9 Helhetlige rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene i de norske havområdene
Norge har lang tradisjon for å forvalte havets ressurser i et langsiktig perspektiv til beste for samfunnet. Nåværende og fremtidig verdiskaping er avhengig av å beskytte miljøverdier i Norges kyst- og havområder, ivareta havet som matfat og bærekraftig bruk av havets ressurser. Regjeringen viderefører og fornyer med denne meldingen systemet med helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for de norske havområdene.
Med denne meldingen samles for første gang forvaltningsplanene for alle havområdene i én melding. Meldingen inneholder en revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og oppdateringer av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen og Skagerak. Gjennom de tidligere forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde er det fastsatt helhetlige rammer og tiltak for bærekraftig bruk og bevaring av økosystemene. Denne meldingen baserer seg på gjeldende politikk i tillegg til at det foreslås enkelte nye tiltak.
9.1 Hav og klima
Forvaltningen av havet må ta hensyn til at klimaendringer og havforsuring påvirker havet stadig mer, og samtidig bidra til grønn omstilling og utslippsreduksjoner.
9.1.1 Tilpasning til klimaendringer og et varmere hav
På grunn av økende CO2-nivåer og global oppvarming er havet ifølge FNs klimapanel på vei over i en ny tilstand. Dette vil kunne ha langtrekkende konsekvenser for marine økosystemer, levende ressurser også i norske havområder, noe som vil påvirke havnæringer og kystsamfunn. Påvirkningene på økosystemene kan bli ytterligere forsterket av havforsuring, oksygentap, minkende havis og menneskelig aktivitet. Kunnskap om hvordan disse faktorene virker sammen, og hvordan forvaltningen kan bidra til å begrense konsekvenser er nødvendig for en bærekraftig forvaltning av våre havområder.
Regjeringen vil:
Vektlegge en klimatilpasset forvaltning av levende marine ressurser og marint naturmangfold, slik at bærekraftige bestander og økosystemtjenester i størst mulig grad kan opprettholdes under endret klima, og naturlige karbonlagre bevares.
Følge utviklingen i klimaendringenes betydning for de marine økosystemene og havnæringene, og gjennom forvaltningsplanene rapportere om status, utviklingstrekk og gjennomførte og planlagte tiltak.
Gjennomføre, som del av forvaltningsplanarbeidet, en risikoanalyse for de norske havområdene om direkte og indirekte virkninger av klimaendringer på marine økosystemer og eventuelt andre hensyn under ulike utslippsscenarier.
Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning i marine næringer og samfunnssektorer som er avhengige av havet.
Videreføre overvåkingen av havforsuring og klimaendringer og effekten på sårbare, kalkholdige organismer som plankton og korallrev.
Øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring på de marine økosystemene og samvirke med andre påvirkninger.
9.1.2 Grønn omstilling i havnæringene
Forvaltningen av havet kan gi vesentlige bidrag til den globale omstillingen til lavutslipp, som Norge har sluttet seg til. Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen er nylig forsterket. Målet er å redusere utslippene med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Regjeringen har som mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, hvor klimagassutslippene reduseres med 90-95 prosent. Regjeringens strategi for grønn konkurransekraft, som ble lagt frem i 2018, kobler sammen næringsutvikling og klimainnsats. Regjeringen vil legge til rette for at det skapes verdier gjennom nye grønne arbeidsplasser, og ved at eksisterende næringsliv omstiller seg for å konkurrere i en tid med skjerpet klimapolitikk og rask teknologisk utvikling.
Vindkraft til havs, karbonfangst og -lagring under havbunnen, og grønn skipsfart er noen av områdene der Norge har store muligheter, og hvor en god havforvaltning kan gi drahjelp i det grønne skiftet.
Regjeringen vil:
Ha en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, og stimulere til null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier.
Stimulere til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft i norsk maritim næring, og legge til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor.
Videreføre arbeidet for karbonlagring under havbunnen i norske havområder som klimaløsning.
Legge til rette for omlegging til lavutslipp i sjømatproduksjonen.
Legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar energiproduksjon til havs.
9.1.3 Styrke havets evne til karbonopptak
Marine økosystemer som tareskog, tangsamfunn og ålegressenger tar opp CO2 gjennom fotosyntese, og bidrar dermed til at havet absorberer mye av CO2-utslippene. Disse økosystemene utgjør naturlige karbonlagre i havet og kalles derfor «blå skog». De er også viktige for marint naturmangfold, og bidrar til å beskytte kysten mot ekstremvær ved å dempe bølger.
Regjeringen vil:
Arbeide for å opprettholde naturlige karbonlagre og ivareta marint naturmangfold.
Øke kunnskapen om karbonbinding i marint plankton og marine vegetasjonstyper som tang og tareskog og ålegressenger, og på grunnlag av dette vurdere mulige tiltak for restaurering.
Tilrettelegge for nye marine næringer, som for eksempel miljøvennlig dyrking av tang og tare, som et tiltak for økt karbonopptak.
9.2 Bærekraftig bruk, helhetlige rammer og arealforvaltning
Havnæringene har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og havet er en viktig næringsvei for mange norske kystsamfunn. Norske havområder rommer rike olje- og gassressurser som har betydd mye for utviklingen av Norge. Samtidig er havet grunnlaget for en stor og bærekraftig sjømatnæring, og en stor maritim næring. Noen av landets mest innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten og bruk av havet. Havet vil i overskuelig fremtid være en av Norges viktigste kilder til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele landet.
Forvaltningsplanene er et verktøy for arealbasert forvaltning av havområdene. Kunnskap om arealene og de marine økosystemene er grunnlaget for avveininger som gjelder bruk og bevaring av havområdene på tvers av sektorer. Det er gjeldende sektorregelverk som ligger til grunn for regulering av aktivitet i forvaltningsplanområdene.
9.2.1 Bærekraftig og trygg matproduksjon fra havet
Norsk fiskeri- og havbruksforvaltning har utviklet seg gjennom mange tiår parallelt med utvikling av ny kunnskap, og Norge er blant de aller fremste kyststatene i verden når det gjelder bærekraftig høsting og bruk av havet. Denne utviklingen skal fortsette. Overvåkingen viser at nivåene av fremmedstoffer stort sett er under grenseverdier for mattrygghet, men det er behov for kontinuerlig overvåking.
Regjeringen vil:
Utrede mulighetene for bærekraftig høsting av nye arter, spesielt av arter lavere i næringskjeden.
Styrke kunnskapen om virkninger på økosystemene ved høsting av nye arter, og høsting på lavere nivåer i næringskjeden for alle de norske havområdene.
Styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning og bærekraftig høsting av snøkrabbe i Barentshavet.
Videreføre arbeidet med kartlegging og vurdering av behov for ytterligere tiltak mot bifangst av sjøpattedyr i fiskeriene.
Styrke arbeidet med å forebygge og avdekke fiskerikriminalitet.
Støtte tiltak og initiativer for bedre ressursutnyttelse og redusert matsvinn.
Ivareta gode overvåkingssystemer for dokumentasjon av sunn og trygg sjømat.
9.2.2 Havbruk til havs
Havbruk til havs vil foregå med havbruksinstallasjoner som kan brukes lengre ut enn det som er vanlig i dagens akvakulturvirksomhet. Slike installasjoner kan ha eget fremdriftsmaskineri, slepes mellom ulike lokaliteter eller ligge stasjonært. Anleggene vil ha en vesentlig høyere produksjon enn dagens anlegg. Miljøutfordringene ved havbruk til havs forventes å være de samme som ved kystnært havbruk, men det vil også kunne oppstå nye problemstillinger knyttet til miljø. Omfanget av miljøutfordringer vil også avhenge av om anleggene er fast stasjonerte eller mobile, og om de har åpen eller lukket teknologi.
Regjeringen vil:
Utvikle et fremtidsrettet regelverk for havbruk til havs som legger til rette for videre næringsutvikling og verdiskaping innenfor miljømessig bærekraftige rammer.
Legge til rette for at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om sårbarhet for biologisk mangfold knyttet til påvirkning fra havbruk til havs.
9.2.3 Sikker og miljøvennlig sjøtransport
Den maritime aktiviteten i norske farvann er omfattende og variert. Omfanget av både gods- og persontransport har økt over tid, og dette gjenspeiles i en økning i skipstrafikken. En prognose for skipstrafikken frem mot 2040 tilsier en økning i utseilt distanse på om lag 40 prosent sammenlignet med 2013.
Sjøtransport består av mange skipssegmenter hvorav flere har lavere utslipp enn alternative transportformer.
Andre segmenter medfører betydelige utslipp til luft av blant annet nitrogenoksider (NOx) og svovel (SOx) som kan ha negativ påvirkning på lokal luftkvalitet. For spesielt cruisetrafikk i verdensarvfjordene er det fra vinteren 2019 innført strengere krav til utslipp fra skip, både til luft og sjø.
Sjøsikkerheten i norske farvann er gjennomgående høy, og antallet årlige ulykker er redusert de senere årene.
Regjeringen vil:
Arbeide for at det høye sikkerhetsnivået i sjøtransport opprettholdes og styrkes.
Vurdere utvidelse av miljøkravene som stilles til skip i verdensarvfjordene til andre norske fjorder.
Vurdere å gjøre det eksisterende tungoljeforbudet for skip i verneområdene på Svalbard til et generelt forbud i territorialfarvannet rundt Svalbard.
Vurdere å innføre størrelsesbegrensninger på skip i verneområdene på Svalbard.
Vurdere innføring av strengere krav til utslipp av kloakk fra skip i norske farvann.
Vurdere nye tiltak for å hindre spredning av fremmede organismer fra begroing på skip og utrede eventuelle krav basert på IMOs rammeverk.
9.2.4 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet
I forvaltningsplanene er det for hvert enkelt havområde fastsatt områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet. Forvaltningsplanene sikrer både et godt grunnlag for forsvarlig forvaltning, og forutsigbarhet om rammer og vilkår for petroleumsvirksomheten. På grunnlag av ny kunnskap om sårbare miljøverdier og miljøkonsekvenser av virksomheten er rammene siden forrige forvaltningsplaner for noen områder endret. Enkelte tidligere rammer, som polarfronten, er på grunnlag av styrket kunnskap tatt ut av de områdespesifikke rammene for petroleumsvirksomhet. Det er foretatt enkelte justeringer av rammene for å sikre god sammenheng på tvers av havområdene. De områdespesifikke rammene fremgår av figur 9.1, 9.2 og 9.3, og gjøres tilgjengelig gjennom kartportalen arealverktøyet for forvaltningsplanene, https://kart.barentswatch.no/arealverktoy.
Disse områdespesifikke rammene vil ligge til grunn for de enkelte konsesjonsrundene. Hvis annet ikke fremgår gjelder rammene inntil de eventuelt blir oppdatert ved senere oppdatering av forvaltningsplanene.
Rammer for petroleumsvirksomhet som gjelder alle havområder
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i alle havområder:
I forbindelse med nummererte konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), vil myndighetene videreføre høringer, og fortsatt ta hensyn til all tilgjengelig ny kunnskap om virkningene av produsert vann, borekaks og andre konsekvenser for miljøet og de levende marine ressursene.
Nye utvinningstillatelser skal iverksette nødvendige tiltak for å sikre at korallrev og annen sårbar bunnfauna ikke skades av petroleumsaktivitet. Det må påregnes særlige krav for å unngå direkte fysisk skade på revene fra bunninnretninger og ankerkjettinger, nedslamming fra borekaks og forurensing fra produsert vann.
Videreføre arbeidet og følge opp nullutslippsmålet som er etablert for utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.
Bidra til at usikkerheten knyttet til skremmeeffekter av seismikk og til mulige skadevirkninger på marint liv reduseres.
I sårbare områder stille strengere krav til virksomhet for å unngå skade (i tråd med HMS-regelverkets risikotilnærming).
Områdespesifikke rammer for Barentshavet
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i Barentshavet:
Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland
I et belte på 35 km fra grunnlinjen langs kysten fra Troms II til grensen mot Russland, vil det ikke bli iverksatt petroleumsvirksomhet.
I området mellom 35 km og 100 km fra grunnlinjen vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars–31. august. Dette vurderes på nytt når ny SVO for området er ferdigstilt.
Tromsøflaket
På Tromsøflaket gjelder begrensninger for kystsonen som følger av rammene for Kystsonen langs Troms og Finnmark til grensen mot Russland.
På Tromsøflaket utenfor 65 km vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars–31. august.
Eggakanten
Særlig følge opp det generelle kravet om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. I sårbare områder kan det stilles særskilte krav for å unngå skade.
Iskantsonen
Ikke igangsette ny petroleumsvirksomhet i områder der det forekommer havis mer enn 15 prosent av dagene i april, beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1988–2017. Denne rammen gjelder inntil den eventuelt blir oppdatert ved en senere oppdatering av forvaltningsplanene, tidligst i 2024.
Bjørnøya
Ikke iverksette ny petroleumsvirksomhet innenfor et belte på 65 km rundt Bjørnøya.
I et belte på mellom 65 og 100 km rundt Bjørnøya vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. april til 15. august.
Nordland IV (uåpnet del), Nordland V (uåpnet del), Nordland VI (åpnet del), Nordland VI (uåpnet del), Nordland VII og Troms II
Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017–2021.
Andre vilkår
I områder nærmere enn 50 km fra der det er observert havis1, vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember–15. juni.
Figur 9.1 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet–Lofoten.
Kilde: Miljødirektoratet/Arealverktøyet
Områdespesifikke rammer for Norskehavet
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i Norskehavet:
a) Mørebankene
Ikke tildele utvinningstillatelser på Mørebankene. Dette gjelder ikke de delene av Mørebankene som er omfattet av TFO.
b) Haltenbanken, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar–1. juni).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar–1. mai).
Benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske på sildegytefelt.
c) Sklinnabanken, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar–1. juni).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar–1. mai).
Benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske på sildegytefelt.
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
d) Kystsonen, nordlig del
Ikke åpne for petroleumsvirksomhet i de delene av de kystnære områdene som i dag ikke er åpnet.
e) Remman, og kystsonen, sørlig del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteprioder og i hekke- og myteperioder (1. mars–31. august).
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
f) Innløpet til Vestfjorden, åpnet del
Ingen leteboring i oljeførende lag i gyteperioder (1. februar–1. juni)
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1. mars–31. august).
Ingen seismikk i gytevandrings-/gyteperioder (1. januar–1. mai).
Særlig styrket oljevernberedskap, herunder kort responstid.
Avgrensning av området – blokker: 6609/1, 2, 3 og 6610/1, 2, 3, 6611/1, 2
g) Iverryggen
Ikke iverksette ny petroleumsvirksomhet på Iverryggen, frem til en helhetlig marin verneplan for alle havområdene er lagt frem for Stortinget.
h) Froan/Sularevet
Ikke iverksette ny petroleumsvirksomhet i Froan/Sularevet før en helhetlig marin verneplan for alle havområdene er lagt frem for Stortinget.
i) Eggakanten
Særlig oppfølging av generelt krav om at nye utvinningstillatelser skal kartlegge mulige korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og sikre at disse ikke skades av aktiviteten. Det kan stilles særskilte krav for å unngå skade.
j) Jan Mayen/Vesterisen
Ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen.
k) Øvrige områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet i Norskehavet
Innenfor 500 meters koten skal det ikke foregå seismiske undersøkelser i letefasen i perioden 1. januar–1. april. Denne tidsbegrensningen gjelder ikke for borestedsundersøkelser.
Ingen leteboring i oljeførende lag i perioden 1. april–15. juni i blokkene 6204/1,2,3,4,5,7,8 og 6304/12 innenfor 500 meter dybdekote; kvadranten 6305 innenfor 500 meter dybdekote, kvadrantene 6306, 6307, 6407/2,3,5,6,8,9,11,12; 6408/4,7; 6508, 6509, 6510, 6608/3,5,6,7,8,9,10,11,12; 6609, 6610 og 6611.
Ingen leteboring i oljeførende lag i hekke- og myteperioder (1. april–31. august) i blokkene 6204/7,8,10,11; 6306/6,8,9; 6307/1,2,3,4,5,7.
Figur 9.2 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i Norskehavet.
Kilde: Miljødirektoratet/Arealverktøyet
Områdespesifikke rammer for Nordsjøen og Skagerrak
Regjeringen vil legge følgende rammer til grunn for petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Skagerrak:
a) Skagerrak
Ikke iverksette petroleumsaktivitet i Skagerrak.
b) Kystsonen fra Stad til Lista
I et belte på 25 km fra grunnlinja skal rettighetshaver sikre reell kapasitet innen kystnær beredskap og strandrensing, uten at den er basert på kommunale og statlige beredskapsressurser.
c) Tobisområder (sør) og Vikingbanken
Leteboring på og i en sone rundt tobisfeltene skal gjennomføres slik at gyting i minst mulig grad blir forstyrret og uten utslipp av borekaks slik at kvaliteten på tobisfeltene ikke forringes gjennom nedslamming fra boreaktivitet.
I forbindelse med mulige feltutbygginger i området skal det brukes løsninger som i minst mulig grad endrer bunnforholdene i tobisfeltene.
Figur 9.3 Områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen–Skagerrak.
Kilde: Miljødirektoratet/Arealverktøyet
9.2.5 Vindkraft til havs
Vindkraft til havs er i vekst globalt. Utbyggingstakten er høy og økende internasjonalt, og særlig i Nordsjøen. Per i dag er utbygging av vindkraft til havs vesentlig mer kostbart enn utbygging på land, og industriell aktivitet til havs gir andre utfordringer. De teknisk-økonomiske utfordringene kan i noen grad oppveies ved at vindforholdene er bedre på havet, og ved at vindturbiner kan bygges større enn på land. Flytende havvind kan bli en betydelig energiressurs om man lykkes i å redusere kostnadene slik at det blir konkurransedyktig. Norge har en betydelig maritim og petroleumsrettet kompetanse som kan spille en viktig rolle i den videre teknologiutviklingen.
Kunnskap om miljøpåvirkningen fra vindkraft til havs varierer mellom arter, områder og temaer. På bakgrunn av eksisterende kunnskap i 2012 vurderte imidlertid NVE i strategisk konsekvensutredning om havvind at konsekvensene for sjøfugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn varierte fra å ikke være påvisbare til små konsekvenser for fisk, sjøpattedyr, og bunnsamfunn, og fra små til moderate konsekvenser for sjøfugl. Samtidig ble det pekt på at kartleggingen av havbunn i de aktuelle områdene ikke er fullstendig.
Regjeringen vil:
Åpne områder for konsesjonssøknader om fornybar energiproduksjon til havs og fastsette forskrift til havenergilova.
Vektlegge ny kunnskap ved vurdering av åpning av områder og fastsettelse av miljøvilkår i fremtidige konsesjoner blant annet om sjøfuglenes områdebruk og konsekvensene vindkraft til havs har for disse.
Bygge opp kompetanse og kunnskap om miljøeffekter ved vindkraft til havs.
9.2.6 Mineralvirksomhet på havbunnen
I henhold til havbunnsmineralloven må områder som hovedregel åpnes før tillatelse til undersøkelse og utvinning kan tildeles. Før et område åpnes, skal det gjennomføres en konsekvensutredning i regi av Olje- og energidepartementet. Arbeidet med en konsekvensutredning etter havbunnsmineralloven er påbegynt. Oljedirektoratet arbeider med en ressursvurdering og et forslag til program for konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal i tråd med loven belyse hvilke virkninger en eventuell åpning kan få for miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale virkninger.
Regjeringen vil:
Gjennomføre en konsekvensutredning etter havbunnsmineralloven for mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.
9.2.7 Bærekraftig reiseliv og rekreasjon
Et økende antall besøkende fra hele verden kommer i stor grad til Norge for å oppleve en ren, rik og uberørt natur. Få land har en like lang og variert kystlinje som Norge, og kystmiljøene, fjordene og havområdene representerer et stort potensial i reiselivssammenheng. Et økende antall reisende og besøkende gir for øvrig et økt press på miljø, ressurser og kystsamfunn. Cruiseturismen rundt Svalbard har også hatt en betydelig økning med større og flere skip som gir utfordringer innenfor flere områder.
Regjeringen vil:
Ivareta miljøverdiene som gir grunnlag for havbasert reiseliv og rekreasjon.
Øke kunnskapen om bruken av hav- og kystområdene til friluftsliv, rekreasjon og naturbasert turisme, og hvordan verdiene forbundet med dette påvirkes av endringer i aktivitet og miljøtilstand i forvaltningsplanområdene.
Utrede muligheten for å kunne begrense omfanget av cruiseturisme rundt Svalbard av beredskaps-, sikkerhets- og miljømessige hensyn.
9.2.8 Militære skyte- og øvingsfelt i sjø
Militære skyte- og øvingsfelt i sjø er sentrale for Forsvarets operative virksomhet, og i siste instans for den nasjonale beredskaps- og krisehåndteringsevnen. Ved øving og bruk av disse feltene er det viktig at miljøverdier ivaretas på en god måte. Det pågår et arbeid med å se nærmere på Forsvarets fremtidige arealbehov og mulig sambruk av sjøområder som er avsatt til Forsvarets virksomhet. Dette arbeidet vil resultere i endringer i formalisering og struktur på militære skyte- og øvingsfelt i sjø. Avvikling eller justering av noen felt vil kunne åpne for ny sivil bruk som akvakultur og fornybar energiproduksjon. Etablering av nye felt vil bygge på en vurdering mot andre arealinteresser.
Regjeringen vil:
Vurdere endringer i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø for å få mer effektiv struktur og styrke Forsvarets operative evne.
9.2.9 Samordning av arealbruk og sameksistens til havs
I lys av forventet vekst i nye næringer til havs vil regjeringen vurdere om det kan være enkelte havområder hvor mange kryssende hensyn gjør seg gjeldende.
Regjeringen vil:
Legge til rette for gode beslutninger om sameksistens og samordning av arealbruk til havs, ved å utrede konsekvenser herunder de samfunnsøkonomiske virkningene av ulike alternativer for utnyttelse av havarealer, og vil som en politisk oppgave avveie kryssende hensyn i enkeltsaker.
9.3 Tiltak for å sikre god miljøtilstand og bevaring av marine økosystemer
Miljøtilstanden i de produktive og ressursrike norske havområdene er i mange henseende god, men påvirkes i økende grad av klimaendringer. I Nordsjøen har økte temperaturer gitt endringer i dyreplanktonsamfunnet som kan gi et mindre produktivt økosystem. I Norskehavet har klimaendringene ført til økt vanntemperatur, og det er registrert forsuring. Tap av havis i Barentshavet endrer økosystemet i det nordlige Barentshavet. Det er viktig å opprettholde innsatsen for å redusere vedvarende miljøproblemer og for å legge til rette for fortsatt verdiskaping.
9.3.1 Særlig verdifulle og sårbare områder
Særlig verdifulle og sårbare områder er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, også utenfor områdene selv. Gjennom kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP er det fremskaffet ny kunnskap om sjøfuglbestandene. Kunnskapen om havbunnen i de særlige verdifulle og sårbare områdene har blitt styrket, og miljøverdiene bekreftet gjennom kartlegging av havbunnen i MAREANO-programmet.
Faglig forum har påbegynt en gjennomgang av alle de særlig verdifulle og sårbare områdene i norske havområder basert på den nye kunnskapen.
Regjeringen vil:
I lys av anbefalingene fra Faglig forum sette grensen for iskantsonen som et særlig verdifullt og sårbart område, SVO Iskantsonen, der det forekommer havis 15 prosent av dagene i april, beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1988–2017.
Innen utgangen av 2021 sluttføre gjennomgangen av miljøverdiene og sårbarheten for alle de særlig verdifulle og sårbare områdene i norske havområder.
Utrede om områder med undersjøiske fjell oppfyller kriteriene for særlig verdifulle og sårbare områder.
9.3.2 Marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak
Det er behov for bevaring av et utvalg av marine områder, naturtyper og økosystemer, både for å bevare særlige naturverdier og funksjoner, og for å redusere påvirkning på og sårbarheten til marine økosystemer som er utsatt for klimaendringer og havforsuring. Marine verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak kan også ha en funksjon i å bidra til å opprettholde naturlige karbonlagre gjennom at det unngås inngrep på bunnen, og at gode bestander av flora og fauna i kyst- og havområder bidrar til at karbon tas opp og lagres i sedimentene på havbunnen.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet med etablering av marine verneområder og marine beskyttede områder.
Utarbeide i 2020 en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder.
Vurdere behovet for vern eller beskyttelse av særegne og sjeldne naturverdier i dyphavet.
9.3.3 Bevare arter og naturtyper
Det er fortsatt mangelfull kunnskap om sammenhenger mellom ulike deler av de marine økosystemene og om marine naturtyper som er særlig viktig for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet. Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. Norsk rødliste for naturtyper 2018 viser hvilke naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge.
Regjeringen vil:
Fortsette innsatsen for å opprettholde levedyktige bestander og forbedre tilstanden til truete og sårbare arter i norske havområder.
Videreføre arbeidet med beskyttelse av kysttorsk.
Videreføre arbeidet med beskyttelse av korallrev og annen sårbar bunnfauna mot bruk av bunnredskaper.
Øke kunnskapen om forekomst, sårbarhet, tilstand til truede og sårbare arter og naturtyper i norske havområder.
9.3.4 Bedre situasjonen for sjøfuglbestandene
Sjøfuglbestandene har for mange arter vist betydelig nedgang over tid. Årsakene til de store endringene er delvis kjent, men det er behov for mer kunnskap om de økologiske sammenhengene i økosystemene som har betydning for sjøfuglbestandene, og å sammenstille kunnskap om påvirkning på sjøfugl og avbøtende tiltak for å unngå sjøfugldødelighet. Det er behov for å videreutvikle tidligere arbeid gjort i samarbeid mellom sjøfugleksperter og havforskere.
Det er under utarbeidelse en nasjonal handlingsplan for sjøfugl, der ulike virkemidler og tiltak vurderes, inkludert en vurdering av om enkelte sjøfuglarter bør få status som prioritert art. Arbeidet med sjøfugl er også nærmere omtalt i naturmangfoldmeldingen (Meld. St. 14 (2015–2016)). Kunnskapen om sjøfuglbestandene bygges opp gjennom kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert modulen SEATRACK som kartlegger sjøfuglenes arealbruk utenom hekkesesongen. Programmet har bidratt med betydelig ny kunnskap om sjøfuglbestandene i norske havområder. Det er viktig at denne kunnskapen holdes oppdatert og videreutvikles, og bidrar til kunnskapsgrunnlaget om både sjøfugl og de store marine økosystemene.
Regjeringen vil:
Legge frem nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene.
Etablere en permanent overvåking av bifangst av sjøfugl i fiskeriene og vurdere målrettede tiltak for å redusere omfanget av uønsket bifangst av sjøfugl i fiskeriene.
Videreutvikle den systematiske kunnskapsoppbyggingen om sjøfugl gjennom det nasjonale kartleggings- og overvåkingsprogrammet SEAPOP, inkludert arealbruksmodulen SEATRACK.
Gjennomføre en ny kartlegging av hekkende, mytende og overvintrende sjøfuglbestander langs norskekysten.
Etablere et samarbeid mellom sjøfugleksperter, havforskere og klimaforskere for å videreutvikle arbeidet med sjøfugl og marine økosystemer og hvordan klimaet vil påvirke næring og levedyktighet for norske sjøfuglbestander.
Gjøre karttjenester om sjøfuglenes arealbruk tilgjengelig gjennom publisering i arealverktøyet for forvaltningsplanene.
9.3.5 Hindre spredning av fremmede arter
Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot artsmangfoldet i naturen. Fremmede arter kan gjøre stor skade ved å fortrenge naturlig forekommende arter. Flere fremmede arter har etablert seg i norske farvann. De fleste er bunndyr og -planter med kysttilknytning, som stillehavsøsters og japansk drivtang. Marine arter spres mellom verdens havområder blant annet gjennom skipstrafikk, oppdrett og tilfeldig utsetting av arter.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet med å redusere bestanden av stillehavsøsters i strandsone og skjærgård.
Øke kunnskapen om og overvåke forekomst, spredning og effekter av fremmede arter i norske havområder.
9.3.6 Redusere forurensning fra miljøfarlige stoffer
Overvåkingen av forurensningssituasjonen i våre havområder viser for de fleste miljøgiftene og de radioaktive stoffene som overvåkes, at tilførslene til havområdene er stabile eller for enkelte stoffer avtakende. Det er målt en svak økning i tilførsler via luft til Barentshavet de siste årene.
Nivåene av miljøgifter som overvåkes i sediment og i marine organismer er stabile eller nedadgående. Miljøkvalitetsstandardene, som er satt svært lavt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet, overskrides for enkelte miljøgifter, deriblant kvikksølv, PCB og PBDE hos de fleste artene som overvåkes.Målene knyttet til forurensning fra miljøfarlige stoffer er derfor ikke nådd. Det er fortsatt viktig å ha fokus på å redusere tilførsler.
Det mangler fortsatt mye kunnskap førdet foreligger et dekkende bilde av nivåene av miljøfarlige stoffer i havområdene. Det er et begrenset utvalg av stoffer som overvåkes, samtidig som stadig nye kjemikalier tas i bruk.
En stor andel av tilførslene av helse- og miljøfarlige stoffer til forvaltningsplanområdet fraktes med luft og havstrømmer fra andre land. Det kreves derfor et utstrakt internasjonalt samarbeid. Tilførsler med havstrømmer er betydelige, men det finnes bare svært grove estimater på tilførslene for enkelte stoffer, så vi vet lite om hvordan tilførslene endrer seg. Klimaendringer vil kunne påvirke tilførsler av miljøgifter og annen forurensning til havområdene.
Regjeringen vil:
Arbeide for et strengere internasjonalt regelverk for miljøgifter, bl.a. gjennom Stockholmkonvensjonen, Minamata-konvensjonen og den regionale langtransportkonvensjonen.
Videreføre kartlegging og overvåking av miljøfarlige stoffer i marine økosystemer
Videreføre screeningundersøkelser av nye miljøgifter i norske havområder og utarbeide nye metoder for lettere å oppdage de potensielt farligste miljøgiftene.
Styrke kunnskapen om samlet belastning på marine økosystemer av langtransportert forurensning av miljøfarlige stoffer, og tilførsler fra ulike sektorer.
Styrke kunnskapen om samvirkning mellom klimaendringer og miljøfarlige stoffer, på marine økosystemer.
9.3.7 Bekjempe marin forsøpling og mikroplast i havet
Det er fortsatt usikkert hvor store mengder avfall som havner i det marine miljø i Norge. Det finnes heller ikke datagrunnlag for å estimere hvor mye avfall som finnes totalt i norske kyst- og havområder. For effektivt å redusere videre tilførsler av plastavfall og mikroplast til havmiljøet, må det sikres at nasjonale og internasjonale tiltak treffer best mulig der de gir best effekt. Det trenges bedre dokumentasjon om kjente og nye kilder, og hvilke mengder som kommer fra de ulike kildene. For å redusere mengden plastavfall i havmiljøet, trengs det også effektiv opprydning så nær kildene som mulig. Det må arbeides systematisk for å sikre at beste tilgjengelige og ny kunnskap tas i bruk, enten det er gjennom opplæring, reguleringer, avtaler eller andre virkemidler i relevante næringer og deler av samfunnet. Det internasjonale samarbeidet er også sentralt for å redusere forsøplingen i havområdene.
Regjeringen vil:
Styrke overvåkingen av marin forsøpling og mikroplast i hav- og kystmiljøet.
Revidere strategi mot marin plastforsøpling og spredning av mikroplast.
Innføre regelverk om vederlagsfri levering av oppfisket avfall i tråd med det reviderte skipsavfallsdirektivet.
Vurdere hvordan produsentansvar for fiskeri- og akvakulturutstyr best kan gjennomføres i Norge, i tråd med EU-direktivet om å redusere miljøkonsekvenser av plastartikler.
Tilrettelegge for styrket koordinering og effektivitet av opprydningsarbeidet i Norge, gjennom blant annet ferdigstilling og bruk av dataverktøy og fortsatt statlig innsats, herunder bruk av Senter for oljevern og marint miljø.
9.3.8 Undersjøisk støy
Økningen av bakgrunnsstøynivået skyldes primært økt skipsfart. Støy kan forstyrre sjøpattedyrs akustiske kommunikasjon og gjøre det vanskeligere for dem å finne og fange næring og å orientere seg. Forekomsten av kraftige lydpulser fra seismikk, militære sonarer, detonasjoner og pæling kan bl.a. gi atferdsendringer hos fisk og sjøpattedyr. Selv om kunnskapsnivået har økt betraktelig de siste ti til femten årene, er det lite konkret kunnskap om hvordan støy-påvirkning over tid, ofte sammen med andre stressfaktorer, kan påvirke bestander av sårbare arter.
Regjeringen vil:
Styrke kunnskapen om påvirkning og effekter av undervannsstøy på fisk og sjøpattedyr.
Etablere indikatorer som beskriver påvirkning av undervannsstøy og harmonisere disse med OSPAR.
9.3.9 Styrke beredskapen mot akutt forurensning
Det er et mål at risikoen for miljøskade som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå og at den kontinuerlig skal søkes ytterligere redusert. For miljømyndighetenes vurderinger av miljørisiko er potensialet for miljøkonsekvenser, alvorlighetsgraden av mulige konsekvenser og tilhørende usikkerhet, viktig informasjon.
Regjeringen vil:
Videreføre arbeidet med å etablere test- og øvelsesfasiliteter for oljevernteknologi i Fiskebøl.
Fortsatt bidra til utvikling av beredskapstiltak for nordområdene, blant annet som oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger i undersøkelsen av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene
Fortsette utviklingen av den norske atomberedskapen under ledelse av Kriseutvalget for atomberedskap.
9.4 Styrke kunnskapsgrunnlaget – kartlegging, forskning og overvåking
Vi trenger mer kunnskap og forståelse av økosystemenes funksjon og hvordan de påvirkes av faktorer som menneskelig aktivitet, klimaendringer, havforsuring, forurensning og plastavfall og mikroplast. Denne forståelsen er grunnleggende for bærekraftig utnyttelse av ressurser, innovasjon og næringsutvikling. Havforskning og havovervåking er internasjonal i sin natur, og er også avgjørende for et godt og effektivt internasjonalt samarbeid om havforvaltning.
Det er et stort globalt behov for mer kunnskap om havet, kartlegging og overvåking av havområdene, og deling av erfaring og kompetanse. Norge støtter internasjonale prosesser for å få frem nødvendig kunnskap, slik som FNs klimapanel og Naturpanelet. For det enkelte lands forvaltning er det behov for mer detaljert kunnskap, og mange land har ikke selv kapasitet til den kunnskapsinnhentingen som er nødvendig. Norge er verdensledende på flere områder innenfor havforskning. Vi deler av og utvikler vår kunnskap gjennom utstrakt internasjonalt samarbeid på feltet.
9.4.1 Marine økosystemer
Grunnleggende kunnskap om marine økosystemer, naturlige svingninger og effekter av menneskelig påvirkning er nødvendig for å kunne ha en helhetlig og økosystembasert havforvaltning.
Det er behov for mer kunnskap og forståelse av økosystemenes funksjon, og hvordan de påvirkes av blant annet klimaendringer, havforsuring, forurensning, plastforsøpling og mikroplast og fysisk påvirkning fra menneskelig aktivitet. Det er behov for å utvikle bedre metoder for å estimere den samlede belastningen fra flere påvirkningsfaktorer, og effekten av dette på marine økosystemer.
For å kunne evaluere om målene som er satt i forvaltningsplanene for havområdene blir nådd, er det opprettet et system for samordnet overvåking av økosystemets tilstand ut fra et sett med representative indikatorer. Det er fortsatt behov for å videreutvikle indikatorsettet med flere påvirknings- og effektindikatorer, og å samordne dette med relevant arbeid i OSPAR. Overvåking og måling av tilstanden i havet skal samordnes med fagsystemet for fastsetting av god økologisk tilstand, som er under utvikling.
Regjeringen vil:
Styrke kunnskapen om marine økosystemer, og hvordan disse endres som følge av økt menneskelig aktivitet, klima og forurensning.
Styrke kunnskapen om havøkosystemenes rolle for den globale klimautviklingen.
Øke kunnskapen om sammenhengen mellom hav- og kystøkosystemene.
Videreutvikle overvåkingssystemet for økosystemene og miljøtilstanden i havområdene, og samordne dette med relevante deler av OSPARs overvåkingssystem.
Vurdere å ta i bruk satelittdata i miljøovervåking i norske havområder.
Fortsatt legge til rette for forskningsinfrastruktur og gode testfasiliteter for havnæringene, blant annet gjennom å følge opp arbeidet med Ocean Space Laboratories.
9.4.2 Kartlegging av marine naturtyper og havbunn – MAREANO
MAREANO-programmet er et tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske hav- og kystområder, og skal gjennom egen kartlegging og sammenstilling av eksisterende data levere kunnskap om havbunnen. Bruk av kunnskapen skal bidra til en bærekraftig forvaltning og næringsutvikling i havområdene.
MAREANO-kartleggingen har påvist mange nye korallrevforekomster, og bidratt til at ti nye områder med kaldtvannskoraller i norske havområder er gitt særskilt beskyttelse gjennom status som marine beskyttede områder med hjemmel i havressursloven. Programmet har også bidratt med kunnskap til at områder rundt Svalbard har blitt stengt for fiske for å beskytte blant annet sjøfjærforekomster. Kunnskapen fra MAREANO, blant annet om sårbare naturtyper som korallrev og korall- og svampskoger, er viktig for bærekraftig forvaltning av havbunnen. Det er også behov for mer kunnskap om naturtyper som forekommer spredt, som sjøfjær og lærkoraller, og om naturverdier i dyphavet. Kunnskapen fra programmet bidrar til den marine delen av arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge. Type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN) skal benyttes i kartlegging av natur også i marine områder for å karakterisere variasjon i naturen.
Regjeringen vil:
Videreføre kartlegging av havbunn i norske hav- og kystområder gjennom MAREANO-programmet.
Videreføre kartlegging av viktige marine naturtyper, herunder truede og sårbare naturtyper som korallrev og naturtyper og arter på store havdyp.
9.5 Internasjonalt havsamarbeid
Norge er pådriver for at helhetlig og økosystembasert havforvaltning og tema som bærekraftig fiskeriforvaltning og havet som matfat, klimaendringer, havforsuring og marin forsøpling blir et sentralt tema i internasjonalt havsamarbeid.
Klimapanelets spesialrapport om hav og is peker på at forurensning, avrenning m.m. som påvirker de marine økosystemene negativt, også gjør dem mer sårbare for klimaendringer. En viktig strategi for å sikre at havet kan bidra med naturbaserte klimaløsninger er derfor å redusere annen forurensning og andre belastninger. Her er internasjonalt samarbeid viktig for å skape grunnlag for en fremtidsrettet og klimatilpasset havforvaltning. Dette inkluderer bl.a. de havrelaterte prosessene i FNs generalforsamling og særorganisasjoner som FAO og UNESCO og i programmer som UNEP, arbeid i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene, havmiljøsamarbeid under OSPAR, og samarbeid om gjennomføring av konvensjonen om biologisk mangfold og ulike avtaler om redusert forurensning.
FNs internasjonale tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021–2030) skal gi kunnskap som skal bidra til realisering av bærekraftsmålene. Ny kunnskap som utvikles gjennom tiåret vil også komme norsk havforvaltning og norske havnæringer til gode. Samtidig vil norsk satsing på kunnskap gjennom kartlegging, forskning og miljøovervåking i havforskningstiåret også være til nytte i den globale innsatsen for kunnskapsoppbygging om havet. Tiåret overlapper med FNs ernæringstiår (2016–2025) og kan gi viktig kunnskap for å understøtte arbeidet med å fremme mat fra havet i arbeid med matsikkerhet og ernæring.
Regjeringen vil:
Fortsatt fremme helhetlig og økosystembasert havforvaltning i internasjonalt havsamarbeid.
Være en pådriver for at kunnskap om hvordan klimaendringer sammen med andre faktorer påvirker havet, legges til grunn for arbeidet i relevante internasjonale fora og avtaler.
Arbeide internasjonalt for bærekraftig forvaltning og restaurering av eksisterende karbonlagre i marine økosystemer som mangrover, sjøgressenger og tareskog.
Arbeide for en ny helhetlig global avtale mot marin forsøpling og mikroplast med mål om å stanse tilførsler fra alle sjøbaserte og landbaserte kilder.
Videreføre støtten til utviklingslandenes arbeid med å bekjempe marin forsøpling og plast i havet.
Gjennom deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, bidra til å styrke kunnskapen om globale kilder til og effekter av marin forsøpling og mikroplast i havet.
Videreføre havmiljøsamarbeidet i OSPAR for å sikre en god miljøtilstand i norske havområder og hele det nordøstlige Atlanterhavet.
Bidra til å styrke fiskerisamarbeidet om forvaltningstiltak i NEAFC, herunder om beskyttelse av sårbare områder for fiskeriaktivitet.
Fremme sjømatens rolle i global matsikkerhet og ernæring, blant annet gjennom det globale handlingsnettverket under FNs ernæringstiår.
Styrke havsamarbeidet under Nordisk ministerråd og Arktisk råd og videreføre havmiljøsamarbeidet med Russland. .
Ta initiativ til en utredning under Arktisk råd om fremtidige økologiske effekter av klimaendringer på det marine miljøet i Arktis.
Legge til rette for norsk deltakelse i FNs internasjonale tiår for havforskning for bærekraftig utvikling, og innenfor prioriteringen hav i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon.
Gjennom etablering av kunnskapsprogrammet Hav for utvikling, bistå utviklingsland med å etablere og etterleve rammeverk for helhetlig og bærekraftig havforvaltning, og gjennom dette bidra til økt matsikkerhet, bærekraftig verdiskaping og sysselsetting i en inkluderende havøkonomi.
Bidra med kapasitetsutvikling i mottakerland for å fremme bedre forståelse for og implementering av Havrettskonvensjonen som grunnlag for beskyttelse og bærekraftig bruk av marine ressurser.
9.6 Videreutvikling av forvaltningsplansystemet
Systemet med helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene er bygget opp gjennom snart 20 år. Med denne meldingen er det lagt frem åtte forvaltningsplanmeldinger for Stortinget. Nytt med denne meldingen er at forvaltningsplaner for alle havområdene er samlet i én melding. Dette gir større grad av dynamikk og fleksibilitet i forvaltningsplanarbeidet, blant annet ved å kunne å løfte frem særskilte enkelttema uavhengig av havområde. Arbeidet med det faglige grunnlaget for meldingene er godt organisert gjennom Faglig forum og Overvåkingsgruppen, og det er et velfungerende overvåkingssystem for alle havområdene. Forvaltningsplansystemet er nå i stand til å utarbeide et godt og oppdatert faglig grunnlag for en ny forvaltningsplanmelding hvert fjerde år, slik Stortinget har bedt om.
Mandatene til Faglig forum og Overvåkingsgruppen vil bli gjennomgått ut fra erfaringene fra arbeidet med det faglige grunnlaget for denne meldingen, bl.a. for å sikre faglighet og effektiv ressursbruk. Medvirkning fra berørte interessegrupper er en viktig del av forvaltningsplanarbeidet. For å styrke medvirkningen tas det sikte på å gjøre resultatene av det faglige arbeidet lettere tilgjengelig.
Regjeringen vil:
Legge frem en ny melding til Stortinget om helhetlige forvaltningsplaner for havområdene hvert fjerde år.
Gjennomgå mandatene til Faglig forum og Overvåkingsgruppen for blant annet å sikre faglighet og effektiv ressursbruk.
Fortsette arbeidet med å utvikle nettbasert formidling av informasjon og kunnskap knyttet til forvaltningsplanene for havområdene.
Sørge for at etater som er dataeiere tilrettelegger datasett og informasjon for bruk i arealverktøyet for forvaltningsplanene.
Bidra til bedre dialog mellom regionalt og nasjonalt nivå ved å benytte Havdialogforumet mellom regjeringen, fylkeskommunene, Sametinget og representanter for kystkommuner i arbeidet med forvaltningsplanene. Andre aktører inviteres inn på møtene i Havdialogforum ved behov.
Fotnoter
Slik dette fremgår av de daglige iskartene til Meteorologisk institutt.