9 Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell

Norge har en lang tradisjon når det gjelder å gi innsyn i eksporten av forsvarsmateriell. Meldingen som nå legges frem er den 26. i rekken. Det sikrer offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av eksportkontrollregelverket. Siden den første meldingen ble fremlagt for Stortinget i 1996, har graden av åpenhet økt betydelig, og omfatter både informasjon om den faktiske eksporten, praktiseringen av Utenriksdepartementets retningslinjer, utviklingen av politikk og regelverk, samt det omfattende internasjonale samarbeidet om eksportkontrollen med strategiske varer, teknologi og tjenester. Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, kan Stortingets organer konsulteres særskilt. Regjeringen vil videreføre denne praksisen.

Eksporten og informasjonen om avslag på lisenssøknader i de enkelte årene fremgår i kapittel 10. Den faktiske eksporten som har funnet sted fremstilles i 16 tabeller og figurer.

Det er et vilkår knyttet til gyldigheten av eksportlisenser at bedriften skal rapportere regelmessig den faktiske eksporten som har funnet sted. Statistikken i kapittel 10 bygger på bedriftenes rapporter. Det kreves en betydelig kvalitetssikring av materialet, og det er avgjørende at det digitale saksbehandlingssystemet E-lisens kan behandle den betydelige mengden data og krav til sikkerhet om sensitive spørsmål.

Det er også etablert praksis om at Norges rapportering til FNs våpenhandelsavtale (ATT) blir offentliggjort. I tillegg publiseres et engelsk sammendrag av stortingsmeldingen, som et konkret bidrag til å fremme større internasjonal åpenhet om våpeneksport. Norge arbeider også aktivt innenfor det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet for at også andre land skal utvise åpenhet om sin eksport av forsvarsmateriell.

Eksportkontrolloven pålegger enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven og forskriftene blir fulgt. En slik plikt gjelder alle opplysninger som Utenriksdepartementet anser nødvendige for å kunne behandle lisenssøknader. Den vide retten til innhenting av bedriftssensitiv informasjon balanseres opp mot strenge taushetsbestemmelser i eksportkontrolloven § 2 fjerde ledd, hvor det fremgår at enhver har taushetsplikt om det de får kunnskap om etter loven. Taushetsplikten går lenger enn den taushetsplikten som ellers følger av offentlighetsloven. Det at informasjon er blitt gjort kjent av en bedrift eller media, fritar ikke departementet for taushetsplikten etter eksportkontrolloven. Regjeringens målsetning om å gi størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell, må skje innenfor rammen av den lovpålagte taushetsplikten.