7 Virksomheten til Finanstilsynet i 2023

7.1 Innledning

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, administratorer av referanseverdier, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsfører- og revisjonsselskaper og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med prospekter og den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer låneformidlere, opplysningsfullmektiger og de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

Finanstilsynets virksomhet og rammene for denne er betydelig endret gjennom de siste årene, særlig som følge av ny europeisk lovgivning og tilsynssamarbeid i EØS. Erfaringene har vist behov for å gjennomgå finanstilsynsloven av 1956. Det er bl.a. behov for å avklare nærmere kravene til Finanstilsynets uavhengighet og arbeidsdelingen mellom departementet og tilsynet. Finanstilsynet tok derfor i januar 2020 initiativ til å sette ned et utvalg for å gjennomgå finanstilsynsloven. I september 2021 satte Finansdepartementet ned et slikt lovutvalg. Utvalget la 2. mars 2023 frem NOU 2023: 6 Finanstilsynet i en ny tid – ny lov om Finanstilsynet. Utredningen var på høring frem til 2. juni 2023, og regjeringen la 5. april 2024 frem forslag til lov om Finanstilsynet i Prop. 75 L (2023–2024) Lov om Finanstilsynet. Arbeidet med den nye loven har tatt utgangspunkt i Finanstilsynslovutvalgets utredning.

7.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av og blant de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg deltar en observatør fra Norges Bank.

Ledergruppen består av sju personer.

Finanstilsynet hadde 329 faste stillinger ved utgangen av 2023, mot 314 ett år tidligere. Tallet på utførte årsverk var 300 i 2023, mot 288 i 2022. Av de fast ansatte var 48 pst. kvinner. I ledergruppen var det fire kvinner og tre menn ved utgangen av 2023. Av alle som har lederansvar, var 56,5 pst. kvinner.

7.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. Overvåking av systemrisiko utgjør en viktig del av tilsynets virksomhet. I en tid med geopolitiske spenninger og stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover ble dette arbeidet prioritert også i 2023.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen finansforetakenes tilpasning kan påføre det finansielle systemet og økonomien. Finanstilsynet utgir rapporten Finansielt utsyn to ganger i året. I rapportene analyseres utviklingen i realøkonomi, finansmarkeder og -foretak og risikoen for finansiell ustabilitet vurderes. I 2023 ble rapportene utgitt i juni og desember.

Finanstilsynet gjennomfører årlige stresstester for å belyse bankenes sårbarhet for, og evne til, å opprettholde normal utlånsvirksomhet ved et alvorlig økonomisk sjokk. I første halvår 2023 ble det gjennomført stresstester av samtlige norske banker, herunder 18 norske bankkonsern, se Finansielt utsyn juni 2023. Analysen viser at bankenes tap kan bli betydelige ved et kraftig tilbakeslag og tære mye på bankenes kapital i løpet av stressperioden.

For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis gjennomfører Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse. Undersøkelsen i 2023 viste for første gang på mange år et tydelig fall i gjeldsgrad (samlet gjeld i pst. av brutto årsinntekt) for låntakere som tar opp nye boliglån, men til tross for nedgangen er gjeldsgraden likevel høyere enn før kravet til maksimal gjeldsgrad ble innført i 2017.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer, og tillit mellom aktørene, er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. I 2023 bidro endringer i det digitale trusselbildet og digital kriminalitet til økt oppmerksomhet om digital sårbarhet og faren for systemiske cyberhendelser. Finanstilsynet følger med på utviklingen og overvåker den finansielle infrastrukturen nøye.

7.4 Tilsyn

7.4.1 Generelt

Tilsynsvirksomheten er viktig for å forebygge kriser og avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Det løpende dokumentbaserte tilsynet føres basert på omfattende kvantitativ og kvalitativ rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen, sammen med overvåking av den generelle økonomiske utviklingen og utviklingen i markeder, bidrar også til en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlige tilsyn har en forebyggende effekt, og er viktig for å identifisere problemområder i foretakene. Det gir mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenligninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn. Det er også en utvikling der felles tilsynsaktiviteter gjennomføres og koordineres basert på samme tilsynsmetodikk og rapportering. Videre er det etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere EØS-land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene), og deltar i nærmere 40 andre kollegier, kriseutvalg og hvitvaskingskollegier.

7.4.2 Banker og annen finansieringsvirksomhet

Banker, kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak er sentrale aktører i det finansielle systemet som tilbydere av finansiering, betalingstjenester og spareprodukter.

I Norge har 106 banker tillatelse fra norske myndigheter til å ta imot innskudd og yte lån. I tillegg har 35 utenlandske banker filial i Norge, og en rekke utenlandske banker har meldt at de vil tilby grensekryssende tjenester til Norge uten filial. Disse har tillatelse fra, og er under tilsyn i, andre land i EØS.

Det er også 29 norske kredittforetak og 26 norske finansieringsforetak med tillatelse i Norge. Andre foretak som yter utvalgte banktjenester, er blant andre betalingsforetak, e-pengeforetak og låneformidlere.

Finanstilsynets virksomhetsregister gir en oversikt over hvilke banker og andre lignende foretak som har tillatelse til å yte ulike tjenester i Norge.

Tilsyn

Finanstilsynets tilsyn med banker og finansieringsforetak er risikobasert. Grunnlaget for prioriterte tilsynsaktiviteter i 2023 var innrapportering fra foretakene, analyser av risikoer og sårbarheter og mottatte signaler om foretak og markeder. Finanstilsynet legger stor vekt på at foretakene er solide og likvide, og at styret og ledelsen har god styring og kontroll med sin virksomhet og de risikoer foretakene eksponeres for.

Tilsyn er viktige for å avdekke høye risikonivåer i foretakene samt eventuelle mangler ved foretakenes styring, kontroll og etterlevelse av regelverk. I 2023 gjennomførte Finanstilsynet 26 tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Tilsynene omfattet bl.a. kredittrisiko med vekt på tapsavsetningsregelverket IFRS 9, intern virksomhetsstyring, forbrukervern, IKT-risiko, etterlevelse av hvitvaskingsregelverket og klimarisiko. Finanstilsynet kartla også bruk av risikovekter for å beregne kapitalkrav etter standardmetoden, inkludert hvordan massemarkedskategorien benyttes etter kapitalkravsregelverket.

Finanstilsynet har tettere oppfølging av foretak som av ulike årsaker har forhøyet risiko. I 2023 omfattet dette i underkant av 20 foretak, hvorav tre foretak hadde særlig tett oppfølging.

Finanstilsynet avdekket i 2023 at seks foretak drev finansieringsvirksomhet uten nødvendig tillatelse. Foretakene ble fulgt opp og fikk pålegg om stans av ulovlig virksomhet. Fire av foretakene påklaget vedtaket. Finanstilsynet politianmeldte ett av foretakene. Finanstilsynet stanset også foretak som drev ulovlig finansieringsvirksomhet på Facebook.

Finanstilsynet gjennomførte tematilsyn i 2023 om bankenes egeninkasso og behandling av boliglånskunder med betalingsvansker og misligholdte boliglån. Videre fulgte Finanstilsynet opp feil i bankers inndriving av forfalte pengekrav, der skyldnere ble belastet med for høye omkostninger og renter.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 1

Kapitalkravene skal sikre at bankene kan tåle tap og opprettholde utlånsvirksomheten i nedgangstider. Kapitalkravene i pilar 1 stiller minimumskrav og bufferkrav til ansvarlig kapital målt i pst. av et beregningsgrunnlag (risikovektet balanse).

Systemviktige foretak har ytterligere bufferkrav på 1 eller 2 pst., avhengig av størrelse og markedsandel av utlån i Norge. I tråd med råd fra Finanstilsynet definerte Finansdepartementet DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS, Nordea Eiendomskreditt AS og SpareBank1 SR-bank ASA som systemviktige i 2023.

Ti norske foretak har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne modeller for å fastsette beregningsgrunnlaget for kredittrisiko (IRB-modeller). Banker med IRB-tillatelse har generelt lavere risikovekter enn banker som benytter standardmetoden. IRB-tillatelse krever at foretakene dokumenterer at modellene er egnet til å måle langsiktig risiko, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse og rapportering av risiko, og at de etterprøves (valideres) regelmessig.

I 2023 ga Finanstilsynet tillatelser på vilkår til seks IRB-banker på bakgrunn av søknader om endringer i IRB-modeller for utlån til foretak og massemarkedet. Bakgrunnen for søknadene var bl.a. endringer i definisjonen av mislighold og nye retningslinjer for IRB-modeller fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA). Fem av bankene klaget i 2023 på vedtakene om IRB-modeller for utlån til foretak.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 2 – individuelle tilleggskrav til bankene

Finanstilsynet gjennomfører årlig en vurdering av den samlede risikoen i hver bank. Risikovurderingene danner grunnlaget for å prioritere tilsynsaktiviteter og vurdere bankenes kapitalbehov (SREP). Basert på risikovurderingen fastsetter Finanstilsynet individuelle tilleggskrav til kapital for foretakene, såkalte pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoer som ikke, eller bare delvis, er dekket av minimums- og bufferkravene i pilar 1.

Finanstilsynet fastsetter pilar 2-krav årlig for de systemviktige bankene og annethvert eller hvert tredje år for mellomstore og mindre banker. I 2023 fastsatte Finanstilsynet 34 pilar 2-krav. Vedtakene er publisert på Finanstilsynets nettsted.

I 2023 videreutviklet Finanstilsynet analyseverktøy for risikovurdering av banker. Det ble bl.a. utarbeidet en ny modell for risikobasert vurdering av prioriteringer av tilsynsaktiviteter.

Med virkning fra 31. desember 2023 ble de kravene som det femte kapitalkravsdirektivet (CRD V) stiller til kapitalsammensetning i pilar 2 gjort gjeldende også for Finanstilsynets vedtak datert før 1. juni 2022 (datoen da CRD V ble tatt inn i EØS-avtalen), jf. også omtale i avsnitt 2.3.1. Direktivet krever at bare vel halvparten av pilar 2-kravet (56,25 pst.) må dekkes av ren kjernekapital, mens Finanstilsynets vedtak frem til 1. juni 2022 har sagt at hele pilar 2-kravet må oppfylles med ren kjernekapital.

Tilsyn med antihvitvasking og -terrorfinansiering

Finanstilsynet oppdaterte i 2023 risikovurderingen av hvitvasking og terrorfinansiering for foretak under tilsyn. Risikovurderingen danner grunnlaget for den risikobaserte tilsynsvirksomheten på området.

Tilsynsarbeidet i 2023 omfattet bl.a. foretakenes kundekjennskap, risikovurderinger og hvordan kravene til løpende oppfølging overholdes. Tilsynene avdekket bl.a. mangler ved foretakenes risikovurderinger, rutiner og opplæring. To banker fikk overtredelsesgebyr på grunn av brudd på reglene.

Finanstilsynet avsluttet i 2023 et tematilsyn om bankenes etterlevelse av forpliktelsene knyttet til screening av sanksjoner. Tilsynet avdekket flere svakheter ved bankenes sanksjonsscreeningsystemer og viste også sårbarheten i at bankene er avhengige av leverandørene av screeningsystemene.

Utenriksdepartementets frysveileder skal gjøre det enklere å forstå hvilke forpliktelser og forbud som ligger i de finansielle restriksjonene i det norske regelverket. De norske reglene bygger på sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd og tiltak fra EU. Finanstilsynet bidro i 2023 til en ny frysveileder, som ble publisert i juni. Finanstilsynet bidro også i Utenriksdepartementets arbeid med nye sanksjonspakker som følge av krigen i Ukraina.

Det internasjonale pengefondet, IMF, evaluerte i perioden 2021–2023 hvordan myndighetene i Norden og Baltikum følger opp arbeidet mot hvitvasking. Evalueringen tok bl.a. utgangspunkt i tilsynet med banker, og Finanstilsynet bidro i prosjektet. Formålet var å avdekke grensekryssende trusler og sårbarheter i den nordisk-baltiske regionen og å gi anbefalinger om håndteringen av disse. En samlerapport fra prosjektet ble publisert i september, og en egen landrapport for Norge ble levert i desember.

Tilsyn med IKT-risiko

Tilsyn med finansforetakenes etterlevelse av regelverket for IKT-risiko, inkludert IKT-sikkerhet, gjennomføres ofte som rene IKT-tilsyn, men kan også inngå som del av bredere tilsyn i foretak. Tilsynene i 2023 la vekt på områder som er viktige for styring og kontroll av foretakenes IKT-risiko, bl.a. utkontraktering av IKT-virksomhet, beredskap og kontinuitet samt IKT-sikkerhet.

Finanstilsynet fulgte i 2023 opp bankene i Eika Alliansens overgang til Tietoevry som ny driftsleverandør av kjernebankløsninger. Konverteringen ble gjennomført uten at det fikk store negative konsekvenser for bankenes drift.

I 2023 mottok og behandlet Finanstilsynet meldinger om 353 alvorlige eller kritiske IKT-hendelser fra banker og annen finansieringsvirksomhet, noe som var en betydelig økning fra året før. Driftsstabiliteten hos finansforetakene var imidlertid god, og i 2023 var det ingen IKT-hendelser som ga alvorlige forstyrrelser i det finansielle systemet.

Finanstilsynet samarbeidet med andre myndighetsaktører om IKT-sikkerhet i det finansielle systemet. Blant annet etablerte Norges Bank og Finanstilsynet et rammeverk for testing av cybersikkerhet i finansiell sektor (TIBER-NO). Testing etter TIBER-NO er frivilling, og i 2023 var det én bank som gjennomførte testen.

Tillatelser og andre forvaltningssaker

Finanstilsynet ga i 2023 to tillatelser til sammenslåing av sparebanker. I forbindelse med disse sakene ble det gitt tillatelser til å opprette tre sparebankstiftelser.

Finanstilsynet vurderer hvert år om medlemmer i styrer og ledelse eller kvalifiserte eiere i banker er egnet til rollen. Også i 2023 ble en rekke slike vurderinger gjort.

Finanstilsynet behandlet i 2023 182 meldinger om utkontraktering av IKT-leveranser.

Analyse og overvåking

For å kunne identifisere risikoer som treffer foretakene, overvåker og analyserer Finanstilsynet realøkonomien, finansmarkedene og utviklingen i enkeltforetak. Grunnlaget for analysene er bl.a. innrapportering fra foretakene. Rapporteringen danner også et viktig grunnlag for tilsyn med foretakene.

I 2023 ble det utarbeidet og publisert rapporter bl.a. om foretakenes lønnsomhet og finansielle stilling og temaanalyser på områdene boliglån og forbrukslån.

Kriseberedskap og -håndtering

Finanstilsynet er krisehåndteringsmyndighet etter de felleseuropeiske reglene om krisehåndtering av banker. 13 banker er identifisert som å ha kritiske funksjoner, som betyr at en avvikling vil kunne true finansielle stabilitet. I 2023 utarbeidet Finanstilsynet krisetiltaksplaner for hver av disse 13 bankene og fastsatte også vedtak om samlet krav til ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for den enkelte bank.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har publisert retningslinjer for å vurdere bankenes evne til å håndtere kriser. Disse trådte i kraft 1. januar 2024. Retningslinjene er rettet mot både foretak og myndigheter. Finanstilsynet har kommunisert til bankene at følgende temaer vil vektlegges særskilt, i tråd med retningslinjene: tilgang til finansiell infrastruktur, verdivurderinger og arbeid med konkrete planer for intern oppkapitalisering («bail-in playbook»). Dette er de tre områdene som er vurdert å kreve størst innsats for å nå målet om å sikre effektiv krisehåndtering av utsatte foretak. Arbeidet med å kontrollere foretakenes etterlevelse av retningslinjene vil bli fulgt opp i 2024.

Det digitale trusselbildet

Endringer i det digitale trusselbildet, bl.a. som følge av Russlands angrep på Ukraina og økt digital kriminalitet, har bidratt til økt oppmerksomhet om faren for systemiske cyberhendelser og viktigheten av digital robusthet og motstandsdyktighet innen finanssektoren. Finanstilsynet og Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI) hadde også i 2023 særlig oppmerksomhet rettet mot virksomheter som støtter viktige funksjoner, herunder kritiske samfunnsfunksjoner fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Nordisk-baltisk-amerikansk kriseøvelse – cybersikkerhet

Høsten 2023 deltok Finanstilsynet på øvelsen «Northern Bastion Resilience Exercise» i Finland, hvor også myndigheter fra Danmark, Estland, Finland, Norge, Sverige og USA var med. Deltakerne var fra landenes finansdepartementer, sentralbanker, finanstilsyn og i enkelte tilfeller nasjonale sikkerhetsmyndigheter. Øvelsen kartla beredskap og motstandsdyktighet i en situasjon der en cybersikkerhetshendelse og samtidig skade på fysisk infrastruktur forstyrret de digitale prosessene som understøtter levering av tjenester i finanssektoren. Slike forstyrrelser i finanssektoren vil kunne være ødeleggende for viktige samfunnsfunksjoner. Koordinering og samarbeid mellom myndigheter og land for å opprettholde virksomhetskontinuitet i sektoren var en del av øvelsen.

7.4.3 IT og betalingstjenester

Tilsyn

Gjennom tilsyn kan Finanstilsynet avdekke brudd på lover og forskrifter og identifisere sårbarheter som utgjør en risiko for alvorlige hendelser i finanssektoren. Tilsynene i 2023 la vekt på områder som er viktige for styringen av og kontrollen med foretakenes IT-risiko, bl.a. virksomhetsstyring, utkontraktering, beredskap, IT-infrastruktur og IT-sikkerhet. Tilsynene gjennomført i 2023 er nærmere omtalt på de ulike tilsynsområdene.

Risiko- og sårbarhetsanalysen

Finanstilsynet utarbeider hvert år en risiko- og sårbarhetsanalyse av finanssektorens bruk av IT. Analysen bygger på funn fra tilsyn, dialog med foretakene analyser av hendelser m.m. Et hovedfunn i 2023 var at trusselen fra digital kriminalitet har økt. Samtidig fortsetter foretakene arbeidet med å videreutvikle sine systemer for overvåking av unormal aktivitet, automatisk håndtering av oppdagede hendelser og avverging av angrep. Angrep avverges som oftest før de får konsekvenser for foretaket og foretakets kunder.

7.4.4 Forsikring og pensjon

I Norge er det 48 skadeforsikringsforetak, ti livsforsikringsforetak og ett innskuddspensjonsforetak som har tillatelse fra norske myndigheter til å yte forsikringstjenester. Totalt er det 75 pensjonskasser som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge, fordelt på 43 private pensjonskasser og 32 kommunale pensjonskasser.

2455 forsikringsformidlingsforetak var registrert i Finanstilsynets virksomhetsregister ved utgangen av 2023. Av disse var det 65 forsikringsmeglerforetak, hvorav 13 også hadde tillatelse til å drive gjenforsikringsmeglingsvirksomhet, ett rent gjenforsikringsmeglerforetak, 378 forsikringsagentforetak og 2012 aksessoriske forsikringsagentforetak. Det er også en rekke utenlandske forsikringsselskaper og forsikringsformidlere som har filial i Norge, eller som har meldt at de vil tilby tjenester i Norge.

Finanstilsynet gjennomførte fire tilsyn i livsforsikringsforetak i 2023. Ett av disse tilsynene hadde kundevern som tema, ett var et IKT-tilsyn, og to tilsyn var generelle virksomhetstilsyn. Det ble gjennomført tilsyn i to pensjonskasser og syv skadeforsikringsforetak.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn hos to forsikringsformidlere, ett forsikringsmeglerforetak og ett forsikringsagentforetak. Tema for tilsynene var forbrukervern.

Finanstilsynet mottar omfattende rapportering fra forsikringsforetak, pensjonskasser og forsikringsformidlere. Utsatte foretak pålegges i tillegg ekstraordinær rapportering etter en konkret vurdering. Rapporteringen danner et viktig grunnlag for oppfølging av foretakene.

Finanstilsynet gjennomfører ad hoc-analyser av risikoer i foretak og markeder når det vurderes som relevant. I 2023 kartla Finanstilsynet effekter av ulike ekstreme værhendelser og hvordan de påvirket foretakenes solvens, og reassuransemarkedet for forsikringsforetakene etter signaler om at det var blitt mer utfordrende å inngå reassuranseavtaler.

Finanstilsynet gjennomførte også analyser av foretakenes eksponeringer mot amerikanske og sveitsiske banker samt andre typer risikoeksponeringer. Analysene var bl.a. basert på foretakenes egenvurderinger av risiko og solvens (ORSA).

Finanstilsynet hadde i 2023 tett oppfølging og skjerpet beredskap knyttet til enkelte forsikringsforetak som har hatt svak solvens og mangelfullstyring og kontroll med virksomheten.

Finanstilsynet er sekretariat for Garantiordningen for skadeforsikring. Stortinget besluttet i 2023 å forskuttere krav fra skadelidte dekket av forsikringsavtaler inngått på grensekryssende basis i det danske forsikringsselskapet Alpha Forsikring A/S. Garantiordningen er gitt i oppgave å administrere disse utbetalingene, som ventelig vil bli foretatt i 2024.

7.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Regulering av og tilsyn med verdipapirmarkedet skal bidra til pålitelig informasjon og trygg, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter. Ved utgangen av 2023 var det 105 verdipapirforetak i Norge. Av disse hadde 15 foretak også konsesjon som bank. I tillegg hadde 19 filialer og fire tilknyttede agenter av verdipapirforetak med konsesjon i et annet EØS-land, virksomhet i Norge.

Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming ble det i 2023 startet tilsyn i ett verdipapirforetak og fire temabaserte tilsyn som omfattet til sammen 34 verdipapirforetak innen følgende temaer:

• Likebehandling av aksjonærer og håndtering av innsideinformasjon.

• Plassering av unoterte verdipapirer.

• Markedsovervåking og informasjonshåndtering.

• Kapitaldekning.

Finanstilsynet deltok i tillegg i en felleseuropeisk undersøkelse (Common Supervisory Action) i regi av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA. I undersøkelsen vurderte Finanstilsynet etterlevelse av kravene til markedsføring og annonsering i 13 verdipapirforetak.

I tillegg ble det i 2023 arbeidet med fem tilsyn som ble startet i 2022, hvorav fire ble avsluttet i 2023.

Finanstilsynet publiserte i desember 2023 rapporten etter tematilsynet om rettede emisjoner, likebehandling av aksjonærer og håndtering av innsideinformasjon. Tematilsynet omfattet ti verdipapirforetak, hvor foretakenes rådgivning og opplysninger til utstederkunden, gjennomføring av markedssonderinger, føring av innsidelister og dokumentasjon av kommunikasjon med utstederkunden ble vurdert.

Finanstilsynet registrerte sju brudd på kapitalkravene i 2023, som er det samme antallet som året før. To av tilfellene ble rettet ved opptak av ansvarlige lån, og fire ble rettet ved aksjeemisjoner. Det siste tilfellet endte med at Finanstilsynet kalte tilbake tillatelsen.

Ti nye foretak fikk tillatelse til å yte investeringstjenester i 2023. Ett foretak trakk sin søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester. Tre foretak leverte tilbake sine tillatelser til å yte investeringstjenester i 2023. To foretak leverte tilbake deler av tillatelsene.

I 2023 fikk Finanstilsynet 229 meldinger om grensekryssende virksomhet fra verdipapirforetak med hovedsete i en annen EØS-stat.

I 2023 undersøkte Finanstilsynet 13 selskaper for mulig ulovlig ytelse av investeringstjenester uten å ha nødvendig tillatelse. Dette er selskaper som kontakter norske investorer direkte og/eller markedsfører virksomheten på sine nettsteder. Finanstilsynet fattet i 2023 ingen vedtak om stans, men publiserte seks advarsler hvor det ble presisert at det aktuelle selskapet ikke har tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. I tillegg publiserte Finanstilsynet 1317 advarsler fra utenlandske tilsynsmyndigheter mot foretak som yter tjenester i EØS uten tillatelse.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (AIF)

Finanstilsynet fører tilsyn med at forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond overholder fondslovgivningen. Ved utgangen av 2023 var det 28 norske forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Selskapene forvaltet 421 verdipapirfond med tillatelse fra Finanstilsynet. UCITS-fond, som er ment å være et investeringsalternativ for forbrukere, utgjør den største andelen av norske verdipapirfond.

En annen kategori fond, alternative investeringsfond, dekker et bredt spekter av ulike typer kollektive investeringer. Ved utgangen av 2023 var det 59 norske AIF-forvaltere med konsesjon fra Finanstilsynet og fire norske filialer av AIF-forvaltere med konsesjon fra andre EØS-land. I tillegg var det 175 registrerte AIF-forvaltere i Finanstilsynets virksomhetsregister. Selskapene forvaltet 576 alternative investeringsfond.

I 2023 ga Finanstilsynet tillatelse til å forvalte alternative investeringsfond til fire nye AIF-forvaltere. Én AIF-forvalter fikk tillatelse til å etablere et langsiktig investeringsfond (ELTIF) etter nye regler som trådte i kraft i januar 2023. Ved utgangen av 2023 var tre søknader om tillatelser under behandling.

I 2023 ga Finanstilsynet tillatelse til å etablere 13 nye verdipapirfond, hvorav ett er et nasjonalt verdipapirfond og de øvrige er UCITS-fond. Finanstilsynet ga tillatelse til avvikling eller fusjon av 13 fond. Avvikling er som regel begrunnet i lav forvaltningskapital i fondene, som gjør det vanskelig å forvalte fondene på en kostnadseffektiv måte, eventuelt at andelseiere har innløst sine andeler i et fond.

Tilsynet på fondsområdet er risikobasert og spesielt rettet mot forvalteres oppfølging av regler som skal bidra til forbrukerbeskyttelse. I tilsynet legges det vekt på at verdipapirfond opprettholdes som et regulert spareprodukt med høy grad av investorbeskyttelse. I tilsynet med AIF-forvaltere prioriterer Finanstilsynet områder av betydning for ikke-profesjonelle investorer.

Temaer som prioriteres i tilsynet med fondsforvaltere og fond, er god informasjon og åpenhet, forvaltning i samsvar med mandat, håndtering av kostnader, god selskapsstyring, risiko- og likviditetsstyring i fondene, verdsettelse og utkontraktering. Antihvitvaskingsarbeid og arbeid med oppfølgingen av nye informasjonsplikter innenfor bærekraft, var andre viktige temaer på fondsområdet.

Flere eiendomsfond har som følge av refinansieringsbehov måttet hente inn ny kapital fra aksjeeiere. Ved behandlingen av en søknad om markedsføring til ikke-profesjonelle investorer fra en AIF-forvalter viste det seg ved nærmere undersøkelser at forvalterens rutiner for verdsettelse og fastsettelse av netto andelsverdi var mangelfulle. Det ble lagt til grunn beregninger fra tredjeparter hvor gjeldende markedsfaktorer og evne til å gjennomføre transaksjoner ikke var reflektert. Finanstilsynet påla forvalteren å gjennomføre en korrekt verdsettelse og sikre at ingen investorer var skadelidende som følge av manglende etterlevelse av kravene. Finanstilsynet avslo forvalterens søknad om å markedsføre fondet til ikke-profesjonelle investorer.

Som følge av markedsforholdene innen næringseiendom satte Finanstilsynet i gang en undersøkelse hos 15 AIF-forvaltere i andre halvår 2023. Tema for undersøkelsen var risikostyring, verdsettelse av eiendeler og giring i eiendomsfond, og formålet var bl.a. å kartlegge hvordan forvalterne beregner og overvåker verdivurderinger og belåningsgrad i fondene.

I tilsynet med en AIF-forvalter ble det avdekket mangler ved risikostyringen og oppfølgingen av kundetiltak utført av tredjeparter etter hvitvaskingsloven. Ett forvaltningsselskap fikk, etter tilsyn, kritikk for manglende likviditetsstyring og for forhold knyttet til kostnadsberegning ved tegning og innløsninger.

Finanstilsynet gjennomførte i 2023 tilsyn med hvordan hvitvaskingsloven etterleves hos elleve registrerte AIF-forvaltere. Tilsynet avdekket til dels alvorlige mangler i foretakenes rutiner og systemer. Tre registrerte AIF-forvaltere ble ilagt overtredelsesgebyr.

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon mv. trådte i kraft i januar 2023. Finanstilsynet vil følge opp hvordan forvalterne etterlever de nye reglene. Grunnlaget for tilsynet vil bl.a. være en gjennomgang av informasjon gitt i prospektene og i markedsføringen fra forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere.

Innskjerpingen av reglene for returprovisjon har ført til utvikling av nye prismodeller for verdipapirfond, noe som har resultert i et mer komplekst prisbilde. For å øke pristransparensen i forbrukermarkedet har Finanstilsynet gjennomført en prisundersøkelse av fond.

Finanstilsynet undersøkte åpenheten om pris på foretakenes nettsider, både åpne og innloggede, samt periodisk rapportering. Resultatet viste at flere forvaltningsselskaper og andre som distribuerer verdipapirfond, bl.a. banker, verdipapirforetak og tilknyttede agenter, må forbedre formidlingen av prisopplysninger til kundene ved markedsføring og salg.

Finanstilsynet fulgte i 2023 opp tidligere tilsynsarbeid som avdekket at historiske avkastningstall for verdipapirfond ble sammenlignet med en ikke-relevant referanseindeks, med den konsekvens at historiske resultater ble fremstilt som bedre enn hva de i realiteten var. Oppfølging av foretakene vil pågå utover i 2024.

I 2023 gjennomførte Finanstilsynet to IKT-tilsyn blant fondsforvaltere. Tilsynene vil bli ferdigstilt i løpet av 2024.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Infrastrukturen på verdipapirområdet omfatter handelsplasser, sentrale motparter, verdipapirsentraler og administratorer av finansielle referanseverdier. Dette er fellesfunksjoner som er viktige for at verdipapirmarkedet skal fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

I Norge er det fem regulerte markeder og én multilateral handelsfasilitet. Oslo Børs ASA, som er eid av Euronext N.V., drifter de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand og den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo og eier 97 pst. av aksjene i det regulerte markedet Fish Pool. I tillegg kommer de to regulerte markedene Nasdaq Oslo ASA og Norexeco ASA.

Verdipapirsentralen ASA driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet (VPO NOK). Verdipapirsentralen ASA er også eid av Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Securities Oslo.

Sentrale motparter tilbyr clearing av ulike finansielle instrumenter. I det norske markedet er følgende sentrale motparter relevante: SIX x-clear AG, LCH Ltd, Cboe Clear Europe N.V, LCH S.A, Nasdaq Clearing AB og European Commodity Clearing AG.

Administratorer av finansielle referanseverdier som er under tilsyn, er Norske Finansielle Referanser AS, Oslo Børs ASA, Fish Pool ASA, Norexeco ASA, Nord Pool European Market Coupling AS og Nordic Bond Pricing AS. Referanseverdier er indekser som brukes som referanse i finansielle instrumenter og kontrakter, eller for å måle resultatene til investeringsfond

Finanstilsynet gjennomførte i 2023 tilsyn med Oslo Børs’ oppfølging av likebehandling av aksjeeiere ved utstederes bruk av rettede emisjoner.

Finanstilsynet deltar i et tilsynskollegium sammen med de nasjonale tilsynsmyndighetene til de andre børsene i Euronext-gruppen. I 2023 gjennomførte tilsynskollegiet for første gang et felles tematilsyn i Euronext-gruppen. Temaet for tilsynet var Euronexts utkontraktering av datalagring til eksterne skytjenester.

Nasdaq Oslo annonserte i juni at de hadde inngått avtale med European Energy Exchange om overføring av alle åpne posisjoner i nordiske kraftderivater fra Nasdaq Clearing til European Commodity Clearing. Som en del av avtalen skal Nasdaq Oslo avvikle sin virksomhet. Etter innspill fra konkurransemyndighetene i Norden bestemte EU-kommisjonen å undersøke om avtalen vil føre til lavere konkurranse i energimarkedet i Nord-Europa. Avtalen er satt på vent i påvente av EU-kommisjonens beslutning.

Fish Pool er et regulert marked for laksederivater der aktører kan sikre deler av produksjonen sin. Finanstilsynet fastsatte nye posisjonsgrenser for laksederivater på Fish Pool i mai og august 2023.

Finanstilsynet gjennomførte i 2023 det første tilsynet med Verdipapirsentralen etter at de fikk tillatelse som verdipapirsentral etter CSDR (Central Securities Depository Regulation). Tilsynsrapporten forventes ferdigstilt i første kvartal 2024.

En feil ved innføring av to utenlandske aksjer i VPS-registeret innebar brudd på bestemmelsene om kontroll med kontofører samt brudd på informasjonsplikten til Finanstilsynet. Finanstilsynet vedtok pålegg om retting samt et overtredelsesgebyr på én mill. kroner til Verdipapirsentralen. Finanstilsynet konkluderte samtidig med at det forelå brudd på bestemmelsene om god forretningsskikk i verdipapirhandelloven og ga også kontoføreren et pålegg om retting. Verdipapirsentralen har klaget på vedtaket, og klagen er til behandling i Finansdepartementet.

Finanstilsynet ga i 2023 Verdipapirsentralen på nærmere vilkår tillatelse til å utkontraktere enkelte kjernetjenester i forbindelse med etableringen av en felles avdeling med det danske søsterselskapet Euronext Securities Copenhagen.

Finanstilsynet skal godkjenne forvalterregistrering av norske aksjer, tegningsretter og egenkapitalbevis registrert i en verdipapirsentral og forvalterregistrering i andelseierregisteret til norske verdipapirfond. Finanstilsynet ga i 2023 godkjenning til seks nye forvaltere, hvorav tre norske. Videre ble det registrert opphør av godkjenning for 27 forvaltere, hvorav fire norske. Ved utgangen av året var det 227 godkjente forvaltere, hvorav 54 norske.

Høsten 2022 gjennomførte Finanstilsynet et stedlig tilsyn hos Norske Finansielle Referanser AS, som er administrator for rentereferanseverdien Nibor. Tilsynet ble sluttført i mars 2023. Formålet med tilsynet var å undersøke foretakets etterlevelse av kravene i referanseverdiforordningen og utfyllende kommisjonsforordninger.

Finanstilsynet behandlet i 2023 én søknad om unntak fra kravet om utveksling av sikkerhet for derivattransaksjoner i konsern og tre meldinger om unntak fra kravet om å rapportere konserninterne derivattransaksjoner til et transaksjonsregister.

Markedsatferd i verdipapirmarkedet

Atferdsreglene skal bidra til å beskytte investorer og legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter. Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og forsvarlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel samt reglene om shortsalg.

Finanstilsynet mottok 204 rapporter fra verdipapirforetak og markedsplasser etter bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. I tillegg mottok Finanstilsynet 101 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter om innsidehandel eller markedsmanipulasjon.

Innside- og markedsmanipulasjonssaker er tidkrevende. Undersøkelsene er ofte komplekse og innebærer innhenting av omfattende datamengder, samtidig som det også ofte må innhentes opplysninger fra utenlandske aktører. Det ble i 2023 utviklet nye overvåkingsprosesser for å sikre at reglene om flaggeplikt og meldeplikt for primærinnsidere blir overholdt. Transaksjonsrapporteringssystemet (TRS) dekker hele EØS og inneholder rapporter om gjennomførte transaksjoner i finansielle instrumenter. TRS benyttes bl.a. til å avdekke markedsmisbruk. Ved bruk av de nye overvåkingssystemene og TRS-data ble det i 2023 ilagt syv overtredelsesgebyr for brudd på flaggereglene og seks for brudd på reglene om meldeplikt for primærinnsidere mv.

Regelverket om shortsalg krever at investorer som har shortposisjoner i aksjer eller statsgjeld som overskrider fastsatte terskelverdier, rapporterer disse til tilsynsmyndigheten. I 2023 ila Finanstilsynet 11 administrative gebyrer for overtredelse av shortsalgreglene. Gebyrene varierte i størrelse fra 50 000 kroner til 5 mill. kroner. Utover de administrative gebyrene fikk flere foretak advarsler for mindre overtredelser.

I 2023 anmeldte Finanstilsynet fire saker til påtalemyndigheten der det forelå mistanke om innsidehandel og/eller brudd på forbudet mot ulovlig spredning av innsideinformasjon.

Det ble avsagt tre tilståelsesdommer i Oslo tingrett i tilknytning til innsidehandel i et børsnotert selskap. I 2023 vedtok et styremedlem i et børsnotert utstederselskap et forelegg på 60 000 kroner for innsidehandel og inndragning av utbyttet på 2000 kroner.

Finanstilsynet ila i 2023 for første gang et overtredelsesgebyr for brudd på forbudet mot markedsmanipulasjon. Gebyret var på 5 mill. kroner. Investoren hadde utført et omfattende antall handler med sitt eget investeringsselskap (såkalte «wash trades»). Disse handlene var egnet til å gi villedende signaler om tilbudet, etterspørselen eller kursen i de aktuelle aksjene. Etter at Finanstilsynet avdekket at den aktuelle investoren fortsatte med samme form for handelsaktivitet etter å ha blitt ilagt overtredelsesgebyr, fattet Finanstilsynet et nytt vedtak med overtredelsesgebyr på 5 mill. kroner. I det siste vedtaket ble det bl.a. lagt vekt på at det dreide seg om gjentakelse. Det siste vedtaket er påklaget.

I 2023 gjennomførte Finanstilsynet et tematilsyn om rettede emisjoner og likebehandling av aksjonærer. I tillegg til tematilsynet hos Oslo Børs og de verdipapirforetakene som var involvert i et utvalg rettede emisjoner i 2022, undersøkte Finanstilsynet åtte utvalgte utstederselskapers håndtering av innsideinformasjon.

Gjennomføring av prospektkontrollen i 2021

Kapitalmarkedet i 2023 var preget av den makroøkonomiske situasjonen, med høyere rentenivå og betydelig usikkerhet, og det var en nedgang i antall prospekter knyttet til nye aksjenoteringer. Antallet aksjeprospekter for allerede noterte selskaper var også noe lavere enn i de senere årene, mens antall prospekter for obligasjonsutstedelser synes mindre påvirket av markedsforholdene.

I 2023 godkjente Finanstilsynet totalt 91 prospekter, som var noe lavere enn i 2022.

Finanstilsynet avbrøt 18 kontrollprosesser i 2023 (mot 17 i 2022) etter at kapitalinnhentinger og/eller noteringer ble avlyst.

Finanstilsynet startet i 2023 kontroll av 13 prospekter for nye aksjenoteringer (mot 29 i 2022). Av disse ble seks prospekter (mot 19 i 2022) benyttet i forbindelse med førstegangsnotering av aksjer på Oslo Børs eller Euronext Expand, mens de øvrige prosessene ble avbrutt. Finanstilsynet godkjente 29 prospekter for allerede noterte selskaper og førstegangsnoteringer. I tillegg kontrollerte tilsynet fem prospekter for aksjeemisjoner i unoterte selskaper. Antall obligasjonsprospekter i 2023 var omtrent på samme nivå som i 2022, med henholdsvis 51 mot 47.

I 2023 ila Finanstilsynet to selskap gebyr for brudd på plikten til å utarbeide EØS-prospekt. Ett selskap fikk kritikk for brudd på prospektreglene.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

Finanstilsynet fører kontroll med utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes tatt opp til handel på et regulert marked i EØS, og som har Norge som hjemstat. Kontrollen omfatter regnskapsrapportering og bærekraftsrapportering.

Ved utgangen av 2023 var 290 foretak omfattet av kontrollen med finansiell rapportering. I løpet av året ble det notert seks aksjeutstedere på Oslo Børs, mens fem aksjeutstedere ble strøket.

I 2023 prioriterte Finanstilsynet å følge opp hvordan foretakene rapporterer om konsekvenser av klimarelaterte forhold, Russlands invasjon av Ukraina og makroøkonomiske utfordringer. I tillegg kontrollerte Finanstilsynet, som tidligere år, den finansielle rapporteringen fra utvalgte finansinstitusjoner notert på et regulert marked. Markedsforholdene medførte at verdsettelser av og opplysninger knyttet til næringseiendom var et aktuelt område for kontroll.

I 2023 gikk Finanstilsynet gjennom hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 26 foretak. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Det var tettere oppfølging av 13 foretak. Fem av disse sakene er fortsatt under arbeid. I tillegg ble ti saker fra tidligere år avsluttet.

Regnskapsføring av forventede kredittap i finansinstitusjoner og tilhørende noteopplysninger (IFRS 9 og IFRS 7) var et prioritert område ved kontroll av årsrapporter for 2021 og 2022. Finanstilsynet avsluttet i 2023 flere kontrollsaker på dette området, bl.a. for sparebanker og boligkredittforetak.

7.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Tilsyn med revisorer

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet og utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk. Finanstilsynet kontrollerer også foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Ved utgangen av 2023 var det 506 revisjonsforetak i Norge. Ti av disse foretakene reviderer foretak av allmenn interesse. Ved utgangen av desember 2023 hadde 3353 personer godkjenning som statsautorisert revisor.

Revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, dvs. foretak som har utstedt verdipapirer på Oslo Børs (noterte foretak), banker, forsikringsforetak og kredittforetak, skal etter revisorloven omfattes av periodisk tilsyn minst hvert tredje år. Disse tilsynene blir gjennomført av Finanstilsynet. Andre revisorer skal ha periodisk tilsyn minst hvert sjette år. Revisorforeningen utfører disse kontrollene av sine medlemmer på vegne av Finanstilsynet. I tillegg gjennomfører Finanstilsynet risikobasert tilsyn basert på signaler og innrapporteringer for å se til at revisjonsforetak og revisjonsutførelse er i samsvar med revisorloven, herunder god revisjonsskikk.

Det ble i 2023 gjennomført tilsyn med tre revisjonsforetak som reviderer foretak av allmenn interesse, herav ett som ble gjennomført sammen med amerikanske tilsynsmyndigheter (PCAOB) og tilsyn med 21 revisjonsforetak basert på risikobasert utvelgelse.

I 2023 startet et tematilsyn hos seks revisjonsforetak om hvordan de etterlever revisorforordningens krav til tilleggsrapport til revisjonsutvalg, revisjonsberetning og ESEF-rapportering (felleseuropeisk elektronisk rapporteringsformat).

Det ble i 2023 fattet ett vedtak om tilbakekall av godkjenning som revisjonsforetak, seks vedtak om tilbakekall av godkjenning som statsautorisert revisor, ett vedtak om overtredelsesgebyr og ett vedtak om forbud mot å inneha ledelsesfunksjon, jf. revisorloven.

Finanstilsynet utarbeider årlig en rapport om det norske revisjonsmarkedet samt en «Market Monitoring Rapport» som inngår i vurderinger på europeisk nivå i regi av det europeiske samarbeidet om revisortilsyn (CEAOB).

Tilsyn med regnskapsførere

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak og registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsfører utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte, i samsvar med lovgivningen og etter god regnskapsføringsskikk.

I Norge er det om lag 15 000 autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper. Finanstilsynets tilsynsarbeid er risikobasert og er i hovedsak rettet mot regnskapsførerforetak og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag. Finanstilsynet gjennomfører tilsyn basert på innrapporteringer, samt medieomtale og andre kilder som kan tilsi mistanke om regelbrudd.

Regnskapsførerbransjen i Norge er preget av en todeling. Det er 10 til 20 større selskaper og grupperinger, men også mange små virksomheter, selv om det de siste årene har vært en reduksjon av virksomhet som drives i enkeltpersonforetak. Regnskapsselskaper eid av banker er i vekst og er aktive i markedet for regnskapsførertjenester. Det er også en klar tendens til at regnskapsforetakene tilbyr økonomi- og rådgivningstjenester i tillegg til ordinær regnskapsføring med utarbeidelse av årsregnskap og skattemeldinger tilbyr økonomi- og rådgivningstjenester.

Finanstilsynets tilsyn er risikobasert. Prioriteringene i 2023 var basert på innrapportering og signaler fra Skatteetaten, bransjeorganisasjoner, konkursbo og andre, samt egne analyser av risikoer og sårbarheter. I tilsynsvirksomheten legger Finanstilsynet vekt på at regnskapsforetakene oppfyller lovkrav og følger god regnskapsføringsskikk, samt at de har god styring og kontroll med sin virksomhet. Finanstilsynet gjennomførte 51 tilsyn med regnskapsforetak. Tilsynsarbeidet resulterte i 12 vedtak om tilbakekall av autorisasjon som regnskapsforetak og seks vedtak om tilbakekall av godkjenning som statsautorisert regnskapsfører. Finanstilsynet ga også ni overtredelsesgebyr som følge av brudd på hvitvaskingsloven.

I 2023 ga Finanstilsynet 131 foretak godkjenning som regnskapsforetak og 620 personer fikk godkjenning som statsautorisert regnskapsfører.

7.4.7 Eiendomsmegling

Tilsynet med eiendomsmegling omfatter foretak som har tillatelse til å drive eiendomsmegling, og rettshjelpere og advokater som har stilt sikkerhet for eiendomsmegling. Finanstilsynets tilsyn er risikobasert. Finanstilsynet mottar regelmessig tips og henvendelser om mulige lovbrudd i bransjen. I tillegg mottar tilsynet opplysninger gjennom virksomhetenes rapportering. Sammen med erfaring fra tidligere tilsyn danner dette grunnlaget for utvelgelse av virksomheter som Finanstilsynet følger opp.

Ved utgangen av 2023 var det 518 eiendomsmeglingsforetak, mot 525 i 2022. Det var 577 filialer ved utgangen av 2023, samme antall som i 2022. I alt ble det drevet eiendomsmegling ved 1095 meglingskontorer i Norge på slutten av 2023, mot 1102 kontorer året før. I tillegg var 701 advokater registrert med eiendomsmegling i egen praksis, en nedgang fra 782 ett år tidligere. Mange av advokatene tar imidlertid kun sporadisk på seg eiendomsmeglingsoppdrag og/eller oppgjørsoppdrag.

Finanstilsynet gjennomførte 17 tilsyn med eiendomsmegling i 2023. Forvaltning og kontroll med klientmidler, etterlevelse av hvitvaskingsregelverket samt risikostyring og internkontroll var sentrale kontrollområder.

I forbindelse med et tilsyn påbegynt i 2022 kalte Finanstilsynet tilbake tillatelsen til foretaket som følge av gjentatte og til dels grove brudd på foretakets plikter. Tilsynet avdekket bl.a. brudd på regelverket for gjennomføring av oppgjør og klientmiddelbehandling.

I 2023 gjennomførte Finanstilsynet en undersøkelse om eiendomsmeglingsforetakenes risikovurdering og rutiner for klientmiddelbehandling, med særlig vekt på å forebygge klientmiddeltap. Alle foretak som behandlet klientmidler, både i egne oppdrag og som kontraktsmedhjelper for andre eiendomsmeglingsforetak, var omfattet av undersøkelsen, 173 foretak totalt. Etter undersøkelsen har Finanstilsynet utarbeidet og publisert rundskriv 2/2023 Tiltak knytte til klientkontoer. Rundskrivet beskriver hva Finanstilsynet legger til grunn som minstekrav for forsvarlig behandling av klientmidler.

I 2023 ga Finanstilsynet 29 foretak tillatelse til å drive eiendomsmegling. I disse sakene, og ved endringer i foretakenes ledelse og styrer, vurderer Finanstilsynet om styremedlemmer og ledere er egnet til rollen. I tillegg ble det i 2023 gitt 196 personlige tillatelser til å drive eiendomsmegling.

7.4.8 Inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med tillatelse til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso)

Det skjer betydelige omstruktureringer i bransjen, og det har blitt stadig færre inkassoforetak i Norge i de seneste årene. Antall årsverk går også ned. Ved utgangen av 2023 var det 76 foretak med inkassobevilling.

Viktige kontrollområder i tilsynsarbeidet er at foretakene følger reglene i lov og forskrift for hvordan krav skal fremsettes, og at salær som avkreves skyldner, er korrekte. Kontroll av klientmiddelbehandlingen er sentralt i tilsynet, i tillegg til en gjennomgang av foretakets risikostyring og internkontroll samt etterlevelse av IKT-forskriften.

Finanstilsynet påbegynte tilsyn i sju foretak i 2023, og fire av disse ble avsluttet i løpet av året. Dette var begrensede dokumentbaserte tilsyn som omhandlet henholdsvis saksbehandlingsfeil knyttet til oversendelse av inkassosaker til rettslig inndriving, én IT-hendelse som medførte for høy renteberegning, innsigelseshåndtering og plikten til å undersøke kravenes rettmessighet og regelbrudd knyttet til klientmiddelbehandlingen.

Et stedlig tilsyn i 2022 resulterte i at Finanstilsynet i 2023 fattet vedtak om tilbakekall av inkassobevillingen til det aktuelle foretaket. Grunnlaget var mangler ved foretakets risikostyring og internkontroll, som hadde medført regelbrudd i saksbehandlingen av inkassosaker. Vedtaket ble påklaget, og klagenemnden for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker – som viste til omfattende endringstiltak i foretaket etter Finanstilsynets tilbakekall – omgjorde vedtaket.

Finanstilsynet mottok i 2023 hendelsesrapporter fra flere finans- og inkassoforetak om at krav som ikke var betalt innen forfall, hadde blitt behandlet feil i inndrivelsesprosessen ved at skyldnere var påført for høye omkostninger og renter. Finanstilsynet følger opp at feilene blir rettet av banker og inkassoforetak.

I 2023 ble det gitt 48 inkassobevillinger til enkeltpersoner og foretak. I disse sakene, og ved endringer i foretakenes ledelse og styrer, gjennomførte Finanstilsynet i tillegg en rekke vurderinger av om styremedlemmer og ledere var egnet til rollen.

7.5 Hvitvasking

Kriminalitetsbekjempelse er et av delmålene i Finanstilsynets strategi og følges opp bl.a. gjennom tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i foretak under tilsyn. Finanstilsynets virkemidler for å oppnå dette er bl.a. å gjennomføre tilsyn og gi veiledning til virksomheter som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, se omtale under de ulike tilsynsområdene.

Særlig om tilsyn med tilbydere av virtuelle valutatjenester

Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta er underlagt hvitvaskingsregelverket, og Finanstilsynet fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av dette. Finanstilsynet har ingen andre tilsynsoppgaver overfor tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Disse tilbyderne forventes imidlertid å bli underlagt kommende regelverk om markeder for kryptoeiendeler (MICA) og tilsyn i tråd med dette.

To nye foretak ble registrert i 2023. Finanstilsynet fulgte i 2023 opp stedlig tilsyn hos en registrert tilbyder av virtuelle valutatjenester. Konklusjonene fra tilsynet vil foreligge i 2024.

I samarbeid med politiet og økokrim fulgte Finanstilsynet opp flere uregistrerte aktører gjennom året med sikte på å stanse ulovlig virksomhet, inkludert utenlandske selskaper som retter seg mot det norske markedet.

Særlig om tilbydere av virksomhetstjenester

Tilbydere av virksomhetstjenester er underlagt hvitvaskingsregelverket, og Finanstilsynet fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av dette. Finanstilsynet har ingen andre tilsynsoppgaver overfor tilbydere av virksomhetstjenester. Det ble registrert to nye tilbydere i 2023, slik at det ved utgangen av året var totalt seks foretak som hadde slik autorisasjon. Utover den kontroll som gjøres i forbindelse med autorisasjonen, gjennomførte Finanstilsynet ikke tilsyn med disse tilbyderne i 2023.

7.6 Regnskap og budsjett

Finanstilsynets budsjett fastsettes av Stortinget. For 2023 var budsjetterte driftsutgifter opprinnelig på 464,5 mill. kroner. Bevilgningen ble i løpet av året økt med 6,4 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett og med 13,0 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 17,8 mill. kroner fra 2022 var den samlede disponible utgiftsrammen til drift 501,7 mill. kroner.

Deler av utgiftsbudsjettet gjelder post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. I 2023 utgjorde bevilgningen 36,0 mill. kroner. Bevilgningen ble i løpet av året økt med 1,2 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Sammen med overførte midler på 13,0 mill. kroner var den disponible utgiftsrammen 50,2 mill. kroner på post 45. I bevilgningen inngikk 21,5 mill. kroner til en femårig digitaliseringssatsing.

Utgiftene i 2023 summerte seg totalt til 557,5 mill. kroner, en nominell økning på 13,9 pst. fra 2022. De samlede lønnsutgiftene var på 374 mill. kroner, som var 16 pst. høyere enn i 2022. Tallet på utførte årsverk var beregnet til 300 i 2023, mot 288 i 2022. økning i de samlede lønnsutgiftene kan forklares med en økning i antall ansatte og økning i pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Utgiftene til pensjonspremie var på 34 mill. kroner i 2023, en økning på 53,6 pst. fra 2022. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en økning på 9 pst. fra 2022. økningen knyttes spesielt til digitaliseringssatsingen og økt betaling for Norges deltakelse i tilsynsmyndighetene i EU og to EU-programmer.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av søknader om konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak, som e-pengeforetak, som opplysningsfullmektig og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Samlet ble det innbetalt 10,2 mill. kroner i 2023, mot 13,8 mill. kroner i 2022. Av dette var gebyr for kontroll av prospekter 10,9 mill. kroner i 2023, mot 13,3 mill. kroner i 2022.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Samlet krav utgjorde 513,1 mill. kroner. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift.

Tilsynsavgiften ble, etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene, sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2023. I alt 15 836 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 7.1. Av disse var 90 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere, med 12 307 enheter ved inngangen av 2023.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2023 skal foreligge innen 1. mai 2024 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Dynamisk visningTabellLast ned CSV

Kilde: Finanstilsynet.