6 Annet nordisk samarbeid

6.1 Utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

Det utenrikspolitiske samarbeidet i Norden er basert på et sterkt verdi- og interessefellesskap. Det foregår utenfor Nordisk ministerråd, og hovedsakelig i direkte kontakt mellom de respektive utenriksdepartementene. Samarbeidet spenner fra daglig ambassadesamarbeid, visum- og konsulærtjenester og felles innlegg i FN til strategisk utenrikspolitisk dialog mellom de nordiske utenriksministrene (N5). Ulik tilknytning til EU og NATO skaper enkelte begrensninger i samarbeidet, men det bidrar også til at de nordiske landene kan utfylle og støtte hverandre i ulike internasjonale fora.

Pandemien har forsterket en rekke globale utviklingstrekk, ikke minst økende rivalisering mellom stormaktene, og satt multilateralt samarbeid og flere multilaterale organisasjoner under et enda sterkere press. Kina og Russland har økt sin globale innflytelse, forsterket av et mer introvert USA. Under pandemien har også flere autoritære ledere misbrukt krisen til å øke egen makt, på bekostning av maktfordelings- og rettsstatsprinsipper.

I møte med disse utfordringene har det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet blitt stadig viktigere og stadig mer relevant. De nordiske landene har et felles ønske om å fremme globale spilleregler og internasjonalt samarbeid, og støtte opp under rettsstaten, demokrati og regler som skaper forutsigbarhet og trygghet – også i krisetider.

Etter koronautbruddet i mars 2020 har det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet (N5) vært tettere enn noen gang. Under dansk N5-formannskap har de nordiske utenriksministrene hatt hyppige videokonferanser, til sammen ti møter. Disse har vist seg effektive både for drøfting av utenrikspolitiske konsekvenser av pandemien og direkte krisehåndtering. Samarbeidet om å hjelpe nordiske borgere som var strandet i utlandet, var særdeles tett og operativt, og i den mest akutte fasen var det daglige koordineringsmøter mellom de nordiske utenriksdepartementene for å få nordiske borgere trygt hjem.

I tillegg til pandemien har særlig demokratiutviklingen i Europa, situasjonen i Hviterussland etter presidentvalget og forholdet til Russland etter forgiftningen av Navalnyj vært høyt på N5-agendaen. Danmark hadde i tillegg følgende prioriterte områder for sitt N5 formannskap i 2020: multilateralisme, klimadiplomati og fred- og forsoning, som har blitt diskutert både på minister- og embetsnivå. Det har også vært egne møter mellom de nordiske landenes politiske direktører, blant annet for å forberede utenriksministermøtene.

Diskusjonene i N5-kretsen har også resultert i felles erklæringer og fremstøt i offentligheten. I mai 2020 sendte de nordiske utenriksministrene et felles brev til Europarådets generalsekretær der de støttet hennes arbeid og understreket betydningen av at organisasjonens medlemmer overholder sine forpliktelser. Bakteppet var særlig innføringen av en vidtrekkende korona-unntakslov i Ungarn. Etter N5-møtet i september 2020 kom de nordiske utenriksministrene med en felles uttalelse der de fordømte forgiftningen av Navalnyj på det sterkeste og samtidig uttrykte støtte til den hviterussiske befolkningen i deres kamp for demokrati.

I 2021–2022 har Norge sete i FNs sikkerhetsråd, og det er behov for god nordisk koordinering på en rekke utenrikspolitiske områder. N5-møtene er og vil være en viktig plattform i så måte.

Bjarnason-rapporten om styrket nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid

I oktober 2019 ble de fem nordiske utenriksministrene enige om å bestille en uavhengig rapport med forslag til hvordan det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i Norden kunne styrkes. Den islandske politikeren, tidligere utdanningsminister og justisminister Björn Bjarnason ble bedt om å lede arbeidet, og den såkalte «Bjarnason-rapporten» ble lagt frem i juli 2020. Rapporten, som fikk navnet «Nordic Foreign and Security Policy 2020: Climate Change, Hybrid & Cyber Threats and Challenges», var en oppfølger av den såkalte «Stoltenberg-rapporten» fra 2009. Rapporten har en rekke konkrete anbefalinger til økt samarbeid. Den omhandler i all hovedsak tre områder: klimaendringer, cybertrusler og hybride trusler samt multilateralt samarbeid. Forslagene har blitt tatt godt imot i de nordiske hovedstedene, og det danske formannskapet utarbeidet høsten 2020 en matrise for videre oppfølging. Finland fører dette arbeidet videre i 2021.

Enkelte av forslagene i rapporten følges allerede godt opp. De nordiske landene koordinerer blant annet ofte sine posisjoner i FN og i andre internasjonale organisasjoner. Videre er det et utstrakt samarbeid mellom de nordiske ambassadene i mange regioner. Det samarbeides også på tvers for å promotere Norden i fellesskap, blant annet gjennom Nordisk ministerråd. Likevel har vi fra norsk side gitt uttrykk for at vi ønsker å følge opp et stort flertall av forslagene i Bjarnason-rapporten. Blant annet undersøkes nå mulighetene for å etablere et gradert samband mellom utenriksdepartementene i de nordiske landene, etter modell av det allerede etablerte systemet mellom de nordiske forsvarsdepartementene. Flere land, deriblant Norge, har i arbeidet med Bjarnason-rapporten pekt på det veletablerte og velfungerende samarbeidet i NORDEFCO. Det er enighet om å følge opp flere av forslagene i rapporten, men samtidig påse at man ikke dupliserer allerede velfungerende samarbeidsstrukturer.

Regjeringen har merket seg den brede støtten til økt sikkerhetspolitisk samarbeid fra Nordisk råd, og fra parlamentarikere i alle de nordiske landene. Selv om det er regjeringene som holder i det sikkerhetspolitiske samarbeidet, bidrar denne støtten til diskusjon og fremgang på feltet. Det vitner også klart om den brede folkelige støtten til økt utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden. Den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder bidrar også til at samarbeidet på disse områdene nå styrkes. Mens økt sikkerhetspolitisk integrasjon tidligere ble motivert av økonomiske hensyn, ser vi i stadig større grad at analysene og situasjonsforståelsen mellom de nordiske landene blir mer samstemt. I dag er det bare små forskjeller både når det gjelder trusselbildet og hvem som forventes å bistå dersom en sikkerhetspolitisk krise skulle true noen av de nordiske landene. I tillegg virker det nære verdifellesskapet og tilliten mellom de nordiske landene som en katalysator for fortsatt økt utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden.

Nordisk ministerråds internasjonale aktiviteter

Nordisk ministerråd finansierer og forvalter en rekke internasjonale prosjekter for de nordiske landene. Forvaltningen av midlene utføres i all hovedsak av Nordisk ministerråds sekretariat, men er formelt knyttet opp mot samarbeidsministrene (MR-SAM), som tar beslutninger om budsjett og innretting. Aktivitetene er fordelt på ulike geografiske områder: Arktis, Russland, Baltikum og «naboer i vest» (USA, Canada mfl.), og har en ramme på ca. 60 millioner danske kroner. De siste to årene har Norge initiert og fått gjennomslag for at noe av midlene til Nordisk ministerråds internasjonale virksomhet skal kanaliseres til nordiske ambassader som ønsker å samarbeide om ulike prosjekter og initiativer innenfor rammen av Visjon 2030 og de strategiske prioriteringene om et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden. Ordningen er fleksibel, med løpende utlysninger og tildelinger til de mest relevante prosjektene.

6.2 Nordisk samarbeid med de baltiske landene

Kontakten og samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene (NB8) ble innledet allerede i 1990 og har gjennom årene vist sin styrke basert på felles interesser og verdier samt høy grad av tillit, både på politisk nivå og i embetsverket. Det er regelmessige møter mellom de åtte utenriksministrene for informasjonsdeling og meningsutveksling over en bred politisk agenda. Nordisk ministerråd er etablert med nordiske samarbeidskontorer i alle tre baltiske hovedsteder: Tallinn, Riga og Vilnius.

NB8-samarbeidet har særlig siden 2014 funnet sted i en mer utfordrende og labil sikkerhetspolitisk situasjon, som siden 2017 også har vært preget av svekkelse internasjonalt av prinsippene for multilateralt samarbeid. Dette har økt betydningen av NB8-formatet for Norge.

Estland hadde i 2020 ansvar for å koordinere NB8-samarbeidet. Koronapandemien kom til å prege denne perioden, med hyppige digitale møter på politisk nivå. Gruppen utfylte det nordiske samarbeidet om konsulære spørsmål og samordnet blant annet hjemreise av mange egne borgere fra tredjeland. Estland hadde ellers som mål å prioritere saker som regional sikkerhet, transatlantiske forbindelser, forholdet til landene i Det østlige partnerskapet1, cybersikkerhet, energi, transport og digitale tjenester, klima og miljøvern, kultur og helsespørsmål. Det estiske formannskapet lyktes i stor grad i å løfte frem disse spørsmålene, samt i å bidra til felles situasjonsforståelse og enighet om forholdet til Hviterussland etter det manipulerte presidentvalget i august 2020 og til Russland etter forgiftningen av Aleksej Navalnyj senere i samme måned. I alt ble det holdt sju NB8-utenriksministermøter og ett møte mellom forsvarsministrene, mellom justisministrene og mellom forsvarssjefene. Det var dessuten flere møter mellom parlamentene, herunder mellom presidiene i Nordisk råd og Den baltiske forsamlingen. For øvrig fant det sted over 30 andre møter og konferanser innenfor NB8-formatet, mange av dem på embetsnivå, blant annet for samordning av saker i Verdensbanken og IMF der NB8-landene utgjør en felles gruppe. Det eneste utenriksministermøtet som lot seg gjennomføre på vanlig måte, i Tallinn i september, hadde blant annet cybersikkerhet som sentralt tema.

I juni 2020 fant det også sted et felles NB8-møte med de fire V4-landene (Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia), under delt estisk og tsjekkisk ledelse.

Fra januar 2021 sitter Norge sammen med Estland i FNs sikkerhetsråd. De nordisk-baltiske landene er likesinnet i et bredt spektrum av FN-saker, og det arrangeres årlige møter på FN-sjefsnivå mellom utenriksdepartementene i denne kretsen. NB8-landene har en uttrykt felles interesse i å verne om multilateralt samarbeid. De åtte landene har likeledes felles interesse i vern av demokrati, rettsstatsprinsipper og likestilling som er under økende press, også flere steder i Europa.

Det nordisk-baltiske samarbeidet er plattform også for en veletablert utenrikspolitisk dialog med USA (E-PINE, «Enhanced Partnership in Northern Europe»). Dialogen med Storbritannia innenfor NB8-formatet har vært mindre aktiv de senere år, mest på grunn av britisk fokus på utfordringene knyttet til brexit.

I de multilaterale utviklingsbankene jobber Norge tett med sine nordiske partnere på prioriterte områder i norsk utenriks- og utviklingspolitikk som klima, likestilling, sårbare stater og nasjonal ressursmobilisering med vekt på kampen mot ulovlig kapitalflyt og skattespørsmål. Gjennom nordisk samarbeid i styrerommene i disse finansielle og normative tungvekterne har Norge oppnådd mye god utviklingspolitikk. I Verdensbanken er den nordisk-baltiske valgkretsen en sterk pådriver for økt klimainnsats, blant annet på områder som energiomstilling og elektrifisering. Sårbare gruppers behov og kvinners og jenters rettigheter er også høyt prioritert. Agendaer som for 20–30 år siden ble oppfattet som spesielt «nordiske», har blitt omfavnet av det store gross av samstemte giverland. De nordiske landene har gitt sterk og samstemt støtte til de multilaterale utviklingsbankenes innsats i forbindelse med koronapandemien.

6.3 Forsvarssamarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet blir stadig viktigere. En sikkerhetspolitisk krise i våre nærområder vil trolig påvirke hele Norden. Dette fordrer mer samarbeid mellom de nordiske landene, ikke bare i freds- men også i krisetider. Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har bidratt til økt forsvarssamarbeid mellom de nordiske landene både bilateralt, trilateralt og flernasjonalt gjennom forsvarssamarbeidet «Nordic Defence Cooperation» (NORDEFCO). Selv om de nordiske landene har sammenfallende syn på trusselbildet, har de ulik alliansetilknytning. Ulik tilknytning til EU og NATO er i enkelte tilfeller en utfordring, men det gir også muligheter. Finland og Sverige søker tettere samarbeid med NATO, inkludert Norge, gjennom «NATO’s Enhanced Opportunity Partners» og vertslandstøtteavtaler. Som tredjeland i forhold til EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk får Norge økt tilgang gjennom det nordiske samarbeidet. Dette øker vår innsikt og forståelse og gir også mulighet til å formidle norske perspektiver. Det nordiske samarbeidet knytter landene tettere sammen og har en stabiliserende effekt i Nord-Europa.

NORDEFCO

Det nordiske forsvarssamarbeidet er formalisert gjennom NORDEFCO. Dette er et viktig forum for forsvars- og sikkerhetspolitisk dialog, samordning og felles prosjekter som styrker vår operative evne. Sammen med de andre nordiske landene drøftes her forsvars- og sikkerhetspolitisk utvikling i NATO og EU, regional sikkerhet, internasjonale operasjoner samt forholdet til Russland. I 2018 vedtok de nordiske landene en ny programerklæring for NORDEFCO-samarbeidet frem mot 2025. Denne slår blant annet fast at de nordiske landene skal være i stand til å «samarbeide i fred, krise og konflikt». Den tilhørende handlingsplanen gir konkrete mål, blant annet innenfor øving og trening, totalforsvarssamarbeid, internasjonale operasjoner, samarbeid om cyber- og hybridtrusler, kapabilitetsutvikling og logistikk- og materiellsamarbeid. Dette er et viktig grunnlagsarbeid for å kunne igangsette militært samarbeid på kort varsel. Dette har blitt fulgt opp under det danske formannskapet i 2020 og et prosjekt om «grønt forsvar». Finland har formannskapet i NORDEFCO i 2021, og har som mål å videreutvikle samarbeidet ytterligere. Økt nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet og totalforsvar vil bli diskutert av relevante departementer og etater. I NORDEFCO har man et kryptert videokonferansesystem som muliggjør graderte samtaler mellom hovedstedene. Dette systemet stilles jevnlig til disposisjon for hyppig og sikker kommunikasjon på politisk nivå og embetsnivå.

Bilateralt og trilateralt samarbeid

Nordisk forsvarssamarbeid foregår også i mindre kretser utenfor NORDEFCO. Norge samarbeider bilateralt særlig med Sverige og Finland. I 2020 inngikk forsvarsdepartementene i Norge, Sverige og Finland en intensjonsavtale om samarbeid om operasjonsplanlegging. Avtalen går ut på å tilrettelegge for samarbeid om operativt planverk mellom de tre landene med sikte på koordinering av operasjoner på Nordkalotten i krise og væpnet konflikt. Avtalen er en konkretisering og utdyping av det tette militære samarbeidet mellom de tre landene. Danmark og Island holdes fortløpende orientert om samarbeidet, og regjeringen vil jobbe for å videreutvikle og utvide dette samarbeidet.

Trening og øving

Regelmessig øving og samtrening er en forutsetning for militært samvirke i operasjoner. Det nordiske forsvarssamarbeidet har de siste årene gjort store fremskritt på dette området. Pandemien har dessverre påvirket noe av øvingsvirksomheten i Norden i 2020 og 2021. Annethvert år bidrar de nordiske landene sammen med utvalgte allierte til øvelsen «Cold Response» i Nord-Norge. I 2020 ble denne øvelsen og den svenske nasjonaløvelsen «Aurora» avlyst. Også den finske nasjonaløvelsen «Arctic Lock» i Finland som skulle finne sted i 2021, ble avlyst. Disse øvelsene var planlagt med både alliert og nordisk deltakelse. Flytrening og luftøvelser har i mindre grad blitt påvirket av pandemien. Det norske, finske og svenske luftforsvaret øver sammen i såkalt «Cross Border Training» (CBT), som styres av flystasjonene i Bodø, Kallax og Rovaniemi. CBT innebærer at treningsområdet blir større, dermed kan flere fly øve samtidig, noe som gir pilotene verdifull erfaring. Treningen har blitt videreutviklet til storøvelsen «Arctic Challenge Exercise» (ACE), som gjennomføres annethvert år og har blitt Europas største flyøvelse. I 2021 ledes ACE av Norge.

Internasjonale operasjoner og innsats

I Mali støtter Norge, sammen med blant annet Danmark og Sverige, FN-operasjonen MINUSMA med lufttransport, gjennom en norskledet rotasjonsordning. Ordningen gir FN forutsigbarhet for en ressurs som er svært viktig i et land med store avstander, lite utviklet infrastruktur og stadige angrep mot landbasert transport. Innenfor «Nordic-Baltic Assistance Program» har de nordisk-baltiske landene støttet Georgia ved å tilby såkalt «nøkkelferdig kapasitetsbygging» i rammen av NATOs samarbeidsprogram med landet. Det er besluttet å vurdere lignende støtte til Irak innenfor rammen av «NATO Mission Iraq».

6.4 Nordisk justis- og samfunnssikkerhetssamarbeid

Det nordiske samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap er i hovedsak forankret i Haga-samarbeidet og preges av tett dialog. Landene deler vurderinger og løsninger på felles utfordringer. Målet er å styrke de nordiske landenes evne til å forebygge og redusere konsekvenser av større ulykker, natur- og menneskeskapte katastrofer samt andre samfunnskriser innenfor beredskapsområdet. Samarbeidet bidrar til forsterket felles responsevne og økt operativ effektivitet.

Haga-samarbeidet

Det nordiske samarbeidet på dette feltet har blitt testet under koronapandemien, og samarbeid og kontakt er blitt betydelig styrket. Pandemien har også synliggjort hvor viktig det er å drøfte innretning på samarbeidet fremover. Gjennom de såkalte «København-konklusjonene» fra Haga-ministermøte 2020 er de nordiske landene enige om styrket samarbeid på følgende områder:

Videreføring av iverksatte aktiviteter: Videreføring av samarbeidet med hensyn til skog- og naturbranner, kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære stoffer (chemical, biological, radiological and nuclear – CBRN) og nødkommunikasjon.

Sivilt-militært samarbeid: Med bakgrunn i erfaringene fra pandemien skal det sivil-militære samarbeidet utvikles ytterligere, blant annet gjennom fortsatt dialog mellom Haga-formatet og NORDEFCO.

Operativt samarbeid på tvers av grenser: I lys av utviklingen i risikobildet og erfaringene fra koronapandemien er de nordiske beredskapsmyndighetene anmodet om å gjennomgå felles avtaler, prosedyrer mv. for å sikre at operativ støtte på tvers av grensene kan ytes så raskt og effektivt som mulig.

Samarbeid med Nordisk råd: Nordisk råd har utarbeidet «Nordisk råds strategi for samfunnssikkerhet» som innspill til regjeringene. Intensjonen er å bidra til en effektiv fellesnordisk kriseberedskap som på kort varsel og uten grensehindringer kan stå til rådighet for gjensidig hjelp ved større kriser, blant annet innenfor cybersikkerhet, overgripende sikkerhet og politisamarbeid, skogbranner og dødsbranner, CBRN-samarbeid, redningstjenester og nødkommunikasjon.

Nordisk samfunnssikkerhetsarbeid under koronapandemien

Koronapandemien har synliggjort betydningen av det nære nordiske samarbeidet om samfunnssikkerhet, som siden nedstengningen av Norge 12. mars 2020 har vært både tett og aktivt. Ledelsen for alle de nordiske samfunnssikkerhets- og beredskapsmyndighetene har hatt jevnlige møter. Samarbeidet sørget tidlig for at det ikke ville bli problemer med grensepassering for redningspersonell. Det har vært gjensidig erfaringsutveksling om hvordan pandemien håndteres i de ulike landene, herunder gjeldende restriksjoner. Det har vært gjennomført deling av relevante veiledere, blant annet med hensyn til kontinuitetsplanlegging. Videre har det vært fortløpende orienteringer om situasjonen innenfor kritisk infrastruktur i tillegg til vareflyt, særlig knyttet til medisinsk beskyttelsesutstyr i starten av pandemien.

Forutsetningen for gjensidig bistand på tvers av grensene er at de nordiske landene kan samarbeide både på politisk og operativt nivå. Kvikkleireskredet i Gjerdrum 30. desember 2020 viste verdien av nordisk samhold og er et godt eksempel på det tette, grenseoverskridende samarbeidet. Alle de nordiske landene tilbød bistand, og Sverige stilte med assistanse i form av et USAR-team («Urban Search and Rescue»). Samarbeidet under koronapandemien og kvikkleireskredet i Gjerdrum har også synliggjort betydningen av det nordiske redningssamarbeidet NORDRED, herunder NORDRED-avtalens gyldighet når det gjelder grensepassering for rednings- og beredskapspersonell, der de nordiske landene forplikter seg til å bistå hverandre i krisesituasjoner, ulykker eller overhengende fare.

Sivilt-militært samarbeid

I alle de nordiske landene har myndighetene brukt både sivile og militære ressurser for å løse oppgaver knyttet til pandemien. Informasjons- og kunnskapsdeling mellom sivil og militær side har i denne sammenheng vært viktig. Forsvaret i de nordiske landene har også støttet sivile myndigheter innenfor et bredt spekter som grensekontroll, flyging av pasienter smittet med korona, repatriering av statsborgere i utlandet, dekontaminering, opprettelse av testsentre, innsats av CBRN-eksperter, spesialutrustning, respiratorer og innkjøp av verneutstyr.

Digital sikkerhet

Pandemien medfører stor risiko for svekkelse av statssikkerheten, samfunnssikkerheten og også individsikkerheten. Økt bruk av hjemmekontor har åpnet for flere digitale angrepsflater mot verdier som tidligere ikke var like eksponert.

Koronapandemien har synliggjort at kriminelle aktører og fremmede stater anvender nye metoder for å spre desinformasjon og gjennomføre påvirkningskampanjer. Dette har økt risikoen for cyberhendelser, også rettet mot de myndighetene som er involvert i krisehåndteringen.

I alle de nordiske landene har myndighetene med ansvar for cybersikkerhet bidratt med og delt koronarelatert rådgivning. Det er utarbeidet trusselvurderinger og sårbarhetsundersøkelser på bakgrunn av cyberrelaterte hendelser, i tillegg til at det er satt fokus på cybersikkerhet i samfunnet.

Nordisk samarbeid under EUs ordning for sivil beredskap

Det nordiske samarbeidet under EUs ordning for sivil beredskap (RescEU) er synliggjort gjennom ulike faser av pandemien. Viktige områder har vært behovet for rask repatriering av nordiske statsborgere, spørsmål om vaksineutrulling og andre helseberedskapsfaglige spørsmål av høy aktualitet for Norge.

EUs støtte- og finansieringsordninger bidrar til oppbygging av regionale beredskapsordninger mellom de nordiske landene. Under RescEU pågår det kapasitetsoppbygging, der blant annet Sverige har bygget økt beredskap mot skog- og naturbranner, og der Norge har etablert en medisinsk evakueringskapasitet/luftambulanse mot alvorlige og smittsomme sykdommer. I tillegg vil Danmark, Finland og Sverige i løpet av 2021 søke om utvikling av kapasiteter innenfor CBRN-beredskap på områdene dekontaminering, deteksjon, overvåking og måling. De nordiske landene har i fellesskap etablert et «nordisk veikart» for denne utviklingen. Dette skal sikre en felles forståelse av hva som finnes, hvor det finnes, og hvem som tar føring på nye kapasiteter som alle nordiske land kan nyte godt av.

Oppfølging av «Oslo-konklusjonene 2019»

Med grunnlag i et nytt og endret trusselbilde og klimaendringer som bidrar til mer ekstremvær, arbeides det nå med å skaffe ytterligere oversikt over hvilke ressurser de nordiske landene kan bistå hverandre med. Under det danske Haga-formannskapet i 2020 var det fremdrift i arbeidet med de tre fokusområdene skogbrann-/naturbrannsamarbeid, CBRN og nødkommunikasjon fra de såkalte «Oslo-konklusjonene» fra 2019. De nordiske ministrene ble i «København-konklusjonene 2020» enige om å videreutvikle samarbeidet.

Nordisk skogbrann-/naturbrannsamarbeid styrkes, blant annet gjennom styrket evne til å dele kapasiteter. En rekke kapasitetsutviklingsprosjekter rundt luftbåren brannslukking er etablert. De nordiske landene har informert hverandre om forventede innmeldte ressurser til RescEU, herunder innmeldelse av luftbårne kapasiteter til skogbrannslukking.

Nordisk samarbeid om CBRN videreutvikles, og det er iverksatt samarbeid om styrking av ressurser til håndtering av alvorlige ulykker, sikring av adgang til ekspertise i Norden, kunnskapsutvikling og samarbeid mellom ulike sektorer, herunder sivil-militært samarbeid. Formålet er å forhindre, oppdage og håndtere hendelser som involverer kjemiske, biologiske, radioaktive og spaltbare stoffer. I tillegg skal man kartlegge hvilke ressurser det enkelte land har til å begrense konsekvenser, og hva som vil være mulig å dele av slike i en krisesituasjon. CBRN-området ses også i sammenheng med utviklingen av CBRN-kapasiteter i RescEU-regi, der blant annet Sverige har etablert kapasiteter for å kunne håndtere store hendelser ved transport av energigasser.

Så til det nordiske samarbeidet om nødkommunikasjon. Norge og Sverige har i flere år hatt et felles nødnett. I 2019 ble Finland koblet på det felles nødnettet med Norge og Sverige. Dette gir en mer smidig kommunikasjon i arbeidet med regionale utfordringer og gjør det enklere å hjelpe hverandre med å forebygge kriminalitet og å håndtere hendelser. Utviklingen av tjenester og samarbeidet gir stadig flere brukere. I 2020 ble flere frivillige norske organisasjoner godkjent for å kunne benytte det svenske Rakel-nettet. Landene er enige om at fremtidige løsninger må tilrettelegge for nødkommunikasjon i hele Norden og med andre internasjonale aktører.

Under Haga-samarbeidet er det også etablert et nordisk tverrfaglig forskningsprogram om samfunnssikkerhet, kalt «NordForsk», der ny kunnskap skal bidra i arbeidet med trygghet og sikkerhet for innbyggerne i de nordiske landene.

Justis- og politisaker

Det er et nært samarbeid mellom de nordiske landene om justis- og politispørsmål. Gjennom Embetsmannskomiteen for justissaker under Nordisk ministerråd utveksles erfaringer fra og løsninger på problemstillinger i de nordiske landene. Selv om det ordinære nordiske justisministermøtet i 2020 måtte avlyses, har de nordiske justisministrene hatt tett digital kontakt, særlig under pandemiens første fase.

Politiet i de nordiske landene samarbeider allerede tett. De nordiske justisministrene undertegnet i juni 2018 en intensjonserklæring om styrket nordisk politisamarbeid. Erklæringen vil kunne danne grunnlag for bilaterale avtaler som ytterligere effektiviserer politisamarbeidet over de nordiske grensene.

Justis- og politimyndighetene i Norge og Sverige har også undertegnet en bilateral avtale om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner. Avtalen legger til rette for gjensidig bistand mellom de to landenes innsatsenheter i situasjoner der det er en alvorlig og direkte fysisk trussel mot personer, eiendom, infrastruktur eller institusjoner, spesielt ved terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet.

Asyl og migrasjon

De nordiske landenes samarbeid om asyl- og migrasjonspolitiske spørsmål skjer i Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF). Dette er et uformelt samarbeidsforum med roterende årlig formannskap. Hvert formannskap avholder ett ministermøte, to møter på høyt embetsnivå og et ubestemt antall møter på ekspertnivå. I 2020 påvirket pandemien det finske formannskapets mulighet til å gjennomføre sitt program, men det ble likevel avholdt et embetsmøte og et ministermøte via video. Selv om de nordiske landene har en noe ulik tilnærming til asyl- og migrasjonspolitiske spørsmål, finner alle at denne uformelle informasjons- og erfaringsutvekslingen er nyttig. For Norges del er NSHF også viktig fordi det gir kunnskap om EU-prosesser vi med vår tilknytning ikke kan delta i.