5 Personalets arbeid og kompetanse

Personalet og deres kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Regjeringen vil sikre alle barn en god barndom og like muligheter gjennom et godt barnehagetilbud. Et kompetent personale med oppdatert kunnskap om barn og barndom i et samfunn og i en barnehagesektor i stadig endring er en forutsetning for å nå målet.

For å kunne oppfylle økte ambisjoner for barnehagens innhold vil regjeringen arbeide målrettet med kompetansebyggingen i barnehagesektoren. Regjeringen vil vektlegge sentrale områder for personalets arbeid og kompetanse som grunnlag for videre arbeid med å realisere målene i barnehageloven og innholdet i den nye rammeplanen.

5.1 Barnehagepersonalet

5.1.1 Status

Per desember 2014 var det totalt om lag 94 000 ansatte i barnehagene. Ekskludert merkantilt og administrativt ansatte er det om lag 84 000 ansatte, jf. tabell 5.1. Om lag 32 600 er barnehagelærere (39 prosent), om lag 13 200 er fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget (16 prosent) og om lag 4 300 har en annen pedagogisk utdanning på høyskolenivå (5 prosent). De øvrige 40 prosentene har annen utdanning eller ingen utdanning utover grunnskole. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning og fagbrev som barne- og ungdomsarbeider har økt de senere årene, jf. tabell 5.1.

En NOVA-rapport viser at av de ansatte som i 2012 ikke hadde barnehagelærerutdanning, hadde 30 prosent utdanning på grunnskolenivå eller ingen registrert utdanning, 53 prosent hadde utdanning på videregående nivå, 15 prosent hadde utdanning på bachelorgradsnivå og 2 prosent hadde utdanning på mastergradsnivå eller høyere. Barnehagelærerne har tidligere hatt relativt høy turnover sammenlignet med andre ansatte, men er de senere årene blitt den mest stabile yrkesgruppen i barnehagen. Av dem som ble ferdig utdannet førskolelærere i 1998, var det kun 55,9 prosent som jobbet i barnehage to år senere, mot 81,9 prosent av dem som ble uteksaminert i 2010. Dette gjenspeiles også i at andelen med barnehagelærerutdanning som arbeider i barnehage, økte fra 44 prosent i 2000 til 54 prosent i 2012.1

Per desember 2014 manglet det om lag 3 700 barnehagelærere for å oppfylle dagens pedagognorm og kompetansekrav til styrere uten bruk av dispensasjoner. Selv om mangelen på barnehagelærere fortsatt er stor, har den blitt vesentlig redusert de siste årene, jf. tabell 5.2.

SSBs fremskrivninger av behovet for barnehagelærere viser at med dagens pedagogtetthet vil mangelen på barnehagelærere være dekket i løpet av få år.2 Disse fremskrivningene tar imidlertid ikke hensyn til regionale forskjeller. Mangelen på barnehagelærere er særlig stor i noen pressområder, og mer enn 40 prosent av mangelen på 3 700 barnehagelærere i 2014 var i Oslo, Akershus eller Rogaland.

Fagarbeiderne er ikke en stillingskategori som omtales i lovverket, men er en viktig ansattgruppe i barnehagen. Fagarbeiderne har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og er kvalifisert for arbeid i barnehage, skole, skolefritidsordninger (SFO) og ungdomsklubber. Fagarbeiderne er den ansattgruppen som i tillegg til barnehagelærerne og eventuelt andre pedagoger med tilleggsutdanning, har barnehagefaglig kompetanse. Flertallet av barne- og ungdomsarbeiderne blir rekruttert til arbeid i barnehage, og barnehagen utgjør den klart viktigste arbeidsplassen for nyutdannede. Det er to måter å kvalifisere seg som barne- og ungdomsarbeider på. Den ene er gjennom den såkalte 2+2-modellen som omfatter to års opplæring i videregående skole og to års læretid i en bedrift, den andre er å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. De siste årene har det vært flere som har tatt fagbrev som praksiskandidater enn som lærlinger.3 Praksiskandidatordningen gir adgang til å ta fagbrev uten læretid for personer som kan dokumentere lang praksis i et fag, dersom arbeidsgiver legger til rette for det. Det har samtidig vært en økning i andelen kommuner som har lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget fra 2011 til 2015. Hovedutfordringen ser likevel ut til å være at det er vanskelig for nyutdannede barne- og ungdomsarbeidere å få fast arbeid etter endt læretid.

5.1.2 Ansvarsfordeling i barnehagen

Barnehageeier skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende regelverk og følge de krav barnehageloven med forskrifter stiller. Barnehageloven med forskrifter omtaler daglig leder (styrer) og pedagogisk leder, og stiller krav om at disse skal ha utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende. Det stilles ikke formelle krav til kvalifikasjoner for de øvrige ansatte i lovverket ut over kravet til fremleggelse av politiattest, jf. kapittel 4.4.3. Øvrige ansatte som jobber med hele barnegruppen, betegnes i hovedsak som assistenter, men denne gruppen omfatter ansatte med svært ulik kompetanse, blant annet ansatte med barnehagelærerutdanning, fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og ansatte med utdanning kun på grunnskolenivå.

Styreren er helt sentral i barnehagens daglige virksomhet. I tillegg til ansvaret for administrasjon, personalledelse og samarbeid med eksterne instanser, har styreren det overordnede ansvaret for den pedagogiske ledelsen og innholdet i barnehagen. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeid i barnehagen er også viktige styreroppgaver. Styreren skal sørge for at personalet arbeider på en måte som gir alle barna i barnehagen de beste utviklingsmuligheter. Dette omfatter ansvaret for at barnehagen skal utvikle seg som en lærende organisasjon. For å sikre kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen er det helt nødvendig at barnehagen har en tydelig og tilstedeværende styrer som kjenner barna, foreldrene og de ansatte. Styreren har videre ansvar for at barn, foreldre og ansatte har reell medvirkning og at regelverk og avtaleverk følges opp. Mål og rammer skal klargjøres for alle ansatte og foreldre, og styrer er ansvarlig for at det utarbeides en faglig god årsplan i samarbeid med de ansatte, foreldre og barn.

De pedagogiske lederne har et særlig ansvar for å sikre den praktiske iverksettelsen av rammeplanens intensjoner og dermed kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Dette innebærer blant annet planlegging av barnehagens innhold og gjennomføring av aktiviteter, noe som krever gode kunnskaper om rammeplanens ulike fagområder og om hvordan innholdet kan tilpasses og inngå i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Barn lærer og utvikler seg i samspill med andre barn og voksne, og pedagogisk leder må legge til rette for utvikling av gode relasjoner mellom barna i gruppen og mellom barn og voksne. Barna må få møte et relevant og meningsfylt innhold, og pedagogisk leder skal sikre alle barn tilgang til læringsfellesskapet i barnehagen. Pedagogisk leders kjerneoppgave er å lede dette arbeidet. Det krever et profesjonelt systematisk arbeid, med tydelig lederskap og tilstedeværelse. Pedagogisk leder har også et viktig ansvar for veiledning av sin personalgruppe og for å involvere denne i refleksjon og vurdering av barnehagens praksis.

5.2 Forskning om personalets kompetanse

Det er faglig enighet blant forskere om at personalets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er de viktigste faktorene for barnas trivsel og utvikling. De ansattes formelle kompetanse har betydning for kvaliteten på samhandlingen med barna, og for hvordan personalet tilrettelegger et omsorgs- og læringsmiljø ut fra hvert enkelt barns forutsetninger.4

Upubliserte resultater fra GoBaN-undersøkelsen og Blikk for barn viser at utdannede barnehagelærere er mer målrettet i å stimulere barnas språk og utvikling, og at forskjellen mellom barnehagelærere og assistenter er signifikant. Forskjellene er imidlertid små og ikke signifikante mellom ansattgruppene når det gjelder arbeidet med relasjoner i barnegruppen og samspill.5 Gode barnehager er avhengige av personalets kompetanse og motivasjon. Undersøkelser viser at assistentene er den ansattgruppen som tilbringer mest tid sammen med barna.6 OECD påpeker at det er en stor utfordring at det direkte arbeidet med barna blir utført av personale uten formell utdanning.7

Styrer

Tydelig og kompetent ledelse er en viktig forutsetning for å skape et best mulig omsorgs- og læringsmiljø for barna. Barnehagens styrer har ansvar for at personalet får brukt sin pedagogiske kompetanse og at det legges til rette for og stimuleres til refleksjon rundt hva barna opplever og lærer i barnehagen. For at barnehagen skal være en lærende organisasjon i utvikling må styreren stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid. Styreren må være en synlig leder som ser sine ansatte og deres faglige behov og som engasjerer seg i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Dette forutsetter tilstedeværelse der det pedagogiske arbeidet foregår. Forskningsomfanget når det gjelder ledelse i barnehagen er begrenset. En skandinavisk forskningskartlegging om kvalitet i barnehager viser til viktigheten av god ledelse og gode relasjoner, uten at det finnes konkrete definisjoner på hva dette faktisk er. Mer spesifikt bør ledelse og nye organisasjonsstrukturer i barnehagen bli viktige temaer fremover. Med den raske organisatoriske endringen i barnehagesektoren er det nødvendig med mer kunnskap om hvordan disse endringene påvirker ledelse og lederrollen, og hvordan dette igjen påvirker barnehagene.8

Ulike typer økende krav til rapportering fra barnehagenivå til barnehageeier gir lederutfordringer for styrer, og det er viktig ha bevissthet rundt dette. I en undersøkelse om tidsbruk i barnehagen oppgir om lag 50 prosent av styrerne at mye tid til rapporteringsarbeid gjør at de pedagogiske lederne får mer ansvar for det pedagogiske arbeidet som styrer er formelt ansvarlig for.9 Det er viktig at eier legger til rette for at styrer får tid til å lede personalgruppen og det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

Pedagogisk leder

Pedagogisk leder har et særlig ansvar for å sikre realisering av rammeplanens intensjoner og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. I tillegg er pedagogisk leder en viktig rollemodell for fagarbeidere og assistenter i kraft av sin teoretiske kunnskap og i utøvelsen av sin pedagogiske praksis. OECD anbefaler i sin gjennomgang av norsk barnehagepolitikk at barnehagelærerne må få mer tid til forberedelse av pedagogiske aktiviteter, dokumentasjon og veiledning og opplæring av ufaglært personale. OECD anbefaler også at det stilles krav til kontinuerlig kompetanseutvikling av personalet i barnehagene og til å utvikle barnehagelærerens faglige spisskompetanse.10

Undersøkelser viser at det ofte er en flat struktur i arbeidsdelingen mellom pedagogiske ledere og assistenter. I tillegg til at barnehagelærere i stor grad utfører de samme arbeidsoppgavene som assistentene, har flere studier pekt på at barnehagelærere i liten grad synliggjør sin egen kompetanse og ansvarsområder. At praktiske arbeidsoppgaver organiseres ut fra et vaktsystem og en likhetskultur snarere enn etter formell kompetanse og utdanning, har vært trukket frem som en av flere forklaringer. Den erfaringsbaserte kunnskapen står sterkt i barnehagen. Oppfatningen om at alle kan gjøre alt, uansett formelle kvalifikasjoner, kan bidra til at barnehagelærerne nedtoner sin profesjonalitet i møte med praksis.11

Veiledningsordningen for nyutdannede lærere i barnehage og skole skal bidra til å sikre en god overgang mellom utdanning og yrke, og til å rekruttere og beholde dyktige lærere i barnehage og skole. En delrapport fra evalueringen av ordningen viser at veiledningen har verdi og bidrar til utvikling og mestring i jobben for de nyutdannede. Tilbud om veiledning kan synes å ha en viss rekrutteringseffekt ved at nyutdannede velger å søke jobb der de oppfatter at det tilbys en god veiledningsordning. Foreløpige funn viser at det ikke er et formalisert mønster i organiseringen av ordningen.12

5.3 Utfordringer

5.3.1 For stor variasjon mellom barnehager når det gjelder personalets kompetanse

Personalets faglige kvalifikasjoner er av vesentlig betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet, og for at barnehagene skal kunne oppfylle kravene i barnehagelov og rammeplan. Kunnskap om barns utvikling og læring er nødvendig for å kunne drive en pedagogisk virksomhet som gir alle barn gode utviklingsmuligheter. For at barnehagen skal kunne gi et godt tilbud som er tilpasset det enkelte barn og en sammensatt barnegruppe, er det nødvendig at barnehageeier legger til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling for hele personalet. Barnehagefaglig kompetanse er viktig for samarbeidet med foreldre og andre og for barnehagens mulighet til å arbeide systematisk og langsiktig med utvikling av den pedagogiske virksomheten.

Kvaliteten på det pedagogiske arbeidet er avhengig av at barnehagelæreren har relevant og oppdatert kunnskap. En pedagogisk leder skal gjennom barnehagelærerutdanningen ha tilegnet seg et godt kunnskapsgrunnlag for det pedagogiske arbeidet som skal utføres i barnehagen, og dermed også ha et godt grunnlag for refleksjon og vurdering av egen praksis. Dette er viktig for å kunne utvikle barnehagen som lærende organisasjon, styrke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet og veilede egen personalgruppe. Dette forutsetter en grunnutdanning som kvalifiserer for utøvelse av rollen som pedagogisk leder, og et etter- og videreutdanningssystem som gir mulighet for faglig oppdatering og utvikling av spisskompetanse.

Det har vært en økning i andelen ansatte med barnehagefaglig kompetanse de senere årene, dvs. barnehagelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk og utdanning som barne- og ungdomsarbeider. Dette er etter regjeringens vurdering en svært positiv utvikling. Det er imidlertid store variasjoner mellom barnehagene når det gjelder andel ansatte som har barnehagefaglig utdanning.

Som nevnt viser undersøkelser at barnehagelærere i liten grad synliggjør sin egen kompetanse og ansvarsområder. Oppfatningen om at alle ansatte skal utføre alle typer arbeidsoppgaver, uansett formelle kvalifikasjoner, kan bidra til å trivialisere barnehagelærerens profesjonskunnskap. Et slikt syn kan bidra til manglende anerkjennelse av barnehagelærerens særskilte kunnskap og en undergraving av yrkets pedagogiske basis. Denne utfordringen må ses i sammenheng med spørsmålet om bruk av andre yrkesgrupper i barnehagens arbeid og deres bidrag til økt kvalitet og styrking av barnehagen som pedagogisk virksomhet.

Det finnes fortsatt begrenset kunnskap om hvordan barne- og ungdomsarbeiderne får brukt sin kompetanse innenfor dagens barnehageorganisering, og om hvordan kompetansen bidrar til målet om økt kvalitet i barnehagene. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om kompetansen til barne- og ungdomsarbeiderne blir godt nok utnyttet.

Barnehagepersonalets kompetanse i samiske språk og samisk kultur er avgjørende forutsetninger for at samiske barn skal få styrket og utviklet sitt språk. Det er utfordrende å rekruttere samiskspråklige ansatte, både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Det er særlig behov for samiskspråklige ansatte med kulturforståelse og kompetanse i tradisjonelt samisk arbeid. Det er en utfordring knyttet til overføring av tradisjonell samisk kunnskap. Barnehagen har en viktig rolle i å ivareta særlige samiske kulturtrekk og tradisjoner.

5.3.2 Kompetansebehov i en sektor i endring

Samfunnet gjennomgår store endringer når det gjelder teknologiutvikling og global mobilitet, og mangfoldet i familietyper er større enn før. Barnehagen skal i nært samarbeid med foreldrene gi god omsorg og bidra til hvert enkelt barns utvikling. Det er et økende mangfold i barnehagen, både språklig og kulturelt, i barnegruppens sammensetning og gjennom nye organiseringsformer.

Regjeringen har økt innsatsen for å styrke kompetansen i barnehageledelse og vil videreføre lederutdanningen for styrere i barnehagen. Samtidig er det behov for å gjøre en større innsats for å styrke den pedagogiske ledelsen i barnehagen. Flere pedagogiske ledere får delegert ansvar for å lede deler av barnehagens drift i de større barnehagene, og de har behov for utvide sin kompetanse ut over det som ligger i grunnutdanningen. Regjeringen har derfor utvidet lederutdanningen til også å omfatte assisterende styrere.

Barnehagen er en viktig språklæringsarena hvor mangfoldet i barnegruppene må ivaretas på en slik måte at det gir alle barn et godt grunnlag for utvikling og læring. En stadig større andel av minoritetsspråklige barn går i barnehage, og det kan fortsatt forventes en økning blant de yngste barna. Antallet minoritetsspråklige barn i barnehagen er tredoblet fra 2005 til 2014. I 2014 var 14 prosent av alle barn i barnehage minoritetsspråklige. Forskningen viser at det er store variasjoner i barnehagelærernes kompetanse i å støtte minoritetsspråklige barns språkutvikling og hjelpe dem til å bli inkludert i barnegruppen.13 Barnehagelærere etterlyser mer kompetanse på dette området.14

Barn som trenger ekstra støtte, er en sammensatt gruppe. Barnehagelæreren må ha kompetanse til å se det enkelte barnets behov og til å kunne legge til rette for et inkluderende og tilpasset tilbud. Det kan være vanskelig å oppdage såkalte gråsonebarn og få avklart om disse barna har tilsvarende behov som de barna som allerede har fått klare diagnoser, og her er det spesielt viktig med en kompetanseheving. Barn med særlige behov er ett av de fire tematiske satsingsområdene for kvalitetsutvikling i gjeldende kompetansestrategi.

Kunnskapssenterets rapport om sammenheng og overgang mellom barnehage og skole viser at både barnehage og skole mangler kjennskap til hverandres virksomhet. Økt kompetanse om barnehagens aktiviteter, skolens begynneropplæring og gode samarbeidsformer mellom barnehage og skole er nødvendig for at overgangen fra å være barnehagebarn til å bli elev skal bli en positiv opplevelse for barnet.

I tillegg er personalets kompetansebehov blitt påvirket av den økte andelen småbarn i barnehagen. For å kunne gi de yngste barna et godt tilbud med en god kombinasjon av trygghet og stimulering, må det rettes større oppmerksomhet mot disse barnas behov for sensitiv omsorg, tilknytning og kommunikasjon og samspill med personalet og de andre barna.

Mobbing er noe som kan starte allerede i barnehagen, og det er viktig at personalet har god kompetanse i å kunne tilrettelegge for et godt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen som forutsetning for trivsel og læring. Regjeringen har derfor besluttet at barnehage skal være inkludert i den videre oppfølgingen av Djupedal-utvalgets NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Disse temaene vil være viktige i den fremtidige kompetansesatsingen.

5.3.3 Barnehagelærerutdanningen

Høsten 2013 ble den nye barnehagelærerutdanningen (BLU) innført. Reformen var et svar på en evaluering av førskolelærerutdanningen i 2010 foretatt av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).15 NOKUT pekte på en rekke utfordringer, blant annet at utdanningen ikke hadde tilpasset seg de store endringene i sektoren, som høyere andel små barn og høyere andel barn med annet morsmål enn norsk. Målsettingen med den nye barnehagelærerutdanningen er å få en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet og med et mer forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Vektleggingen av ledelse, kunnskap om de yngste barna, språklig og kulturelt mangfold og barn med særlige behov er blitt styrket. For å møte barnehagens tverrfaglige tilnærming til det pedagogiske arbeidet, ble utdanningens struktur endret fra disiplinfag til tverrfaglige kunnskapsområder hvor pedagogikk og praksis skal inngå i alle.

Departementet etablerte en følgegruppe som skulle følge og vurdere utviklingen av den nye barnehagelærerutdanningen og støtte utdanningsinstitusjonene i implementeringen. Følgegruppen startet sitt arbeid høsten 2013 og skal følge det første kullet fra studiestart til ett år etter at de er ferdig uteksaminert. Rapportene som gruppen har levert så langt, viser en positiv utvikling på enkelte områder, men barnehagelærerutdanningen har fremdeles store utfordringer.16

Regjeringen mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved om barnehagelærerutdanningen forbereder studentene godt nok på de forventninger og krav de vil møte i sin profesjonelle yrkesutøvelse. Regjeringen vil understreke utdanningens betydning for utvikling av kvalitet i barnehagen. De fleste nyutdannede barnehagelærere går direkte fra utdanning til rollen som pedagogisk leder, ofte som eneste ansatt med pedagogisk utdanning på sin avdeling. Til tross for at ledelse som fag har blitt styrket i BLU, har følgegruppen pekt på at temaet fremdeles krever en forsterket oppmerksomhet.

NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen pekte videre på store utfordringer knyttet til inntakskvalitet og rekruttering til utdanningen. Det er en utfordring at mange studenter som starter på barnehagelærerutdanningen, har et svakt utgangspunkt for videre studier.17 For å sikre god inntakskvalitet er det viktig å fremheve at BLU også er en lederutdanning og synliggjøre barnehagelærerrollen som faglig krevende og utfordrende. Det er også et behov for å skape tettere koblinger mellom forskningssektoren og barnehagelærerutdanningene, slik at undervisningen som gis, i større grad baserer seg på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Den pågående strukturreformen i høyere utdanning har ført til sammenslåing av flere universiteter og høyskoler. Det er dermed etablert større og mer solide fagmiljøer som kan bidra til å styrke kvaliteten både på barnehagelærerutdanningen og forskningen.

5.4 Kompetansetiltak som er iverksatt

Regjeringen har videreført og styrket strategien Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering 2014–2020. Arbeidet med en offensiv kompetansepolitikk for å bidra til kvalitetsutvikling og redusere kvalitetsforskjellene mellom barnehagene vil fortsette. Målene i strategien er å beholde og rekruttere flere barnehagelærere og ansatte med relevant utdanning, heve kompetansen for alle ansatte og øke statusen for arbeid i barnehage. Strategien inneholder et system for kompetanseutvikling med tiltak rettet mot alle ansattgrupper. Totalt i 2016 er det satt av om lag 410 mill. kroner til kvalitetstiltak. Denne regjeringen har dermed økt kompetansesatsingen på barnehage med totalt om lag 200 mill. kroner.

Fremskrivninger og analyser viser at det på nasjonalt nivå er i ferd med å bli et tilstrekkelig antall barnehagelærere til å oppfylle pedagognormens krav, jf. 5.1.1. Det er likevel betydelige regionale forskjeller, og i noen pressområder er det fortsatt behov for en ekstra innsats for å rekruttere nok barnehagelærere. For å realisere regjeringens ambisjoner for sektoren trengs det ikke bare et tilstrekkelig antall barnehagelærere i barnehagen, det trengs også assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og barnehagelærere med høy og oppdatert kompetanse om hvordan rammeplanens intensjoner best mulig kan nås.

For å styrke barnehagelærernes profesjonelle identitet er det viktig å gi nyutdannede barnehagelærere støtte og veiledning slik at de står trygt i møtet med personalgrupper som ikke har den samme pedagogiske kompetansen, men som i større grad preges av en erfaringsbasert kultur.18 Videre har de store endringene i sektoren og ny forskning om barnehagen ført til behov for faglig oppdatering og utvikling for barnehagelærere som har vært lenge i yrket. Regjeringens prioriterte satsinger i kapittel 4 fører med seg et behov for mer spisskompetanse på områder som læringsmiljø, språk, barn med særlige behov og sammenhengen mellom barnehage og skole.

For å styrke kvaliteten i barnehagesektoren vil regjeringen videreføre og styrke flere av tiltakene i kompetansestrategien. Regjeringen vil prioritere en større andel av kompetansemidlene til videreutdanning og utvikling av spisskompetanse for barnehagelærere. Regjeringen vil videreføre lederutdanningen for styrere og styrerassistenter og vil fortsatt støtte tiltak som gjør at flere barnehageansatte får barnehagelærerutdanning. Regjeringen vil videreføre tilretteleggingen for at ansatte kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget slik at flere assistenter får en formell barnehagefaglig kompetanse. Dette er en del av praksiskandidatordningen der erfarne assistenter gis mulighet til å gå opp til fagprøven. I tillegg vil utbyggingen av fagskoletilbudet bli styrket.

Regjeringen besluttet at deler av kompetansemidlene i 2015 skulle brukes som insentiv for å øke rekrutteringen til studier som bidrar til flere barnehagelærere. Nesten 1 000 barnehageansatte på studiene arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) og tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB) fikk etter søknad stipend på 50 000 kroner for studieåret 2015–2016. Stipend ble både gitt til studenter som skulle starte på et av disse studiene, og studenter som allerede var i gang. For å være kvalifisert søker måtte man ha et ansettelsesforhold i barnehage, og ABLU-studenter måtte ha minst tre års relevant yrkespraksis i barnehage.

Regjeringen ønsker å videreføre en ordning med økonomisk tilrettelegging for deltakelse på studier for barnehageansatte. Bevilgningen til dette formålet vil vurderes årlig i budsjettprosessen, og varigheten og omfanget av tiltaket vil bli vurdert i lys av dekningen av faglært arbeidskraft i barnehagen og handlingsrommet i de årlige budsjettene. Deler av kompetansemidlene i 2016 vil bli disponert til økonomisk tilrettelegging, og vil for studieåret 2016–2017 bli gitt til barnehageansatte som tar barnehagelærerutdanning eller tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk, og barnehagelærere som tar videreutdanning innenfor prioriterte områder som språk, de yngste barna m.m. Regjeringen mener økonomisk tilrettelegging for videreutdanning av barnehagelærere og andre barnehageansatte vil støtte opp under barnehageeiers ansvar for å gi barnehagelærere nødvendig faglig oppdatering i samsvar med ny forskning og krav til kvalitet i barnehagetilbudet. Regjeringen mener videre at dette tiltaket vil legge til rette for økt deltakelse på etter- og videreutdanningstilbud, noe som er nødvendig for å sikre et kompetanseløft i barnehagene. Søknadsprosessen blir administrert av Utdanningsdirektoratet.

Sametinget har rekruttering og kompetanse som prioriterte innsatsområder på barnehagefeltet. Utdanningsdirektoratet, Sametinget og fylkesmennene samarbeider om tiltak i kompetansestrategien. Det gjelder blant annet etter- og videreutdanningstilbud, gode strategier og metoder for samisk språkutvikling, utvikling av pedagogisk materiell og veilednings- og utviklingsarbeid.

Regjeringen vil legge frem en revidert kompetansestrategi i 2017, utformet slik at prioriteringene i denne meldingen og de kommende endringene i ny rammeplan blir styrende for statens bidrag til kompetanseutvikling i barnehagene fremover.

5.5 Regjeringens tiltak

Regjeringen vil

• revidere kompetansestrategien, herunder

  • gi barnehagelærere bedre muligheter for faglig oppdatering og utvikling av spisskompetanse på prioriterte områder.

  • videreutvikle de barnehagebaserte kompetansetiltakene i samsvar med kompetansebehov som følge av ny rammeplan.

  • styrke fagskoletilbudet innenfor prioriterte områder i samsvar med kompetansebehov som følge av ny rammeplan.

  • legge til rette for at personalet har nødvendig kompetanse for å skape et godt og trygt omsorgs- og læringsmiljø og bekjempe mobbing i barnehagen.

• videreføre ordningen med økonomisk tilrettelegging av deltakelse på studier for ansatte i barnehage.

• styrke kvaliteten i barnehagelærerutdanningen.

• samarbeide med Sametinget om kompetanse- og rekrutteringstiltak rettet mot ansatte i den samiske barnehagesektoren.