lønnsinntekt.
Opplæring: Bufetat har ansvar for at alle fosterhjem får nødvendig opplæring. I tillegg tilbyr Bufetat ulike videreopplæringskurs for fosterforeldre. Den kommunale barnevernstjenesten skal gi konkret opplæring tilknyttet det enkelte barn.
Veiledning: Bufetat har ansvar for at fosterhjem får generell veiledning om det å være fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å gi veiledning til fosterhjemmet tilknyttet det enkelte barn.
Oppfølging: Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å følge opp barnets situasjon i fosterhjemmet. Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å ivareta ansvaret, og må gi nødvendig støtte til barnet og fosterforeldrene samt barnets foreldre.
KS-sats: KS sine veiledende satser for godtgjøring av fosterhjem og besøkshjem.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) styres av Bufdir og består i dag av fem regionale barnevernsmyndigheter og et sentralt ledd. Regionene i etaten leverer statlige barnevernstjenester på vegne av staten.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et fagorgan for barnevernet og har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen og driften av det statlige barnevernet.
Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende, uavhengig forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet blant annet i omsorgsovertakelsessaker og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker. Det er tolv nemnder i landet.
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsynet med det statlige og kommunale barnevernet.
Fylkesmannen fører tilsyn med barneverntjenesten og er klageinstans for enkeltsaker i barnevernet. Det er 18 fylkesmenn i landet, som fungerer som statens representant i fylket.
Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere alle rapporter avgitt av sakkyndige til barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås.
Familievernet er organisert under Bufetat og tilbyr terapi, rådgivning og veiledning til familier som opplever vanskelige forhold eller konflikter.
RKBU/RBUP (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og Regionsenter for barn og unges psykiske helse øst og sør) driver forskning, utvikling, tjenestestøtte, undervisning og formidling innenfor fagfeltene barn og unges psykiske helse og barnevern. Det er fire kunnskapssentre i landet.
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress.
RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid for ansatte som arbeider med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS finnes i fem regioner.