5 Et sosialt bærekraftig Norden

Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.

God helse og velferd er grunnleggende forutsetninger for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og bidra til samfunnets utvikling. Den nordiske velferdsmodellen, med lik tilgang til helse- og velferdstjenester for alle, står overfor en rekke utfordringer og må derfor vernes og fornyes. Gjennom kunnskap og erfaringsutveksling bidrar det nordiske samarbeidet til å fremme løsninger.

Koronapandemien har ført til ekstraordinære utfordringer for arbeids- og samfunnsliv. Den har påvirket hele samfunn og mennesker, ikke minst de mest utsatte, som kronisk syke, barn og unge samt de eldre.

Krisen har også tvunget aktører til nye kreative løsninger, og omstillingstakten har vært og er høy. Et eksempel er gjennomføringen av en mengde digitale opplevelser og digital kulturformidling rundt om i Norden. Nordisk ministerråd har søkt å avbøte effektene av pandemien gjennom ekstra midler direkte til kulturaktører, for tildeling gjennom det nordiske kultur- og kunstprogrammet. Formålet er å stimulere og opprettholde kunstneres og kulturaktørers muligheter for å samarbeide og ha dialog på tvers av grensene.

5.1 God helse og trygg velferd for alle

Mål 9: Bidra til gode, likestilte og trygge helsetjenester og velferd for alle.

I det nordiske samarbeidet på helse- og sosialområdet arbeides det med innsatser for forebygging, styrket kvalitet og sikkerhet i helse- og sosialtjenesten, fremme av innovasjon og forskning og sikring av sosial trygghet. Felles bruk av helsedata, digitalisering, innovasjon og utvikling av e-helse og velferdsteknologi er satsingsområder i handlingsplanen for Visjon 2030.

Det nordiske helsesamarbeidet bygger på Bo Könbergs rapport «Det framtida nordiska hälsosamarbetet»1 fra 2014. Her ble det lansert 14 konkrete forslag om hvordan samarbeidet kunne videreutvikles. Rapporten har hatt betydning for det nordiske helsesamarbeidet og hatt stor nordisk nytte.

Árni Páll Árnasons rapport «Viden som virker i praksis: Styrket nordisk samarbejde på socialområdet»2 har vært sentral for samarbeidet på sosialområdet. Den inneholder 14 forslag for å videreutvikle og styrke det nordiske samarbeidet på sosialområdet, og det er så langt besluttet å arbeide videre med fem av forslagene. Dette omfatter utvikling av de organisatoriske strukturene i sektoren, dvs. Nordens Velferdssenter og de nordiske statistikk-komiteene knyttet til helse- og sosialstatistikk om sosiale innsatser med vekt på brukere, utsatte barn og unge, utsatte voksne, og tynt befolkede områder. Nordisk ministerråd planlegger å se nærmere på samarbeid om kunnskap og initiativer som fungerer i praksis på sosialområdet, og styrket samarbeid med frivillige organisasjoner.

I det nordiske samarbeidet på helse- og sosialområdet der det i 2020 blitt utvekslet informasjon om smittesituasjonen og smitteverntiltak i forbindelse med koronapandemiens herjinger i de nordiske landene og arbeidet for å finne løsninger. Ministerrådet for helse- og sosialpolitikk har drøftet status for gjenåpningstiltak spesielt og nordisk samarbeid under pandemier og andre helsekriser generelt. Forsyningssikkerheten ble drøftet, særlig for legemidler og beskyttelsesutstyr. På bakgrunn av erfaringene landene har gjort, vil man fremover identifisere muligheter for et utvidet nordisk samarbeid om helseberedskap, som også skal gjøre landene bedre rustet mot fremtidige helsekriser.

De nordiske landene har et veletablert samarbeid på kliniske studier gjennom «Nordic Trial Alliance». Under pandemien har samarbeidet gitt støtte til fire prosjekter som bidrar til bedre kunnskap om koronaviruset ved å bruke helsedata. De nordiske landene har sterke helseforskningsmiljøer, en befolkning med høy digital kompetanse, gode registre, pasienter som ønsker å delta i kliniske studier og et innovativt næringsliv. Nordisk samarbeid om kliniske studier tilrettelegger for næringsutvikling og bidrar til utvikling av innovative løsninger innenfor helseteknologi og mer effektiv behandling, diagnostisering og oppfølging av pasienter.

Det planlegges også samarbeid for å kartlegge konsekvenser av korona sett i forhold til isolasjon og ensomhet blant utsatte og sårbare grupper, og kartlegging av smitte og sykdom, senskader og dødsfall blant helsepersonell.

Barn og unges helse

Blant barn og unge i Norden rapporteres det om en økning i psykiske plager og lidelser. Det er lite kunnskap om årsakene, og for å bedre kunnskapsgrunnlaget er det på initiativ fra Danmark etablert et nordisk nettverk for nordiske unges psykiske mistrivsel. Innenfor rammene av nettverket skal man også studere nærmere funnene i stadig flere studier som peker på sammenhenger mellom smitteverntiltak under koronapandemien og økning i psykiske plager. Belastninger av smitteverntiltak for den psykiske helsen og livskvaliteten til befolkningen som helhet i de ulike nordiske landene skal også undersøkes.

5.2 Inkluderende omstilling

Mål 10: Arbeide for å få alle innbyggerne i Norden med på den grønne omstillingen og den digitale utviklingen, utnytte potensialet i omstillingen samt motvirke at kløftene i samfunnet øker på grunn av omstillingen.

Den økonomiske utviklingen i 2020 ble meget svak, med store utslag i arbeidsledigheten. Dette gjelder særlig for grupper med løsere tilknytning til arbeidslivet. Et klart mål med politikken i de nordiske landene fremover er å skape mer og inkludere flere. Det vil kreve betydelig innsats å gjenopprette og videreutvikle en inkluderende økonomi. Verdiskaping og jevn fordeling sikres best ved at flest mulig er i arbeid. Økonomiens langsiktige vekstevne avhenger også av at vi lykkes med å dreie produksjon og konsum i en mer bærekraftig retning.

Digitaliseringen av økonomien fører samtidig til gjennomgripende endringer i samfunnet og økonomien. Den endrer måten vi skaper verdier på og fremmer produksjon av nye varer og tjenester. Den støtter også opp om nye forretningsmodeller og gir markedene nye virkemåter.

Under handlingsplanen for Visjon 2030 har Ministerrådet for økonomi- og finanspolitikk igangsatt et fireårig tverrsektorielt prosjekt om inkluderende økonomisk vekst i arbeidet med den grønne omstillingen, med sikte på å kunne støtte opp under landenes nasjonale arbeid. Prosjektet vil bestå av 1) analyser av fordelingspolitiske effekter av klimapolitikk og 2) analyser av regioners økonomiske robusthet.

Analyser av fordelingspolitiske effekter av klimapolitikk, som baserer seg på de nordiske landenes klimapolitiske mål, vil kartlegge effektene på ulike befolkningsgrupper, blant annet delt inn etter inntekt og geografi, av de forskjellige scenariene for å nå disse målene. Analysene vil også belyse hvordan sosioøkonomiske kløfter mellom ulike regioner kan føre til en såkalt «misnøyens geografi», der spesielt mennesker i perifere områder i Norden opplever en frykt for å bli etterlatt. Slik misnøye kan føre til lokal motstand mot den grønne overgangen. Det overordnede målet for analysene er å formulere konkrete politiske anbefalinger på bakgrunn av utført forskning og forskningssammenstillinger. Analysene skal konsentrere seg om de mest hensiktsmessige økonomiske virkemidlene for å nå klimapolitiske mål. Disse skal munne ut i anbefalinger om tiltak som fremmer den grønne overgangen, og som demper dens negative fordelingseffekter, enten direkte eller indirekte gjennom ulike typer kompenserende tiltak.

Analyser av regioners økonomiske motstandskraft viser at regioner med en robust økonomi antas å ha bedre forutsetninger for å nå målene for en grønn overgang enn regioner som er økonomisk svake og sårbare. Arbeidet vil bestå i å analysere hvilke regionalpolitiske tiltak som har størst effekt på økonomisk vekst utenfor storbyregionene. Etablering av delte servicesentre og viktigheten av grenseoverskridende samarbeid vil også bli vurdert. Videre vil effekten av koronapandemien analyseres, og det skal evalueres hva dette betyr for regionenes muligheter til å utnytte det økonomiske potensialet i den grønne overgangen. Prosjektet sikter også mot å gi råd og veiledning om hvordan regionene best kan fortsette den grønne overgangen etter pandemien.

5.3 Involvering

Mål 11: Gi det nordiske sivilsamfunnet, spesielt barn og unge, en sterkere stemme og delaktighet i det nordiske samarbeidet samt øke deres kunnskaper om nabolandenes språk og kultur.

Om Norden skal lykkes i å bli verdens mest integrerte region innen 2030, må nordiske innbyggere, sivilsamfunnet og barn og unge spesielt – fremtidens nordiske borgere – ha muligheten for trygge rammer for deltakelse og ytringsfrihet. Det nordiske samarbeidet om kunnskap, forskning og språk er viktig for å skape en forståelse av fellestrekk på tvers av Norden og et viktig premiss for levende og sterke nordiske samfunn.

Involvering av sivilsamfunnet

De nordiske regjeringene ønsker sterkere involvering av sivilsamfunnet i arbeidet med Visjon 2030 og handlingsplanen. I juni 2020 ble en plan for å sikre en målrettet involvering av sivilsamfunnet vedtatt. En del av planen er å etablere et nytt nordisk sivilsamfunnsnettverk av 40 sivilsamfunnsaktører og bruk av offentlige konsultasjoner gjennom en digital portal. Etableringen av nettverket er i gang, og det vil begynne sitt arbeid våren 2021.

Nordisk ministerråd har også vedtatt et nytt støtteprogram for sivilsamfunnet for perioden 2021–24. Støtteprogrammet skal øke samarbeidet på nordisk nivå for å oppnå handlingsplanens mål 11 om å gi en sterkere stemme til sivilsamfunnet gjennom felles møter og verksteder. Planen er også at støtteprogrammet kan bidra til at sivilsamfunnet i Norden kan samarbeide og dele på ressurser.

Barn og unge

De norske barne- og ungdomsorganisasjonene er aktive, har en viktig stemme i samfunnsdebatten og er en arena for medvirkning og demokrati. Flere barne- og ungdomsorganisasjoner samarbeider med søsterorganisasjoner i de andre nordiske landene, blant dem Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK). I komiteen er medlemslandene representert både av myndighetene og av ungdom selv. Under jordbruks- og skogbrukssamarbeidet i Nordisk ministerråd for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk har man trukket inn ungdomsrepresentanter i styrene i de nordiske forskningsnettverkene på disse områdene, og det arrangeres årlig «match-making days» for kommende unge forskere innenfor disse sektorene. Arbeidet med å øke unges engasjement i det nordiske samarbeidet vil bli styrket fremover.

Det er viktig at unge i Norden kontinuerlig får sjansen til å styrke forståelsen av demokratiske prosesser og ser muligheter for å være aktive medborgere. I 2020 bidro nettverket for demokrati, inkludering og sikkerhet (DIS-nettverket) med undervisningsmateriale i det danske formannskapsprosjektet «Nordens Unge i Bæredygtige Fællesskaber» for å fremme nordiske elevers forståelse av medborgerskap. I 2020 la det nordiske analysesamarbeidet «Northern Lights» vekt på demokratiforståelsen til ungdom i Norden, og i 2021 vil det bli arrangert en konferanse om samme tema.

Effektene av koronapandemien har i 2020 vært høyt på dagsorden på den nordiske kunnskapssektorens møteplasser. Under nedstengningen og gjenåpningen av barnehager fra mars til mai hadde det nordiske barnehagenettverket («Nordic Network for Early Childhood and Care») digitale møter der landene uformelt delte erfaringer med utviklingen for barnehagene i landene. I nettverksmøtene har man delt kunnskap om konsekvenser av pandemien for barn i sårbare situasjoner.

Språkfellesskap

Nordens språk er i ulike sammenhenger under press på grunn av påvirkningen fra engelsk og fra nye teknologier og medier. Dette gjelder særlig de av Nordens språk som har få brukere, og som også kan være under press fra andre nordiske språk med flere brukere. Nordens språksamfunn blir dessuten mer og mer mangespråklige, og stadig flere borgere er flerspråklige.

I det nordiske samarbeidet er språksamarbeidet fordelt mellom utdanningssektoren og kultursektoren. Under handlingsplanen for Visjon 2030 var en sentral prioritering for utdanningssektoren i 2020 å skape større bevissthet om og å identifisere det nordiske språkfellesskapet. I 2021 fortsetter dette arbeidet ved at sektoren skal vurdere å revidere den nordiske språkdeklarasjonen.

5.4 Felles verdier

Mål 12: Opprettholde tilliten og samholdet i Norden, de felles verdiene og det nordiske fellesskapet med fokus på kultur, demokrati, likestilling, inkludering, ikke-diskriminering og ytringsfrihet.

Norden scorer høyt på internasjonale målinger om åpenhet, tillit, miljø, likestilling og lykke. De nordiske landene deler en høy grad av likestilling og velferd som gir god tilgang til arbeidsmarkedet for mange og stabil økonomisk vekst. Det er høy tillit til demokratiske institusjoner og myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og høy grad av investeringer i forskning, utdanning for alle og innovasjon. For å fremme felles verdier og det nordiske fellesskapet er det likevel viktig å jobbe kontinuerlig for at tillit og samhold styrkes. Desinformasjon, radikalisering, mistillit til demokratiske prosesser og institusjoner og utenforskap i samfunnet kan også bidra til at åpenhet og tillit brytes ned. Handlingsplanens mål om å opprettholde tilliten og samholdet i Norden, de felles verdiene og det nordiske fellesskapet, signaliserer forpliktelsen i det nordiske samarbeidet til å fremme sterke, trygge og åpne samfunn.

Det nordiske ekspertnettverket for demokrati, inkludering og sikkerhet (DIS-nettverket) er ett eksempel på hvordan det nordiske samarbeidet jobber for å bevare et sterkt nordisk fellesskap. De arbeider med å forebygge diskriminering, marginalisering og voldelig ekstremisme, samt å fremme demokratisk medborgerskap blant barn og ungdom. I 2020 ble det vedtatt å forlenge mandatet for arbeidet frem til 2024. Nettverket vil blant annet ha en rolle i gjennomføringen av det tverrsektorielle prosjektet «Demokrati, inkludering og sammenhengskraft i Norden».

For å nå målet om Norden som verdens mest integrerte region er det viktig med godt nordisk samarbeid om integrering og inkludering av ulike grupper i samfunnet. Det nordiske samarbeidsprogrammet om integrering av flyktninger og innvandrere er ett verktøy for dialog og kontakt mellom de nordiske landene. I 2021 er både arbeidsinkludering, nyankomne barn og unge og deres familier, frivillighetens rolle og utsatte byområder/segregerte områder/getto-områder hovedprioriteringer.

Økonomiske og sosiale forskjeller øker i alle de nordiske landene. Det gjelder særlig i storbyene, der dette bidrar til økt segregering. Forankring av omstillingsbehov i hele befolkningen vil få økt betydning når særlig klimautfordringer og teknologiutvikling påvirker urbane og rurale områder på ulike måter. Nordregio gjennomførte i 2020 en studie i de nordiske landene for regionalsektoren for å undersøke om det er en økende polarisering mellom byer og distriktsområder3. Studien viser at det er lite som tyder på store økende geografiske forskjeller, men at tilliten til offentlige institusjoner minker hos sosioøkonomisk svake grupper. Videre gir studien indikasjoner på at den såkalte «misnøyens geografi» fremfor alt kommer til syne i regioner som er rammet av langvarig økonomisk nedgang. Å følge den geografiske og sosioøkonomiske utviklingen står sentralt i regionalsektoren fremover.

Kultur

De åpne, inkluderende og likestilte samfunnene i de nordiske landene bidrar til et rikt, nyskapende og mangeartet kulturliv. Den kunstneriske friheten, ytringsfriheten og mediefriheten er viktige for Norden og utgjør grunnlaget for et demokratisk samfunn.

Innenfor det nordiske samarbeidet er det viktig å kunne initiere og fremme kulturpolitiske samtaler og debatter der et mangfold av stemmer kan komme til orde. Nye digitale plattformer endrer vilkårene for demokrati og ytringsfrihet. Medie- og informasjonskunnskap spiller en sentral rolle og blir stadig viktigere for deltakelse og inkludering i demokratiske prosesser. Uavhengige medier som kan levere både kritisk og løsningsorientert kvalitetsjournalistikk, er viktige i arbeidet for et sosialt bærekraftig Norden og for å sikre demokratiet.

Kultursamarbeidet bidrar også til mobilitet og integrasjon i Norden. Film- og TV-produksjon, litteraturoversettelse og støtte til formidling av nordisk kunst og kultur sprer også kunnskap om de ulike språkene i Norden. Støtteordninger som Volt – kultur- og språkprogrammet for barn og unge, Nordisk kultur- og kunstprogram, Nordisk kulturfond, Nordisk-baltisk mobilitetsprogram og Nordisk Film & TV Fond er sentrale i det nordiske kultursamarbeidet.

Gode rammebetingelser for kulturaktører og sivilsamfunn bidrar til at alle kan delta og oppleve kunst og kultur fra hele Norden. Nordisk ministerråds støtteordninger på kulturfeltet legger til rette for samarbeid, initiativer og tiltak som binder Norden tettere sammen.

Likebehandling

Det overordnede målet for likestillingssamarbeidet i Norden er å sikre likebehandling og ikke-diskriminering. På kjønnslikestillingsfeltet styrer likestillingsministrene etter fire overgripende og prioriterte områder: fremtidens arbeidsliv og produktivitet, velferd, helse og livskvalitet, makt og innflytelse samt menn og maskulinitet. Et likestilt samfunn bygger på prinsippet om like rettigheter og muligheter uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, funksjonsvariasjon, alder og annen stilling. Likestilling er en forutsetning for en inkluderende omstilling av samfunnet.

Sammen med ministerrådene for arbeidsliv og kultur, og NORDBUK har likestillingsministrene igangsatt et større, treårig forskningsprosjekt for å motvirke seksuell trakassering. Resultatene vil bli lagt frem i 2022–2023. I 2020 fikk også likestillingssektoren ansvar for arbeidet for likestilling for LHBTI-personer. De nordiske likestillingsministrene har vedtatt tre strategiske satsinger som skal prioriteres i årene fremover: Økt frihet og åpenhet, bedre levekår og livskvalitet og nettverksbygging og styrking av sivilsamfunnet.

Ved å inkludere LHBTI-feltet i det nordiske samarbeidet er den sosiale bærekraften blitt ytterligere styrket. Nordisk ministerråd arbeider for like rettigheter og muligheter og lik behandling for LHBTI-personer i Norden. Arbeidet med å realisere dette målet vil ytterligere bidra til å fremme inkludering og samhold i regionen og til felles verdier og holdninger – også overfor LHBTI-befolkningen. Samtidig må vi ta inn over oss at mange fremdeles har negative holdninger til LHBTI-personer, og at det fremdeles er barrierer mot å inkludere LHBTI-personer både i arbeidsliv, fritid og i familien. Norden har tatt mål av seg til å arbeide for å fremme LHBTI-personers menneskerettigheter, både i Norden, i Europa og i det øvrige internasjonale arbeidet. I 2020 så likestillingsministrene særlig på levekårsutfordringer som barn og unge LHBTI-personer i Norden opplever. I 2021 undersøker likestillingsministrene trusler og hatkriminalitet rettet mot skeive (LHBTI-personer) i Norden.