2 Sammendrag

Norske havinteresser i internasjonalt perspektiv

Norske havinteresser handler om verdiskaping, miljø, klima og bærekraftig bruk av ressurser. En helhetlig og langsiktig forvaltning av ressursene og havmiljøet, er en forutsetning for å sikre livsgrunnlaget for oss selv og kommende generasjoner. Vi må se til havet for å finne svar på mange av fremtidens utfordringer, noe som også krever at vi må samarbeide godt internasjonalt for å ivareta potensialet havet rommer. OECD har beregnet at mange av de havbaserte næringene har potensial til å vokse raskere enn den globale økonomien som et hele frem mot 2030. Forutsetningen for en slik vekst er at havet forvaltes bærekraftig.

Norge har et godt utgangspunkt for å fremme sine havinteresser, dele kunnskap og bidra til global utvikling i tråd med bærekraftmålene. Bærekraftig havforvaltning gir verdifull kompetanse til å jobbe internasjonalt for et utviklingsscenario som fremmer vekst, ikke på havmiljøets bekostning, men fordi vi ivaretar havmiljøet. Norske havinteresser handler også om å løse klima- og miljøutfordringer i samarbeid med andre land.

Viktige drivkrefter i internasjonal havpolitikk omfatter forskyvningen av makt fra vest mot øst, og delvis mot sør. Geopolitisk endring og fremvoksende lands interesser vil påvirke internasjonalt havsamarbeid og norsk handlingsrom. Internasjonale utfordringer omfatter overfiske, forurensing, forsøpling, global oppvarming og tap av biologisk mangfold. For regjeringen er det avgjørende å fremme bærekraftig bruk av havets ressurser, og at bærekraftig bruk og bevaring ikke trenger å stå i motsetning til hverandre.

Det er stort behov for mer kunnskap om havet. Enkelte av spørsmålene en står overfor i styringen og forvaltningen av verdens hav er av global natur og krever globale svar, mens mange spørsmål best håndteres i en regional sammenheng. Regjeringen arbeider aktivt for å fremme norske havinteresser på arenaer på multilateralt, regionalt og bilateralt nivå. Mange utviklingsland har et betydelig potensial for vekst i den blå økonomien og etterspør kunnskap, kompetanse og erfaringer fra land som Norge. Erfaring og kunnskap fra systemet med de helhetlige forvaltningsplanene er et viktig bidrag fra Norge til internasjonal havforvaltning.

Havpolitiske spørsmål veier tungt for toneangivende land i alle verdensdeler og representerer langsiktige og viktige kontaktflater for Norge. Regjeringen vil igangsette havdialoger med aktuelle land for å dele erfaringer og kompetanse, og samarbeide om mulige tiltak for rene og sunne hav, bærekraftig bruk av havets ressurser og vekst i den blå økonomien.

Norges havinteresser i nord er knyttet til utnyttelse av ressursene og til at dette skjer på en måte som sikrer en god miljøtilstand og ivaretar de store naturverdiene og grunnlaget for fremtidig høsting og utnyttelse. Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Mulighetene for næringsutvikling, herunder i sjømatsektoren og olje- og gassektoren, er økende. Samtidig gjennomgår havområdene i nord store endringer som følge av den globale oppvarmingen. Regjeringen gir kunnskapsinnhenting i nord høy prioritet og det settes hvert år av betydelige ressurser til dette. Regjeringen vil i samarbeid med akademia, forvaltning og næringsliv vurdere å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

Norske havinteresser i Antarktis og det sørlige Atlanterhavet er i dag særlig knyttet til vern av de unike økosystemene i havet, forskning og forsvarlig høsting av levende marine ressurser.

Rammer og forutsetninger for norske havinteresser

De iboende egenskapene ved havet gjør at én nasjon ikke kan løse problemer alene. Det er behov for gode mekanismer for samarbeid både på globalt og regionalt nivå. FNs havrettskonvensjon, internasjonale organisasjoner og trygge hav utgjør viktige rammer og forutsetninger når norske havinteresser skal fremmes. På ulike måter bidrar de til å forme Norges mulighets- og handlingsrom.

Det er en kjerneinteresse for Norge å styrke og utvikle havretten. FNs havrettskonvensjon er den folkerettslige overbygningen for all utøvelse av menneskelig aktivitet i havet. Havrettens prinsipper om plikt til å verne, rett til å bruke, og dens regionale tilnærming til havforvaltning, er sentrale elementer.

Norge samarbeider med multilaterale, regionale og bilaterale partnere om internasjonal styring og forvaltning av havet. En rekke organisasjoner og andre samarbeidsformer er opprettet for å fremme internasjonalt samarbeid og regulere aktiviteter på ulike områder. God håndtering av utfordringer på havet krever koordinering og samvirke mellom internasjonale institusjoner.

FN er verdenssamfunnets viktigste normgivende arena og legger i betydelig grad de overordnende rammene for virksomhet til havs. En rekke FN-organer og multilaterale og regionale organisasjoner har ansvar og mandat knyttet til hav og marine spørsmål. For noen av dem, som FNs sjøfartsorganisasjon, OSPAR og Den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen, er dette hovedtema. For andre, som FNs organisasjon for ernæring og landbruk og FNs miljøprogram, er hav og marine spørsmål et av flere fokusområder.

Forholdet mellom Norge og EU når det gjelder havrelaterte spørsmål er preget av tett kontakt og samarbeid på mange nivåer. Brorparten av eksporten fra norske havnæringer går til land i EU. EU anser havet som en drivkraft i den europeiske økonomien, med stort potensiale for vekst og innovasjon. Unionen la i 2016 frem et bredt initiativ knyttet til styring og forvaltning av hav. EU vil i 2017 være vertskap for den store internasjonale havkonferansen Our Ocean og er en viktig aktør for Norge i mange havsammenhenger, på globalt og regionalt nivå.

Trygge hav er en sentral forutsetning for norske havinteresser. For regjeringen er det vesentlig å føre en sikkerhetspolitikk som også ivaretar våre interesser på havet. Avklarte maritime avgrensningslinjer og etterlevelse av havretten er nøkkel til fremtidig fredelig samarbeid. Forsvaret er vår primære myndighetsutøver på havet og gjennom hele året er Kystvakten tilstede for å ivareta norske interesser. Tett samarbeid mellom Nato og EU om maritim sikkerhet er positivt for Norge.

Som sjøfartsnasjon er det viktig for Norge at det er god sikkerhet for all ferdsel til havs. Menneskesmugling over havet er en stor utfordring. De maritime operasjonene i Middelhavet er viktige verktøy i arbeidet med å kontrollere Schengens yttergrenser, bekjempe menneskesmugling og håndtere flyktning- og migrasjonsstrømmer. Havet er åsted for ulike former for miljøkriminalitet. Regjeringen jobber for en helhetlig tilnærming hvor man ser miljøkriminalitet i sammenheng med annen organisert kriminalitet, som fiskerikriminalitet.

Effektene av klimaendringer på havet kan bidra til å forsterke globale og regionale sikkerhetsutfordringer. Havnivåstigning og endringer i utbredelsen av viktige fiskebestander er forhold som kan forverre sikkerhetssituasjonen i sårbare land og regioner.

Områder for norsk innsats

Utenriks- og utviklingspolitikken må innrettes slik at den støtter opp under de norske havnæringenes videre utvikling og bidrar med gode svar og tiltak rettet mot de omfattende miljøtruslene som verdens hav står overfor. Det er også i norsk interesse å støtte opp under bærekraftig vekst i den blå økonomien i utviklingsland.

For å sikre at havet bevares og ressursene brukes bærekraftig, har verden behov for pådrivere. Regjeringen vil at Norge skal ta en førende internasjonal rolle for bærekraftig bruk og verdiskaping, rene og sunne hav, og støtte til blå økonomi i utviklingsland.

Bærekraftig bruk og verdiskaping

Norge har store og rike havområder som gir et godt utgangspunkt for å ta del i forventet global vekst i den blå økonomien. Regjeringen har høye ambisjoner for verdiskaping i havnæringene, slik det fremkommer i Havstrategien, Ny vekst, stolt historie, fremlagt i februar 2017. Bærekraftig bruk av havets ressurser og verdiskaping i havet kan også gi viktige bidrag til flere av FNs bærekraftsmål.

De tradisjonelle norske havnæringene, olje- og gassektoren, maritim næring og sjømatnæringen, er i høy grad internasjonalisert. I en særstilling, målt i verdiskaping, eksportverdi og sysselsetting, står petroleumssektoren. I lys av forventet økt etterspørsel etter energi vil sektoren spille en viktig rolle i mange år fremover. Det internasjonale energibyrået er en viktig arena for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Maritim transport er fundamentalt for verdenshandelen og tilgang til globale markeder, og en nøkkelkomponent for å oppnå bærekraftig utvikling. Norge er verdens tiende største skipsfartsnasjon målt i tonnasje og verdens sjette største målt i verdi. Regjeringen arbeider for implementering av og oppslutning om det globale regelverket for skipsfarten, utvikling av mer miljøvennlig skipsfart, tiltak mot piratvirksomhet, maritim sikkerhet, og globale kjøreregler for skipsfart i polare farvann.

Norsk sjømatnæring har de siste årene vokst betydelig. De største verdiene i norsk sjømatsektor er i dag i oppdrettsnæringen. Regjeringen arbeider for bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser, basert på best tilgjengelige vitenskap og en økosystembasert tilnærming. I forvaltning og høsting av mange av våre viktigste fiskebestander, er det tett samarbeid med nærliggende land. Om lag 31 prosent av verdens kommersielt interessante bestander er overfisket. Norge har i flere tiår engasjert seg tungt i internasjonalt samarbeid for bærekraftig fiskeriforvaltning. Regjeringen arbeider for at fiskeri og akvakultur skal tillegges større vekt i arbeidet med global matsikkerhet, og for at FNs organisasjon for ernæring og landbruk skal være den sentrale politiske plattformen for global matsikkerhet, ernæring og retten til mat.

Et bredt spekter av havnæringer har potensial for å gi viktige bidrag til verdiskaping i Norge og andre land. Dette omfatter blant annet fornybar energi til havs og utnyttelse av mineraler og metaller på havbunnen, som kan bli viktig på sikt. Innenfor norsk oppdrett foregår det omfattende forskning på arter som over tid kan gi økt produksjon. Det er trolig et betydelig økonomisk potensial i dyrking av tare, i tillegg til at det store biologiske mangfoldet i havet kan danne grunnlag for nye produkter innenfor en rekke områder. Regjeringen vil legge til rette for bærekraftig vekst i nye og fremvoksende havnæringer.

Arbeid for markedsadgang og nedbygging av handelshindre er viktige oppgaver i utenriks- og handelspolitikken og noe regjeringen legger stor vekt på. Havnæringene er blant norske hovedprioriteringer i WTO, handelssamarbeidet med EU/EØS og de bilaterale frihandelsavtalene fremforhandlet innenfor rammen av EFTA. Regjeringen arbeider for en offensiv handelspolitikk som ivaretar norske interesser. Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og andre relevante departementer ivaretar norske handelspolitiske prioriteringer på de internasjonale arenaene.

Støtte til næringslivet er en prioritert oppgave for Utenriksdepartementet. Utenriksstasjonene er døråpnere og nettverksbyggere. De har kunnskap om lokale forhold, markedsmuligheter og tilgang til nettverk og myndigheter. Regjeringen vil bidra til at Team Norway styrker samarbeidet på tvers, for å fremme havnæringene samlet der det kan gi økt effekt.

Rene og sunne hav

Verdiskaping basert på bruk av marine ressurser er avhengig av god miljøtilstand og et rikt naturmangfold i havet. Noen av de marine økosystemene i verden er så belastet av negativ påvirkning at de ikke lenger leverer de godene eller opprettholder de naturlige prosessene som mennesker er avhengige av. For naturmangfoldet i Arktis vil klimaendringene kunne gi store utfordringer. Regjeringen vil fortsette å ta initiativ til å skape global oppmerksomhet om betydningen av naturmangfold og være en pådriver for å finne gode løsninger.

Marin forsøpling er et økende internasjonalt problem. Plast og annet avfall har negativ påvirkning på naturmangfoldet og bærekraftig utvikling. Fiskerier, marint dyreliv og turistindustrien kan bli skadelidende. Regjeringen vil legge inn en betydelig innsats internasjonalt for å redusere marin forsøpling og mikroplast, herunder lansere et eget bistandsprogram. Havet påvirkes også negativt som følge av utslipp av blant annet kjemikalier, olje, kloakk og tungmetaller. Regjeringen vil fortsette å arbeide bredt for å hindre forurensing både fra landbasert virksomhet og aktivitet på havet.

Klimaendringene har negative konsekvenser for havmiljøet og gjør at havet blir surere og varmere. Det kan også true matsikkerheten. Global oppvarming fører til at havnivået stiger, noe som er en trussel mot små øystater, lavtliggende land og kystsamfunn. Det viktigste vi kan gjøre for å begrense klimaendringenes negative konsekvenser for havet er å redusere de globale utslippene av CO₂. Enighet om Parisavtalen var derfor også viktig for havet. Regjeringen vil videreføre det omfattende klimaengasjementet på den internasjonale arenaen. I 2017 vil regjeringen bruke over fem milliarder kroner på klimatiltak over bistandsbudsjettet. Den blå skogen, som mangrove, er viktig fordi den tar opp og lagrer CO₂. Regjeringen vil fortsette å synliggjøre betydningen av den blå skogen internasjonalt og støtte blå skog-tiltak i utvalgte partnerland i sør.

Områdebaserte forvaltningstiltak som marine verneområder, er viktige redskaper i arbeidet for bærekraftig bruk og bevaring av naturmangofoldet i havet. For regjeringen er det viktig å arbeide for at utstrekningen av slike områder og de tilhørende tiltak er basert på best mulig vitenskapelig grunnlag, står i et rimelig forhold til verneformålet og kan kombineres med bærekraftig bruk. Regjeringen vil arbeide for å fremme forståelse for dette internasjonalt, slik at verdenssamfunnet bruker ressursene på en mest mulig effektiv måte og sikrer at det iverksettes målrettede tiltak. Dette er også viktig for utviklingsland og deres bestrebelser for bærekraftig utvikling av den blå økonomien.

Blå økonomi i utviklingsland

Mange av Norges partnerland har betydelige marine ressurser og et stort potensiale for å utvikle de blå næringene ytterligere. Det er i Norges interesse at utviklingsland forvalter havet på en bærekraftig måte. Regjeringen vil rette en større del av bistanden mot kompetansebygging om helhetlig bærekraftig forvaltning av marine ressurser, matsikkerhet og næringsutvikling. De to største bistandsprogrammene er Olje for utvikling og Fisk for utvikling.

Norge har gjennom flere år gitt faglig bistand til en rekke afrikanske land for at de skal bli bedre rustet til å ivareta sine interesser knyttet til kontinentalsokkelen. Regjeringen vil bidra til et oppfølgingsprosjekt i de aktuelle landene.

Norges modell for helhetlige forvaltningsplaner for våre havområder er attraktiv for mange utviklingsland. Det er et stort behov for å etablere og styrke forvaltningsregimer som bidrar til å utvikle potensialet for næringsutvikling og bærekraftig ressursutnyttelse i havet.

Regjeringen vil bidra til å styrke arbeidet med tverrsektorielle regionale havprogram i utviklingsland i samarbeid med FNs miljøprogram og FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Produksjon av olje og gass er en viktig inntektskilde for mange utviklingsland og kan om de forvaltes godt, bidra betydelig til økonomisk og sosial utvikling. Olje for utvikling-programmet overfører norsk kompetanse slik at utviklingsland kan forvalte petroleumsressursene på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom og sikrer forsvarlig hensyntagen til miljøet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke partnerlandenes ressursforvaltning, miljøforvaltning, oljevernberedskap og operasjonell sikkerhet, samt finansforvaltning innen Olje for utvikling-programmet.

Programmet Fisk for utvikling ble lansert i 2015 for å øke effekten av bistandstiltak knyttet til bærekraftig bruk av levende marine ressurser. Programmet bistår partnerland med kapasitetsoppbygging på myndighetssiden, utvikling av god lovgiving, overvåking og kontroll, samt ved å gi støtte til utdanning og næringsutvikling. Regjeringen vil øke tildelingen til Fisk for utvikling-programmet for å møte den store etterspørselen etter kunnskap og forvaltningserfaring knyttet til marine ressurser og hav.

I mer enn 40 år har Norge drevet Nansenprogrammet i samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Det tredje Dr. Fridtjof Nansen-fartøyet, som er blant de mest avanserte forskningsfartøyene i verden, ble døpt i mars 2017. Da startet også en ny fase i programmet. Den nye båten skal legge til rette for mer omfattende havforskning og økosystembasert fiskeriforvaltning i utviklingslandene.

Småskalafiske er den vanligste form for fiskeri, og en viktig kilde til sysselsetting, matsikkerhet og inntekt i utviklingslandene. På global basis anslås det at om lag 90 prosent av fisket er småskala. Regjeringen vil videreføre støtten til bærekraftig småskalafiske i lys av matsikkerhet og fattigdomsreduksjon.

Regjeringen vil konsentrere en større del av bistanden til kompetansebygging om marin og maritim næringsutvikling. En vellykket fiskeriforvaltning krever både teknisk kunnskap om marine økosystemer, et godt rettslig rammeverk og forvaltningsregime i tillegg til sikkerhet for private investeringer.

Blant de største truslene mot utvikling av bærekraftig fiske finner vi ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. I mange land er det et stort behov for å etablere og styrke forvaltningsregimer som kan begrense omfanget av disse problemene. Regjeringen vil intensivere kampen mot UUU-fiske og videreføre den omfattende norske støtten for å bekjempe fiskerikriminalitet.