Del 3
Plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning 2024–2028

5 Innsatsområder og tiltak i det tverrsektorielle klimatilpasningsarbeidet

Forstørr bilde

Regjeringens plan for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet for perioden 2024–2028 er todelt: I kapittel 5 redegjøres det for innsatsområder hvor det er nødvendig med tverrsektorielle tiltak og innsats for klimatilpasning på tvers av flere sektorer. I kapittel 6 beskrives innsats og tiltak som i stor grad faller innenfor enkeltsektorers ansvarsområder. Skillet mellom tverrsektorielle innsatsområder og sektorvise tiltak for klimatilpasning er likevel ikke entydig. Flere av områdene som er omtalt i kapittel 6 er også i stor grad tverrsektorielle, slik som nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap, og natur og miljø. Planen er likevel todelt for å synliggjøre områder som i særlig grad krever felles innsats og koordinering av Klima- og miljødepartementet som ansvarlig for samordning av det nasjonale klimatilpasningsarbeidet.

Planen er basert på ny kunnskap om status og utfordringer i arbeidet med klimatilpasning siden forrige stortingsmelding – Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge. Kunnskapsgrunnlaget er noe fragmentert og preget av en skjevhet i omfang og detaljeringsnivå mellom sektorer og samfunnsområder. Denne skjevheten henger sammen med utviklingen av klimatilpasning som politikkområde og fagfelt. Klimatilpasningsarbeidet handlet lenge primært om de mest umiddelbare og synlige konsekvensene av klimaendringer, slik som naturskadehendelser og ekstremværhendelser. På områder der konsekvensene er mer indirekte og risiko- og sårbarhetsbildet er spesielt komplekst, for eksempel på grunn av kjeder av virkninger, har det vært mindre oppmerksomhet. Dette bildet er i endring, og det er økende oppmerksomhet og kunnskap om blant annet konsekvensene av klimaendringer i andre land og om hvilken risiko klimaendringene kan utgjøre for økonomi og velferd i fremtiden. Forståelsen av hvordan klimaendringer bidrar til å forsterke trusler mot internasjonal fred og sikkerhet er også økende.

Til tross for den pågående utviklingen er kunnskapsgrunnlaget fremdeles ulikt mellom sektorer og samfunnsområder. Tilsvarende varierer erfaringsgrunnlaget om suksesskriterier, utfordringer og utviklingsbehov i arbeidet med klimatilpasning. Blant annet gir Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon fra 2022 (Dokument 3:6 (2021–2022)) en grundig gjennomgang av myndighetenes arbeid med klimatilpasning av infrastruktur og bebyggelse, mens slike gjennomganger ikke er gjort på andre områder. Omtalen av innsatsområder og tiltak i denne planen må sees i lys av denne variasjonen i kunnskaps- og erfaringsgrunnlag og det store spennet av problemstillinger på klimatilpasningsfeltet. Planen gir ikke en uttømmende gjennomgang av alle aktuelle tema og problemstillinger på feltet, men omtaler utvalgte områder der dagens kunnskap tilsier at det er særlig behov for innsats de neste årene.

Med styringssystemet som er beskrevet i kapittel 4 i denne stortingsmeldingen vil kunnskapsgrunnlaget for å vurdere og prioritere klimatilpasningsinnsats i og på tvers av sektorer i fremtiden styrkes. Med nasjonale klimasårbarhetsanalyser vil vi få en sammenstilling av kunnskap om konsekvenser på ulike områder. Kunnskapsgrunnlaget vil også styrkes med bedre rutiner for måling og evaluering av arbeidet.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle klimarobuste lokalsamfunn i hele landet, og mange av tiltakene i denne planen berører de kommunale ansvarsområdene. Kommunen har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen innenfor sitt geografiske område og skal sørge for at hensynet til et klima i endring blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene. Mange kommuner har kommet langt i arbeidet, og regjeringen har som mål at tiltakene i denne planen skal bidra til videre styrking av det lokale klimatilpasningsarbeidet. Blant annet vil regjeringen vurdere ulike grep for å tydeliggjøre kravene under plan- og bygningsloven slik at hensynet til et endret klima og naturfarer ivaretas bedre i risiko- og sårbarhetsanalyser, ved oppdatering av arealplaner og i konkrete byggesaker. Regjeringen vil vurdere å åpne for at kommunene kan kreve et eget gebyr for å finansiere overvannstiltak. Regjeringen vil også legge til rette for et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatilpasningstiltak og for naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Regjeringen vil fortsette å bidra med relevant og oppdatert veiledning om klimatilpasning i planlegging og legger vekt på at veiledningen skal være lett tilgjengelig og tilpasset kommunenes behov og kompetanse.

Regjeringen legger også vekt på at klimatilpasningsarbeidet skal skje gjennom gode medvirkningsprosesser som ivaretar urfolksrettigheter og hensynet til sårbare grupper.

Tverrsektorielle tiltak

I denne planen legger regjeringen frem en rekke tverrsektorielle tiltak for å skape et klimarobust samfunn. Tiltakene i planen skal bidra til økt samarbeid og mer kunnskap om klimatilpasning, og til at nye løsninger for å ruste samfunnet og naturen i møte med et klima i endring tas i bruk. Planen vil bidra til Norges arbeid med å nå FNs bærekraftsmål. Klimatilpasning er direkte relatert til mål 13, som blant annet handler om å styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer. Innsats for å bygge et klimarobust samfunn er også nært knyttet til flere av de andre bærekraftsmålene, blant annet mål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn, mål 14 om livet i havet, mål 15 om livet på land og mål 17 om samarbeid.

5.1 Ivareta hensynet til klimaendringer i sektorene

Regjeringen vil:

• at det enkelte departement gjennomgår relevante virkemidler, og vurderer om det er behov for å gjøre endringer for å sikre at hensynet til et klima i endring er ivaretatt

• at det enkelte departement gjennomgår tildelingsbrev og instruks til statlige direktorat og virksomheter, og vurderer om det er behov for å gjøre endringer for å sikre at hensynet til et klima i endring er ivaretatt

Klimaendringene har gjennomgripende konsekvenser, og krever en systematisk respons der hensynet til endringene blir en integrert del av virksomheten i alle sektorer og politikkområder som er berørt. Konsekvenser og risiko som følger av at klimaet endrer seg treffer ulike aktører, sektorer og samfunnsområder forskjellig, og det er stor variasjon i hva som trengs av innsats og tiltak for å møte endringene.

Det enkelte departement har ansvar for å ivareta hensynet til et klima i endring innenfor sin sektor og i styring av sine underliggende etater. Klimatilpasning skal så langt det er mulig inngå i eksisterende beslutningsprosesser og aktiviteter, heller enn å være en egen oppgave i tillegg til annen virksomhet. Hvordan hensynet til klimaendringer best integreres på enkeltområder er avhengig av utfordringsbilde, arbeidsform, tilgjengelige virkemidler og andre forutsetninger i den enkelte sektor. Regjeringen vil at det enkelte departement gjennomgår relevante virkemidler og vurderer om det er behov for å gjøre endringer for å sikre at hensynet til et klima i endring er ivaretatt. En systematisk gjennomgang av relevante virkemidler i alle sektorer skal bidra til at klimatilpasning i større grad blir integrert i sektorenes arbeid, at man unngår tiltak som kan gjøre samfunnet mer sårbart for klimaendringer og at eventuelle konflikter mellom ulike hensyn reduseres. Gjennomgangen av virkemidler vil også gjelde miljøregelverket og annet relevant regelverk på Svalbard.

For at klimatilpasningshensyn skal være godt integrert i sektorenes arbeid, er det viktig med klare og enhetlige styringssignaler til underliggende virksomheter. Regjeringen vil derfor også at det enkelte departement gjennomgår tildelingsbrev og instruks til underliggende statlige direktorat og virksomheter, og vurderer om det er behov for å gjøre endringer for å sikre at hensynet til et klima i endring er ivaretatt.

Som ansvarlig for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning, vil Klima- og miljødepartementet koordinere arbeidet med å gjennomgå relevante virkemidler, tildelingsbrev og instruks. Sektorprinsippet vil ligge til grunn for gjennomgangen, og det enkelte departement vurderer hvilke virkemidler som er relevant å ta med innenfor sine sektorområder.

Gjennomgangen av relevante virkemidler, tildelingsbrev og instruks er viktig for å møte utfordringene som er omtalt i Riksrevisjonens rapport, som blant annet pekte på at det er behov for bedre samordning og konkretisering av tiltak for å sikre fremdrift i klimatilpasningsarbeidet.

5.2 Mer kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning

Kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning er betydelig styrket de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Likevel er det fremdeles kunnskapsbehov, noe regjeringen også understreker i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Ulike risikofaktorer relatert til klimaendringer virker sammen på tvers av geografi, sektorer og aktører. Det er behov for mer kunnskap som belyser slike sammenhenger. Det er også nødvendig med kunnskap om forholdet mellom klimarelaterte utviklingstrekk og andre trekk i samfunnsutviklingen. Blant annet trengs det mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer og om likestilling og sosiale forhold. Det er også behov for mer kunnskap om virkemidler og løsninger som bidrar til en klimarobust utvikling, blant annet naturbaserte løsninger.

De komplekse klima- og miljøutfordringene krever tverrfaglig kunnskap. Dette behovet understrekes også av FNs klimapanels siste hovedrapport, som trekker på disipliner som samfunnsvitenskap, humaniora og teknologi, i tillegg til matematikk og naturvitenskapelige kilder.

Stadig flere aktører må ta hensyn til klimaendringene, deriblant innbyggere, næringsaktører og frivillige organisasjoner. En bredere involvering i kunnskapsutviklingen kan gi innsikt i ulike aktørers sårbarhet og tilpasningskapasitet, og bidra til å avdekke kunnskapsbehov.

Flere aktører finansierer kunnskapsutvikling om klimatilpasning i Norge. Sentrale aktører er Forskningsrådet og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Forskningsrådet investerer i forskning og innovasjon gjennom ulike porteføljer. En av porteføljene omhandler klima- og polarforskning. Forskning og innovasjon på klimaområdet inngår også i flere av de andre porteføljene. Sektorprinsippet for forskning innebærer at hvert enkelt departement skal ha oversikt over forskningsbehovene sine på kort og lang sikt, og finansiere forskningen, både gjennom Forskningsrådet og andre kanaler.

5.2.1 Kunnskap om kostnader og samfunnsøkonomisk lønnsom klimatilpasning

Regjeringen vil:

• nedsette et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene for utsatte sektorer og regioner, og identifisere innsatsområder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak

Klimaendringene påvirker alle samfunnsområder og medfører store kostnader for samfunnet. Konsekvenser av klimaendringene er imidlertid i liten grad tallfestet, og det er krevende å anslå nøyaktige kostnader. Både endringer som treffer i Norge og ringvirkninger av klimaendringer i andre land har økonomiske konsekvenser. Det er mye usikkerhet, blant annet knyttet til hvilke klimascenarioer som er mest sannsynlig frem mot 2100. Det er fortsatt lite kunnskap om hvordan konsekvenser av et endret klima vil fordele seg på type økonomisk virksomhet, og hvordan dette vil slå ut geografisk.

Klimarisikoutvalget gjorde en overordnet analyse av klimaendringenes betydning for norsk økonomi, med utgangspunkt i nasjonalformuen. Utvalget vurderte risiko forbundet med overgangen til lavutslippssamfunnet (overgangsrisiko) og risiko knyttet til konsekvenser av at klimaet endrer seg (fysisk klimarisiko). Utredningen inkluderte imidlertid ikke tallfestede kostnader innenfor ulike samfunnsområder.

Kostnadene for å tilpasse Norge til klimaendringene vil variere mellom sektorer og samfunnsområder og avhenger blant annet av hvilke tiltak som må gjennomføres og omfanget av innsats som kreves. Sosiale- og miljømessige tilleggsgevinster kan være vanskelige å prissette. Det er behov for å oppdatere kunnskapen på området og sammenstille eksisterende litteratur.

For at klimatilpasningsarbeidet skal være mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det behov for mer kunnskap om hva klimaendringene koster det norske samfunnet nå og i fremtiden, og om hvilke innsatsområder og tiltak som er lønnsomme og kostnadseffektive. Det er derfor viktig å kartlegge de økonomiske kostnadene klimaendringene påfører samfunnet, og få mer kunnskap om hvilke sektorer og regioner som er sterkt utsatt for de økonomiske virkningene. Det vil kunne bidra til en mer målrettet og kostnadseffektiv klimatilpasning slik at myndigheter og andre på best mulig måte kan forebygge negative virkninger av klimaendringene på mennesker, samfunn og miljø. Regjeringen vil derfor sette ned et ekspertutvalg med deltakelse fra de mest berørte offentlige virksomhetene, kommunal sektor og uavhengige eksperter, som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Utvalget skal også identifisere innsatsområder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak. I tillegg skal utvalget gi innspill til videre arbeid med utvikling av indikatorer for å kunne si mer om den samfunnsøkonomiske nytten ved klimatilpasningstiltak og behovet for klimatilpasning i ulike sektorer og næringer.

5.2.2 Kunnskap om naturbaserte løsninger for klimatilpasning

Regjeringen vil:

• øke kunnskapen om naturbaserte løsninger for klimatilpasning, inkludert metoder for gjennomføring og forutsetninger for vellykket resultat

• øke kunnskapen om hvordan klimaendringer, arealendringer, forurensning og tap av natur påvirker hverandre og hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til å løse flere utfordringer samtidig

• videreutvikle relevante verktøy og veiledning for bedre å kunne vurdere naturbaserte løsninger for klimatilpasning i samfunnsøkonomiske analyser

Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Naturbaserte løsninger benytter kjente egenskaper ved naturen til å møte en utfordring, som å dempe flom eller overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, samtidig som man ivaretar eller forbedrer forholdene for naturmangfoldet. Slike løsninger tar utgangspunkt i områdets naturlige utforming, og bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer eller etterligner disse. Ved siden av å ivareta naturmangfold kan naturbaserte løsninger også gi en rekke andre positive tilleggseffekter for samfunnet, blant annet bedre luftkvalitet og muligheter for rekreasjon og sosiale møteplasser. Naturbaserte løsninger kan være rene naturtiltak som bevaring og restaurering av natur, og det kan brukes sammen med mer tekniske, konstruerte tiltak, for eksempel ved å anlegge kunstige dammer med naturlige vannplanter.

FNs klimapanel og Naturpanelet fremhever naturbaserte løsninger og økosystembaserte tilnærminger som kostnadseffektive måter å nå FNs bærekraftsmål på. Naturbaserte løsninger er også løftet frem i det globale Kunming-Montrealrammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) og av de nordiske miljø- og klimaministrene som har vedtatt en erklæring om naturbaserte løsninger. I erklæringen forplikter de seg til å skalere opp og allmenngjøre bruken av naturbaserte løsninger, og oppfordrer aktører i Norden til å ta i bruk slike løsninger.

Naturbaserte løsninger for klimatilpasning tas i økende grad i bruk, men er fortsatt mindre brukt enn mer tekniske og «grå» løsninger. Mangel på evalueringer, effektanalyser og langtidsovervåking av gjennomførte naturbaserte tiltak kan være et hinder for at både offentlige og private aktører tar i bruk slike løsninger. Mer kunnskap om hvor godt naturbaserte løsninger fungerer for ulike formål, er derfor nødvendig for å legge til rette for økt bruk av naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Det er også behov for bedre veiledning og økt kompetanse hos beslutningstakere og tiltakshavere, både om fordeler og begrensninger ved naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Regjeringen vil øke kunnskapen om naturbaserte løsninger for klimatilpasning, inkludert om metoder for gjennomføring og forutsetninger for vellykket resultat. Regjeringen vil også videreutvikle relevante verktøy og veiledning for bedre å kunne vurdere naturbaserte løsninger for klimatilpasning i samfunnsøkonomiske analyser. I tillegg vil regjeringen øke kunnskapen om hvordan klimaendringer, arealendringer, forurensning og tap av natur påvirker hverandre, og hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til å løse flere utfordringer samtidig.

Forstørr bilde

Kilde: Figuren er utarbeidet som del av prosjektet LIFE Rich Waters.

5.2.3 Kunnskap om klimaendringer og sosial rettferdighet

Regjeringen vil:

• fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke sosial ulikhet i Norge

• fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke likestilling innenfor ulike sektorer i Norge

Et sentralt prinsipp i 2030-agendaen er at ingen skal utelates, «Leave no one behind». Ifølge Parisavtalen bør klimatilpasning følge en kjønnssensitiv, deltakelsesbasert og fullstendig transparent tilnærming som tar hensyn til sårbare grupper, lokalsamfunn og økosystemer. Det er et mål at omstillingen til et klimarobust lavutslippssamfunn skal bidra til rettferdig fordeling og at alle i samfunnet skal inkluderes og mobiliseres.

Det finnes en del kunnskap om sammenhengen mellom kjønn, klimaendringer og likestilling i det globale sør, men det er begrenset kunnskap om likestillingsutfordringer og sosioøkonomiske aspekter knyttet til konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasning i Norge. Regjeringen vil derfor fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke sosial ulikhet i Norge. I tillegg vil regjeringen fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringer og klimatilpasning kan påvirke likestilling innenfor ulike sektorer i Norge. Regjeringen tar sikte på at slik kunnskap skal utvikles i forbindelse med arbeidet med nasjonal klimasårbarhetsanalyse, som er omtalt i kapittel 4.

Nordisk samarbeid er også relevant for regjeringens arbeid med temaet klimaendringer og likestilling. I mars 2022 lanserte Nordisk ministerråd for likestilling og LGBTI (MR-JÄM) en erklæring for å styrke det nordiske samarbeidet om likestilling i klimapolitikken.1 Erklæringen følges opp gjennom et tverrfaglig program som skal bidra til økt bevissthet, kunnskap og erfaringsutveksling om koblingen mellom kjønn og klimatiltak i Norden og internasjonalt.

5.3 Tydeliggjøre statsforvalterens og sysselmesterens ansvar

Regjeringen vil:

• tydeliggjøre statsforvalterens og sysselmesterens ansvar for og samordningsrolle i arbeidet med klimatilpasning

Flere forvaltningsnivåer har ansvar for klimatilpasning. I tillegg til fylkeskommunene og kommunene, har statsforvalteren og Sysselmesteren på Svalbard viktige roller. Gjennom sin oppfølging av kommunene, bidrar statsforvalteren til at statlige føringer for klimatilpasning, gitt gjennom de statlige planretningslinjene for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, blir tilstrekkelig ivaretatt på lokalt nivå. Sysselmesteren på Svalbard har mange av de samme rollene som Statsforvalteren har på fastlandet når det gjelder å begrense negative konsekvenser av klimaendringer for miljø og samfunn. I sin dialog med kommunene og andre regionale og lokale aktører kan statsforvalteren blant annet vurdere om klimatilpasning kan integreres i ulike lokale og regionale nettverk og samarbeidsformer. Slike nettverk kan være med på å utvikle og prøve ut løsninger, metoder og arbeidsformer i det lokale klimatilpasningsarbeidet, og formidle resultater fra arbeidet. Nettverk gir også nyttig kompetansebygging og erfaringsdeling mellom kommuner og på tvers av forvaltningsnivåene regionalt. Regjeringen vil tydeliggjøre både statsforvalterens og Sysselmesterens ansvar for og samordningsrolle i arbeidet med klimatilpasning, i lys av politikken som er lagt frem i denne stortingsmeldingen. Departementene vil vurdere nærmere hvordan dette skal konkretiseres gjennom sin styringsdialog med statsforvalterembetene og sysselmesteren.

I tillegg til å tydeliggjøre statsforvalterens ansvar for at statlige føringer for det helhetlige arbeidet med klimatilpasning blir ivaretatt i kommuner og fylker, vil regjeringen blant annet se på hvordan risiko- og sårbarhetsanalysen i fylkene (fylkesROS) kan utvikles slik at den kan brukes mer aktivt i statsforvalternes arbeid med klimatilpasning på regionalt og lokalt nivå, jf. kapittel 6.2.2.

5.4 Forvaltning av arealer for et klimarobust samfunn

5.4.1 Planlegging som verktøy for klimatilpasning

Regjeringen vil:

• vurdere å fastsette forskrift til plan- og bygningsloven § 4-3 som angir hvilke hensyn som minimum skal vektlegges i risiko- og sårbarhetsanalysen ved utarbeidelse av planer for utbygging, inkludert klimahensyn og eiendom av sikkerhetsmessig betydning

• vurdere om det skal stilles krav til oppdatering, og eventuelt oppheving, av arealplaner der det finnes ny kunnskap om fareområder

Arealplanlegging legger rammene for bruk og vern av arealer og er dermed et viktig verktøy for å tilpasse natur og samfunn til et klima i endring. Som lokal planmyndighet har kommunen ansvar for at arealene i kommunen forvaltes og utvikles på en måte som tåler og er tilpasset fremtidens klima. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) har stor betydning ved utarbeidelsen av arealplaner og for utbygging i kommunene.

Det er et krav i plan- og bygningsloven at det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) for planer som legger til rette for utbyggingsformål. Ifølge Riksrevisjonens rapport (Dokument 3:6 (2021–2022)) opplever mange kommuner at det er utfordrende å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser fordi plan- og bygningsloven kun gir krav om at en slik analyse skal utarbeides, men ikke har eksplisitte krav eller føringer til metodebruk, prosess eller innhold. Også Gjerdrumutvalget i NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko vurderte at det bør stilles tydeligere krav både til innholdet i og gjennomføringen av ROS-analyser etter plan- og bygningsloven. Utvalget foreslo derfor at det på tilsvarende måte som i sivilbeskyttelsesloven, også gis forskrift til ROS-analyse i plan- og bygningsloven § 4-3. Mangel på slike krav eller føringer gjør det vanskelig for kommunene å vite hva som forventes i ROS-analysene, og kan gjøre at analysene ikke i tilstrekkelig grad avdekker fare og sårbarhet i et område. Regjeringen vil derfor vurdere å fastsette forskrift til plan- og bygningsloven § 4-3 som angir hvilke hensyn som minimum skal vektlegges i ROS-analysen ved utarbeidelse av planer for utbygging, inkludert klimahensyn og eiendom av sikkerhetsmessig betydning. DSB er, i samarbeid med andre relevante aktører, gitt i oppdrag å utarbeide forslag til slik forskrift i 2023. Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet vil deretter vurdere forslaget nærmere, i dialog med berørte departementer.

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning stiller krav om at det i regional og kommunal planstrategi skal gjøres en vurdering av om hensynet til et endret klima innebærer at det er behov for å oppheve eller revidere gjeldende planer. Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument 3:6 (2021–2022)) viste at få kommuner endrer eller opphever tidligere vedtatte planer selv om det avdekkes ny naturfare i planområdet. En konsekvens av at planer ikke oppdateres er at det i for liten grad tas hensyn til naturfare i planlegging. Regjeringen vil vurdere om det skal stilles krav til oppdatering og eventuelt oppheving av arealplaner der det finnes ny kunnskap om fareområder.

Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om arealbruk er en viktig forutsetning for å ta hensyn til klimaendringer i arealplanlegging. Mange kommuner har ikke tilstrekkelig oversikt over faktisk arealbruk, eller egenskaper ved områdene som vurderes eller foreslås omdisponert til utbyggingsformål i kommuneplan. Regjeringen anbefaler at kommunene utarbeider arealregnskap som del av kommuneplanarbeidet. Kommunal- og distriktsdepartementet er i gang med å utarbeide veiledning om dette. På sikt er det naturlig at dette kunnskapsgrunnlaget kan kombineres med et naturregnskap som viser hvilke typer og hvor mye natur vi har, hvilken tilstand naturen har og tjenester den gir. Kommunen får da bedre oversikt over naturen i kommunen og hvilke funksjoner den fyller. Slik oversikt kan brukes i planarbeid for bedre klimatilpasning og naturforvaltning. Sammen kan areal- og naturregnskap hjelpe kommunene og andre aktører i arealforvaltningen å vurdere den samlede belastningen på økosystemene, og om planlagt arealbruk gjør økosystemene mer eller mindre motstandsdyktige mot klimaendringene.

Flere etater og departement har utarbeidet veiledere om hvordan hensynet til klimaendringer og naturfare kan ivaretas i arealplanleggingen. En del informasjon og veiledning er samlet på nettsider som klimatilpasning.no og planlegging.no. Det kan likevel være krevende å få oversikt over alle veiledere og kunnskap som finnes, noe som kan gjøre det utfordrende å omsette kunnskap til handling.2 Regjeringen ønsker å fortsette å bidra med relevant og oppdatert veiledning om klimatilpasning i planlegging, og legger vekt på at veiledningen skal være lett tilgjengelig og tilpasset kommunenes behov og kompetanse. Bedre tilgjengelig og tilpasset veiledning skal også bidra til å dekke veiledningsbehov knyttet til arealplanleggingen på Svalbard.

5.4.2 Naturbaserte løsninger og naturens bidrag til klimatilpasning

Regjeringen vil:

• videreutvikle veiledning om føringene for naturbaserte løsninger i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

• øke oppmerksomheten i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping

Naturbaserte løsninger kan brukes som verktøy for klimatilpasning, men det er i dag få statlige føringer om å bruke slike løsninger. I statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning heter det at bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger bør vurderes i arealplanleggingen, og at det skal begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort dersom andre løsninger velges. Regjeringen vil videreutvikle veiledning om føringene for naturbaserte løsninger for klimatilpasning i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Dette innebærer veiledning om hvordan naturbaserte løsninger for klimatilpasning skal vurderes i planprosesser. Veiledningen vil blant annet adressere hvordan forhold knyttet til implementering og drift av naturbaserte løsninger kan tas inn i vurderingene. For å utvikle veiledningen vil det være relevant å innhente erfaringer med hvordan føringene i de statlige planretningslinjene har blitt fulgt opp i samfunns- og arealplanleggingen siden planretningslinjene for klimatilpasning ble fastsatt i 2018.

I det videre arbeidet blir det særlig viktig å legge til rette for deling av erfaringer, inkludert relevante resultater fra program om naturbaserte løsninger under Nordisk ministerråd, som Norge deltar i. Erfaringsdeling er viktig for å bidra til at naturbaserte løsninger brukes i større grad enn i dag der de viser seg effektive for å bidra til at samfunnet blir bedre rustet mot klimaendringene.

Forstørr bilde

Transformasjonen av Ålgård sentrum i Gjesdal kommune viser hvordan man med god planlegging, samarbeid og medvirkning kan utvikle et tidligere industriområde til en attraktiv møteplass med opplevelser og aktiviteter for alle aldersgrupper. Prosjektet har trukket naturen inn i sentrumsområdet og økt områdets robusthet i møte med klimaendringene. På bildet sees kanalparken og gangstien langs Figgjoelva. Prosjektet vant Statens pris for byggkvalitet i 2019.

Foto: Ragnhild Momrak, Dronninga landskap.

Boks 5.5 Restaurering av myr

Intakte våtmarker har en viktig rolle i å regulere hydrologiske forhold og kan i noen tilfeller virke flomdempende. I Adalstjern naturreservat i Horten kommune i Vestfold ble et nedlagt torvuttak restaurert i perioden 2019 til 2022. Ved blant annet å tette tidligere dreneringsgrøfter blir mer vann holdt tilbake i myra. Dette vil resultere i lengre oppholdstid for vannet, gi en jevnere vannføring og kan dermed virke flomdempende. Å restaurere myr vil også være positivt for naturmangfoldet som er knyttet til denne typen natur, og karbonet som ligger lagret i torva hindres fra å slippe ut i atmosfæren som CO₂.

Forstørr bilde

Foto: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn.

Regjeringen vil også øke oppmerksomheten i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping. Det er viktig å ta hensyn til økosystemene i arealforvaltningen, slik at økosystemene blir mest mulig robuste mot klimaendringene. Det er derfor av betydning at kommuner både opprettholder og etablerer blågrønn infrastruktur i byer og tettsteder. Med blågrønn infrastruktur menes nettverk av naturpregede områder. Det kan være parker, uteområder, alleer, trær, vegkanter, kanaler, bekker, dammer, innsjøer, private hager og liknende. Blågrønne strukturer kan både bidra til å ivareta naturmangfold og sikre leveområder for ulike arter, gi innbyggerne verdifulle rekreasjonsområder, og dermed bidra positivt til folks helse og livskvalitet, og gjøre byer og tettsteder mer robuste mot blant annet flom, skred, overvann og hete.

Forringet natur tåler klimaendringer dårligere og har dårligere evne til å levere økosystemtjenester til samfunnet, som for eksempel forbedret vannkvalitet eller redusert avrenning. For å bidra til å sikre at økosystemene er i god stand og kan bidra til å redusere virkninger av klimaendringene, er det blant annet viktig at kommunene bevarer og restaurerer våtmark, vassdrag og annen natur som blir naturlig oversvømt og er tilpasset dette, slik at de kan fortsette å være naturlige buffere mot flom. Restaurering er tiltak som forbedrer tilstanden i forringet natur. Restaurering er nødvendig for å stoppe tapet av naturmangfold, begrense klimagassutslipp fra forringet natur og håndtere virkninger av klimaendringer.

Å sikre bærekraftig forvaltning, og unngå nedbygging av landbruks-, natur-, friluft- og reindriftsområder (LNFR) vil være av stor betydning for å ruste samfunnet i møte med klimaendringene, fordi slike arealer kan binde jordsmonn og hjelpe mot erosjon, flom og overvann.

5.4.3 Bedre tilgang til klima- og geodata

Regjeringen vil:

• etablere den nasjonale dataplattformen «Klimakverna» for å tilgjengeliggjøre klima- og hydrologiske framskrivninger

• heve kvaliteten i det offentlige kartgrunnlaget

Klima- og miljødata er viktig for en kunnskapsbasert samfunns- og arealplanlegging. Norsk klimaservicesenter (KSS) – et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE Norwegian Research Centre og Bjerknessenteret for klimaforskning – tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske observasjoner, framskrivninger og produkter til bruk i klimatilpasning, for eksempel fylkesvise klimaprofiler. Kommuner og andre offentlige aktører er en viktig målgruppe for Norsk klimaservicesenter, men kunnskapsgrunnlaget brukes også til forskning og utredninger om virkninger og konsekvenser av et endret klima. I tillegg kan bedrifter, frivillige organisasjoner, utdanningsinstitusjoner, media og andre ha nytte av tilrettelagt informasjon. Norsk klimaservicesenter skal fortsette å levere naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning og tilgjengeliggjøre det for offentlig forvaltning og andre brukere, gjennom veiledning, dialog og brukervennlige klimatjenester.

Regjeringen vil etablere den nasjonale dataplattformen «Klimakverna» for å tilgjengeliggjøre klima- og hydrologiske framskrivninger. Den nasjonale dataplattformen «Klimakverna», som utvikles av Norsk klimaservicesenter, skal gjøre det enklere å ta i bruk klima- og hydrologiske framskrivninger. Dataene skal leveres på relevante og standardiserte formater og formidles på en brukervennlig måte. Et viktig mål med Klimakverna er at særlig kommunene skal settes bedre i stand til å ta høyde for endrede klimaforhold i planer og beslutninger.

Mange direktorater tilgjengeliggjør stedfestede data (geodata) i egne kartløsninger og ulike formater. Flere kommuner opplever imidlertid at det er utfordrende å få oversikt over og tilgang til geografiske datasett som kan brukes i klimatilpasningsarbeidet. Geonorge, nasjonalt nettsted og delingsplattform for kartdata, har som formål å samle geografisk informasjon på et sted, og skal bidra til å gjøre det enklere å få oversikt over data. Regjeringen har igangsatt tiltak for å videreutvikle Geonorge som delingsplattform for geografiske data.3

Geodata fra det offentlige kartgrunnlaget er en viktig del av informasjonsgrunnlaget for kommune- og reguleringsplanlegging, konsekvensutredninger, risiko- og sårbarhetsanalyser og byggesak. Det offentlige kartgrunnlaget skal legges til grunn i plan- og byggesak jf. plan- og bygningsloven § 2-1, og består i dag av 148 datasett. Det offentlige kartgrunnlaget er viktig for å øke kunnskapen om og ivareta hensynet til klimaendringer i planlegging. Det er viktig at datasettene i det offentlige kartgrunnlaget er tilrettelagt og har god kvalitet hvis de skal brukes i forbindelse med klimatilpasning. For å sikre dette vil regjeringen heve kvaliteten på det offentlige kartgrunnlaget. Som en del av Nasjonal geodatastrategi har det blitt iverksatt flere aktiviteter som støtter opp under dette4, og i 2023 har Kartverket fått i oppdrag å etablere en ordning for mottak og gjenbruk av DOK-data for å styrke det offentlige kartgrunnlaget.

Boks 5.6 Nasjonal detaljert høydemodell

Hele Norges landareal er blitt skannet med laser for å produsere detaljerte høydedata. Data fra høydemodellen benyttes blant annet for å lage detaljerte farekart for flom og skred, vise områder som kan bli påvirket av havnivåstigning og stormflo, og modellere hvordan overvann beveger seg i terrenget.

Forstørr bilde

Kilde: NVE Atlas.

5.5 Håndtering av overvann i byer og tettsteder

Regjeringen vil:

• vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget overvannsgebyr, og utrede ulike gebyrmodeller

• sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang, på høring

• utrede behov for endringer i forurensningslovens regler om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg

Det er behov for å modernisere kommunenes finansieringsordning for overvannshåndtering. I dag finansieres store deler av kommunenes nødvendige kostnader for avløpsanlegg gjennom avløpsgebyret etter reglene i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova). Dagens avløpsgebyr kan i hovedsak bare brukes til å finansiere overvannsanlegg som består av rørledninger. Lokale og åpne løsninger for håndtering av overvann, som infiltrasjonssoner, fordrøyningsbasseng, regnbed og grønne tak kan derfor ikke finansieres med gebyrinntekter. Slike løsninger er ofte mer egnet til å håndtere plutselige og store vannmengder, og kan være billigere enn tradisjonelle overvannsløsninger.

Forstørr bilde

I Thorvald Meyers gate i Oslo kommune er håndtering av overvann løst gjennom åpne, blågrønne tiltak som bidrar til lokal fordøyning som forsinker og reduserer belastningen på overvannsnettet og Akerselva. Tiltaket bidrar også til estetisk og biologisk verdi i bymiljøet. Prosjektet var en av finalistene til Statens pris for byggkvalitet 2022.

Foto: Ilja Hendel.

Dersom kommunen ønsker å finansiere åpne og lokale overvannsløsninger, må det gjøres over det ordinære kommunebudsjettet. Dette gir få insentiver til tilfredsstillende overvannshåndtering og er dyrere for samfunnet som helhet og den enkelte kommune. Avløpsgebyret beregnes etter den enkelte abonnents vannforbruk og har ingen sammenheng med mengden overvann som samler seg og renner av den enkeltes eiendom. Avløpsgebyret gir derfor få insentiver for private til å gjøre tiltak på egen eiendom, og gir feil fordeling av kostnader. Dagens gebyr kan heller ikke benyttes til å finansiere tilskudd til private overvannstiltak. Private overvannstiltak kan redusere kommunens behov for selv å gjøre tiltak og investeringer på vegne av fellesskapet, og gir større fleksibilitet når det gjelder valg av overvannsløsninger.

Overvannsutvalget gjorde en vurdering av finansieringsordninger for overvannstiltak, og anbefalte å innføre et eget overvannsgebyr. Miljødirektoratet leverte i 2019 sin utredning av overvannsutvalgets forslag til gebyr. Regjeringen vil vurdere fordeler og ulemper ved å innføre et eget overvannsgebyr, og utrede ulike gebyrmodeller. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede ulike gebyrmodeller og foreslå lov- og forskriftsendringer i løpet av 2023.

Veger er en stor kilde til forurensning av overvann. Tydeligere regulering av og ansvar for forurenset overvann fra veg er derfor et viktig tiltak. Sandfang og lignende innretninger langs veger samler opp grus, sand, jord og partikler fra overvann som renner av veger. Sandfang hindrer at sand, grus og annet føres til avløpsledninger og minsker dermed slitasje og bidrar til færre skader på avløpssystemet. Videre bidrar sandfang til å holde tilbake enkelte miljøgifter og større mikroplastpartikler fra vannet som ledes videre. Dekkslitasje og vegstøv er den største kilden til mikroplastutslipp fra landbaserte kilder i Norge, og aktiv drift av sandfang er et av tiltakene som kan redusere utslipp. I de tilfellene overvannet separeres fra det øvrige avløpsnettet vil sandfang ofte være det eneste gjenstående potensielle rensetrinnet for forurenset overvann. God drift med tømming og vedlikehold hindrer også at sandfanget blir tilstoppet, noe som er viktig for å forebygge oversvømmelser og skader.

Overvannsutvalget vurderte at forurensning bør renses nær kilden, og foreslo å innføre regler i et nytt kapittel 15 C i forurensningsforskriften for å regulere driften av sandfang og lignende innretninger. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utredet Miljødirektoratet forslaget i 2019 og anbefalte å innføre reglene. Forslaget innebærer at vegeier får en plikt til å drifte, tømme og vedlikeholde sandfang og lignende innretninger slik at funksjonen opprettholdes og at det ikke oppstår skade på avløpsanlegg eller forurensning. Forslaget er begrenset til å gjelde for tettsteder, fordi dette er områder med mange aktiviteter som kan forurense overvannet. Statsforvalteren er foreslått som forurensningsmyndighet. Regjeringen vil sende forslaget til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til etablering, tømming og vedlikehold av sandfang, på høring. Arbeidet ledes av Klima- og miljødepartementet.

Det er behov for å vurdere reglene om ansvar for skade fra avløpsanlegg. Spørsmålet om hvem som er erstatningsansvarlig for overvannsskader har ført til flere rettstvister og konflikter mellom huseier og eier av vann- og avløpsanlegg, og mellom deres respektive forsikringsselskap. Overvannsutvalget foreslo å gjøre endringer i forurensningsloven § 24a når det gjelder skyldform og mulig differensiering av ansvar for overvann og forurenset avløpsvann. Regjeringen vil utrede behov for endringer i forurensningslovens regler om ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg. Arbeidet ledes av Klima- og miljødepartementet.

5.6 Håndtering av stigende havnivå

Regjeringen vil:

• vurdere hvordan nasjonale myndigheters arbeid med å håndtere havnivåstigning kan forbedres

Som kystnasjon er Norge særlig utsatt for havnivåstigning og stormflo. Blant annet vil naturverdier, landbruksarealer, infrastruktur, bebyggelse og kulturmiljø langs kysten bli berørt. Selv om vi i dag ikke vet akkurat hvordan havnivåstigningen vil bli i Norge, kreves et langt tidsperspektiv i planleggingen av tiltak langs norskekysten. Lokale, regionale og nasjonale myndigheter må i sin forvaltning ta hensyn til at havet stiger. Samtidig er det behov for god samordning mellom statlige aktører, blant annet for å sikre at havnivåstigning blir ivaretatt på de mange områdene som blir berørt, og at staten er samordnet overfor lokale og regionale myndigheter. Riksrevisjonens vurdering er at kommunene i dag ikke får tilstrekkelig faglig bistand og oppfølging fra statlige myndigheter for å kunne løse oppgaven de er pålagt å håndtere.

Miljødirektoratet har ansvar for å samordne og gi Klima- og miljødepartementet råd om hvilke prognoser for havnivåstigning som bør legges til grunn for planlegging i ulike deler av landet. Som del av sin samordningsrolle for samfunnssikkerhet skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gi råd om hvordan prognosene skal brukes i kommunenes planarbeid. Havnivåstigning berører imidlertid mange samfunnsområder og gir utfordringer utover samfunnssikkerhetshensyn. Utfordringene med stigende havnivå er ventet å bli større fremover i tid, og arbeidet krever en annen planleggingshorisont enn mye av det øvrige klimatilpasningsarbeidet. Regjeringen vil derfor vurdere hvordan myndighetenes arbeid med å håndtere havnivåstigning kan forbedres. Gjennomgangen vil inkludere en vurdering av hvordan kommunene kan få tilstrekkelig bistand, og om dagens forvaltningspraksis reflekterer utfordringene havnivåstigningen vil gi det norske samfunnet.

Boks 5.7 «Se havnivå i kart»

Kartverket drifter kartløsningen «Se havnivå i kart» som viser områder som kan bli utsatt for havnivåstigning og stormflo. Løsningen formidler statistikk på kommunenivå om bygninger, arealer og veger som kan bli utsatt for oversvømmelse. Den kan brukes til å identifisere risikoområder og er et hjelpemiddel for planlegging i kystsonen. Nye nasjonale havnivåframskrivninger basert på FNs klimapanels sjette hovedrapport skal ferdigstilles i 2023, og vil bli integrert i kartløsningen.

Forstørr bilde

Kilde: Kartverket.

5.7 Matsikkerhet i et klima i endring

Regjeringen vil:

• videreføre de tre pilarene for norsk matsikkerhet: opprettholde produksjonsgrunnlaget, løpende produksjon av mat, og velfungerende handelssystemer

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for ulike deler av matsystemet: langs verdikjeden fra bærekraftig høsting og produksjon på hav og land, frem til konsum av sunn og trygg mat i befolkningen.

Klimaendringene har konsekvenser for matproduksjon både i Norge og globalt. Store svingninger i matvareproduksjon globalt vil kunne bidra til konflikter, som igjen kan utfordre matsikkerheten også for deler av den norske befolkningen. Nye geopolitiske utfordringer forverrer situasjonen. Det kan være vanskelig å se for seg at et rikt land som Norge ikke skal greie å dekke befolkningens behov for mat, men vi vil kunne se flere episoder med begrenset tilgang til enkelte typer matvarer og økte matvarepriser. Det vil først og fremst ramme dem med dårligst levekår. Sjømat er en av få matvarer som Norge er selvforsynt med, og vil dermed være viktig for matsikkerheten i en slik situasjon. Matproduksjonen må tilpasses for å hindre at det oppstår skade som følge av klimaendringene, men også for å utnytte muligheter endringene kan medføre. For å få til dette er det viktig at bedrifter, foretak og organisasjoner tilegner seg nødvendig kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert og planmessig med klimatilpasning. Det er også viktig at offentlig forvaltningskapasitet tilpasses de kommende truslene innenfor mattrygghet, dyrehelse og plantehelse. Blant annet i lys av rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» (se boks 3.7), har regjeringen i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar varslet at Mattilsynet vil bes om å forberede seg på å møte utfordringene som klimaendringer og en spent internasjonal situasjon medfører for det norske matsystemet, for å sikre tilgangen til nok, trygg og sunn mat. For å ivareta norsk matsikkerhet vil regjeringen også videreføre de tre pilarene for norsk matsikkerhet, som er å opprettholde produksjonsgrunnlaget, løpende produksjon av mat, og velfungerende handelssystemer.

Farm to Fork-strategien (fra jord/fjord til bord-strategien) er et viktig element av EUs Green Deal (Europas grønne giv). Strategien beskriver hvordan EU-kommisjonen skal jobbe for et mer rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem som ivaretar menneskers tilgang til nok, sunn og trygg mat. Strategien er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med bærekraftige matsystemer i EU og vil kunne påvirke norsk politikk på flere områder.

Strategien varsler en lang rekke med initiativer knyttet til nytt regelverk eller endringer av eksisterende regelverk, blant annet på matområdet. Deler av dette regelverket vil være EØS-relevant, mens andre deler av regelverket vil omfatte områder som er utenfor EØS-avtalen, herunder landbruks-, fiskeri- og folkehelsepolitikken. Regjeringen følger opp de ulike EØS-relevante regelverksinitiativene som en del av det løpende EØS-arbeidet, og fremmer norske interesser i arbeidet. Oppfølging av Farm to fork-strategien i Norge må også sees i sammenheng med vurderingen av om det skal utarbeides en nasjonal plan for bærekraftige matsystemer, jf. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, og Innst. 218 S (2021–2022).

5.8 Ivareta samiske interesser og bruk av urfolks kunnskap i klimatilpasningsarbeidet

Regjeringen vil:

• fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker samisk kultur og næringsvirksomhet, tradisjoner, levesett og helse

• involvere Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund i klimatilpasningsarbeidet der det er relevant

• inkludere urfolks kunnskap/árbediehtu i klimatilpasningsarbeidet

Klimaendringene har store konsekvenser for samisk kultur og næringsvirksomhet. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om konsekvensene. Samerådets rapport «Klimaendringer i Sápmi – en oversikt og veien videre» peker på at det er behov for mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har for samisk kultur, næringsvirksomhet og levesett.5 Regjeringen vil fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker samisk kultur og næringsvirksomhet, tradisjoner, levesett og helse.

Norske myndigheter er gjennom Grunnloven forpliktet til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.6 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater forplikter Norge til blant annet å sikre naturgrunnlaget for den samiske reindriften, og gir prosessuelle forpliktelser som gjelder konsultasjoner og deltakelse i beslutninger som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. I tillegg til lovpålagte konsultasjoner vil regjeringen også involvere Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund i klimatilpasningsarbeidet der det er relevant. Det kan også være aktuelt å involvere andre samiske organisasjoner og institusjoner i klimatilpasningsarbeidet.

Bruk av urfolks kunnskap er løftet frem i Parisavtalens artikkel 7 om klimatilpasning og i Naturavtalen. I tillegg vektlegger FNs klimapanel og Naturpanelet betydningen av å ta i bruk tradisjonell kunnskap og urfolks kunnskap, sammen med det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, i arbeidet med klimatilpasning. Det vil styrke grunnlaget for å ivareta samiske interesser i klimatilpasningsarbeidet.7 Regjeringen vil derfor inkludere urfolks kunnskap/árbediehtu i klimatilpasningsarbeidet, blant annet i arbeidet med nasjonal klimasårbarhetsanalyse, som er beskrevet i kapittel 4.

6 Tiltak på utvalgte områder

Dette kapittelet er del to av regjeringens plan for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet for perioden 2024–2028. I tillegg til innsatsområder og tiltak i kapittel 5, beskriver dette kapittelet regjeringens tiltak på utvalgte sektorområder i perioden.

Kapittelet gir ikke en uttømmende oversikt over det nasjonale klimatilpasningsarbeidet. En grundigere rapportering på de enkeltes departementenes pågående arbeid med klimatilpasning gis i regjeringens årlige rapportering til Stortinget i henhold til klimaloven og finnes i regjeringens Klimastatus og -plan. Fremover skal også planer og tiltak i sektorene samt eventuelle handlingspunkter for det tverrsektorielle arbeidet presenteres i Klimastatus og -plan.

6.1 Natur og miljø

6.1.1 Redusere den samlede belastningen på økosystemene for at de skal tåle klimaendringene

Regjeringen vil:

• integrere tilpasning til klimaendringene i naturmangfoldpolitikken, blant annet i arbeidet med stortingsmelding om nasjonal oppfølging av nytt globalt rammeverk for natur

• øke kunnskapen om risikoen for naturen som følge av klimaendringene og hvordan naturen kan gjøres best mulig i stand til å takle disse endringene

Et mangfold av arter med ulike egenskaper og stor genetisk variasjon gir naturen mulighet til å tilpasse seg endringer i klimaet gjennom naturlig utvalg av de best egnede individene. På grunn av klimaendringer endres livsvilkårene for de fleste arter. Stor variasjon og god tilstand i økosystemene er en forutsetning for at økosystemene skal tåle klimaendringene og fortsette å levere økosystemtjenester (se boks 3.4). Ifølge FNs klimapanel (IPCC)8 er beskyttelse og restaurering av økosystemer avgjørende for å opprettholde og øke motstandskraften til biosfæren. Klimapanelet sier at nedbryting og tap av økosystemer også er en årsak til klimagassutslipp og har økende risiko for å bli forverret av klimaendringer, inkludert tørke og skogbrann. Skog kan klimatilpasses ved bærekraftig forvaltning og variert treslagssammensetning for å øke motstandskraften mot skadegjørere og klimarelaterte skader som for eksempel skogbrann. Skog kan også klimatilpasses gjennom avsetting til vernskog, ved vern og andre bevaringstiltak og ved restaurering.

Den samlede belastningen på økosystemene fra menneskelig påvirkning svekker naturens evne til å tilpasse seg klimaendringene. I tillegg til klimaendringer er arealendringer, overutnyttelse, spredning av fremmede arter og forurensning de største kildene til negativ påvirkning på naturen globalt. Samlet øker disse påvirkningsfaktorene faren for at økosystemer når vippepunkter, der de tipper over i en annerledes og potensielt irreversibel tilstand.

Det er nødvendig å sikre økosystemer i god tilstand, nå og i fremtiden, i tråd med de nasjonale miljømålene. Regjeringen vil integrere tilpasning til klimaendringene i naturmangfoldpolitikken, blant annet i arbeidet med stortingsmelding om nasjonal oppfølging av nytt globalt rammeverk for natur.

Boks 6.1 Klimatilpasning og nasjonal oppfølging av det globale rammeverket for naturmangfold

Det globale rammeverket for naturmangfold, som ble vedtatt i Montreal i desember 2022, fastsetter mål for å stoppe og reversere det globale tapet av naturmangfold. Avtalen har fire overordnede mål som skal oppfylles innen 2050 og 23 mål som skal oppfylles innen 2030. Mål åtte fastslår at klimaendringenes påvirkning på naturmangfold skal minimeres og naturmangfoldets robusthet styrkes gjennom blant annet utslippsreduksjoner, klimatilpasning og naturbaserte løsninger. Regjeringen vurderer nå hvordan dette målet og resten av naturavtalen skal følges opp i Norges handlingsplan for naturmangfold som regjeringen vil legge frem i form av en stortingsmelding i 2024. Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet blir en viktig faktor å hensynta i den nasjonale oppfølgingen av de nye globale målene.

Forstørr bilde

Den kinesiske COP15-presidenten klubbet gjennom den globale naturavtalen 19. desember 2022 klokken fire om morgenen i Montreal.

Foto: Klima- og miljødepartementet.

FNs klimapanel vurderer at virkninger klimaendringene har på naturen er større og mer omfattende enn tidligere antatt. Det er fremdeles store kunnskapsbehov tilknyttet klimaendringenes påvirkning på norsk natur samt samspillseffekter mellom klimaendringer og andre påvirkninger. Regjeringen vil derfor øke kunnskapen om risikoen for naturen som følge av klimaendringene og hvordan naturen kan gjøres best mulig i stand til å takle disse endringene. Det er viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag om klimaendringenes konsekvenser for å planlegge for løsninger som både reduserer utslippene og reduserer risiko og sårbarhet. I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 har regjeringen særlig prioritert forskning og forskningsdrevet innovasjon knyttet til økosystemer i Norge, inkludert naturens tålegrenser, mulige vippepunkter i økosystemene, naturens verdi og bærekraftig arealforvaltning. Sammen med satsing på å frembringe ny kunnskap om risikoen for naturen som følge av klimaendringene og tiltak for at naturen skal opprettholde sin motstandsevne mot endringer, vil det gi et godt grunnlag for en trygg samfunnsutvikling der Norge også bidrar til at verden når de globale målene for naturmangfold.

Boks 6.2 Nasjonale turiststier

Klimaendringene stiller økte og nye krav til både vedlikehold og etablering av tilretteleggingstiltak for friluftsliv. For eksempel er det nødvendig at ferdselsårer for friluftsliv etableres slik at de tåler mye nedbør og styrtregn, uten at de ødelegges av erosjon eller skred. Med fokus på helhetlig og langsiktig planlegging bidrar ordningen Nasjonale turiststier sammen med veilederen «Stiskulen – rett sti på rett plass» til å sikre gode valg både ved tilrettelegging, drift og vedlikehold av stiene. Gjennom den årlige tilskuddsordningen kan offentlige, private og frivillige aktører søke om tilskudd til blant annet tilrettelegging av stier med svært høye besøkstall, slik at disse tåler både slitasje og kraftig nedbørspåvirkning.

Forstørr bilde

Klimaendringene bidrar til at behovet for tilrettelegging av stier og andre ferdselsårer for friluftsliv øker flere steder. Klopping er et av flere tilretteleggingstiltak som kan finansieres gjennom ordningen Nasjonale turiststier.

Foto: Anne Rudsengen, Statens naturoppsyn.

6.1.2 Forebygge tap av og skade på kulturmiljø

Regjeringen vil:

• bidra til å forebygge og redusere tap av og skade på kulturmiljø som følge av klimaendringene

Regjeringen vil bidra til å forebygge og redusere tap av og skade på kulturmiljø som følge av klimaendringene. Sentralt i dette arbeidet er å sikre en samordnet arealplanlegging og at kulturmiljø inngår som en integrert del av klimatilpasnings- og beredskapsarbeidet. God kjennskap til kulturminners og kulturmiljøers tilstand, sårbarhet og risiko for skader er en forutsetning for å iverksette nødvendige tiltak. Videre er kunnskap om materialbruk, håndverk og tradisjonelle klimatilpasningsløsninger viktig for å ta gode valg som både ivaretar kulturmiljø og gjør dem bedre rustet for klimarelaterte påkjenninger. Forebyggende tiltak, som jevnlig vedlikehold og god skjøtsel, er det som ivaretar kulturmiljø best.

Forstørr bilde

I Riksantikvarens eksempelsamling finnes det flere gode eksempler som viser at det er mulig å gjennomføre klimatilpasning, samtidig som kulturmiljøverdier ivaretas. Eksempelsamlingen er digitalt tilgjengelig, og er et verktøy for forvaltningen og andre som eier verneverdige og fredete kulturminner. Nettsiden blir jevnlig oppdatert med nye eksempler fra hele landet.

Foto: Skjermdump av Riksantikvarens eksempelsamling.

6.1.3 Ny stortingsmelding om forvaltningsplaner for havområdene

Den samlede belastningen på økosystemene fra menneskelig aktivitet svekker naturens evne til å tilpasse seg klimaendringene. Også for havområdene er økosystemer i god tilstand viktig for å redusere konsekvensen av klimaendringene. Viktige negative påvirkningsfaktorer i tillegg til klimaendringene er forurensning, fremmede arter, påvirkning av havbunnen og annen påvirkning fra menneskelige aktiviteter. De marine økosystemene endrer seg raskt når klimaet blir varmere, og artenes utbredelse forskyves mot nord. Endringene er allerede betydelige både i Nordsjøen og Skagerrak og i de nordlige delene av Barentshavet, der havisen trekker seg raskt tilbake. Muligheten for at nye arter kan etablere seg i norske farvann øker også, særlig i våre nordligste havområder der kaldt klima tidligere har vært en effektiv barriere. Hvordan forvaltningen av norske havområder kan tilpasses klimaendringene, vil bli et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om forvaltningsplaner for de norske havområdene, som vil bli lagt frem våren 2024.

6.2 Nasjonal sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap

6.2.1 Hensyn til klimaendringer i samfunnssikkerhetsarbeidet

Regjeringen vil:

• øke kunnskapen om hvordan nasjonal sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner blir påvirket av klimaendringer, og gjøre funksjonene mer robuste for fremtiden

• kartlegge hvordan departementene arbeider med klimatilpasning som del av sitt samfunnssikkerhetsarbeid

• videreutvikle metoden i analyser av krisescenarioer for å systematisk ta hensyn til klimaendringer i vurderinger av fremtidig risiko

• ivareta sårbare grupper i offentlige beredskapsplaner

Samfunnssikkerhet handler om å sørge for innbyggernes sikkerhet. Det handler om samfunnets evne til å forberede seg på, verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner. Klimaendringene påvirker samfunnssikkerheten på flere måter. Økt intensitet og hyppighet av ekstremvær øker risikoen for alvorlige naturhendelser og kan true liv og helse, materielle verdier og kritisk infrastruktur.

For å tilrettelegge for en systematisk tilnærming til samfunnssikkerhetsarbeidet ser regjeringen på arbeidet som en sammenhengende kjede bestående av forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring. I alle leddene av kjeden er kunnskapsoppbygging og tilpasning til endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en integrert del av arbeidet. Kunnskap om klimaendringer på kort og lang sikt er da vesentlig. Særlig er motstandsdyktigheten til kritisk infrastruktur viktig i et klima i endring. Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse. Eksempler på dette er basale fysiske behov som vann, mat og varme. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil derfor jobbe aktivt for å integrere klimarisiko og -sårbarhet i alle leddene i samfunnssikkerhetskjeden i enda større grad enn i dag.

Klimaendringene vil påvirke flere av de kritiske samfunnsfunksjonene og de grunnleggende nasjonale funksjonene. Det er derfor viktig å skaffe oversikt over hvordan de kan bli påvirket av et klima i endring, for eksempel ved status- og tilstandsvurderinger for kritiske samfunnsfunksjoner som departementene har ansvar for. Regjeringen vil øke kunnskapen om hvordan nasjonal sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner påvirkes av klimaendringer og gjøre funksjonene mer robuste for fremtiden. Regjeringen vil også videreutvikle metoden i analyser av krisescenarioer for å systematisk ta hensyn til klimaendringer i vurderinger av fremtidig risiko. I Hurdalsplattformen er det påpekt hvor viktig det er å utvikle bedre forutsetninger for å fange opp hvordan risiko i ulike sektorer påvirker hverandre gjensidig. I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 er samfunnssikkerhet og beredskap, herunder kunnskap knyttet til klimaendringens betydning for alvorlige naturhendelser, matsikkerhet, spredning av smittsomme sykdommer og tilgang til livsviktige naturressurser, trukket frem som et prioritert område. DSBs analyser av krisescenarioer bidrar til å synliggjøre dette også innenfor ekstremværhendelser og naturfarer.

Konsekvensene av et klima i endring stiller økte krav til forebygging, men innebærer også at beredskap og evne til krisehåndtering må dimensjoneres til et endret risikobilde. Håndtering handler om å omsette beredskap til innsats og samvirke. God krisehåndtering forutsetter at de som skal håndtere hendelsen har nødvendige ressurser i form av utstyr og personell. Samvirke mellom ulike aktører med spesialiserte innsatsevner knyttet til personell, kompetanse og materiell er viktig, særlig ved komplekse hendelser. Vårt samfunn er stort sett et robust samfunn med gode rutiner, beredskap og krisehåndteringsevne. Vi må likevel være forberedt på at klimarelaterte hendelser kan skje på andre tider av året enn vi har vært vant til og på steder som tidligere ikke har vært utsatt.

Virkningen av klimaendringer på kritiske samfunnsfunksjoner kan også påvirke nasjonal sikkerhet og de grunnleggende nasjonale funksjonene. Det er derfor viktig å skaffe oversikt over hvordan de delene av samfunnssikkerheten som er av vesentlig betydning for Norges evne til å ivareta de nasjonale sikkerhetsinteressene påvirkes, slik disse er definert i Lov om nasjonal sikkerhet.

Som del av Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn med departementenes samfunnssikkerhetsarbeid etter samfunnssikkerhetsinstruksen, vil regjeringen kartlegge hvordan departementene arbeider med klimatilpasning som del av sitt samfunnssikkerhetsarbeid.

Klimaendringene rammer forskjellige deler av samfunnet ulikt og kan bidra til å forsterke ulikheter. De som er mest sårbare er ofte også de som blir hardest rammet. Det har sammenheng med at ulike befolkningsgrupper har ulike muligheter og ressurser, og dermed ulike forutsetninger for å tilpasse seg effektene av klimaendringene og håndtere krisesituasjoner. For eksempel viser forskning at personer med funksjonsnedsettelse har større sannsynlighet for å bli skadet ved en naturkatastrofe siden de kan ha utfordringer med bli evakuert og sjelden er inkludert i beredskapsplaner.9

Sendai-rammeverket for katastrofeforebygging for 2015–2030 understreker betydningen av å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i utformingen av klimapolitikk, i planleggingen av forebyggingstiltak og i datainnsamling. I rammeverket vises det også til at det er viktig med et kjønns-, alders-, funksjonsnedsettelse- og kulturperspektiv i arbeidet med å redusere katastroferisiko. Det krever myndiggjøring og medvirkningsprosesser som er inkluderende, tilgjengelige og ikke-diskriminerende. Det er også viktig å rette en spesiell oppmerksomhet mot mennesker som er uforholdsmessig berørt av katastrofer og er spesielt sårbare i møte med klimaendringene. Der kommunen eller andre har ansvar for å tilby tjenester til sårbare grupper, har de også ansvar for beredskapen og for å sikre at sårbare grupper får de tjenestene de har krav på dersom de utsettes for uønskede hendelser. DSB anbefaler at kommunens ansvar for å ivareta sårbare grupper håndteres som en kritisk tjeneste, og at sårbarheten vurderes i ulike tjenester og følges opp med å bygge kapasitet i tjenestenes beredskapsplaner. I lys av dette vil regjeringen ivareta sårbare grupper i offentlige beredskapsplaner, med særlig vekt på personer med funksjonsnedsettelser.

6.2.2 Utvikle risiko- og sårbarhetsanalyser i fylkene (fylkesROS)

Regjeringen vil:

• utvikle risiko- og sårbarhetsanalysen i fylkene (fylkesROS) slik at den kan brukes mer aktivt i arbeidet med klimatilpasning på regionalt og lokalt nivå

Som samordningsmyndighet skal statsforvalteren ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS). FylkesROS er et verktøy som kan brukes mer aktivt i arbeidet med klimatilpasning både regionalt og lokalt. Det kan blant annet brukes av fylkeskommunen som kunnskapsgrunnlag i regional plan og som mulig grunnlag for statsforvalterens innsigelsesmyndighet på samfunnssikkerhetsområdet. Regjeringen vil utvikle fylkesROS slik at den kan brukes mer aktivt i arbeidet med klimatilpasning på regionalt og lokalt nivå.

Regjeringen ønsker at analyserte klimahendelser i fylkesROS følges opp med tverrfaglige piloter regionalt. Dette innebærer at statsforvalterne i samarbeid med regionale aktører inviterer til lokalt tverrfaglig nettverk i kommunene.

6.2.3 Bedre varsling av naturfarehendelser

Regjeringen vil:

• legge til rette for at Norge i større grad kan ta i bruk risikobasert varsling av naturfare

• videreutvikle muligheten for å kunne varsle folk ved ekstremvær og naturfarer der det er akutt fare for liv og helse, gjennom Nødvarsel, myndighetenes nye varslingssystem

God overvåking og varsling som forebyggende tiltak mot flom- og skredskader vil bli stadig viktigere. Det gjør det mulig å gi forvarsel, slik at mennesker og verdier kan reddes. Gjennom overvåking og varsling kan også beredskapsapparatet aktiveres i tide. NVE kan gi faglige råd til kommuner, statsforvalteren og nødetater, som kan beslutte tiltak som flytting og evakuering. Overvåking og varsling øker tryggheten for befolkningen i utsatte områder. Regjeringen vil derfor legge til rette for at Norge i større grad kan ta i bruk risikobasert varsling av naturfare.

NVE, i samarbeid med blant annet Meteorologisk institutt og Statens vegvesen, videreutvikler den nasjonale varslingstjenesten slik at naturfarevarsler bedre skal samsvare med risiko og konsekvenser av hendelser og ikke bare sannsynligheten for at en hendelse kan skje. Ved å sette søkelys på risiko og konsekvenser, altså hvor hendelser vil forårsake skader, kan beredskapsinnsats og tiltak målrettes der behovet er størst.

Nødvarsel er myndighetenes nye mobilbaserte varslingssystem. Målet med Nødvarsel er å kunne nå raskt ut til befolkningen med viktig informasjon som kan spare liv og helse ved akutte og alvorlige hendelser, for eksempel ekstremvær og naturfarer. Regjeringen vil videreutvikle muligheten for å kunne varsle folk ved ekstremvær og naturfarer der det er akutt fare for liv og helse, gjennom Nødvarsel. Nødvarsel sendes ut av politiet. Andre aktører som har behov for å sende varsel, må etablere samarbeid med politiet om dette.

6.2.4 Håndtere økende skogbrannfare

Regjeringen vil:

• øke kunnskapen om hvordan arealpleie og ulike skogtiltak kan bidra til redusert brannrisiko i særlig utsatte områder

• legge til rette for at brann- og redningsvesenet er bedre rustet til å møte de fremtidige utfordringene knyttet til ekstremvær og klimaendringer gjennom kunnskapsformidling og opplæring ved Brann- og redningsskolen

Klimaendringene innebærer økt risiko for skogbrann. I 2019 gjennomførte DSB en analyse av skogbrannberedskapen i Norge sett opp mot erfaringene fra de senere års branner i Norden og forventede klimaendringer i et ti-års-perspektiv. Analysen viser at fremtidens skogbranner vil bli utfordrende med dagens beredskap.

Erfaringer fra Europa har vist at det i beredskapssammenheng er vanskelig å ha en stående beredskap som er dimensjonert for det som omtales som «megabranner». Dette er branner som på grunn av klimaendringer får en størrelse og intensitet som det nærmest er umulig å slukke med tradisjonelle slukkemetoder. Flere EU-land stimulerer derfor nå til ulike former for arealpleie som på strategiske steder kan redusere brennbart organisk materiale slik at skog og utmarksbranner kan begrenses før det oppstår fare for liv, helse og viktige samfunnsstrukturer. Konkret kan dette for eksempel handle om målrettet beiting av brannutsatt vegetasjon eller forhåndsbrenning av arealer i risikoutsatte områder slik man i dag gjør i kystlyngheier. Det kan også være å vurdere sammensetning av treslag i spesielt brannutsatte områder. Det antas å være mer kostnadseffektivt å forebygge brann gjennom arealpleie enn å bekjempe ild som sprer seg raskt i vegetasjon og antenner bebyggelse. Slike tiltak kan også bli aktuelle i Norge, men må samtidig vurderes opp mot andre hensyn. Regjeringen vil derfor øke kunnskapen om hvordan arealpleie og ulike skogtiltak kan bidra til redusert brannrisiko i særlig utsatte områder.

Regjeringen vil videre legge til rette for at brann- og redningsvesenet er bedre rustet til å møte de fremtidige utfordringene knyttet til ekstremvær og klimaendringer gjennom kunnskapsformidling og opplæring ved Brann- og redningsskolen. Brann- og redningsskolen som utdanner brannkonstabler og gir opplæring til ledere i brann- og redningsvesenet samt ulike kurs som skogbrannkurs, kan bidra til kunnskapsformidling innenfor forebygging og beredskap.

For at brann- og redningsvesenet skal være rustet for fremtiden, blant annet for å kunne håndtere konsekvenser av klimaendringer, som økt fare for skogbrann, startet regjeringen høsten 2022 en helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om temaet innen utgangen av 2023.

6.3 Flom og skred

6.3.1 Ny stortingsmelding om flom og skred

Regjeringen vil:

• legge frem en ny stortingsmelding om flom og skred

Flom og skred er naturlige prosesser, men påvirkes av klimaendringer og arealbruk. Det arbeides allerede aktivt med å redusere de negative konsekvensene av klimaendringene på naturfarefeltet. Statlige myndigheter bidrar blant annet med bistand til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking, varsling og beredskap for å forebygge skader fra flom og skred.

Forebygging av flom- og skredskader kan være god klimatilpasning. Aktuelle tiltak kan være å unngå å bygge i utsatte områder. Det kan også være å etablere fysiske sikringstiltak, gjerne med utgangspunkt i naturbaserte løsninger. Slike løsninger kan være å ivareta naturtypiske vassdragsdeler som våtmark og elveslette, skog, kantvegetasjon eller vassdragsrestaurering med bredere elver som gir vassdraget tilstrekkelig plass.

Rammene for arbeidet med forebygging av flom- og skredskader ble fastsatt gjennom Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene – om flom og skred. Siden den gang har det blitt samlet nye erfaringer, kompetanse og kunnskap om naturfarer. Med et klima i endring blir arbeidet med forebygging stadig viktigere. Behovet for forebygging aktualiseres også av mer utbygging og annen menneskelig aktivitet i fareområder. Det er behov for mer kunnskap, kartlegging og utvikling av forvaltningspraksis på ulike deler av naturfarefeltet.

Gjerdrumutvalget i NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko har pekt på at dagens regelverk er uklart med hensyn til hvilket ansvar de ulike aktørene har for sikring av eksisterende bebyggelse. I sin forvaltningsrevisjon har Riksrevisjonen også anbefalt, i Dokument 3:6 (2021–2022), at det bør vurderes tiltak som kan bidra til bedre sikring av eksisterende bebyggelse og en tydeliggjøring, gjennom veiledning eller annet, av kommunenes ansvar når det gjelder sikringstiltak. Gjerdrumutvalget pekte også på at det er behov for forsterket innsats for å utbedre hydrotekniske anlegg i jordbruket, og for å tydeliggjøre ansvarsforhold der slike arealer og anlegg påføres endret belastning av inngrep oppstrøms.

Regjeringen mener det er behov for å gjennomgå rammene for forebygging av flom- og skredskader og vil derfor legge frem en ny stortingsmelding om temaet i 2024. En gjennomgang av politikkområdet vil være viktig for å oppdatere kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for håndtering av naturfarer og se på mulighetene for å utvikle forvaltningspraksis. Meldingsarbeidet vil blant annet vurdere arbeidet med kartlegging av fareområder og gjennomføring av sikringstiltak, gjennomgå dagens regelverk og oppdatere kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget knyttet til naturfare.

6.3.2 Naturbaserte løsninger for flom- og skredsikring

Regjeringen vil:

• at naturbaserte løsninger for flom- og skredsikring skal brukes så langt det er hensiktsmessig

Det finnes flere naturbaserte løsninger som kan være egnet til å redusere flom- og skredrisiko og samtidig bedre miljøtilstanden i vassdrag.10 Den viktigste metoden er god arealforvaltning. Vegetasjon bør settes igjen langs bekker og større vassdrag og i bratt terreng for å forebygge flom- og skredrisiko. Det er viktig å bevare eller restaurere natur som blir naturlig oversvømt og fungerer som naturlige buffere mot flom, som våtmark og elvesletter. Effekter av ulike tiltak bør sees i sammenheng, for eksempel innenfor et nedbørfelt, for å vurdere hvordan man best kan utnytte arealet og samtidig ta hensyn til økt risiko for flom og skred.

Økt avrenning i et nedbørfelt vil øke overflateavrenning og erosjon, noe som kan øke risiko for skred. Arealendringer i form av etablering av nye veger eller arealbruk som hogst, kan ha stor innvirkning på overflateavrenningen hvis det ikke tas tilstrekkelig hensyn. For å hindre erosjon finnes det naturbaserte løsninger der vegetasjon kan spille en viktig rolle. Vegetasjon vil både fungere som erosjonsbeskyttelse, bidra til at overflatevannet infiltrerer i bakken, redusere faren for at skred blir utløst og bidra til å bremse steinsprang.

Skog kan være et effektivt sikringstiltak mot skred. Skog er brukt som sikringstiltak mot skred i mange land. I Norge reduserer skog sannsynligheten for skred i mange bebygde områder. Det er nødvendig å finne gode løsninger for forvaltning som avveier hensyn til skog som sikring og skog som ressurs for næringsutøvelse.

Vassdragsreguleringer vil normalt bidra til å utjevne vannføringen i vassdrag og kan ha en betydelig flomdempende effekt, men kan medføre uheldige konsekvenser for naturmangfold. Regjeringen vil at naturbaserte løsninger for flom- og skredsikring skal brukes så langt det er hensiktsmessig.

Norges vernede vassdrag har stor nasjonal verdi og verner til sammen et representativt utvalg av Norges vassdragsnatur. Vernet gjelder spesielt mot vannkraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015–2016), sluttet Stortinget seg til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet. En samlet komité uttalte at «kraftutbygging over 1 MW i vernede vassdrag skal forelegges Stortinget og kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig».

6.3.3 Insentiver til forebygging mot naturskade

Regjeringen vil:

• se på mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet

Insentiver til forebygging og klimatilpasning påvirkes av økonomiske og regulatoriske virkemidler, eiendomsforhold og ordninger for finansiering, forsikring, erstatning mv. Finans- og forsikringsbransjen er en viktig samarbeidspartner for det offentlige i arbeidet med klimatilpasning. Flere aktører peker på at det er utfordringer med dagens insentiver og at insentivmodellene for forebygging bør styrkes slik at lønnsomme klimatilpasningstiltak i større grad blir gjennomført. Blant annet har Klimarisikoutvalget (2018), Overvannsutvalget (2015) og Klimatilpasningsutvalget (2010) pekt på svakheter ved naturskadeforsikringsordningen.11 Regjeringen vil se på mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet. Behovet for å styrke insentivene til forebygging mot naturfare skal vurderes i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen om flom og skred.

6.3.4 Vurdere kravene til sikkerhet mot naturfare

Regjeringen vil:

• vurdere kravene til sikkerhet mot naturfarer i bygningsdelen av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift

Etter plan- og bygningsloven § 28-1 er det ikke tillatt å bygge på steder hvor det er markert risiko for fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Bestemmelsen gir Kommunal- og distriktsdepartementet hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om krav til sikkerhet mot naturfarer i byggteknisk forskrift (TEK17). Lovbestemmelsen og TEK17 har stor betydning for arealplaner og utbygging. Mer kartlegging av, og kunnskap om, ustabile fjellpartier de siste årene har gitt økt trygghet i fjellskred- og flodbølgeutsatte områder. Samtidig har det, som følge av kravene i TEK17, enkelte steder medført uforholdsmessig strenge byggerestriksjoner og stans i ønsket utvikling.

For å legge til rette for videre utvikling og verdiskaping for lokalsamfunn som kan bli rammet av fjellskred og flodbølge, samtidig som personsikkerheten er ivaretatt, har Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 og 2023 endret kravene. Det er likevel fremdeles behov for mer risikobaserte krav som er bedre tilpasset lokale forhold. Regjeringen vil derfor vurdere kravene til sikkerhet mot naturfarer i bygningsdelen av plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift. Departementene har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Direktoratet for byggkvalitet, DSB og NVE. De vil blant annet se på mulighetene for å åpne for organisatoriske sikringstiltak. I tillegg skal de se på om kravene til sikkerhet i TEK17 er på riktig nivå, og hvordan kravene i større grad kan ta hensyn til fremtidige klimaendringer. Berørte direktorater vil bli involvert i arbeidet.

6.4 Bygninger, infrastruktur og samferdsel

6.4.1 Klimatilpasning av transportinfrastrukturen

Regjeringen vil:

• konkretisere arbeidet med å gjøre transportinfrastrukturen bedre tilpasset fremtidens klima i Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036

• presentere en helhetlig og forpliktende plan i NTP for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i samarbeid med fylkeskommunene

• presentere en helhetlig og forpliktende plan i NTP for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksvegene

• presentere en helhetlig og forpliktende plan i NTP for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen

• presentere en nasjonal gjennomføringsplan i NTP for ras- og skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor

For å ha en transportinfrastruktur som er trygg og forutsigbar må klimatilpasning være en integrert del av planlegging, bygging og drift og vedlikehold av infrastrukturen. For eksempel må det tas høyde for klimaendringer ved plassering av veg og jernbane og ved dimensjonering av stikkrenner, kummer og grøfter slik at de tåler økte vannmengder. Videre medfører klimaendringene hyppigere skader på infrastrukturen med påfølgende reparasjonsbehov og kostnader. Klimaendringene kan også innebære økt behov for å vedlikeholde infrastruktur som er foreldet, underdimensjonert eller i dårlig stand.

Den overordnede og strategiske planleggingen av transportinfrastrukturen skjer i Nasjonal transportplan (NTP). Planen fungerer som et verktøy for samordning, utredning, styring og prioritering, og rulleres normalt hvert fjerde år. Neste NTP er blitt fremskyndet til våren 2024. Planen vil gjelde for tolvårsperioden fra 2025 til 2036. Transportvirksomhetene har i oppdragene til NTP gitt innspill knyttet til klimatilpasning av sektoren. Ettersom transportinfrastrukturprosjekter, drift og vedlikehold prioriteres i NTP, vil regjeringen også konkretisere arbeidet med å gjøre transportinfrastrukturen bedre tilpasset fremtidens klima i NTP.

Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet følger også opp arbeidet med klimatilpasning gjennom etatsstyringsdialogen med etatene og i eierdialogen med selskapene.

Fylkesveger, riksveger og jernbane

For å gjøre eksisterende infrastruktur mer robust mot klimaendringene må vedlikeholdsetterslepet på veger, jernbane, i farledene og i havnene reduseres. Blant annet er det et økt behov for skredsikring. Klimaendringene gir også utfordringer når det gjelder trafikksikkerhet, beredskap og fremkommelighet. Veg og jernbane må dimensjoneres for å tåle økte vannmengder. Det blir også generelt mer krevende drift og vedlikehold.

Store deler av det norske jernbanenettet er foreldet, underdimensjonert eller i dårlig stand. Over tid har det bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep. Den gamle infrastrukturen gir mange feil som stopper togtrafikken. Hyppigere skader forårsaket av klimaendringene forsterker jernbanens sårbarhet. Konsekvensene kan bli større enn på veg ettersom det ikke er omkjøringsmuligheter. Det gjelder spesielt for godstransporten. Klimautfordringer bidrar dermed til dårligere regularitet for godstransport på jernbanen og svekker konkurranseevnen mot vegtransport.

Som varslet i Hurdalsplattformen, vil regjeringen i kommende NTP presentere en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i samarbeid med fylkeskommunene. Regjeringen vil presentere tilsvarende planer for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksvegene og på jernbanen. Innholdet og omfanget i planene skal vurderes og prioriteres opp mot andre prosjekter i forbindelse med NTP-prosessen og innenfor de rammene som besluttes.

Statens vegvesen er gitt i oppdrag å sette i gang med å koordinere en kartlegging av tilstanden på fylkesveg, i samarbeid med fylkeskommunene. God oversikt over tilstand vil være viktig for å gjennomføre en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslep, både for riks- og fylkesveg.

Jernbanedirektoratet og Bane NOR er bedt om å utarbeide et forslag til en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbaneinfrastrukturen. Regjeringen har også besluttet å tilbakeføre Spordrift AS til Bane NOR. Denne endringen skal bygge opp under regjeringens ambisjon om å få på plass en mer samlet og helhetlig jernbanesektor og kan bidra til raskere utvikling av et helhetlig og moderne vedlikeholdssystem.

Klimaendringene forsterker faren for skred. Regjeringen vil presentere en nasjonal gjennomføringsplan i NTP for ras- og skredsikring av alle riksveger og fylkesveger med høy og middels skredfaktor. Planen skal utarbeides sammen med fylkeskommunene og berørte sektordepartementer med underliggende etater.

6.4.2 Klimatilpasning av havneinfrastruktur og farleder

Regjeringen vil:

• omtale i NTP arbeidet med å kartlegge tilstanden til de statlige fiskerihavneanleggene langs kysten, og vurdere om anleggene er tilpasset virkningene av klimaendringene

• styrke Kystverkets rolle som kunnskapsleverandør og veileder om konsekvenser av klimaendringene for havnene

• vurdere om eksisterende tilskuddsordninger kan gi støtte til klimatilpasningstiltak for havneinfrastruktur innenfor uendret tilskuddsramme

Staten eier fiskerihavneanlegg langs hele kysten. Kystverket kartlegger nå tilstanden til fiskerihavneanleggene for å få oversikt over behovet for vedlikehold og reparasjoner av anleggene. En del av denne kartleggingen går ut på å vurdere hvorvidt anleggene er tilpasset fremtidig påvirkning av klimaendringer. I 2022 ble kaier og moloer i Finnmark kartlagt, og Kystverket forventer å ha en fullstendig oversikt over alle anleggene i hele landet i 2024. Kartleggingen vil kunne gi grunnlag for å skissere en plan for oppgradering av de statlige fiskerihavneanleggene. En slik plan vil kunne bidra til best mulig klimatilpasning av statlige fiskerihavneanlegg. Regjeringen vil i NTP omtale arbeidet med å kartlegge tilstanden til de statlige fiskerihavneanleggene langs kysten, og vurdere om anleggene er tilpasset virkningene av klimaendringene. Tiltak for å oppgradere og vedlikeholde statlige fiskerihavneanlegg vil også presenteres i neste NTP våren 2024.

Som havneetat besitter Kystverket kunnskap om hvilke konsekvenser et endret klima vil kunne få for maritim infrastruktur, herunder havneinfrastruktur. Kystverket bruker kunnskapen i sin rolle som fagmyndighet i arealplansaker og avgir høringsinnspill og eventuelle innsigelser på bakgrunn av denne kunnskapen. Regjeringen vil styrke Kystverkets rolle som kunnskapsleverandør og veileder om konsekvenser av klimaendringer for havnene.

Kystverket forvalter også ulike tilskuddsordninger for havner og sjøtransport, deriblant tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner og tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. Ingen av disse er i dag spesifikt rettet inn mot klimatilpasningstiltak. Regjeringen vil vurdere om eksisterende tilskuddsordninger kan gi støtte til klimatilpasningstiltak for havneinfrastruktur innenfor uendret tilskuddsramme.

6.4.3 Klimatilpasning av eiendom i statlig sivil sektor

Regjeringen vil:

• klimatilpasse eiendom i statlig sivil sektor

Staten er en stor eiendomsforvalter. Store verdier er bundet opp i eiendomsmassen, og bygningene huser viktige funksjoner. Klimarelaterte skader kan få omfattende konsekvenser for eiendom i statlig sivil sektor og kan gå ut over driften til de statlige virksomhetene som bruker bygningene. I ytterste konsekvens kan skader på eiendommene utgjøre en fare for liv og helse. Skader kan også medføre at arkitektoniske og kulturhistoriske verdier går tapt. Regjeringen vil derfor klimatilpasse eiendom i statlig sivil sektor. For å kunne tilpasse eksisterende bygninger og eiendom på riktig nivå må statlige eiendomsforvaltere kartlegge risiko for klimarelaterte skader og legge nødvendige planer for gjennomføring og finansiering av klimatilpassingstiltak. Statsbygg har allerede kartlagt eiendommer som de forvalter. Regjeringen har nå satt i gang et arbeid for å få tilsvarende oversikt over øvrige eiendommer i statlig sivil sektor. Klimarisiko må også vurderes før igangsetting av nye byggeprosjekter. Det billigste tiltaket er å unngå å bygge der risikoen er stor.

Forstørr bilde

Grønne tak kan være flomdempende ved å fordrøye og holde tilbake vann på tak. I tillegg bidrar grønne tak til biologisk mangfold og renere luft. På bildet sees et sedumtak på Campus Ås (NMBU).

Foto: Statsbygg.

6.4.4 Klimatilpasning i konsesjonsbehandling av nye energianlegg

Regjeringen vil:

• ivareta klimatilpasning gjennom konsesjonsbehandling av nye energianlegg, veiledning og tilsynsvirksomhet

For en sikker forsyning av kraft er det viktig å arbeide aktivt for å redusere de negative konsekvensene av klimaendringene på energianlegg. Dette innebærer å ta hensyn til klimaendringene, både ved kraftproduksjon og kraftdistribusjon. Regjeringen vil ivareta klimatilpasning gjennom konsesjonsbehandling av nye energianlegg, veiledning og tilsynsvirksomhet. I dag gjennomføres det tiltak både gjennom konsesjonsprosessen av nye energianlegg, veiledning og tilsynsvirksomhet. NVE har blant annet implementert endringer i egne saksbehandlingsverktøy slik at konsesjonsbehandling og annen myndighetsutøvelse vil være i tråd med kravene som følger av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.

6.5 Landbruk, fiskeri og havbruk

6.5.1 Klimatilpasning i landbruket

Regjeringen vil:

• arbeide videre med klimatilpasningstiltak og klimarobuste driftsformer som kan bidra til både å nå landbrukspolitiske mål, det nasjonale målet for klimatilpasning og sikre øvrige samfunnsinteresser

• utarbeide et mandat og sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe med medlemmer fra forskning, næring og forvaltning, som skal gjennomgå klimatilpasning i landbruket

• gjøre en vurdering av hvordan landbrukssektorens virkemidler kan brukes for å legge til rette for klimatilpasning og klimarobuste driftsformer i forbindelse med oppfølgingen av arbeidsgruppens arbeid

Det er viktig å ruste landbruket slik at det kan sørge for nødvendig produksjon og klimatilpasning, og samtidig redusere miljøpåvirkning. For å få dette til trengs samarbeid og felles løsninger med gårdbrukere, grunneiere og næringsutøvere landet over. Klimatilpasning i landbruket er særlig viktig i primærproduksjonen, men også i andre deler av landbrukets verdikjede.

Teknologiutvikling og ny kunnskap innenfor agronomi, ulike driftsformer, sortsutvikling og husdyravl vil spille en sentral rolle i videreutviklingen av et fremtidsrettet og klimatilpasset landbruk. Regjeringen vil derfor arbeide videre med klimatilpasningstiltak og klimarobuste driftsformer som kan bidra til både å nå landbrukspolitiske mål, det nasjonale målet for klimatilpasning og sikre øvrige samfunnsinteresser.

Behovet for klimatilpasning i de enkelte drifts- og dyrkingssystem ble gjennomgått av en arbeidsgruppe som i 2016 leverte rapporten «Landbruk og klimaendringer». Regjeringen vil utarbeide et mandat og sette ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå klimatilpasning i landbruket og oppdatere ny kunnskap etter rapporten fra 2016, blant annet med nye funn fra FNs klimapanels sjette hovedrapport. Arbeidsgruppen skal også gjennomgå hvordan overordnete samfunnsmessige hensyn kan ivaretas ved klimatilpasning på landbrukets arealer. I forbindelse med oppfølgingen av arbeidsgruppens arbeid vil regjeringen gjøre en vurdering av hvordan landbrukssektorens virkemidler kan brukes for å legge til rette for klimatilpasning og klimarobuste driftsformer.

6.5.2 God bruk og sterkt vern av jordbruksarealene

Å opprettholde landbruk i hele landet blir viktig for å opprettholde muligheter og spre risiko i møte med klimaendringene. Å nyttiggjøre varierte ressurser, blant annet gjennom å satse på utmarksbeite og nye fôrressurser, er en viktig del av dette. Fremover må dyrkingssystemene rustes for et klima som endrer seg i retning høyere temperaturer, lengre frostfrie perioder, flere fryse- og tineepisoder, ekstremnedbør, tørke og endret biologisk mangfold.

Klimaendringene kan bety at matproduksjon på våre breddegrader får større betydning og understreker betydningen av selvforsyning og matproduksjon i Norge. Regjeringen har nylig lagt frem en ny jordvernstartegi med nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og tiltak for å nå målet. Det er avgjørende for matproduksjon og tilpasninger til et endret klima at matjorda holdes god i stand. Det er derfor viktig for regjeringen å utvikle kunnskap, praksis og insentiver som ivaretar jordhelse og jordfunksjoner.

Forstørr bilde

Poteten er en av matvekstene med størst dyrkningsområde i Norge. Den har vært viktig for å brødfø oss gjennom tidene og kan være det også fremover. For en god potethøst må man lykkes mot frost, fuktighet og sykdom. På bildet sees poteten «Gulløye».

Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet AS.

6.5.3 Samarbeid mellom forvaltning og næring om klimatilpasning i reindriften

Utilgjengelige beiter på grunn av is og mye snø kan utgjøre en risiko for dyrevelferd og produksjon. Reindriften har hatt omfattende beitekriser i store deler av de nordligste fylkene i de seinere årene. Avtalepartene i reindriften har jevnlig dialog om arbeidet med beredskap og håndtering av beitekriser i reindriften. En viktig del av klimatilpasningen i reindriften er å kunne iverksette tiltak raskt dersom det oppstår en beitekrise. Tilleggsfôring er en viktig strategi for å redusere konsekvensene av utilgjengelige beiter. Det er behov for kompetanse i reindriften om dette, og det er utviklet et kursopplegg om tilleggsfôring for næringen.

En annen strategi for å håndtere konsekvensene av utilgjengelige beiter er endret arealbruk, for eksempel endrede tidspunkt for flytting mellom årstidsbeitene. Endret arealbruk forutsetter at reindriften har tilstrekkelig tilgjengelige arealer, og at det ikke er andre faktorer som reduserer fleksibiliteten i arealbruken, som utbygginger, husdyrbeite eller rovvilt. Det er behov for å bevisstgjøre kommunene om hvordan klimaendringer kan påvirke reindriftens ressursgrunnlag og at det må tas hensyn til behovet for fleksibilitet i beiteområdene i kommunenes arealplanlegging. Dette er et viktig element i statsforvalterens dialog med kommunene.

Klimaendringer kan også gi økt oppblomstring av sykdommer hos rein. Det krever økt oppmerksomhet fra reindriftsnæringen og økt kunnskap hos både næring og veterinærtjenesten. Det er etablert et pilotprosjekt for en helsetjeneste for rein. Veterinærinstituttet har en sentral rolle som vertsorganisasjon for helsetjenesten.

Klimaendringene gjør det mer utrygt å ferdes i reinbeiteområdene fordi det er uforutsigbart når elver og vann fryser til og åpnes. Gjennom reindriftsavtalen er det etablert en helse, miljø- og sikkerhetstjeneste (HMS) for reindriften i Norsk Landbruksrådgivning. Videre satsing på HMS i reindriften er et viktig klimatilpasningstiltak.

I Reindriftsavtalen 2023/2024 ble avtalepartene enige om å etablere en partssammensatt arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke utfordringer klimaendringene gir for reindriften og hvordan utfordringene kan håndteres. Arbeidsgruppen skal vurdere eksisterende og nye virkemidler og vurdere hvordan reindriftens erfaringsbaserte kunnskap kan inngå som grunnlag i arbeidet med klimatilpasning. Arbeidsgruppen skal også identifisere forskningsbehov og behov for rådgivning om klimatilpasning.

6.5.4 Skogbruk er viktig for klimatilpasning

Tilpasningstiltak i skogbruket reiser særskilte utfordringer på grunn av skogens lange omløpstid. Trærne som plantes i dag må tåle klimaet om 70–100 år, samtidig som de må være tilpasset dagens klima. Landbruks- og matdepartementet har derfor gitt Det norske Skogfrøverk og NIBIO i oppdrag å utvikle frø og skogplanter som er bedre tilpasset til et klima i endring. Foredlingsarbeidet har hovedsakelig dreiet seg om gran (Picea abies), men det er nå også satt i gang et foredlingsprogram for furu (Pinus sylvestris). Det kan være behov for økt foredlingsinnsats knyttet til andre norske treslag for skogbruksformål. Skogfrøverket gir også anbefalinger om bruksområder for skogfrø sanket i norske og svenske frøplantasjer og i skogbestand. Disse videreutvikles for å ta høyde for fremtidige klimaendringer. Videre har Landbruksdirektoratet, i samarbeid med NIBIO, utarbeidet en faglig beredskapsplan for å kunne håndtere et stort angrep av barkbiller på skog i Norge. Bakgrunnen for planen er de store barkbilleangrepene i deler av Europa, som gir økende bekymring for et større utbrudd i Norge. Denne beredskapsplanen blir en viktig del av skogbrukets klimatilpasning.

Skogbruksloven gir statsforvalteren hjemmel i forskrift om at skog skal være vernskog når skogen tjener som vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Landbruksdirektoratet har i samarbeid med NVE vurdert ulike forvaltningsmodeller for å benytte skog og skogforvaltning som sikring mot ras og skred. Direktoratene anbefaler en løsning der en benytter vernskogbestemmelsen i § 12 i skogbruksloven for å gi forvaltningsregler til hensynssoner som kan opprettes i areal- og reguleringsplaner under plan- og bygningsloven. Landbruks- og matdepartementet vil vurdere forslaget og utrede problemstillingen nærmere som ledd i arbeidet med klimatilpasning.

Det finnes flere skogskjøtseltiltak som gjør skogen mer robust i møte med klimaendringene og forebygger skogskader. Klimaendringene gjør det blant annet nødvendig å vurdere å skifte treslag, eller etablere blandingsskog på steder der dagens treslag viser tegn til at de ikke er tilpasset klimaet eller der eksisterende skog trues av klimarelaterte skogskader.

6.5.5 Kunnskap og verktøy for klimatilpasning i fiskeri og havbruk

Regjeringen vil:

• utvikle verktøy og metoder for å få mer kunnskap om observerte og fremtidige konsekvenser av klimaendringene for havet

• utvikle kunnskap om marine bestander, samfunn og økosystemers sårbarhet og tåleevne for klimaendringer og annen samtidig menneskelig påvirkning, inkludert ekstremhendelser

• utvikle kunnskap om mulige tiltak som demper effekter av klimaendringer og samtidig reduserer klimagassutslipp fra marine aktiviteter eller øker CO₂-opptak og karbonbinding

Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for å utforme klimatilpasningstiltak, og det er behov for mer kunnskap på flere områder. Regjeringen vil derfor utvikle verktøy og metoder for å få mer kunnskap om observerte og fremtidige konsekvenser av klimaendringene for havet. Regjeringen vil også utvikle kunnskap om marine bestander, samfunn og økosystemers sårbarhet og tåleevne for klimaendringer, inkludert ekstremhendelser, og annen samtidig menneskelig påvirkning. I tillegg vil regjeringen utvikle kunnskap om mulige tiltak som demper effekter av klimaendringer og samtidig reduserer klimagassutslipp fra marine aktiviteter eller øker CO₂-opptak og karbonbinding. Disse tiltakene vil gi regjeringen et bedre grunnlag for å ivareta naturen og miljøet, og samtidig ivareta fortsatt bærekraftig produksjon og høsting av sjømat.

Det er behov for mer kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for fiskeri og havbruk og hvilke tiltak som kreves for å håndtere disse konsekvensene. Blant annet trengs kunnskap om naturens tåleevne for ventede endringer i miljøet. Med tanke på næringens videreutvikling i et endret klima vil det også være nyttig å utforske nye oppdrettsarter.

6.6 Næringsliv

Næringslivet er en viktig bidragsyter i omstillingen til et klimarobust samfunn på flere måter. Ved å utnytte markedsmuligheter som åpner seg i et klima i endring, kan næringslivet bidra til bedre og rimeligere klimatilpasning i andre sektorer og samtidig opprettholde eller øke sin verdiskaping. Klimatilpasning i næringslivet må sees i lys av den kontinuerlige omstillingen som skjer i næringslivet. En høy kapasitet for innovasjon og omstilling generelt vil kunne redusere klimaendringenes negative konsekvenser for næringslivet samlet sett. Politikk som bidrar til et omstillingsdyktig, innovativt og konkurransedyktig næringsliv, kan derfor også bidra til bedrifters klimatilpasning. Regjeringen arbeider for gode samlede rammebetingelser for verdiskaping, innovasjon og omstilling som legger til rette for at bedriftene kan foreta tilpasningstiltak, endre næringsutøvelsen i tråd med endrede forutsetninger og utnytte muligheter som klimaendringene medfører.

6.6.1 Klimarisiko og bærekraftsrapportering

Regjeringen vil:

• bidra konstruktivt i EUs arbeid med å videreutvikle taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet, med mål om at systemet skal være et nyttig verktøy for norske bedrifter

Finansbransjen kan spille en viktig rolle blant annet ved å kanalisere kapital til klimatilpasning, og ved å tilrettelegge for risikodeling og -utjevning. Det pågår omfattende regelverksutvikling innenfor bærekraftig finans i EU for å legge til rette for finansiering av omstillingen til en bærekraftig økonomi og håndtering av finansiell risiko knyttet til klimaendringer og strammere klimapolitikk.

EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien) er et sentralt tiltak for å legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. At aktørene i finansmarkedene ikke har hatt felles definisjoner av hva som er bærekraftig, kan ha gjort det vanskelig å identifisere hvilke investeringer som er i tråd med langsiktige klima- og miljømål. Målet er at taksonomien skal være det verktøyet banker, investorer og selskaper til nå har manglet.

Taksonomiforordningen etablerer det overordnede rammeverket for systemet.12 En ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører forordningen i norsk rett, trådte i kraft 1. januar 2023.13 Klimatilpasning er ett av seks mål i taksonomiforordningen. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene. I tillegg må aktiviteten oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.14

EU-kommisjonen fastsetter nærmere kriterier for når aktiviteter kan defineres som bærekraftige. Det første settet med taksonomikriterier dekker aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning og redusere og forebygge klimagassutslipp. Kriteriesettet dekker om lag 90 ulike aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning, inkludert kraftproduksjon, skogbruk, forsikring og bygg og eiendom. Kriteriene trådte i kraft i EU 1. januar 2022 og i Norge 1. januar 2023. EU-kommisjonen skal fastsette kriterier for flere av de seks målene og for flere aktiviteter som kan bidra til klimatilpasning og redusere og forebygge klimagassutslipp. I arbeidet med å utvikle kriteriene får EU-kommisjonen råd fra en rådgivende ekspertgruppe («Platform on Sustainable Finance», PSF).

Regjeringen vil bidra konstruktivt i EUs arbeid med å videreutvikle taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet med mål om at systemet skal være et nyttig verktøy for norske bedrifter. Målet er å sikre at systemet kan være et verktøy for norske foretak som ønsker å utvide virksomhet som allerede er bærekraftig, eller som ønsker å omstille sin virksomhet i en bærekraftig retning. Som en del av dette gir regjeringen innspill til EU-kommisjonens arbeid i medlemsstatenes ekspertgruppe for bærekraftig finans og i offentlige høringer og har dialog med norske interessenter om forslagene fra EU-kommisjonen og ekspertgruppen PSF.

6.6.2 Nytt direktiv for selskapers bærekraftsrapportering

I desember 2022 ble et nytt direktiv om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) vedtatt i EU. CSRD endrer bl.a. regnskapsdirektivet, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen og skal legge til rette for omstilling til en bærekraftig økonomi. Målet er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert for, og om hvordan selskaper påvirker miljøet. Direktivet skal utfylles av standarder for bærekraftsrapportering, som vil omfatte blant annet fysisk klimarisiko som selskapet er utsatt for, og hvordan det arbeider med å redusere disse risikoene. Regjeringen er positiv til at det utvikles felles standarder for bærekraftsrapportering på europeisk nivå som kan bidra til bedre og mer sammenlignbar informasjon om bærekraft.

Direktivet om selskapers bærekraftsrapportering er EØS-relevant. Verdipapirlovutvalget har fått i mandat å utrede hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk rett og leverte sin utredning NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering – Gjennomføring av direktivet om Bærekraftsrapportering (CSRD) i mai 2023. Utredningen er sendt på høring.

I påvente av nye lovpålagte rapporteringskrav varslet regjeringen i Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022 at det forventes at store norske foretak i sin selskapsrapportering inkluderer informasjon om hvordan de påvirkes av og håndterer klima- og miljørisiko, i tillegg til hvordan selskapets aktiviteter påvirker klima og miljø. Regjeringen oppfordret også foretak som ikke er underlagt lovkrav om å rapportere klima- og miljørelevant informasjon, om å rapportere frivillig.

6.6.3 Klimarisiko i norske finansforetak

I Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022 varslet regjeringen at den vil bidra til at stresstesting av klimarisiko brukes som verktøy i arbeidet med finansiell stabilitet. Finanstilsynet og Norges Bank arbeider med å videreutvikle analyser for å øke kunnskapen om klimarelatert risiko i norske finansforetak og betydning for finansiell stabilitet.

Bærekraftsrisiko er en del av Finanstilsynets tilsyn med norske finansinstitusjoner. Større norske finansforetak inngår også i stresstester og andre analyser som gjennomføres i fellesskap på europeisk nivå. Videre planlegger Norges Bank blant annet å gjennomføre en klimastresstest i 2024 som skal kartlegge hvordan klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn vil påvirke de finansielle institusjonene og deres lønnsomhet.

6.6.4 Samarbeid mellom næringslivet og myndighetene

Regjeringen er opptatt av god dialog med næringslivet i arbeidet med klimatilpasning. Dialog og samarbeid med næringslivet er viktig for at myndighetene skal få råd og innspill om hvordan klimaendringer påvirker bedrifter, hvilke klimatilpasningstiltak som kan være aktuelle for offentlige myndigheter og næringslivet selv å gjennomføre, og hvordan man kan legge til rette for størst mulig verdiskaping i næringslivet innenfor bærekraftige og klimarobuste rammer. En god forståelse av klimarisiko er også sentral for at næringslivet utvikler driftssystemer og forretningsmodeller som tilpasser seg klimaendringene. Eksisterende arenaer for samarbeid, slik som for eksempel klimapartnerskap for næringslivet, kan være aktuelle som utgangspunkt for en nærmere dialog også om klimatilpasning.

Klimaendringene innebærer risiko for bedrifter og næringslivsaktører i en rekke bransjer. Samtidig kan omstillingen til et klimarobust samfunn også gi nye forretningsmuligheter. For å begrense risiko og utnytte muligheter trenger næringslivet kunnskap. Det er derfor viktig at kunnskap og data om klimaendringer og konsekvenser av dem, formidles til næringslivsaktørene. Næringslivet har behov for slik kunnskap for å kunne foreta beslutninger og investeringer. Det kan både gjelde hvordan en virksomhet bør innrette seg for å møte klimaendringene og opprettholde sin konkuranseevne, og det kan gjelde lokalisering og utforming av næringsbygg. Fra regjeringens side er det derfor viktig å bidra til at kunnskap om fysisk klimarisiko er tilgjengelig for næringslivet.

6.6.5 Aktiv eieroppfølging for å redusere klimarisiko

I Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper har regjeringen både tatt inn hensynet til bærekraft i statens mål som eier og tydeliggjort forventningene til selskaper med statlig eierandel når det gjelder arbeidet med klima. Som eier er staten opptatt av at selskapene identifiserer risiko, muligheter og behovet for omstilling av sin virksomhet. Det kan blant annet innebære å gjennomføre scenarioanalyser for å vurdere risiko og kartlegge handlingsrom. God håndtering av risiko kan bidra til å redusere selskapers kapitalkostnad og øke konkurransedyktighet for selskaper over tid. Staten som eier vil føre en aktiv eieroppfølging av selskapenes arbeid med klima innenfor selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder.

6.6.6 Reiseliv i et klima i endring

Regjeringen vil:

• vurdere hvordan NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid kan følges opp med tanke på klimatilpasning i reiselivet

Reisemålsutvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av relevante rammevilkår for utviklingen av reiselivsaktivitet i norske kommuner. I sin rapport NOU 2023: 10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid har utvalget blant annet utredet klimagassutslipp, klimarisiko og klimatilpasning i norsk reiseliv. Både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko vil avhenge av type reiselivsaktivitet og hvor den ligger. Tiltakene i forbindelse med disse formene for risiko må vurderes ut fra blant annet regionale klimaprofiler, forventet vedtatt klimapolitikk og forventet teknologisk utvikling. Reisemålsutvalgets rapport ble lagt frem og sendt på offentlig høring våren 2023. Regjeringen vil etter høringsfristen vurdere hvordan utredningen kan følges opp med tanke på klimatilpasning i reiselivet.

6.7 Helse

6.7.1 Følge opp nasjonal analyse om helsekonsekvenser

Regjeringen vil:

• vurdere hvordan den nasjonale analysen av sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren som følge av klimarelaterte endringer og akutte klimahendelser, skal følges opp

Under FNs klimatoppmøte i Glasgow 2021 (COP26) sluttet Norge seg til klimakonferansens helseprogram. Det overordnete målet i helseprogrammet er å bidra til en grønnere helsesektor med en tilpasset helse- og omsorgstjeneste som har planer for håndtering av klimahendelser og de mer langsiktige virkningene av klimaendringene. Planene i helseprogrammet skal være basert på relevante data om klimaendringenes påvirkning på helse, sykelighet og dødelighet og inneholde tiltak for forebygging og tilpasning. Som en del av helseprogrammet har Folkehelseinstituttet nylig utarbeidet en nasjonal analyse av sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren som følge av klimarelaterte endringer og akutte klimahendelser. Analysen inkluderer klimaendringenes påvirkning på helse, sykelighet og dødelighet og har identifisert behov for ytterligere kunnskap og data om klimaendringenes påvirkning på helse. Regjeringen vil vurdere hvordan den nasjonale analysen skal følges opp i sitt videre arbeid med klimatilpasning og helse.

I Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar understreker regjeringen sammenhengen mellom klimaendringer og folkehelse. Klimaendringer er løftet frem som en av tre viktige faktorer som vil påvirke folkehelsen fremover. I stortingsmeldingen har regjeringen blant annet varslet at kommunenes kunnskap om konsekvenser av og tiltak mot hetebølger skal styrkes, med sikte på å ivareta utsatte grupper.

6.8 Utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk

6.8.1 Klimaendringer, fred og sikkerhet

Regjeringen vil:

• bidra til at klimarelatert sikkerhetsrisiko og klimarelaterte trusler integreres i internasjonale organisasjoners beslutningsgrunnlag

• utarbeide scenarioanalyser som verktøy for å synliggjøre både fremtidig konfliktpotensial og muligheter for forebyggende diplomati knyttet til klimarelatert sikkerhetsrisiko i spesielt sårbare land/regioner

• følge opp og støtte FNs arbeid med klima, fred og sikkerhet på landnivå, inkludert gjennom fredsoperasjoner og særskilte politiske oppdrag

• bidra til å operasjonalisere freds-elementet i klima, fred og sikkerhet, ved aktivt å stimulere til lokalt og regionalt samarbeid om klimatilpasning og god naturforvaltning, herunder vann-, skog- og ressursforvaltning

Regjeringen vil bidra til at klimarelatert sikkerhetsrisiko og klimarelaterte trusler integreres i internasjonale organisasjoners beslutningsgrunnlag. Forskning om sikkerhetspolitiske effekter av klimaendringer peker særlig i retning av fare for økt risiko for konflikter om knappe naturressurser som vann, mat og arealer.15 Konkurranse om bruk av knappe naturressurser er ofte utløsende faktor for migrasjon, og klimaendringene forsterker denne trenden i mange områder. Lokalt kan bortfall av næringsgrunnlag grunnet klimaendringene skape konflikter gjennom migrasjon i regionen. Trusselbildet kan få geopolitiske dimensjoner når selve livsgrunnlaget til et land trues av mangel på vann, havnivåstigning eller avskoging.

Samarbeid om klimatilpasning kan imidlertid også skape mulighetsrom for tillit- og fredsbygging mellom grupper i konflikt. For å kartlegge mulighetene bør scenarioanalyser i økende grad benyttes. Scenarioanalyser vil kunne synliggjøre fremtidig konfliktpotensial som følge av klimarelatert sikkerhetsrisiko, og også belyse fredsbyggingspotensial.

Regjeringen vil utarbeide scenarioanalyser som verktøy for å synliggjøre både fremtidig konfliktpotensial og muligheter for forebyggende diplomati knyttet til klimarelatert sikkerhetsrisiko i spesielt sårbare land og regioner. Klima og sikkerhet var et prioritert tema for Norge i perioden som medlem i FNs sikkerhetsråd. Som en del av dette arbeidet ble det lagt vekt på å styrke kunnskaps-, informasjons- og analysegrunnlaget for sammenhengen mellom klima og sikkerhet med særlig fokus på relevante landkontekster.

Regjeringen vil følge opp og støtte FNs arbeid med klima, fred og sikkerhet på landnivå, inkludert gjennom fredsoperasjoner og særskilte politiske oppdrag. Regjeringen vil videre bidra til å operasjonalisere freds-elementet i klima, fred og sikkerhet, ved aktivt å stimulere til lokalt og regionalt samarbeid om klimatilpasning og god naturforvaltning, herunder vann-, skog- og ressursforvaltning.

6.8.2 Ta høyde for klimaendringer i forsvarsplanleggingen

Forsvarssektoren skal være en aktiv bidragsyter i det nasjonale arbeidet med utslippskutt, ta høyde for klimaendringer i forsvarsplanleggingen og samtidig tilpasse seg et potensielt endret trusselbilde drevet frem av klimaendringer. Klimaendringene kan påvirke hele spekteret av Forsvarets operative virksomhet og skaper nye utfordringer for hvordan forsvarssektoren løser oppdrag i fred, krise og krig. Smelting av havisen i Arktis åpner nye sjøruter for private og militære aktører som kan føre til økt aktivitet i våre nærområder. Det øker behovet for overvåkning og kan stille nye krav til fartøyer og fly som skal operere lengre nord enn tidligere. Det kan også medføre endrede behov for logistikk og støtte og ytterligere behov for ressurser til søk og redning. Mildere vintre kan få konsekvenser for bruk av materiell, for eksempel for tyngre beltegående kjøretøy som er avhengig av tele i bakken og islagte vann for fremkommelighet vinterstid. Økende grad av ekstremvær stiller nye krav til eiendom, bygninger og materiell. Samtidig kan kriger og konflikter, som helt eller delvis skyldes klimaendringer, skape behov for mer bistand til sivil og militær krisehandtering i årene som kommer.

Kunnskap og samarbeid er nødvendig for å kunne forstå konsekvensene av klimaendringene. Kunnskapsgrunnlaget skal økes gjennom forskningsaktiviteter og studier. Forsvarets forskningsinstitutt jobber med kunnskapsutvikling om hvordan forsvarssektoren blir påvirket av klimaendringer militært sett og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp. Dette arbeidet fortsetter og vil i økende grad inkludere klimatilpasning som en påvirkningsfaktor for den fremtidige innretningen av Forsvaret.

Klimatilpasning er ett av fem innsatsområder i forsvarssektorens egen klima- og miljøstrategi, som er utviklet av de fire etatene i sektoren i samarbeid. Gjennom samarbeid i sektoren skal det arbeides for å tilpasse infrastruktur, eiendom, bygg, anlegg, materiell, øvelser, operasjoner og beredskap i takt med et endret klima. Forsvarssektoren skal videre opprettholde et tett samarbeid med industrien og internasjonale partnere. Dette er et viktig virkemiddel i utviklingen av fremtidens løsninger.

I Meld. St. 10 (2021–2022) Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren varslet regjeringen at forsvarssektoren skal tilpasse seg til at trusselbilde, operativ virksomhet og infrastruktur potensielt vil kunne påvirkes av klimaendringer. Operativt sett er det viktig for sektoren å forstå konsekvensene av klimaendringer og samfunnets klimatiltak slik at øvelser, operasjoner, eiendom, bygg, anlegg, materiell og beredskap, kan tilpasses til fremtidens klima. Dette skal vurderes helhetlig og konkretiseres i forsvarsplanleggingen. Forsvarssektorens langtidsplaner legges frem for Stortinget som proposisjoner. Arbeidet med ny langtidsplan er startet. Regjeringen tar sikte på å legge frem langtidsplanen for Stortinget i løpet av 2024.

6.8.3 Klimatilpasning i internasjonalt forsvars- og sikkerhetssamarbeid

Regjeringen er opptatt av at forsvarssektoren skal bygge sine trusselvurderinger på det brede bildet av nye potensielle sikkerhetstrusler som følger konsekvensene av klima- og naturkrisene. Nytt strategisk konsept for NATO ble vedtatt på toppmøtet i juni 2022. Medlemsnasjonene ble blant annet enige om at alliansen bør være ledende i arbeidet med å vurdere virkningen av klimaendringer på forsvar og sikkerhet og møte disse utfordringene. På NATO-toppmøtet i juni 2021 ble alliansen enige om å etablere et Centre of Excellence (COE) for klimaendringer og sikkerhet. Senteret skal bidra til å utvikle og dele kunnskap om hvilke sikkerhetsimplikasjoner klimaendringene har, utvikle løsninger for klimatilpasning og for hvordan alliansen kan bidra til å redusere klimaavtrykket fra militære aktiviteter. Norge har besluttet å bidra ved å bemanne en lederstilling ved senteret og bidra økonomisk til driften. Senteret har planlagt åpning i Montreal i oktober 2023.

6.9 Bistand og utviklingssamarbeid

6.9.1 Redusere klimasårbarhet i utviklingsland

Regjeringen vil:

• minst tredoble den norske støtten til klimatilpasning frem mot 2026 sammenliknet med 2020 innenfor rammen av strategien Klima, sult og sårbarhet

• bidra til redusert klimasårbarhet i utviklingsland, med særlig vekt på de mest sårbare landene

Norges ansvar for å bidra til at fattige land og folk som rammes av klimaendringer skal ha muligheter til å tilpasse seg klimaendringene, er en forpliktelse nedfelt i FNs klimakonvensjon og i Parisavtalen. Klimaendringenes økende omfang og konsekvenser har allerede medført press på at industrialiserte land øker sine bidrag til finansiering av klimatilpasningstiltak i utviklingsland. På klimatoppmøtet COP 26 i 2021 ble alle land enige om å styrke finansieringen til klimatilpasning med mål om å doble finansiering til klimatilpasning innen 2025.

Klima er et prioritert område i utviklingspolitikken. Støtten til klimatilpasning er en sentral del av dette. Regjeringen trapper opp den norske innsatsen for at klimasårbare samfunn kan tilpasse seg et klima i endring og vil minst tredoble støtten til klimatilpasning frem mot 2026 sammenliknet med 2020. Styrkingen av støtten til klimatilpasning skjer innenfor rammene av strategien for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, Klima, sult og sårbarhet.

Regjeringen vil bidra til redusert klimasårbarhet i utviklingsland, med særlig vekt på de mest sårbare landene. Grad av klimasårbarhet påvirkes av fattigdom, geografisk beliggenhet, styresettutfordringer, økonomisk situasjon, konflikter eller kriser. Den norske innsatsen skal bidra til at landene utvikler nasjonale tilpasningsplaner og får ressurser til å gjennomføre dem. Støtten skal videre bidra til at klimatilpasningstiltak innarbeides i politikk, strategier og planlegging i tråd med nasjonale prioriteringer. Dette skal på lang sikt bidra til redusert klimasårbarhet og sult i utviklingsland. Innsatsen skal bidra til å bekjempe ulikhet og sikre inkludering av de mest sårbare, kvinner, barn og ungdom samt mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Tap og skade som følger av klimaendringene er et tema som er høyt på den internasjonale agendaen. På klimatoppmøtet COP27 i 2022 ble det enighet om å styrke finansering til tiltak for å håndtere tap og skade (unngå, forebygge, adressere) gjennom etablering av nye finansieringsordninger for tap og skade, herunder et nytt fond med fokus på å adressere tap og skade. Den norske støtten til klimatilpasning skal derfor også bidra til å forebygge og håndtere tap og skade som følger av klimaendringene.

6.9.2 Pådriver for samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid

Regjeringen vil:

• legge til rette for et godt samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid og være en pådriver for dette også internasjonalt

Norsk humanitær innsats skal bidra til å redusere sårbarhet og legge grunnlag for mer varige løsninger. Helhetlig innsats krever godt samspill og komplementaritet mellom humanitære og langsiktige midler i planlegging og gjennomføring av tiltak. Dette må skje både på landnivå og i globale fora. Regjeringen vil legge til rette for et godt samspill mellom humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid og være en pådriver for dette også internasjonalt.

Forebygging og god beredskap er sentralt i klimatilpasning og avgjørende for å redusere fremtidige humanitære behov. Målet er å unngå og begrense omfanget av humanitære kriser. Effektiv håndtering av tap og skade knyttet til klimaendringene krever også at man ser humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid i sammenheng. Norge støtter tiltak som klimatjenester og tidlig varsling av ekstremvær samt avbøtende tiltak. Dette arbeidet skal styrkes videre.

6.10 Svalbard

6.10.1 Ny stortingsmelding om Svalbard

Regjeringen vil:

• vurdere nærmere behovet for klimatilpasningstiltak på Svalbard i svalbardmeldingen, som skal legges frem våren 2024

Behovet for å tilpasse forvaltningen til en natur som blir mer sårbar som følge av klimaendringene har vært understreket i de to siste stortingsmeldingene om Svalbard, sist i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, og flere tiltak er iverksatt. Blant annet er det gjort en rekke tiltak for å håndtere økt skredfare i Longyearbyen. Dette omfatter skredsikring, flomsikring, skredvarsling, rivning av boliger og bygging av erstatningsboliger. Regjeringen vil vurdere nærmere behovet for klimatilpasningstiltak på Svalbard i svalbardmeldingen, som skal legges frem våren 2024. Utfordringene beskrevet i Riksrevisjonens rapport om svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer (Dokument 3:2 (2021–2022)), vil også bli omtalt i stortingsmeldingen.

Flere av de varslede tiltakene i kapitlene 4, 5 og 6 i denne stortingsmeldingen er relevante for og vil omfatte Svalbard. Det gjelder blant annet gjennomgangen av virkemidler, og flere av tiltakene knyttet til samfunnssikkerhet, samfunns- og arealplanlegging og kunnskap.

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Klimaendringene påvirker alle samfunnsområder og sektorer, både direkte og indirekte, og virkningene av klimaendringene blir stadig mer komplekse og krevende å håndtere. Med tiltakene som omtales i denne stortingsmeldingen vil regjeringen bidra til å gjøre Norge mer robust og bedre tilpasset til å møte klimaendringene. Planen for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet i perioden 2024–2028, omtalt i kapittel 5 og 6, inneholder både tverrsektorielle og sektorspesifikke tiltak.

Noen av tiltakene som omtales i stortingsmeldingen er allerede satt i gang, mens andre er nye. De nye tiltakene og virkemidlene som varsles i stortingsmeldingen, vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Regjeringen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av eventuelle nye tiltak i budsjettet for hvert enkelt år. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen vil blant annet være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen.

Regjeringen varsler med denne stortingsmeldingen at det skal innføres et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet – med utarbeidelse av regelmessige klimasårbarhetsanalyser og rutiner for å oppdatere klimatilpasningspolitikken. Styringssystemet skal bidra til mer systematisk og bedre samordnet innsats i det nasjonale klimatilpasningsarbeidet.

Utarbeidelse av nasjonal klimasårbarhetsanalyse og rutinene for å oppdatere regjeringens politikk for klimatilpasning vil kreve samarbeid på tvers av sektorer. Miljødirektoratet gis ansvaret for å utvikle klimasårbarhetsanalyser og skal samarbeide med relevante sektormyndigheter og aktører i arbeidet.

Som ansvarlig for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning, vil Klima- og miljødepartementet ha hovedansvaret for å koordinere oppdateringen av regjeringens politikk for klimatilpasning og utarbeide neste stortingsmelding om fire år. Arbeidet vil gjøres i samarbeid med sektordepartementene. De enkelte sektordepartementene har ansvar for å ivareta hensynet til et klima i endring innenfor sine områder. Endringene i styringssystemet vil kunne kreve endringer i administrative og budsjettmessige prioriteringer i Klima- og miljødepartementet, underliggende etater og hos andre departementer, innenfor de enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Klimaendringene medfører store kostnader for samfunnet, men det er krevende å beregne nøyaktige kostnader forbundet med klimaendringene i Norge og ringvirkningene av klimaendringene i andre land. I tillegg er det utfordrende å prissette sosiale og miljømessige tilleggsgevinster av klimatilpasning. Kostnader for å tilpasse Norge til klimaendringene vil variere mellom sektorer og samfunnsområder, og avhenger blant annet av hvilken type tiltak som må gjennomføres og omfanget av innsats som kreves.

Det finnes i dag ingen oversikt over de samlede kostnadene for samfunnet, verken knyttet til skader og tap som følge av klimaendringer eller utgifter til tilpasningstiltak. EU-kommisjonen viser til at klimaendringene forårsaker skader for rundt 12 milliarder euro i EU årlig, og at tallet er forventet å øke til 170 milliarder euro dersom den globale oppvarmingen når tre grader over før-industrielt nivå.16 Forebygging av uønskede virkninger av klimaendringene vil kunne bidra til å redusere fremtidige kostnader. En rapport fra Global Commission on Adaptation fra 2019 anslo at kost-nytte-raten for klimatilpasning/forbedret motstandsdyktighet mot klimaendringer ligger mellom 1:2 og 1:10 avhengig av sektorområde og type tiltak.17

For at klimatilpasningsarbeidet skal være mest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det behov for mer kunnskap om hva klimaendringene koster det norske samfunnet nå og i fremtiden, og om hvilke innsatsområder og tiltak som er lønnsomme og kostnadseffektive. Et anslag på langsiktige samfunnsøkonomiske konsekvenser for utsatte sektorer og regioner vil være nyttig for å prioritere tiltak. I denne stortingsmeldingen varsler regjeringen derfor at det skal nedsettes et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for utsatte sektorer og regioner i Norge. Utvalget skal også identifisere innsatsområder der potensialet for å redusere klimarelatert risiko er stort, vurdert opp mot kostnaden ved tiltak. Det skal bidra til å sikre at lønnsomme klimatilpasningstiltak kan bli gjennomført.