6 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

6.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt, fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette kapittelet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 6.2. I punkt 6.3 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 6.4 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft.

6.2 Realvekst i alderspensjon

Etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en betydelig reallønnsnedgang, se tabell 3.1. Mellom 2017 og 2019 var reallønnsveksten igjen svakt positiv. I revidert nasjonalbudsjettet 2021 anslås det en klar reallønnsvekst i 2020 og en reallønnsnedgang i 2021. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 0,4 prosent fra 2011–2021.

Realveksten i alderspensjonen følger lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt i kapittel 2 legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen, avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i realveksten i lønninger og pensjoner.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014 og i 2019, men har vært negativ i 2015–2018, når også realveksten i lønningene var svak eller negativ. Det er nullvekst i 2020, men det forventes en betydelig reallønnsvekst i 2021. Gitt anslagene for 2020 og 2021 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2011–2021 anslått til 0,4 prosent.

6.3 Endring av skatt i 2021

I statsbudsjettet for 2021 ble det vedtatt generelle lettelser i personbeskatningen, noe som også kommer alderspensjonister til gode. Skattesatsene i trinnskattens trinn 1 og 2 ble redusert med 0,2 prosentenheter, og verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer og driftsmidler (inkludert næringseiendom) og tilordnet gjeld ble økt fra 35 pst. til 45 pst.

Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble økt fra 32 330 kroner til 32 620 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping trinn 1 av skattefradraget økte med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 204 150 kroner til 206 050 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping trinn 2 ble økt med anslått vekst i ordinær alderspensjon fra 306 300 kroner til 310 700 kroner. Nedtrappingssatsene ble videreført uendret på henholdsvis 16,7 pst. og 6,0 pst.

I tillegg ble satsen for minstefradraget i pensjon økt fra 31 pst. til 32 pst. i statsbudsjettet for 2021. I revidert budsjett for 2021 er satsen foreslått økt videre til 37 pst. Formålet med forslaget er at pensjonister som har minste pensjonsnivå for enslige og ikke har andre inntekter, ikke skal betale inntektsskatt etter at minste pensjonsnivå er vedtatt økt.

Samlet skattelettelse over perioden 2014–2021 for alderspensjonister er drøyt 5 mrd. kroner, medregnet forslaget i RNB 2021.

6.4 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 6.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2020 og 2021. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2020 er 4,1 prosent for enslige og 1,4 prosent for ektepar der begge har minsteytelse. At økningen for enslige er høyere, skyldes økt minstepensjon for enslige alderspensjonister fra 1. september 2019. Effekten av at NRK-lisensen avvikles, samtidig som minstepensjonister uten andre inntekter fremdeles ikke må betale skatt, bidrar til ytterligere økt kjøpekraft for minstepensjonister.

Tabell 6.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregnet realvekst etter skatt i 2020 er 1,6 prosent for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og 0,7 prosent for enslige med en inntekt på 550 000 kroner. Ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner har en beregnet realvekst etter skatt i 2020 på 0,6 prosent Beregnet realvekst etter skatt i 2020 for en enslig ufør med minsteytelse og et ektepar der begge er uføre med minsteytelser, er henholdsvis 1,7 og 0,9 prosent

I 2021 anslås det en nominell vekst i minste pensjonsnivå for enslige på 5,4 prosent. For ektepar hvor begge har minsteytelse anslås en nominell vekst på 3,5 prosent. For øvrige alderspensjoner anslås en nominell vekst på 3,6 prosent. Anslaget for minsteytelsene gjelder minste pensjonsnivå i gammel opptjeningsmodell. Veksten i uføretrygden anslås til 3,8 prosent.

Realvekst før skatt anslås til 2,5 prosent for minste pensjonsnivå for enslige og til 0,7 prosent for ektepar hvor begge har minsteytelse. For øvrige alderspensjonister anslås en realvekst før skatt på 0,8 prosent.