4 Et konkurransedyktig Norden

Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.

Et konkurransedyktig Norden er viktig for å sikre nordiske arbeidsplasser og nordisk velferd i fremtiden, ikke minst i lys av de utfordringer som vil komme i tiden etter pandemien. De nordiske landene er viktige handelspartnere for hverandre og nære samarbeidspartnere innenfor utdanning, forskning og innovasjon. Likevel er det potensial for enda bedre utnyttelse av hverandres konkurransefortrinn. Målet er å sikre et fortsatt sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig nordisk næringsliv.

De nordiske landene er hver for seg små og åpne økonomier, men Nordens samlede økonomi er blant verdens tolv største og tilsvarer om lag en tidel av EUs bruttonasjonalprodukt (BNP). Norden produserer langt mer enn folketallet skulle tilsi, fordi vi utnytter arbeidskraften og andre innsatsfaktorer mer effektivt. Den nordiske modellen har i lang tid demonstrert en evne til å kombinere høy vekst, produktivitet, utdanning og sysselsetting med mindre ulikhet enn mange andre samfunnsmodeller. En av årsakene er at utdanning fremmes gjennom universell tilgang til gode, offentlige skoler og gratis høyere utdanning. Myndighetenes samarbeid med partene i arbeidslivet understøtter ordnede forhold og bidrar til at økonomiske tilbakeslag og kriser håndteres på en god måte. Gode velferdsordninger og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk gir arbeidstakere inntektssikring og trygghet til å ta risiko og delta i omstilling og fornyelse. Slik går jevn inntektsfordeling sammen med høy effektivitet og produktivitet i de nordiske landene.

Koronakrisen har hatt en sterk negativ påvirkning på verdensøkonomien og ført til at arbeidsplasser i Norden og over hele verden er blitt borte. Usikkerhet om den videre utviklingen gjør at det for tiden skapes færre nye arbeidsplasser. De nordiske regjeringene er oppmerksomme på at dette for en periode kan forsterke sosiale forskjeller og gi grobunn for større samfunnsmessige motsetninger, både i de nordiske landene og i enda større grad for verden som helhet. Gjennom samarbeid er de nordiske landene godt posisjonert til å lære av krisen og omstille seg til å bli grønnere, mer konkurransedyktige og mer sosialt bærekraftige.

Markedene i de nordiske landene er viktige for Norge. De nordiske landene mottar om lag en femdel av fastlandseksporten av varer. En tilsvarende andel av vår samlede vareimport kommer fra de samme landene. Norges og de øvrige nordiske landenes konkurranseevne er avhengig av stabile internasjonale rammebetingelser for handel, som multinasjonalt har vært utviklet gjennom GATT og Verdens handelsorganisasjon. Videre har Norge sammen med EFTA-partnerne inngått bilaterale handelsavtaler. Aller viktigst er imidlertid EØS-avtalens omfattende samarbeid, der EØS-EFTA-landene Norge og Island samhandler tett med de tre øvrige nordiske landene og resten av EU.

De økende tendensene til polarisering på bekostning av fellesløsninger i det internasjonale økonomiske samarbeidet er negativt for de små, åpne økonomiene i Norden. Internasjonale selskapers tilpasninger og utnyttelse av forskjeller i internasjonale skatteregler for å redusere eller unngå skatt skaper konkurransevridninger. Det samme gjelder skadelig skattekonkurranse mellom land for å tiltrekke seg selskaper og investeringer. Korrupsjon og ulovlige internasjonale finanstransaksjoner rammer ikke bare de aktuelle landene, men skader også nordisk næringsliv i mange markeder. Bare ved å håndtere disse utfordringene og utfordringene knyttet til klima og bærekraftig utvikling kan de nordiske landenes konkurransekraft og velferdsordninger opprettholdes over tid.

I årene fremover må de nordiske landene bygge videre på de konkurransefortrinnene økonomiene allerede har, som for eksempel velutdannet og godt kvalifisert arbeidskraft. Kvalifikasjonene må oppgraderes for å kunne møte og bidra til fremtidens samfunn, som blir stadig mer digitalisert, og samtidig bidra effektivt til den grønne omstillingen. Kunnskap og forskning er en forutsetning for innovasjon og bærekraftig utvikling. Det er et stort potensial i å dele kunnskap, kompetanser og løsninger. Gjennom å legge bedre til rette for student- og forskerutveksling, utprøving av nye løsninger og deling av data på tvers av de nordiske landene kan vi stimulere til økonomisk utvikling, innovasjon, etablering og skalering av næringslivet i alle våre land.

4.1 Samarbeid for å styrke nordisk konkurransekraft

Mål 6: Støtte opp om kunnskap og innovasjon og gjøre det lettere for bedrifter i hele Norden å til fulle utnytte utviklingsmulighetene som den grønne, tekniske og digitale omstillingen og den voksende bioøkonomien skaper.

Kunnskap og innovasjon

Styrket kunnskap, økte ferdigheter og innovasjon både i næringsliv og offentlig sektor er avgjørende for produktivitet og velferd i fremtiden. Med handlingsplanen blir dette også enda tydeligere i det nordiske samarbeidet. Den grønne omstillingen krever fortsatt omfattende investeringer i utdanning, forskning og innovasjon og arbeidskraft som jobber for en klimanøytral og ressurseffektiv økonomi. Utdanning på alle nivåer må øke folks kompetanse, digitale ferdigheter og evne til å styre automatiserte prosesser. For å opprettholde høy konkurransekraft er det viktig at utslippsreduksjoner og omstilling skjer på en kostnadseffektiv måte.

Samtidig er den nordiske regionen verdensledende på innovasjon. EUs oversikt som måler innovasjonsutviklingen i Europa («European Innovation Scoreboard») plasserer Sverige som EUs mest innovative land i 2020, tett fulgt av Finland og Danmark. Norge blir klassifisert som en sterk innovatør. Bildet forsterkes av at både Helsingfors, Stockholm og København er blant Europas mest innovative byer.

Den nordiske institusjonen Nordic Innovation (NI) har som oppdrag å gjennomføre samarbeidsprogrammet for den nordiske nærings- og innovasjonssektoren for 2018–2021. NI har i denne perioden utviklet tre programmer med mål om å realisere samarbeidsprogrammets tre hovedmål. Disse programmene er «Nordic Smart Mobility and Connectivity, Health, Demography and Quality of Life» og «Nordic Sustainable Business Transformation». I oppfølgingen av handlingsplanen for Visjon 2030 har NI fått i oppdrag å konkretisere prosjekter.

Helsenæringer

Under NIs program «Health, Demography and Quality of Life» under næringssektorens samarbeidsprogram 2018–2021 ble det satt i gang et prosjekt i samarbeid med den nordiske helsesektoren. Prosjektet er basert på det norske formannskapsprosjekt fra 2017 som en oppfølging av Bo Könbergs rapport «The Future Nordic Co-operation on Health»1, og utredet en nordisk løsning for å gjøre helsedata mer tilgjengelige for forskning («Nordic Commons»).

De nordiske landene har sterke helseforskningsmiljøer, en befolkning med høy digital kompetanse, gode registre, pasienter som ønsker å delta i kliniske studier og et innovativt næringsliv. Etablering av en sikker digital infrastruktur for helsedata vil være et viktig tiltak for å styrke nordisk samarbeid om helseforskning og næringsutvikling og kan på sikt bidra til at Norden blir en ledende region for utvikling av morgendagens løsninger innenfor helseteknologi og ny behandling. Nordic Commons videreføres nå som del av handlingsplanen for Visjon 2030. Norge vil lede arbeidet i samarbeid med Finland. Slik legger vi til rette for verdifull gjensidig læring mellom to land som begge er langt fremme på helsedataområdet. Arbeidet ses i sammenheng med nordisk deltakelse i EUs satsing på «European Health Data Space» og vil bidra til å gi Norge en tydelig lederposisjon i europeisk samarbeid på området. Gjennom Nordic Commons ønsker de nordiske landene å utforske mulighetene som ligger i nordisk helsedatasamarbeid, noe som vil bidra til å gi Norden en spydspissrolle i europeisk sammenheng.

Digitalisering

Det nordiske samarbeidet om digitalisering, som også omfatter de baltiske landene, er en nyttig arena for drøfting av regionens politikk og prioriteringer for digitalisering. En rekke konkrete initiativer har blitt igangsatt for å fremme mobilitet og konkurransekraft. Initiativer tatt av Nordisk ministerråd for digitale spørsmål berører også andre viktige sektorområder og ministerråd, gitt digitaliseringens tverrsektorielle natur.

Samarbeidet har også en bredere internasjonal forankring i EUs digitale indre marked, som vil bli videreført i oppfølgingen av EUs nye strategi for digitalisering, «A Europe Fit for the Digital Age», lansert i februar 2020.

På digitaliseringsområdet har Nordisk ministerråd utpekt tre hovedprioriteringer for det videre samarbeidet (2021–2024):

• Å styrke mobilitet og integrasjon i den nordiske og baltiske regionen gjennom å utvikle en felles «plattform» for grensekryssende digitale tjenester.

• Å fremme bærekraftig utvikling i den nordisk-baltiske regionen gjennom datadrevet innovasjon, deling av data og åpne data.

• Å fremme det nordiske lederskapet, europeisk og globalt, i et bærekraftig og inkluderende perspektiv.

Digitaliseringsdirektoratet har en viktig rolle i å følge opp norske aktiviteter og forpliktelser i dette samarbeidet og samarbeider nært med øvrige lands etater.

Ministerrådet for digitalisering gjennomfører ministererklæringen «Digital North» med styrket innsats frem mot 2024. Arbeidet støtter utveksling og bruk av digitale tjenester på tvers av landegrensene i regionen, herunder felles satsinger for å fremme 5G samt kunstig intelligens og deling av data.

Utbygging av 5. generasjons mobilnett (5G)

Det er fastlagt fire overordnede mål i det nordisk-baltiske samarbeidet for utbygging av 5G-nettverk:

1. Stimulere til utvikling av nye testfasiliteter.

2. Sørge for koordinering av frekvensbruken i 5G-frekvensbånd i Norden.

3. Fjerne hindringer for utbygging av 5G, herunder for innplassering av basestasjoner og antenner.

4. Fremme 5G-utvikling og overvåke 5G-utbyggingen i regionen.

Som del av arbeidet utvikles det et oppfølgingsverktøy for å kunne måle og følge med på 5G-utbyggingen i Norden, blant annet for å avdekke utfordringer som 5G-utbyggingen møter.

Kunstig intelligens og deling av data

Det er også etablert en nordisk-baltisk arbeidsgruppe som jobber med felles initiativer knyttet til kunstig intelligens og deling av data. Gjennom 2020 har man særlig jobbet med å kartlegge nordiske og nordisk-baltiske synergieffekter. Fordi det er mye aktivitet på dette området også i regi av Europakommisjonen, har man vært opptatt av å finne områder der det nordiske arbeidet utfyller det europeiske.

Deling av data er identifisert som et område der det kan være nordiske synergier. I 2020 ble det gjennomført en kartlegging av tilgjengelige offentlige datasett i de ulike nordiske landene, og av hvordan næringslivet kan dra nytte av å få tilgang til denne type data på nordisk nivå.2

Bionæringene

Norden kjennetegnes av relativt få urbaniserte områder og store hav- og landområder. Disse områdene har et betydelig potensial for bærekraftig verdiskaping med basis i blå og grønne naturressurser. I hvert av de nordiske landene er minst én av bionæringene blant landets viktigste verdiskapere og inntektskilder. Når det nå legges vekt på en grønnere samfunnsutvikling med mindre avhengighet av fossile ressurser, vil disse fornybare biologiske ressursene bli enda viktigere for fremtidig verdiskaping og konkurransekraft. Dette stiller tydelige krav til økt nordisk samarbeid på kunnskapsområdet og tett samarbeid og erfaringsutveksling med bionæringene. Prosjektet «Bioøkonomien som drivkraft for verdiskaping og omstilling i rurale strøk» er en av de tverrsektorielle satsingene i handlingsprogrammet som skal skape resultater på området.

Bionæringene har lange tradisjoner i Norden og preges av sterk evne til omstilling og modernisering. Dagens bionæringer er innovative, forskningsbaserte og kunnskapsintensive, og er storbrukere av digitale tjenester. De blågrønne universitets- og instituttmiljøene i Norden underviser i og forsker på disse fagene, og flere av miljøene er verdensledende på sine områder. Disse miljøene vil kunne spille en avgjørende rolle i omstillingen av den nordiske økonomien. Matvareindustrien i sjøen og på land i de nordiske landene har en betydelig sysselsettingseffekt. Næringene gir også grunnlag for en stor og innovativ leverandørnæring.

Nordisk ministerråd for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk arbeider for å styrke det nordiske samarbeidet om verdiskaping i bioøkonomien basert på de grønne og blå næringene som forvalter biologiske ressurser. For den kommende fireårsperioden vil viktige deler av dette samarbeidet kanaliseres i det tverrsektorielle prosjektet «Bioøkonomien som drivkraft for verdiskaping og omstilling i rurale strøk».

Bærekraftig forvaltning av biologiske ressurser vil kunne bidra til å redusere avhengigheten av fossile ressurser. Med redusert bruk av fossile ressurser må det både finnes annen verdiskaping, andre inntektsmuligheter og andre ressurser til erstatning for fossile energikilder.

De nordiske havområdene utgjør en stor del av totalarealet i den nordiske regionen. Mye av landenes økonomi er knyttet til virksomhet på havet, slik som olje- og gassvirksomhet, skipsfart, fiskeri og havbruk og kystbasert turisme. Nye fremvoksende næringer som mineralutvinning på havbunnen, havbasert vindkraft og grønn skipsfart vil være en del av den nye blå økonomien. På disse områdene ligger Norden langt fremme.

Norge har tidligere, blant annet sammen med Island, tatt initiativ til et samarbeid med Nordic Innovation om etablering av et bedriftsrettet program for utvikling av marin teknologi. Programmet har fått gode evalueringer. Tilsvarende er det også satt i gang et marint forskningsprogram gjennom NordForsk om bærekraftig akvakultur. Dette er gode eksempler på hvordan man gjennom det nordiske samarbeidet har løftet og fått internasjonal tilslutning til prosjekter som er viktige for enkeltland, men som krever internasjonalt samarbeid for å gjennomføres. Anbefalingene fra Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi under ledelse av statsminister Solberg ble presentert i 2020. En av de mest sentrale anbefalingene er internasjonalt samarbeid om helhetlig, kunnskapsbasert forvaltning som forutsetning for videre utvikling av den blå økonomien.

De nordiske havnæringene er påvirket av pandemien, men de har samtidig også demonstrert sin betydning og store omstillingsevne. Samlet sett har verdiskapingen og sysselsettingen i sjømatnæringen vært stabil, og det er økende forståelse for betydningen av sjømat for nasjonal og regional matsikkerhet. Vekstpotensialet innenfor marine næringer vil også kunne være et viktig bidrag til å gjenreise nasjonal og regional økonomi etter koronapandemien.

Turisme og reiseliv

Turisme og reiseliv er viktig for mange kommuner, fordi det i mange distriktskommuner er stort potensial for å utnytte de rike estetiske naturressursene. Regionalsektoren har gjennomført et prosjekt der hovedfokus har vært å analysere turist- og reiselivsstrategier for over 100 nordiske regioner og kommuner i distriktene. Søkelyset har vært på blant annet økonomisk vekst, samtidig som stedets identitet blir tatt vare på.

Reiselivsnæringen i hele Norden er blitt særlig hardt rammet av koronapandemien. Nordisk ministerråd la i 2019 frem en nordisk handlingsplan for reiseliv etter et norsk initiativ. For å følge opp denne handlingsplanen ble det i 2020 etablert en arbeidsgruppe for reiseliv i Nordisk ministerråd. I 2020 har den nordiske reiselivsgruppen blant annet arbeidet med et felles nordisk prosjekt for å markedsføre Norden som reisemål i det nordiske markedet.

4.2 Fremtidens arbeidsmarked

Mål 7: Utvikle ferdigheter og velfungerende arbeidsmarkeder som tilfredsstiller kravene den grønne omstillingen og den digitale utviklingen stiller, og som støtter den frie bevegeligheten i Norden.

Arbeidsmarkedet er i stadig og rask forandring. Den grønne omstillingen og den digitale utviklingen stiller nye krav. Det nordiske samarbeidet bidrar med vekt på livslang læring for å møte disse utfordringene. Den frie bevegeligheten for mennesker og bedrifter i Norden er viktig og en forutsetning for økt mobilitet og vekst. I dette arbeidet utgjør den nordiske arbeidsmarkedsmodellen en viktig del.

Inngripende tiltak for å begrense smittespredning grunnet koronapandemien medførte en rekordhøy stigning i arbeidsledigheten i de nordiske landene i 2020. Ministerrådet for arbeidsliv tok før sommeren 2020 initiativ til et pilotprosjekt for å innhente nordisk sammenliknende kunnskap om ulike strategier og tilnærminger med hensyn til tiltak, restriksjoner, nedstengning og effektene av disse på arbeidsmarkedet. Pilotprosjektet er første steg i et mer omfattende prosjekt for erfaringsoppsummering.

Ministerrådet for arbeidsliv har gjennom prosjektet «The Future of Work – Opportunities and Challenges for the Nordic Model» rettet søkelys på hvordan teknologiske fremskritt og grønn omstilling vil påvirke arbeidslivet i Norden. Hovedfokus har vært på teknologisk utvikling, økt mobilitet og nye arbeidsformer. Prosjektet har gitt verdifulle innspill til utformingen av arbeidslivspolitikken i de nordiske landene.

Det arbeidslivspolitiske samarbeidsprogrammet for perioden 2018–2021 fokuserer på å øke utsatte gruppers deltakelse i arbeidsmarkedet. Å sikre høy sysselsetting er viktig for en bærekraftig økonomi og god utnyttelse av den samlede kompetansen i befolkningen. I tråd med handlingsplanen for Visjon 2030 vil arbeidslivssektoren i 2021 igangsette et større forskningsprosjekt om utsatte grupper på arbeidsmarkedet, som unge, innvandrere, personer med nedsatt funksjonsevne og seniorer. Det vil bli lagt vekt på hindringer og på tiltak som bidrar til at flere kommer i arbeid.

Nordregios rapport 2020:07 «Matching the missing links – Skills development in Nordic regions» omtaler faktorer som hemmer eller fremmer regional kompetanseutvikling. Et sentralt budskap er at nasjoner og regioner erkjenner kompetansepolitikkens strategiske betydning. Arbeidet inkluderer en rekke tiltak for å tette gapet mellom tilbud om og etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. En anbefaling er at det nordiske samarbeidet innenfor kompetanseområdet styrkes. Her må man jobbe med kartlegging av regionale kompetansebehov, utvikling av kompetansetilbudene og godt og langsiktig samarbeid mellom forvaltningsnivåer, utdanningssektoren og representanter fra arbeidslivet. Kompetanseutvikling vil fortsatt være en sentral del av samarbeidet på det regionalpolitiske området 2021–24, der grønne, innovative og motstandsdyktige regioner er ett av tre prioriterte områder.

Koronapandemien har tydelig vist hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom utvikling av ferdigheter og et velfungerende arbeidsmarked, både for samfunnet og individet. Et økende antall permitterte og arbeidsledige i løpet av 2020 har gjort at flere har søkt seg til høyere utdanning. I gjeninnhentingen av økonomien etter koronapandemien er det behov for å jobbe tettere sammen for å møte omstillingsbehovene. Et viktig element er at arbeidsstyrkens samlede kompetanse utnyttes på best mulig måte for å ivareta hele samfunnets behov. Et tverrsektorielt prosjekt om hvordan man kan få flere kvinner til å velge STEM-yrkene (naturvitenskap, teknikk, ingeniør og matematikk) vil ferdigstilles våren 2021. Det nordisk-baltiske prosjektet om voksnes ferdigheter vil fortsette i 2021 for å utnytte det datamaterialet som skal samles inn gjennom OECDs PIAAC-undersøkelse. Pilotstudien for undersøkelsen er imidlertid forsinket som følge av koronasituasjonen.

4.3 Digitalisering og økt mobilitet

Mål 8: Nordisk ministerråd skal dra nytte av digitalisering og utdanning for å knytte de nordiske landene enda tettere sammen.

Språkforståelse og mobilitetsaktiviteter støtter gjensidig opp under hverandre. Språkforståelsen er en viktig konkurransefordel i Norden. Den nordiske språkforståelsen underbygger alt nordisk samarbeid, i alle sektorer og på alle fagområder. Den skaper samhold og gir oss tilgang til et langt større arbeidsmarked enn vårt hjemlige, og nærmest femdobler markedet for kulturelle og kreative næringer, som er i vekst over hele Norden.

Totalt er det om lag 9200 nordiske studenter som hvert år studerer i et annet nordisk land. Gjennom 2020 har koronakrisen satt både europeiske og nordiske utdanningssystemer i en ekstraordinær situasjon. Hele eller deler av utdanningssystemet har vært stengt ned, og undervisningen har i stor grad blitt flyttet over på digitale plattformer. De nordiske landene har stått overfor mange av de samme utfordringene i 2020, og det har vært tett kontakt på nordisk nivå for å diskutere hvordan man best kan takle utfordringene når det gjelder digitalisering av utdanningssystemene.

Likestilling i arbeidslivet

Likestillingssektoren understøtter handlingsplanen for Visjon 2030 gjennom et samarbeidsprogram («The Future of Work») som setter fokus på arbeidsliv, gjennom det nordiske nettverket for likestilling i arbeidslivet og gjennom statsministerinitiativet «Nordic Gender Effect at Work».

Statsministerinitiativet viser blant annet at likestilling og økonomisk vekst er tett sammenkoblet i Norden. Høy sysselsetting blant både menn og kvinner har ført til økonomisk vekst, og likestillingspolitiske investeringer har bidratt til at regionen i dag har en av verdens sterkeste økonomier. Samtidig tar kvinner fortsatt et større ansvar for barn og hjem, og kvinner tar lengre foreldrepermisjon enn menn. Dette påvirker kvinners og menns forutsetninger for å delta fullt ut på arbeidsmarkedet og utgjør en barriere for kvinners karriereutvikling.

Det nordiske samarbeidet stiller krav om lik representasjon av menn og kvinner i all politikkutvikling og i alle beslutningsprosesser. Alle nye nordiske satsinger og prosjekter som iverksettes, skal bidra til å redusere representasjonsgapet.

Digitalisering understøtter integrasjon og mobilitet

Digitalisering er en viktig innsatsfaktor for å understøtte integrering og mobilitet på tvers av landegrensene, både i Norden, i Europa og globalt. Arbeidet med digitalisering tverrsektorielt, og det arbeides med tematikken på flere sektorområder og i flere ministerråd.

NOBID («Nordic Baltic eID Project») er et prosjekt som følger opp utviklingen av IKT-infrastruktur og felleskomponenter som er nødvendige for å kunne logge seg inn i andre lands digitale tjenester ved hjelp av den eID-en man bruker til daglig. Et eksempel er at man bruker sin norske BankID for å logge seg på en offentlig tjeneste i Danmark. Programmet «Cross-Border Digital Service» (CBDS) er et viktig tiltak til oppfølging av ministererklæringen «Digital North 2.0».

Prosjektet ledes av Norge ved Digitaliseringsdirektoratet og er finansiert av Nordisk ministerråd, men har i tillegg nasjonal finansiering. Prosjektledelsen fra Digitaliseringsdirektoratet jobber sammen med eksperter fra de øvrige nordiske og baltiske landene, som utgjør ressursgruppen til prosjektet. NOBID følger opp og rapporterer om ulike forhold som er avgjørende for grensekryssende digital tjenesteyting, i hovedsak:

Teknisk infrastruktur: Alle landene har tilkobling til en teknisk infrastruktur som etter hvert vil dekke alle landene i EU og EØS. Denne tekniske infrastrukturen er nå på plass mellom de fleste nordisk-baltiske landene.

eID-er for grenseoverskridende bruk: Før en eID tillates brukt på den tekniske infrastrukturen, må den gjennom en formell godkjenning («melding»). NOBID er en aktiv pådriver i dette arbeidet, og flere av landene er allerede godkjent. NOBID følger utviklingen gjennom innhenting av status fra de ulike landene i regionen. Norge arbeider for en slik godkjenning våren 2021.

Utveksling av nøkkeldata: Et eksempel på dette er de unike personidentifikatorene som benyttes av de nordiske og baltiske landene. Dette er en nøkkel til uthenting av informasjon fra offentlige registre, men også informasjon som ikke bør komme på avveie. NOBID understøtter arbeidet med å klargjøre hvordan og under hvilke betingelser slik informasjon kan utveksles over landegrensene i regionen.

Det arbeides for tiden aktivt i europeiske land med å gjøre et utvalg offentlige tjenester digitalt tilgjengelige gjennom EU-forordningen om «Single Digital Gateway». NOBID følger dette arbeidet løpende for å sikre at grenseoverskridende «byggeklosser» knyttet til eID, eSignatur og liknende tjenester forstås og utnyttes.

Det arbeides også med å legge fundamentet for det flerårige programmet «Cross-Border Digital Service in the Nordic Baltic region» (CBDS). Programmet skal blant annet bygge på erfaringer, løsninger og resultater fra NOBID-prosjektet og vil bli et element i handlingsplanen for konkurransekraft i Norden. Det norske Digitaliseringsdirektoratet skal ha sekretariatsansvaret for dette programmet.

Grensekryssende transport

Koronapandemien har påvirket den grensekryssende transporten i Norden. Godstransport har imidlertid i stor grad kunnet fortsette som normalt. Det pågår et betydelig samarbeid på tvers av landegrensene for å gjøre grensekryssende forbindelser stadig bedre. Visjon 2030 gjør det imidlertid nødvendig å forsterke samferdselssamarbeidet ytterligere. Norge er positiv til et mer strukturert og kontinuerlig samarbeid mellom de nordiske landene om bedre samferdselsløsninger.

Myndighetene i Danmark, Finland, Sverige og Norge har sluttet seg til en europeisk ministererklæring om å styrke de internasjonale persontogtjenestene. Ministererklæringen resulterte i en arbeidsplattform der transportdepartementene fra en rekke europeiske land og et utvalg sektorrepresentanter samarbeider om en rapport og på sikt oppfølging av en tiltaksplan for å styrke de grensekryssende persontogforbindelsene i Europa.

Jernbanedirektoratet har i 2020 gjennomført utredningen «Persontog til utlandet». I utredningen har det blitt sett på mulige forbedringstiltak på kort og lang sikt, basert på etterspørsel, men uten å vurdere omfattende infrastrukturinvesteringer. Utredningen viser blant annet at det på kort sikt er behov for bedre opplysningstjenester om hvilke forbindelser som finnes, og for enklere tilgang til billetter og andre reiseopplysninger. På lengre sikt vil nye store infrastrukturprosjekter, som for eksempel Fehmarn Belt-forbindelsen mellom Danmark og Tyskland, åpne for raskere reiser til Sentral-Europa. Det er derfor viktig at mulige tilsluttende ruter fra Norge er kartlagt og koordinert med våre naboland i forkant.

Svinesundforbindelsen ble åpnet for trafikk 1. juli 2005, og bompengeinnkrevingen på Svinesund ble igangsatt samtidig. Samarbeidet mellom norske og svenske myndigheter er regulert i avtaler mellom landenes regjeringer. Norske og svenske myndigheter inngikk 19. februar 2021 en avtale3 om å avslutte innkrevingen av bompenger på Svinesund fra 15. mars i år. Dette reduserer transportkostnadene for alle som bruker forbindelsen.

Grensehinderrådet

Grenseregionalt samarbeid og arbeid med grensehindre er en viktig del av det nordiske samarbeidet. Dette arbeidet har lagt grunnlaget for at Norden ses på som en foregangsregion når det gjelder samarbeid i Europa.

Arbeidet med å fjerne såkalte grensehindre er nært knyttet til gjennomføringen av de strategiske målene for nordisk integrasjon. Grensehinderrådet ble etablert i 2014 etter initiativ fra de nordiske statsministrene. Målet er å forebygge, identifisere og fjerne bestemmelser som hemmer mobilitet, fri bevegelighet og grenseoverskridende verdiskaping for enkeltpersoner og bedrifter i Norden. Rådet er et politisk oppnevnt, men frittstående organ som består av ett medlem fra hvert av de nordiske landene og ett fra hvert av de selvstyrte områdene, samt Nordisk ministerråds generalsekretær og en representant for Nordisk råd. Grensehinderrådet skal samarbeide med de aktørene som nasjonalt kan bidra til å løse grensehindre. Samarbeidet omfatter blant annet de nordiske informasjonstjenestene/grensetjenestene, ministrene, nasjonale forvaltninger og myndigheter samt parlamentarikere.

I mandatet for perioden 2018–21 er det et kvantitativt mål om å få fjernet 8–12 grensehindre per år. Grensehindre er i denne sammenheng særlig knyttet til arbeidsmarked, sosialvesen, trygde- og pensjonsspørsmål, skatter og avgifter, anerkjennelse av utdanninger, ulike byggestandarder og annet som særlig berører næringslivet.

Generalsekretæren sørger for at prioriterte saker fra Grensehinderrådet bringes videre til ministerråd og embetsmannskomiteer under Nordisk ministerråd, og har også ansvar for å rapportere om grensehinderarbeidet under Nordisk råds sesjon, som en del av den årlige redegjørelsen for grensehinderarbeidet. Generalsekretæren stiller sekretariatet til rådighet til støtte for Grensehinderrådet og dets medlemmer.

Koronakrisen preget i stor grad Grensehinderrådets arbeid i 2020. Pandemien fikk store konsekvenser på grunn av restriksjoner med stengte grenser og grensekontroller. Spesielt berørt ble befolkningen i grenseregionene og de som pendler til et annet nordisk land for å arbeide. De grenseregionale informasjonstjenestene begynte allerede i mars å innrapportere koronarelaterte forstyrrelser i den frie bevegeligheten. Mot slutten av året var 56 forstyrrelser i det nordiske området innrapportert til rådet. Av disse var da 27 blitt løst.

Åtte grensehindre som ikke var en konsekvens av pandemien, ble ryddet unna i 2020. Den såkalte Grensehinderdatabasen4 inneholder primo 2021 opplysninger om 104 registrerte grensehindre, hvorav 43 anses for løst.

De fem nordiske landene og de tre selvstyreområdene tilhører alle egne områder i toll-, avgifts- og skattesammenheng. Mange av grensehindrene faller innenfor disse kategoriene og kan av og til ikke løses så lenge det ikke er snakk om full og overnasjonal regulatorisk samordning og likhet. Tilpasninger og praktiske løsninger lar seg likevel ofte finne.

I pandemisituasjonen ble det i de fleste tilfeller raskt funnet løsninger og vedtatt lettelser for arbeidstakere som bor i ett land, men arbeider over grensen i et annet. Aktiviteter som imidlertid ble sterkt rammet, var feriereiser, vanlige besøk og grensehandelen, spesielt mellom Norge og Sverige, i noen grad også Norge og Finland. Dette førte i perioder til kritikk, særlig fra svensk side, både fra myndigheter, næringslivsaktører og enkeltpersoner. Sverige praktiserte i 2020 ikke den samme typen samfunnsmessige nedstengninger og innreiserestriksjoner som de øvrige nordiske landene. De ble innført først i januar 2021.

De praktiske følgene av forskjeller i nordiske lands politikk på smittevernområdet ble i 2020 tema i en rekke politiske møter og samtaler i Grensehinderrådet, samt i forskjellige grenseråd i regi av og med deltakelse fra de regionale myndigheter og nordiske informasjonstjenestene (blant annet Grensetjenesten Norge – Sverige). Norske myndigheter har hatt som uttalt mål å slå ned spredningen av koronaviruset. Begrensninger i trafikk over grensene som ikke er strengt nødvendig, har vært ansett som et viktig verktøy.

Nordisk ministerråd støtter også de nordiske grensekomiteene og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) i deres arbeid med å fjerne hindre som nasjonale grenser skaper i de nordiske grenseregionene.

Interreg

Interreg, EUs program for regionalt samarbeid og sosial og økonomisk integrasjon over landegrenser, arbeider for nedbygging av forskjellige hindre europeiske land imellom, men er også relevant i en nordisk kontekst. Norge deltar i flere Interreg-programmer og -prosjekter som er viktige verktøyer for nordisk samarbeid i praksis. Programmet fremmer utveksling, læring og utvikling av strategier og løsninger som gir bedre tilgang til kompetanse og tjenester, større markeder for lokale bedrifter og bedre forvaltning av grensekryssende ressurser. I nordisk sammenheng har samarbeid om blant annet sivil beredskap, helsetjenester og mobilitet i arbeidsmarkedet vært sentrale temaer.

Koronakrisen har medvirket til etablering av flere nye tiltak og videreutvikling av samarbeid innenfor Interreg. Et eksempel er «Covid 19 Response Group», et initiativ bestående av eksperter som har vært involvert i ulike e-helseprosjekter i Interreg. Formålet er å dele kunnskap og erfaringer og utforske nye tilnærminger basert på ressursene i programområdet «Nordlig Periferi og Arktis» (kyst-Norge, Nord-Sverige, Island, Nord-Skottland mfl.).