6 Virksomheten til Norges Bank i 2023

6.1 Innledning

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive betalingssystem og finansmarkeder. Norges Bank forvalter egne valutareserver og Statens pensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten. Forvaltingen av SPU skal gi høyest mulig avkasting innenfor rammene til mandatet.

Virksomheten til Norges Bank er regulert i sentralbankloven. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt av regjeringen i en egen bestemmelse 13. desember 2019 om pengepolitikken. Oppgaven med å forvalte Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank i mandat fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond. Oppgaven med å forvalte statsgjelden er gitt Norges Bank i et mandat fastsatt med hjemmel i sentralbankloven.

6.2 Ledelse og administrasjon

De øverste organene i Norges Bank er hovedstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet. Loven fastsetter at sentralbanksjefen skal være daglig leder for Norges Bank, men at hovedstyret skal ansette en egen daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Hovedstyret består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer. De oppnevnes alle av Kongen i statsråd. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte for å delta i behandlingen av administrative saker. Hovedstyret ledes av sentralbanksjefen. Styringen og driften av Norges Bank hører under hovedstyret, med unntak av saker som i eller i medhold av loven er lagt til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hovedstyret skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av bankens virksomhet. Hovedstyret fastsetter strategi for virksomheten og utarbeider hvert år forslag til budsjett for kommende driftsår, samt årsberetning og årsregnskap.

Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, herunder har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Hovedstyret benytter internrevisjonen til uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll. Hovedstyret har det øverste ansvaret for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland og for fagsaker i sentralbankvirksomheten som ikke hører under komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer. De eksterne komitemedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen leder komiteen. Komiteen har ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og for bruken av virkemidler for å nå målene i pengepolitikken. Komiteen skal også bidra i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet gjennom rådgivning og bruk av de virkemidler den har til rådighet.

Representantskapet er Norges Banks tilsyns- og kontrollorgan og har et overordnet ansvar for å føre tilsyn med virksomhetens drift og etterlevelse av formelle rammer. Representantskapet er valgt av Stortinget og består av 15 medlemmer. Representantskapet vedtar årlig budsjettet for Norges Bank, fastsetter årsregnskap og velger revisor. Representantskapet har sitt eget tilsynssekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver på vegne av representantskapet.

6.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Norges Bank har utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet. Norges Bank overvåker det finansielle systemet som helhet, med særlig vekt på risikoen for systemsvikt.

Siden september 2021 har Norges Bank hatt beslutningsansvar for motsyklisk kapitalbuffer og et formalisert rådgiveransvar for systemrisikobufferen i bankene. De to bufferkravene utgjør en vesentlig del av bankenes samlede kapitalkrav. Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet beslutter motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal, og gir råd til Finansdepartementet om systemrisikobuffer minst hvert annet år, neste gang i mai 2024.

Den motsykliske kapitalbufferen skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. I mars 2022 besluttet Norges Bank å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer fra 2 til 2,5 pst. med virkning fra 31. mars 2023.

Kravet til systemrisikobufferen skal reflektere vurderingen av strukturell sårbarhet i det finansielle systemet og bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Kravet til systemrisikobufferen er 4,5 pst., etter råd fra Norges Bank i 2022.

Norges Bank vurderer at sårbarhetene i det norske finansielle systemet var lite endret i 2023, men at det var forhøyet risiko for at sårbarhetene kan forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi, se Finansiell stabilitet 2023 – 2. halvår. Mange husholdninger har mye gjeld, og eiendomsprisene har økt mye over mange år. Samlet bidrar bufferkravene til at norske banker har tilfredsstillende kapitaldekning.

De to siste årene har husholdningenes gjeld vokst mindre enn inntektene, og sparingen under pandemien bidro til å gjøre husholdningene mindre sårbare. Mange husholdninger har brukt av oppsparte midler i møte med høy inflasjon og økte renter.

Boligprisene steg svakt i 2023. Omsetningen i bruktboligmarkedet var om lag som normalt, men antallet usolgte bruktboliger økte markert. Nyboligsalget er på et lavt nivå. Risikoen for et stort boligprisfall dempes av lav boligbygging og lav arbeidsledighet.

De fleste husholdninger kan betjene gjelden i møte med økte renter og konsumpriser, men husholdningene med gjeld må bruke mer av inntektene på renteutgifter. Flere må redusere forbruket. Skulle konsuminnstrammingen bli veldig stor, kan det føre til tap på foretakslån og forsterke et økonomisk tilbakeslag gjennom strammere utlånspraksis i bankene. Tapene begrenses av at bankene har relativt lav eksponering mot de mest konsumutsatte næringene, som varehandel og husholdningsrettet tjenesteyting. God kapitaldekning og høy inntjening bidrar til at bankene er godt rustet til å tåle økte tap.

Bankenes høye eksponering mot næringseiendom er en viktig sårbarhet i det finansielle systemet. Lave renter bidro lenge til sterk vekst i næringseiendomsprisene. I 2023 har prisene falt, og prisutviklingen fremover er mer usikker enn normalt. Næringseiendomsforetak får redusert lønnsomhet som følge av økte rentekostnader, og lavere næringseiendomspriser svekker soliditeten. Dette gjør refinansiering av lån som forfaller mer krevende. Det kan fremtvinge hastesalg av eiendom og forsterke et fall i eiendomsprisene.

Våren 2023 førte problemer i enkelte banker i USA og Sveits til store bevegelser i finansmarkedene. Norske banker ble lite påvirket, og kredittverdige husholdninger og foretak har hatt god tilgang på kreditt fra bankene. I Norges Banks kvartalsvise utlånsundersøkelse i 2023 rapporterte bankene samlet sett om en om lag uendret kredittpraksis overfor husholdninger og foretak gjennom året, men samtidig om litt innstramming overfor næringseiendomsforetak.

Kravet til motsyklisk kapitalbuffer har siden økningen 31. mars 2023 vært holdt uendret på 2,5 pst. Kravet bidrar til at bankene er godt rustet til å tåle økte tap. Bankene oppfyller kapital- og likviditetskrav med god margin. Rentemarginen har økt siden renteoppgangen startet i 2021, og bankenes lønnsomhet er god. Tapene har vært lave.

6.4 Betalingssystemer, sedler og mynter

Norges Bank skal fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank er øverste oppgjørssystem for betalinger mellom bankene i Norge, samt utsteder av sedler og mynter. Norges Bank overvåker betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, bidrar til beredskapsløsninger og er tilsynsmyndighet for interbanksystemer. Den finansielle infrastrukturen vurderes som sikker og effektiv. Driften har vært stabil og betalinger kan gjennomføres raskt og til lave samfunnsøkonomiske kostnader.

6.4.1 Norges Banks oppgjørssystem

Norges Banks oppgjørssystem er kjernen i betalingssystemet. Her foretas oppgjør av betalinger mellom banker og andre foretak i finansiell sektor som har konto i Norges Bank. De fleste betalinger i norske kroner blir i siste instans gjort opp i Norges Banks oppgjørssystem. Gjennom 2023 ble det i gjennomsnitt gjort opp betalinger for 355 mrd. kroner hver dag, og driften av oppgjørssystemet var stabil. At betalingssystemet fungerer, er en forutsetning for en velfungerende økonomi, for finansiell stabilitet og for gjennomføringen av pengepolitikken.

Oppgjørssystemet danner grunnlag for at både private og offentlige aktører kan utvikle og tilby moderne betalingstjenester. Mer grensekryssende aktivitet enn før gjør internasjonal harmonisering viktigere for å kunne tilby effektive oppgjørstjenester. EU/EØS har et sammenvevd finansielt marked, og særlig det nordiske markedet er tett integrert. I tillegg er det økende krav til IT-sikkerhet og beredskapsløsninger i møte med mer avanserte cyberangrep og en mer krevende geopolitisk situasjon.

Dagens oppgjørssystem har ledende internasjonale underleverandører som også benyttes i oppgjørssystemene i Sverige, Danmark og Island. Norges Bank samarbeider med disse sentralbankene om å følge opp leverandørene, blant annet for å sikre god risikostyring. Fremover vil Danmarks Nationalbank og Sveriges Riksbank knytte seg tettere til Eurosystemets oppgjørsplattform. Nationalbanken har vedtatt at oppgjør i danske kroner skal benytte Eurosystemets plattform, og Riksbanken har tatt et tilsvarende retningsvalg.

Norges Bank har ansvar for at oppgjørssystemet videreutvikles slik at det også i fremtiden er sikkert og effektivt å betale i norske kroner. Derfor utreder Norges Bank nå neste generasjons oppgjørssystem. To alternative modeller utredes: dedikert løsning for Norges Bank som i dagens oppgjørssystem, og deltakelse i Eurosystemets samarbeid om felles plattform for oppgjørstjenester – TARGET Services.

Oppgjørssystemet må tilfredsstille strenge krav til sikkerhet, kontinuitet og beredskap. Alternativene for neste generasjons oppgjørssystem vurderes etter Norges Banks egne krav og behov, internasjonale prinsipper og kravene i sikkerhetsloven. Med en dedikert løsning kan Norges Bank selv utforme oppgjørssystemet, og vil være ansvarlig for drift, sikkerhet og leverandøroppfølging. Ved deltakelse i Eurosystemets plattform vil Norges Bank bestemme over oppgjøret i norske kroner og ha full kontroll i likviditetsstyring og pengepolitikk. Samtidig vil Norges Bank ikke alene kunne fatte beslutninger om selve plattformen, som driftes utenfor Norges grenser, men vil kunne påvirke gjennom deltakelse i styringsstrukturen for Eurosystemets plattform. Samarbeidet mellom sentralbankene som deltar, muliggjør også bruk av betydelige ressurser på utvikling av plattformen, inkludert sikkerhet, kontinuitet og beredskap.

I tillegg til bruttooppgjøret, der de fleste betalingene gjøres opp, tilbyr Eurosystemets plattform også realtidsbetalinger og oppgjør av verdipapirhandler. Som del av utredningen vurderes det om norsk deltakelse i Eurosystemets plattform bør inkludere oppgjør av verdipapirhandler.1 Realtidsbetalinger er betalinger der mottaker får pengene på konto få sekunder etter at betalingen er satt i gang, hele døgnet året rundt. De første tjenestene for realtidsbetalinger i Norge kom i 2013. Realtidsbetalinger utgjør en liten del av samlede betalinger i dag, men andelen forventes å øke fremover. Europakommisjonen har foreslått krav om at alle banker som tilbyr betaling i euro, også norske banker, må tilby realtidsbetalinger i euro. Realtidsbetalinger i svenske kroner gjøres allerede opp på Eurosystemets felles plattform. Norges Bank har formelle samtaler med Eurosystemet om oppgjør av realtidsbetalinger i norske kroner.

6.4.2 Kontanter

Norges Bank har en grossistrolle i kontantforsyningen og forsyner bankene med kontanter fra fem sentralbankdepoter. Bankene har en detaljistrolle og forsyner sine kunder gjennom ulike kontanttjenester. Mengden kontanter i omløp har i 2023 ligget om lag på samme nivå som foregående år, og i stor grad fulgt samme sesongvariasjoner. Selv om kontantbruken er svært lav i internasjonal sammenheng, fyller kontanter viktige funksjoner i betalingssystemet. I tillegg til å være sentralbankpenger, har de egenskaper som gjør at de er en del av beredskapen ved svikt i de elektroniske beredskapsløsningene. Kontanter er også viktige for personer som ikke behersker eller har mulighet til å bruke digitale løsninger.

6.4.3 Digitale sentralbankpenger

De strukturelle endringene i betalingssystemet reiser spørsmål om det er behov for tiltak fra Norges Bank for at man skal kunne betale effektivt og sikkert i norske kroner også i fremtiden. Norges Bank og mange andre sentralbanker utreder nå innføring av digitale sentralbankpenger.

Utredningen av digitale sentralbankpenger startet i 2016, og i desember 2023 publiserte banken rapporter fra fase 4 av utredningsprosjektet. Fasen har bestått av eksperimentell testing av tekniske løsninger, analyse av scenarioer for betalingssystemet, vurdering av konsekvenser for likviditetsstyringen og pengepolitikken og gjennomgang av nødvendige lovendringer for å kunne innføre digitale sentralbankpenger. Utredningen føres videre i en fase 5 fram til utgangen av 2025.

I tillegg til å vurdere digitale sentralbankpenger som vil være allment tilgjengelige, vil det utredes ulike former for interbankoppgjør i digitale sentralbankpenger som kan legge til rette for innovasjon knyttet til tokeniserte bankinnskudd og andre aktiva i tokenisert form. For å få kunnskap og bidra til internasjonal standardisering og samhandling samarbeider Norges Bank med andre sentralbanker og internasjonale organisasjoner.

6.4.4 Cybersikkerhet og beredskap

Cyberhendelser har potensiale til å true det finansielle systemet og finansiell stabilitet. Motstandsdyktigheten mot cyberangrep i finansiell sektor må styrkes. Det krever samhandling mellom offentlige myndigheter og private aktører. Norges Bank har i samarbeid med Finanstilsynet innført testing av cybersikkerhet etter Threat Intelligence-Based Ethical Red-teaming (TIBER), et rammeverk fra ECB. TIBER-NO er den norske implementeringen av rammeverket, som også er tatt i bruk av de nordiske landene og mange andre land i Europa. Den første norske testen ble gjennomført i 2023 og flere pågår. I tillegg deltar Norges Bank i nordiske tester.

Finansdepartementet har etter forslag fra Norges Bank fastsatt mandat for en arbeidsgruppe som skal vurdere beredskapen i betalingssystemet. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for tiltak som kan gi økt trygghet for at betalinger kan gjennomføres elektronisk i ulike scenarioer. Les mer om betalingssystemet i Norges Banks rapport Finansiell infrastruktur 2023.

6.5 Utøvelse av pengepolitikken

I tråd med sentralbankloven rapporter departementet i årlig melding til Stortinget om komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitets utøvelse av skjønnsmyndighet, og kommer samtidig med sine vurderinger av komiteens måloppnåelse. I sine vurderinger bygger Finansdepartementet blant annet på uavhengige eksperter, som Norges Bank Watch, OECD og IMF. Kapittel 6.5.1 beskriver Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken i 2023, kapittel 6.5.2 inneholder vurderingene fra Norges Bank Watch og kapittel 6.5.3 departementets vurderinger av Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken og fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer i 2023.

6.5.1 Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken i 2023

Det avholdes normalt åtte rentemøter i året i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Fire av møtene etterfølges av pressekonferanse og publisering av Pengepolitisk rapport (PPR). På de øvrige fire møtene publiseres en pressemelding med offentliggjøring av rentebeslutningen og en kort omtale av pengepolitiske vurderinger som ligger til grunn. I 2023 ble det avholdt pressekonferanse også for de mellomliggende rentemøtene.

Ved inngangen til 2023 var styringsrenten på 2,75 pst., og rentebanen fra desember 2022 indikerte en styringsrente som ville ligge rundt 3 pst. gjennom året.

På rentemøtet i januar var det tegn til at prisveksten hadde nådd toppen i mange land, etter en periode med betydelig oppgang. Til tross for at den høye prisveksten og økte renter hadde bidratt til å dempe den økonomiske veksten hos handelspartnerne, var aktiviteten noe høyere enn lagt til grunn. Kronen hadde vært noe svakere enn anslått i desember, og arbeidsmarkedet så ut til å ha vært litt strammere enn anslått. Komiteen bemerket at fortsatt høyt press i norsk økonomi kunne bidra til å holde prisveksten oppe, og at det kunne tilsi å øke renten på dette møtet. På den annen side var det utsikter til lavere energipriser enn tidligere lagt til grunn, og de internasjonale prisimpulsene så ut til å avta. Komiteen viste til at renten var blitt hevet mye på kort tid, og at pengepolitikken hadde begynt å virke innstrammende på økonomien. Det kunne tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen. Komiteen holdt styringsrenten uendret på 2,75 pst.

I mars hadde energiprisene falt mye og konsumprisveksten vært lavere enn ventet. Arbeidsledigheten hadde vært litt lavere enn anslått, og omslaget i norsk økonomi så ut til å bli mindre markert enn banken så for seg i desember. Etter komiteens vurdering ville en høyere lønnsvekst og en svakere krone enn tidligere anslått bidra til å løfte prisveksten fremover. Komiteen mente derfor det var behov for å øke renten noe mer fremover enn tidligere anslått for å bringe inflasjonen ned til målet, og la frem en oppjustert prognose for styringsrenten. Den nye prognosen indikerte at styringsrenten ville øke til rundt 3,5 pst. til sommeren. Komiteen hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3 pst., og signaliserte at styringsrenten mest sannsynlig ville settes videre opp i mai. Komiteen uttalte at dersom kronen blir svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kunne det bli behov for en høyere rente enn anslått for å få inflasjonen ned mot målet, mens en raskere nedgang i inflasjonen eller høyere arbeidsledighet enn ventet kunne føre til en lavere rente enn anslått.

I forkant av rentemøtet i mai hadde sentralbankene hos flere av våre handelspartnere hevet styringsrentene sine og signalisert at rentene trolig skulle videre opp. Konsumprisveksten hos handelspartnerne hadde avtatt videre, mens den økonomiske aktiviteten så ut vil å være litt høyere enn anslått. Samtidig hadde kronen svekket seg, og var svakere enn Norges Bank hadde anslått. Veksten i norsk økonomi hadde vært om lag som anslått, og husholdningenes konsum hadde steget og vært høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet var fortsatt stramt. Konsumprisveksten hadde vært høyere enn anslått, mens den underliggende inflasjonen hadde utviklet seg som ventet. Komiteen bemerket at oppgangen i lønnsveksten og svekkelsen av kronen ville bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Komiteen vedtok å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 3,25 pst., og signaliserte at styringsrenten mest sannsynlig ville settes videre opp i juni. Videre uttalte komiteen at det kunne bli nødvendig med en høyere rente enn komiteen tidligere har sett for seg dersom kronen skulle holde seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien skulle vedvare.

I juni hadde konsumprisveksten hos handelspartnere avtatt videre, mens den underliggende prisveksten hadde holdt seg oppe og vært høyere enn ventet. Flere av sentralbankene hadde hevet styringsrentene videre, og rentene ute hadde steget mer enn Norges Bank hadde lagt til grunn. Komiteen uttalte at kronesvekkelsen det siste året trolig måtte sees i sammenheng med at rentene ute hadde steget mer enn hjemme, og at rentedifferansen var lav. Komiteen mente det var behov for en høyere rente enn tidligere signalisert for å bringe inflasjonen ned til målet. Prisveksten var klart høyere enn anslått i forrige rapport, og høyere lønnsvekst og svakere krone enn tidligere anslått ville løfte prisveksten fremover. Dersom pengepolitikken ikke ble strammet inn, mente komiteen at priser og lønninger kunne fortsette å stige raskt og inflasjonen bite seg fast. Da ville det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen. Komiteen hevet på denne bakgrunn styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 3,75 pst., og oppjusterte prognosen for styringsrenten fremover. Den nye prognosen indikerte at styringsrenten ville øke til 4,25 pst. i løpet av høsten.

Ved rentemøtet i august hadde prisveksten ute avtatt videre, mens den underliggende prisveksten holdt seg høy. Flere av sentralbankene hos handelspartnerne hadde hevet renten videre. Kronen var sterkere enn anslått i juni. Aktiviteten i norsk økonomi var fortsatt høy og arbeidsmarkedet stramt. Komiteen viste til at selv om konsumprisveksten hadde avtatt noe, var den fortsatt høy og klart over målet. Komiteens vurdering var at det var behov for en noe høyere rente for å bringe inflasjonen tilbake til målet. Komiteen hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 pst., og signaliserte at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt videre opp i september.

Frem til september falt konsumprisveksten ute videre, men lå fortsatt over sentralbankenes mål på 2 pst. Den underliggende prisveksten holdt seg høy. Siden juni hadde både styringsrenteforventningene og langsiktige statsrenter steget videre hos handelspartnerne. Samtidig hadde kronen styrket seg gjennom sommeren og vært noe sterkere enn anslått i juni. Veksten i norsk økonomi hadde avtatt, men arbeidsmarkedet var fortsatt stramt. Komiteen viste til at bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene og at det var utsikter til at lønnskostnadene ville øke mer enn tidligere anslått. Etter komiteens vurdering ville det bidra til å holde prisveksten oppe fremover, og komiteen bemerket at jo lenger prisveksten holder seg oppe, desto større er faren for at den biter seg fast. Da kan det etter komiteens vurdering bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen senere. Komiteen viste på den annen side til at renten var satt opp mye på kort tid og at pengepolitikken nå virket innstrammende på økonomien. Komiteen hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 pst. og la frem en ny prognose for styringsrenten som var litt oppjustert fra forrige rapport og indikerte en styringsrente på rundt 4,5 pst. gjennom 2024. Komiteen uttalte at renten trolig ville bli satt opp en gang til, mest sannsynlig i desember.

Ved rentemøtet i november hadde konsumprisveksten ute avtatt videre, og den underliggende inflasjonen hadde også falt. Hos handelspartnerne var det forventninger om at styringsrentene nå var nær toppen. Kronen hadde svekket seg, og var svakere enn anslått i september. Komiteen bemerket at arbeidsmarkedet fortsatt var stramt, men at presset i norsk økonomi avtok. Prisveksten var klart over målet. Konsumprisveksten hadde falt, men den underliggende inflasjonen var høy. Komiteen uttalte at vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Jo lenger prisveksten holder seg høy, desto mer kostbart kan det bli å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side uttalte komiteen at den ikke ønsket å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid. Ifølge komiteen virket pengepolitikken nå innstrammende på økonomien, og man hadde fortsatt ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene bak oss. Komiteens vurdering var at renten trolig var nær det nivået som skal til for å få bukt med prisveksten, og at komiteen da kan bruke litt mer tid til å vurdere om det er behov for å sette renten videre opp. Komiteen holdt renten uendret på 4,25 pst., og signaliserte at renten trolig ville bli satt opp i desember.

Ved rentemøtet i desember hevet komiteen styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,5 pst. Styringsrentene hos handelspartnerne var blitt holdt i ro siden september. Prisveksten var på vei ned, men de fleste sentralbankene hadde lagt vekt på at det var behov for å holde rentene oppe en god stund for å få inflasjonen ned mot målet. Kronen hadde svekket seg, og var svakere enn lagt til grunn. Veksten i norsk økonomi var lav, og husholdningenes konsum hadde vært lavere enn lagt til grunn. Sysselsettingen var høy, og arbeidsledigheten var fortsatt lav. Prisveksten hadde vært noe lavere enn ventet, men fortsatt klart over målet. Komiteen bemerket at bedriftenes kostnader hadde økt mye de siste årene og at det var utsikter til at lønnsveksten ville holde seg høy. Sammen med en svak krone ville det etter komiteens vurdering bidra til å holde prisveksten oppe fremover selv om prisimpulsene fra utlandet avtar. Komiteen viste til at renten trolig var nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, og uttalte at den er opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite. Videre viste komiteen til at økonomien nå kjølte seg ned, og at man ennå ikke hadde sett de fulle virkningene av renteøkningene bak oss. Komiteen bemerket at på den annen side var prisveksten høy, og svekkelsen av kronen ville gjøre det mer krevende å få prisveksten ned. Etter komiteens vurdering ville en økning i renten nå redusere risikoen for at prisveksten holdt seg høy lenge. Den nye prognosen for styringsrenten var lite endret fra september for den nærmeste tiden, men lå noe lavere lenger frem. Etter denne renteøkningen styrket kronen seg noe.

6.5.2 Vurderinger fra Norges Bank Watch

Hvert år oppnevner Center for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI en ekspertgruppe som skal evaluere utøvelsen av pengepolitikken det foregående året. Ekspertgruppen fremlegger en rapport, kalt Norges Bank Watch (NBW), delfinansiert av Finansdepartementet. Rapporten benyttes bl.a. som bakgrunn for omtalen i finansmarkedsmeldingene.

I rapporten fra 2024 viser gruppen til at Norges Banks kommunikasjon i hovedsak var effektiv og at reaksjonsmønsteret var godt forstått av markedsaktørene:

«De fleste [rente]endringene var i stor grad forventet av markedet, med unntak av beslutningene i juni og desember, som forårsaket betydelige markedsbevegelser. (…) [M]arkedsutslaget var størst i desember, med en økning på 0,16 prosentenheter i pengemarkedsrentene med 3 måneders løpetid. Samlet sett var sentralbankens kommunikasjon effektiv, med et reaksjonsmønster som ble godt forstått av markedsaktørene. Uttalelser fra sentralbanksjefen på pressekonferansene og artikler bidro til en bedre forståelse av de pengepolitiske beslutningene som ble tatt.»

For å kunne vurdere Norges Banks beslutninger basert på informasjonen som var tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet, har gruppen utviklet en enkel empirisk modell. Basert på denne finner gruppen at Norges Bank undervurderte motstandskraften i realøkonomien og det samlede inflasjonspresset i 2023, men at Norges Bank vanskelig kan kritiseres for ikke å ha forutsett økningen i inflasjonen:

«For det første fremstår det som fånyttes å kritisere Norges Bank for ikke å ha forutsett oppgangen i inflasjonen. Det var et uforutsigbart sjokk. For det andre, det faktum at den realiserte renten var høyere enn anslått både av modellen og Norges Bank, mens produksjonen og konsumveksten utviklet seg om lag som anslått, tilsier at motstandskraften i realøkonomien var sterkere enn antatt.»

Videre finner gruppen at Norges Bank bommer på utviklingen i kronekursen, og at modellen viser at det hadde vært mulig å treffe bedre. Gruppen viser til at valutakurskanalen er særskilt sterk i Norge, som er en liten åpen økonomi med koordinert lønnsfastsettelse og et stort pensjonsfond som øker i verdi når valutaen depresierer.

Gruppen mener at Norges Bank burde økt renten raskere og tidligere i 2023:

«(…), våre kontrafaktiske estimater indikerer at styringsrenten burde vært hevet raskere og tidligere i 2023, for så å nå toppnivået på et noe tidligere tidspunkt. Et slikt reaksjonsmønster er kvalitativt konsistent med Norges Banks egen tallfestede enkle renteregel. Det kan være frykten for et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi som holdt den pengepolitiske komiteen tilbake, men med kombinasjonen av en ytterligere og overraskende svekkelse av valutakursen og et fortsatt svært sterkt arbeidsmarked våren 2023, ville det vært mulig med en mer aggressiv renterespons.»

Avslutningsvis roser gruppen Norges Bank for å ha med kvantitative mål på usikkerhet i sine analyser. Gruppen ser gjerne mer av denne typen analyser fremover, sammen med mer formelle risiko- og scenarioanalyser av hvordan alternative forutsetninger kan påvirke prognosene på de viktigste størrelsene.

6.5.3 Departementets vurderinger av Norges Banks skjønnsutøvelse i pengepolitikken og fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer i 2023

Mandatet for pengepolitikken ble modernisert i 2018. Endringen fra den tidligere forskriften innebar at hensynet til produksjon og sysselsetting fikk en mer fremtredende rolle enn tidligere, og at hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser ble tatt inn. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Ordet «høy» innebærer en tydelig markering av hensynet til produksjon og sysselsetting. I uttrykket «bidra» ligger det at Norges Bank ikke kan ha et hovedansvar for å skape en høy produksjon og sysselsetting, men at dette hensynet skal inngå i de avveiinger banken foretar, se Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), kapittel 13. Renten er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken.

Det har vært betydelig debatt om mandatet for pengepolitikken gjennom 2023, med blant annet et representantforslag om å vurdere nivået på inflasjonsmålet og vektleggingen av hensynet til lav og stabil inflasjon.2

Etter departementets syn er det ikke behov for endringer i mandatet for pengepolitikken. Bestemmelsen gir et godt grunnlag for at Norges Bank kan føre en pengepolitikk som er i tråd med de overordnede målene for den økonomiske politikken. Mandatet gir også Norges Bank mulighet til å avveie hensynet til inflasjonen mot hensynet til høy produksjon og sysselsetting, uavhengig av hva som er årsakene til prisveksten. Kronekursen vil normalt være en viktig kanal for pengepolitikken til å påvirke inflasjon, produksjon og sysselsetting. I det siste har banken måttet øke renten for at prisveksten skulle bringes tilbake mot målet, blant annet fordi kronen har fortsatt å svekke seg. Samtidig har arbeidsledigheten holdt seg forholdsvis lav, og sysselsettingen har økt.

Svekket krone er en kilde til ny prisvekst. Å sikte mot lav og stabil inflasjon, på samme måte som våre viktigste handelspartnere, gir det beste grunnlaget for en stabil kronekurs over tid, som igjen kan bidra til forutsigbarhet for norsk næringsliv.

Pengepolitikken virker i et samspill med de andre delene av den økonomiske politikken, herunder finanspolitikken og lønnsdannelsen. For å oppnå en god og stabil utvikling i økonomien over tid må de ulike delene av den økonomiske politikken ta hensyn til hverandre. Samspillet mellom politikkområdene ble også trukket frem av Frontfagsmodellutvalget, som har sett på hvordan lønnsdannelsen, i samspill med den økonomiske politikken, kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi, med høy sysselsetting og god konkurranseevne. Utvalget pekte i sin rapport på at et godt samspill mellom den økonomiske politikken og lønnsdannelsen avhenger av gjensidig forståelse for de ulike områdenes ansvar og begrensninger.

Gjennom 2023 hevet Norges Bank styringsrenten seks ganger, fra 2,75 pst. til 4,5 pst., som er det høyeste nivået på styringsrenten siden 2008. Prognosen for styringsrenten ble oppjustert flere ganger, og den største oppjusteringen var fra PPR 1/23 (publisert i mars) til PPR 2/23 (publisert i juni), se figur 6.1. Renteøkningene har vært nødvendige for å få bukt med den høye prisveksten og for å få inflasjonen ned mot målet. Samtidig har Norges Bank, etter departementets vurdering, også tatt betydelig hensyn til produksjonen og sysselsettingen. Denne avveiingen kommer blant annet til syne ved at inflasjonen i bankens prognoser ikke kommer tilbake til målet før etter utgangen av prognoseperioden, mens arbeidsledigheten holder seg under det historiske gjennomsnittet for de siste tjue årene, selv om den øker noe gjennom prognoseperioden. Sentralbanksjefen uttalte følgende om disse avveiingene i sin årstale i februar 2024:

«På lang sikt er det ingen motsetning mellom lav inflasjon og høy sysselsetting. Prisstabilitet er en forutsetning for at økonomien kan fungere effektivt. I det lange løp er det ikke mulig å bytte til seg flere arbeidsplasser mot å godta at prisene stiger raskere.

På kort sikt, ved de enkelte rentebeslutningene, kan det imidlertid være en konflikt mellom de to hensynene. Hensynet til lav inflasjon og hensynet til høy sysselsetting må derfor veies mot hverandre. Vår tolkning av mandatet er at vi skal legge stor vekt på sysselsettingen – også i dagens situasjon med en prisvekst klart over målet.

Siden høsten 2021 har vi hevet renten mye og raskt for å få bukt med inflasjonen. Vi har hele tiden lagt stor vekt på å unngå at ledigheten skulle øke mye. Vi er fortsatt ikke i mål, men inflasjonen er på vei ned. Vi kunne fått den raskere ned, men da hadde trolig ledigheten økt mer. Avveiingene vi gjør, kommer til uttrykk i prognosene våre. Vi venter at prisveksten gradvis vil nærme seg målet i årene fremover, mens arbeidsledigheten vil øke noe – om lag til nivået fra før pandemien.»

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Norges Bank.

Om måloppnåelsen i pengepolitikken vil departementet bemerke at konsumprisveksten ble 5,5 pst. i 2023, som er klart høyere enn inflasjonsmålet på 2 pst. Justert for avgifter og uten energivarer ble konsumprisveksten 6,3 pst., som er det høyeste siden målingen av KPI-JAE startet. Departementet merker seg at Norges Bank bygger på at konsumprisveksten vil komme gradvis ned fremover.

Den realøkonomiske utviklingen har vært stabil, som også er et mål for pengepolitikken. Ulike mål på arbeidsledighet har vært lavere enn sine historiske gjennomsnitt, og sysselsettingen har holdt seg høy. Departementet merker seg videre at Norges Bank bygger på at ledigheten vil stige noe, men holde seg forholdsvis lav.

Departementet har også merket seg bankens vurdering om at sårbarhetene i det norske finansielle systemet var lite endret i 2023, men at det var forhøyet risiko for at sårbarhetene kan forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi.

Norges Bank var tidligere ute enn mange andre sentralbanker med å starte normaliseringen av styringsrenten. Etter å ha kuttet styringsrenten til 0 pst. under pandemien, startet Norges Bank som den første sentralbanken blant vestlige land normaliseringen av styringsrenten i september 2021. Det ga et godt utgangspunkt da det ble behov for å øke renten raskere enn tidligere antatt gjennom 2022. Gjennom vinteren 2022/2023 slakket banken av på tempoet i rentesettingen, samtidig som sentralbankene hos våre handelspartnere fortsatte å heve renten i raskt tempo. Dette førte til at vi, for første gang på flere år, hadde lavere styringsrente enn våre våre handelspartnere, se figur 6.2.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Norges Bank.

Departementet merker seg at bankens renteøkninger gjennom 2023 var vesentlig mer avdempet enn hva en historisk samvariasjon mellom rentenivå, inflasjon og produksjon kunne tilsi, slik det kommer til uttrykk i bankens egen estimerte enkle renteregel, se figur 6.3. Hadde banken satt renten i tråd med denne enkle regelen, skulle styringsrenten vært satt opp til over 8 pst. Samtidig påpekte Norges Bank selv at det kan være gode grunner til å avvike fra renteregelen, som er nærsynt og lite fremoverskuende. Likevel var også bankens prognose for renten i PPR 1, 2 og 3 oppjustert mindre på kort sikt enn hva bankens egne modellanalyse tilsa. Når banken økte renten mindre enn både modellen og den enkle renteregelen skulle tilsi, kan det være et uttrykk for at banken la forholdsvis stor vekt på hensynet til høy og stabil produksjon og sysselsetting, slik også Norges Bank Watch påpeker. Det kan også ha vært et uttrykk for at banken var usikker på virkningen av en rask renteøkning på realøkonomien, noe de pekte på i sin kommunikasjon. Banken kan samtidig ha vurdert noen av drivkreftene bak den høye inflasjonen som forbigående.

Departementet antar at utviklingen i rentedifferansen gjennom vinteren 2023 kan ha vært en av faktorene bak svekkelsen i kronekursen. Det vises til Norges Bank Watch som pekte på at Norges Bank i 2023 stadig ble overrasket over den svake kronen og at det hadde vært mulig å heve renten raskere og tidligere. Departementet legger til grunn at banken vurderer nærmere om utviklingen i renten og kronekursen gjennom 2023 kan gi grunnlag for ny kunnskap.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Norges Bank.

Gjennom 2023 har Norges Bank vært aktive og tydelige i sin kommunikasjon. Sentralbanksjefen har i sine taler snakket om relevante og dagsaktuelle temaer, som foredraget om pengepolitikken og kronekursen (CME-talen) på BI i november. Sentralbanksjefen uttalte da blant annet:

«Terskelen for å intervenere i valutamarkedet med det formålet å påvirke kursen er svært høy. Forskning tyder på at slike intervensjoner har små og kortvarige effekter. Da Norges Bank intervenerte med kjøp av kroner under den globale finansuroen i mars 2020, var det på bakgrunn av at markedet for norske kroner ikke fungerte.»

Etter departementets vurdering er det positivt at banken bidrar til å opplyse om hvilke faktorer som kan, eller ikke kan, spille inn på kronekursen. Norges Bank publiserte en kronikk om kronesalg i valutamarkedet i Dagens Næringsliv i mai og deltok i det offentlige ordskiftet om samme tema. Departementet vil peke på at bankens kommunikasjon bidro til å opplyse debatten på en god måte.

Siden høsten 2021 har Norges Bank fastsatt kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Gjennom 2023 har bufferkravet blitt opprettholdt på 2,5 pst. Som nevnt i kapittel 2.3.1, er det svært viktig at tapståleevnen i bankene opprettholdes, og bufferkravet bidrar til det. Norges Bank har over flere år utarbeidet et grundig beslutningsgrunnlag for fastsettelse av bufferkravet, og beslutningene er godt kommunisert og begrunnet. Departementet har ikke bemerkninger til fastsettelsen av kravet til motsyklisk kapitalbuffer i 2023.

6.6 Kapitalforvaltningen

6.6.1 Statens pensjonsfond utland

Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet. Banken skal forvalte fondet med sikte på høyest mulig avkastning over tid, innenfor de rammene som mandatet fra Finansdepartementet setter.

Ved utgangen av 2023 var markedsverdien av Statens pensjonsfond utland 15 765 mrd. kroner.3 Markedsverdien påvirkes av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel og uttak fra staten, samt endringer i valutakurser.

Fondets avkastning målt i fondets valutakurv var 16,1 pst. før fradrag for forvaltningskostnader. Avkastningen var 0,18 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen som forvaltningen måles mot.

Aksjeavkastningen var 21,3 pst. og obligasjonsavkastningen 6,1 pst. Avkastningen på investeringene i unotert eiendom var -12,4 pst., og i unotert infrastruktur for fornybar energi var avkastningen 3,7 pst. Forvaltningskostnadene utgjorde 0,05 pst. av forvaltet kapital.

Ved utgangen av 2023 var investeringene i fondet fordelt med 70,9 pst. i aksjer, 27,1 pst. i rentepapirer, 1,9 pst. i unotert eiendom og 0,1 pst. i unotert infrastruktur for fornybar energi.

Finansdepartementet redegjør for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland, herunder resultatene i forvaltningen og vurderinger av disse, i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond. Norges Bank rapporterer offentlig om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland bl.a. gjennom halvårs- og årsrapporter og tilleggspublikasjoner.

6.6.2 Valutareservene

Norges Bank har valutareserver for beredskapsformål. Valutareservene skal være tilstrekkelig likvide til å kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet, og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gjeldende rammer. Valutareservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Markedsverdien av aksje- og renteporteføljen samlet var 654,4 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Det er 72,0 mrd. kroner mer enn i 2022. Ved utgangen av året var verdien av aksjeporteføljen 143,1 mrd. kroner, mens verdien av renteporteføljen var 511,3 mrd. kroner.

Målt i internasjonal valuta var avkastningen til aksje- og renteporteføljen samlet 49,5 mrd. kroner i 2023. Det tilsvarer en avkastning på 8,2 pst. Aksjeporteføljens avkastning var 30,5 mrd. kroner, tilsvarende 25,0 pst., mens renteporteføljens avkastning var 19,0 mrd. kroner, tilsvarende 4,3 pst. En svakere krone løftet valutareservenes avkastning målt i norske kroner. Målt i kroner var avkastningen 12,7 pst.

Valutareservene forvaltes nær referanseindekser fastsatt av hovedstyret, og avkastningen følger utviklingen i de største aksje- og obligasjonsmarkedene tett. I 2023 var avkastningen til aksje- og renteporteføljen henholdsvis 0,01 og 0,03 prosentpoeng høyere enn avkastningen til tilhørende referanseindekser. Forventet relativ volatilitet for aksje- og renteporteføljen var ved utgangen av året henholdsvis 0,05 og 0,02 prosentpoeng og har ligget rundt disse nivåene gjennom 2023. Resultatrisikoen for Norges Bank oppstår som følge av markedseksponering og ulik valutasammensetning for aktiva- og passivasiden.

De siste ti årene har aksje- og renteporteføljen hatt en årlig avkastning på henholdsvis 10,4 pst. og 1,0 pst. målt i internasjonal valuta. Samlet sett har avkastningen vært 3,5 pst. årlig.

Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Porteføljen svinger normalt i verdi som følge av kjøp og salg av valuta i markedet, kjøp av valuta fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), samt månedlige overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Høye olje- og gassinntekter har de siste årene ført til store kapitalstrømmer og store svingninger i petrobufferporteføljen. Slik var det også i 2023.

Petrobufferporteføljens markedsverdi var 35,4 mrd. kroner ved utgangen av året. Det er 7,8 mrd. kroner mer enn i 2022. Avkastningen på porteføljen var 8,8 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av kronesvekkelsen. Netto tilførsel var -3,1 mrd. kroner.

6.7 Oppgaver som statens bank

I tillegg til å være landets sentralbank er Norges Bank statens bank. Som statens bank utfører Norges Bank flere oppgaver på vegne av staten, blant annet forvaltningen av statsgjelden og nødvendige valutatransaksjoner knyttet til bruken av petroleumsinntektene.

6.7.1 Kronetransaksjoner på vegne av staten

Det har vært høye volumer i valutavekslingene Norges Bank utfører på vegne av staten, og i 2023 kjøpte banken valuta for 329 mrd. kroner. Vekslingene i 2023 gjenspeiler de svært høye petroleumsprisene i 2022 fordi oljeselskapene i første halvdel av året betaler skatt for inntekter fra året før.

Norges Banks oppgave er å veksle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, slik at staten får riktig mengde kroner til bruk over statsbudsjettet og riktig mengde valuta til sparing i Statens pensjonsfond utland. Vekslingene er en oppgave banken utfører på vegne av staten, helt adskilt fra pengepolitikken.

6.7.2 Statsgjeld

Norges Bank forvalter statsgjelden på vegne av Finansdepartementet. Lånebehovet dekkes i hovedsak gjennom opptak av langsiktige obligasjonslån. Staten låner også kortsiktig gjennom salg av statskasseveksler, som er lån med løpetid på ett år eller kortere. Staten låner kun i norske kroner.

Ved utgangen av 2023 var statsgjelden 567 mrd. kroner, fordelt på 517 mrd. kroner i statsobligasjoner og 50 mrd. kroner i statskasseveksler.

Gjennom året ble det tatt opp obligasjonslån for 80 mrd. kroner i markedet. I februar ble det lagt ut et nytt 10-års lån på 22 mrd. kroner ved syndikering. Dette lånet ble utvidet med 10 mrd. kroner ved en syndikering i oktober. I tillegg ble eksisterende lån utvidet med 48 mrd. kroner ved auksjoner fordelt på 22 dager. På enkelte av disse dagene ble det på samme tid auksjonert to lån.

Gjennomsnittlig rente for obligasjonene som ble emittert i 2023, var 3,52 pst., mot 2,76 pst. i 2022. Oppgangen skyldes en generell økning i rentenivået.

Det ble emittert statskasseveksler for 52 mrd. kroner til markedet gjennom 18 auksjoner.

Grunnet høy volatilitet og usikkerhet i rentemarkedene både ute og hjemme tillot Norges Bank at primærhandlerne stilte større renteforskjeller enn normalt i interbankmarkedet for obligasjoner og veksler. På høsten reduserte Norges Bank den tillatte renteforskjellen noe.

6.8 Balanse og regnskap

6.8.1 Balanse

Norges Banks balanse består av flere poster direkte knyttet til bankens samfunnsoppdrag. Balansesummen ved utgangen av 2023 var 16 629 mrd. kroner, mot 13 200 mrd. kroner ved utgangen av 2022.

Finansdepartementet har i tråd med forvaltningsmandatet for Statens pensjonsfond utland plassert en bestemt del av statens formue på en egen konto (SPU-kronekonto) i Norges Bank. Denne blir i balansen presentert som en gjeld til Finansdepartementet. Banken plasserer innskuddet videre, i eget navn, og presenterer dette i balansen som Nettoverdi SPU. Verdien av SPU-kronekonto vil alltid tilsvare verdien av investeringsporteføljen fratrukket påløpt forvaltningsgodtgjøring og utsatt skatt. Norges Bank har som forvalter ingen finansiell risiko knyttet til forvaltningsoppdraget. Ved utgangen av 2023 var markedsverdien på fondets investeringer 15 757 mrd. kroner,4 mot 12 429 mrd. kroner ved utgangen av 2022.

Foruten Statens pensjonsfond utland utgjør valutareservene majoriteten av eiendelene. Valutareservene er hovedsakelig investert i aksjer, rentepapirer og kontantplasseringer. Nettoverdien av valutareservene var 690 mrd. kroner ved utgangen av 2023, mot 610 mrd. kroner ved utgangen av 2022.

Gjennom statens konsernkontoordning samles alle statlige midler daglig på konto i Norges Bank. Ved utgangen av 2023 var innskuddet 282 mrd. kroner, mot 305 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Innskuddet er den største gjeldsposten i balansen, utover SPU-kronekonto. Innskuddet vil imidlertid variere mye gjennom året, som følge av store inn- og utbetalinger på statens driftskontoer og tilførsel og uttak fra Statens pensjonsfond utland.

Sedler og mynt i omløp er en gjeldspost for Norges Bank. Norges Bank garanterer for pengenes verdi. Omfanget av kontanter i omløp er drevet av publikums etterspørsel. Synkende etterspørsel har de senere årene redusert omfanget av kontanter i omløp. Ved årsslutt 2023 var 40 mrd. kroner i omløp, uendret fra utgangen av 2022.

Innskudd fra banker, bestående av folio- og reserveinnskudd samt F-innskudd, styres gjennom likviditetspolitikken. Per 31. desember 2023 utgjorde innskuddene 58 mrd. kroner, mot 27 mrd. kroner ved utgangen av 2022.

Norges Bank forvalter Norges finansielle rettigheter og forpliktelser overfor IMF. Norges Bank har dermed både fordring på og gjeld til IMF. Nettoposisjon mot IMF ved utgangen av året er en fordring på 27 mrd. kroner, mot 23 mrd. kroner i 2022.

Egenkapitalen var på 322 mrd. kroner per 31. desember 2023, mot 270 mrd. kroner per 31. desember 2022. Egenkapitalen består av et kursreguleringsfond og et overføringsfond. Ved utgangen av 2023 var kursreguleringsfondet på 286,7 mrd. kroner og overføringsfondet på 35,2 mrd. kroner, mot hhv. 253,3 mrd. kroner og 16,2 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Egenkapitalen, eksklusiv SPU-kronekonto, utgjør 36,9 pst. av balansesummen mot 35,0 pst. i 2022.

Sammensetningen av balansen forventes normalt over tid å gi en positiv avkastning, sett bort fra valutakurseffekter. Dette er basert på en forventning om høyere avkastning på plasseringene i aksjer og obligasjoner enn kostnaden på gjeldspostene.

Bankens eiendeler er hovedsakelig plassert i valuta, mens gjelden primært er i norske kroner. Gitt bankens balansesammensetning vil resultatet i stor grad påvirkes av utvikling i globale rente-, aksje- og valutamarkeder. Det må forventes at resultatet vil kunne svinge betydelig fra år til år. For Statens pensjonsfond utland vil i tillegg fremtidig verdiutvikling blant annet påvirkes av uttak og tilførslene til fondet.

6.8.2 Resultatregnskap

6.8.2.1 Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter

Netto inntekt fra finansielle instrumenter ble 40,9 mrd. kroner i 2023, mot netto kostnad på 55,1 mrd. kroner i 2022. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 30,5 mrd. kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 18,6 mrd. kroner, mot henholdsvis tap på 15,9 mrd. kroner og 38,3 mrd. kroner i 2022. Netto inntekt fra finansielle instrumenter inkluderer også en gevinst på 30,3 mrd. kroner som følge av valutaeffekter. Tilsvarende effekt for 2022 var en gevinst på 45,5 mrd. kroner.

6.8.2.2 Statens pensjonsfond utland

Totalresultatet i Statens pensjonsfond utland ble et overskudd på 2 616,4 mrd. kroner, bestående av et porteføljeresultat på 2 623,0 mrd. kroner fratrukket forvaltningsgodtgjøringen på 6,6 mrd. kroner. Aksjeinvesteringene ga en gevinst på 2 031 mrd. kroner, mens renteinvesteringene ga en gevinst på 232 mrd. kroner. Porteføljeresultatet inkluderer også en gevinst på 409 mrd. kroner som følge av valutaeffekter. Totalresultatet for 2022 var et underskudd på 1 000,5 mrd. kroner, bestående av et porteføljeresultat på -995,3 mrd. kroner og kostnader knyttet til forvaltningsgodtgjøring på 5,2 mrd. kroner.

Totalresultatet for 2023 er trukket fra SPU-kronekonto per 31. desember 2023. Avkastningen ved forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank.

6.8.2.3 Øvrige driftsinntekter

I samsvar med forvaltningsmandatet mottar Norges Bank godtgjørelse for kostnadene ved forvaltningen av fondet innenfor en øvre grense. Forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet var 6,6 mrd. kroner i 2023, mot 5,2 mrd. kroner i 2022. Norges Bank har også inntekter fra andre tjenester levert til banker og husleie fra eksterne leietakere. Inntekter fra disse aktivitetene var totalt 161 mill. kroner i 2023, mot 149 mill. kroner i 2022

6.8.2.4 Driftskostnader

Driftskostnadene utgjorde 8,0 mrd. kroner i 2023, mot 6,4 mrd. kroner i 2022. 6,6 mrd. kroner av driftskostnadene i 2023 er knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Tilsvarende forvaltningskostnader utgjorde 5,2 mrd. kroner i 2022. Kostnadsøkningen sammenlignet med 2022 er i hovedsak relatert til ekstern forvaltning av Statens pensjonsfond utland, personalkostnader, valutaeffekter og IT-tjenester, systemer og data. økningen i honorarer til eksterne forvaltere skyldes for det meste sterk meravkastning fra den eksterne forvaltningen, samt at en større andel av fondet er forvaltet eksternt. Høyere personalkostnader skyldes i stor grad en styrking av organisasjonen i form av flere ansatte.

6.8.2.5 Totalresultat

Endring i aktuarmessige gevinster og tap ga et tap på 35 mill. kroner i 2023, mot et tap på 504 mill. kroner i 2022. Totalresultatet for 2023 ble et overskudd på 70,0 mrd. kroner, mot et underskudd på 11,1 mrd. kroner i 2022.

6.8.3 Disponering av totalresultatet

Disponeringen av totalresultatet er regulert av egne retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019 med hjemmel i sentralbankloven § 3-11 annet ledd. Totalresultatet skal disponeres til egenkapitalens kursreguleringsfond inntil dette har nådd 40 pst. av netto valutareserver. Overskytende beløp disponeres til egenkapitalens overføringsfond. Hvert år overføres en tredjedel av overføringsfondet til statskassen.

Totalresultatet på 70,0 mrd. kroner er disponert med en avsetning til kursreguleringsfondet på 33,4 mrd. kroner og en avsetning til overføringsfondet på 36,6 mrd. kroner. Fra overføringsfondet blir det videre overført 17,6 mrd. kroner til statskassen. Årets overføringer og disponeringer er utført i tråd med retningslinjene.