2 Skatteutvalgets utredning

2.1 Bakgrunn og prinsipielt utgangspunkt

Utvalget mener Norge i store trekk har et godt skattesystem. Skattereformene i 1992 og 2006 bidro til bredere skattegrunnlag og mer ensartet beskatning av ulike inntekter. 1992-reformen førte i første rekke til større skattemessig likebehandling av ulike kapitalinntekter og -gevinster, og dermed til mindre muligheter for, og redusert lønnsomhet av, skatteplanlegging. Også lavere skattesatser reduserte lønnsomheten av omgåelse.

Skatteutvalget peker på at reformene har gitt inntektsbeskatningen et prinsipielt grunnlag og en logisk sammenheng, på tvers av bedrifter og personer. Det har gjort systemet forholdsvis stabilt og forutsigbart. Etter utvalgets oppfatning er det viktig å bygge videre på de prinsippene som er søkt ivaretatt i inntektsbeskatningen i Norge:

• Nøytralitet. Likebehandling av bl.a. ulike eierformer, spareformer og investeringer.

• Symmetri. Inntekter og tilhørende kostnader bør behandles likt.

• Ensartet beskatning av arbeidsavkastning, enten den kommer som lønn, næringsinntekt eller eierinntekt (utbytter eller gevinster).

• Kontinuitet. Kapitalens skattemessige stilling bør ikke endres ved arv, gave, fusjon mv.

• Samordning. Resultatutjevning over tid og mellom ulike virksomheter (underskudd bør kunne føres til fradrag mot overskudd).

• Lave skattesatser for å redusere effektivitetstapet ved beskatning, motivet til skatteomgåelser og lønnsomheten av skatteplanlegging.

• Brede skattegrunnlag som samsvarer med faktiske inntekter. Det bidrar til effektiv ressursbruk.

Utvalget viser til at det såkalte residensprinsippet har vært et prinsipielt utgangspunkt for kapitalbeskatningen. Residensprinsippet innebærer at kapitalinntekt skattlegges etter reglene og satsene som gjelder i kapitaleierens hjemland, uavhengig av hvor kapitalen er investert. Utvalget mener det ideelle for en liten, åpen økonomi er å praktisere residensprinsippet så konsekvent som mulig. Administrative hensyn tilsier likevel at kapitalbeskatningen ikke kan utformes konsekvent for å sikre full likebehandling av investeringer i Norge og investeringer utenlands.

Utvalget identifiserer tre hovedutfordringer i selskapsskatten i Norge:

• Relativt høye effektive skattesatser i Norge gir et insentiv til å investere i andre land som har lavere skatt. Dette gjelder også for norske skattytere fordi det ikke er mulig å praktisere residensprinsippet i kapitalbeskatningen fullt ut.

• Gjeld og egenkapital behandles ulikt på selskapets hånd.

• En forholdsvis høy formell skattesats gir insentiver for flernasjonale foretak til å flytte overskudd til andre land, f.eks. gjennom tynn kapitalisering eller skattemotiverte internpriser.

2.2 Utvalgets forslag

2.2.1 Selskapsskattens nivå og utforming

Utvalget vurderer om hovedtrekkene ved dagens skattesystem bør beholdes eller om modellen selskapsbeskatningen bygger på, bør endres. Utvalget drøfter særlig en modell som tar utgangspunkt i gjeldende selskapsskatt, men som i tillegg gir fradrag for egenkapitalkostnaden i selskapet (ACE-modellen). Videre drøfter utvalget en modell som ikke gir fradrag for finansieringskostnader, uavhengig om investeringene finansieres med gjeld eller egenkapital.

Etter en nærmere vurdering anbefaler utvalget å beholde dagens system for skattlegging av selskap. Utvalget viser til at en rekke land har gjennomført betydelige satsreduksjoner, mens den norske skattesatsen har ligget relativt stabilt siden skattereformen i 1992. På denne bakgrunn foreslår utvalget å redusere selskapsskattesatsen fra 27 pst. til 20. pst. Norge vil da få en selskapsskatt på linje med det våre nærmeste naboland har i dag. En lavere formell skattesats vil redusere kapitalkostnaden ved å investere i Norge, særlig for investeringer som finansieres med egenkapital. Forskjellsbehandlingen av finansieringsmåter på selskapets hånd vil også bli noe dempet av en lavere sats. Videre vil lavere selskapsskattesats til en viss grad gjøre det mindre lønnsomt å flytte overskudd ut av Norge.

Utvalget mener videre det bør vurderes å innføre særskilte grunnrenteskatter på immobile renprofitter som ikke alt særbeskattes, og at eksisterende grunnrenteskatter bør økes når selskapsskatten senkes.

2.2.2 Beskatning av grenseoverskridende aksjeinntekter

Utvalget mener det kan være grunn til å vurdere endringer som bidrar til større likebehandling av norske eieres investeringer utenlands og innenlands, og som reduserer mulighetene til overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. En slik endring kan være å gå over fra fritaksmetoden til å gi kredit for selskapsskatt betalt i utlandet. De viser imidlertid til at en kreditmetode vil være vesentlig mer administrativt krevende enn fritaksmetoden. Det vil i tillegg være vanskelig å utforme en praktikabel kreditmetode for grenseoverskridende aksjeinntekter innenfor EØS. Utvalget legger til grunn at reglene i fritaksmetoden som skal hindre at inntekter opptjent i lavskatteland kanaliseres via selskap i EØS-land, bør være så strenge som EØS-retten tillater.

Utvalget har vurdert enkelte forenklinger i fritaksmetoden. De forslår at departementet vurder forenklinger av reglene for hvilke utenlandske selskap som omfattes av fritaksmetoden. Utvalget peker på at en mulig forenkling kan være at selskap hvor eieren har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, skal omfattes av fritaksmetoden. Utvalget foreslår videre at kravet til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatteland utenfor EØS oppheves.

Utvalget foreslår at aksjonærmodellen ikke skal gjelde for aksjeinntekter fra selskap etablert utenfor EØS. For aksjeinntekter fra selskap etablert i EØS foreslår utvalget at aksjonærmodellen bare skal gjelde hvis selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet.

Etter utvalgets vurdering har NOKUS-reglene en viktig funksjon i å sikre at den residensbaserte beskatningen ikke undermineres av muligheten til å investere i lavskatteland. De foreslår å heve grensen for lavskattelanddefinisjonen noe, fra 2/3 til 3/4 av det norske skattenivået. Utvalget mener videre det bør vurderes forenklinger i lavskattelandvilkåret, og anbefaler at ordningen med svarte- og hvitelister bygges ut og gjøres mer absolutt. Administrative hensyn mv. kan også tilsi at det bør innføres et krav til minste eierandel for den enkelte deltaker før NOKUS-beskatning gjennomføres. Utvalget ber videre departementet vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessig.

Utvalget mener kildeskatt på utbytte er svakt begrunnet og foreslår derfor å endre reglene slik at kildeskatt bare ilegges aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland.

2.2.3 Tiltak for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av selskapsskattegrunnlaget

Utvalget peker på at selv med en skattesats på 20 pst. vil mange land ha lavere selskapsskattesats eller mer gunstige skatteregimer for enkelte typer inntekter. Motivet til å flytte overskudd til andre land vil dermed fremdeles være tilstede. Utvalget mener derfor en satsreduksjon må kombineres med andre tiltak for å motvirke overskuddsflytting.

Utvalget legger til grunn at armlengdeprinsippet fortsatt bør være det bærende prinsippet for fordeling av overskudd mellom land. De viser til at det i BEPS-prosjektet i OECD/G20 vurderes mulige presiseringer i armlengdeprinsippet for å sikre at fordelingen i skattegrunnlag er i samsvar med hvor verdiskapingen skjer.

Utvalget mener det er behov for en intern hjemmel for kildeskatt på royalty for å motvirke overskuddsflytting, hindre dobbelt ikke-beskatning og sikre norsk beskatningsrett. De foreslår videre at det innføres en intern hjemmel for kildeskatt på renter.

For å motvirke tilpasninger ved bruk av hybride arrangement foreslår utvalget å avskjære fritaksmetoden for utbytter der det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. Utvalget mener også det bør innføres regler som motvirker uheldige virkninger av hybride enheter mer generelt, og at en bør se hen til anbefalinger fra BEPS-prosjektet.

Videre foreslår utvalget å lovfeste den ulovfestede omgåelsesnormen, blant annet for å korrigere en uheldig rettsutvikling og for å styrke regelen.

Utvalget viser til at reglene om hvor selskap anses hjemmehørende, kan utnyttes til å unngå alminnelig skatteplikt. For å motvirke dette foreslår utvalget at selskap som er registrert i Norge, alltid skal anses hjemmehørende her.

Utvalget mener framveksten av og utviklingen i den digitale økonomien vil skape utfordringer for selskapsskattegrunnlaget. Rekkevidden av den internrettslige hjemmelen for beskatning av utenlandsk virksomhet i Norge bør derfor vurderes nærmere. Utvalget mener en her bør vurdere ev. anbefalinger fra OECD om endringer i definisjonen av fast driftssted og vurdere behovet for endringer i vilkårene i internretten i lys av dette.

Etter utvalgets oppfatning bør norske skattytere ha plikt til å opplyse om utenlandsk eierskap i selvangivelsen og, etter anmodning, innhente opplysninger om andre konsernselskap i utlandet. Videre foreslår utvalget at det bør innføres plikt til elektronisk levering av selvangivelse i selskapssektoren.

2.2.4 Begrensning av rentefradraget for å motvirke overskuddsflytting

Flernasjonale konsern kan ha sterke insentiver til å redusere skatten ved å finansiere norske konsernselskap med gjeld. Utvalget peker på at dagens regler gjør det mulig for flernasjonale foretak på lovlig måte, å flytte overskudd ut av Norge gjennom rentefradraget. Tilsvarende gjelder for foretak med eiere som ikke er skattepliktige for renteinntekter, typisk kommuner og stiftelser. Dette gir disse en betydelig fordel sammenlignet med frittstående selskap.

Utvalgets flertall anbefaler å videreføre en resultatbasert sjablongregel mot overskuddsflytting. Dagens regel begrenser bare fradrag for gjeld til nærstående part (interne renter). Overskuddsflytting kan imidlertid også skje gjennom renter betalt til en uavhengig långiver (eksterne renter). Utvalgets flertall foreslår derfor at alle renter, også renter betalt til uavhengige långivere, avskjæres i rentebegrensningen.

Utvalgets flertall mener en resultatbasert fradragsbegrensning bør baseres på EBIT (resultat før renter og skatt) fremfor EBITDA (resultat før rentekostnader, skatt og avskrivninger), som er det resultatmålet som benyttes i dag. De foreslår å stramme inn regelen, slik at den avskjærer en større andel av rentefradragene som skyldes overskuddsflytting. Det foreslås en fradragsramme på 45 pst. av EBIT. Videre foreslås det at terskelbeløpet for å anvende regelen reduseres fra 5 mill. kroner i netto rentekostnader til 1 mill. kroner.

Utvalgets mindretall (Aleksander Grydeland) anbefaler at dagens resultatbaserte sjablongregel oppheves.

2.2.5 Beskatning av finanssektoren

Utvalget påpeker at det i merverdiavgiften er en forskjell mellom finanssektoren og andre næringer ved at de fleste finansielle tjenester er unntatt avgift. Det innebærer at det ikke ilegges avgift på en hoveddel av finansinstitusjonenes omsetning. Samtidig får institusjonene heller ikke fradrag for avgift som inngår i de tilhørende kostnadene.

Utvalget mener Finansdepartementet bør videreføre arbeidet med å løse problemene knyttet til dagens unntak i merverdiavgiften for finansiell sektor, jf. omtalen i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Merverdiavgiftsgrunnlaget bør utvides til å omfatte finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv., for eksempel skadeforsikring. Samtidig bør en også beskatte margininntekter i finanssektoren.

Utvalget er i utgangspunktet enig i at en avgift på margininntekter fra finansielle tjenester bør utformes slik at den har flest mulig av merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Men selv om dette ikke skulle være mulig å få til på kort sikt, mener utvalget at det så snart som mulig bør innføres en avgift på margininntekter.

Utvalget foreslår å innføre en avgift på margininntekter og merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag.

2.2.6 Avskrivninger

Etter utvalgets syn bør selskapsskatten utformes slik at den i minst mulig grad påvirker bedriftsøkonomiske beslutninger som for eksempel investeringsomfang, hvilke driftsmidler det investeres i og utskiftingstidspunktet for driftsmidler. Utvalget legger derfor til grunn at avskrivningene i størst mulig grad bør samsvare med faktisk økonomisk verdifall.

Utvalget mener at en ikke bør legge vekt på andre lands avskrivningsregler for å bedre enkeltnæringers konkurransevilkår. Et bredt og mest mulig korrekt fastsatt skattegrunnlag muliggjør satsreduksjoner, noe som vil bidra til å øke konkurransekraften for norsk næringsliv som helhet og til å øke vekstevnen i økonomien på sikt.

Utvalget foreslår å videreføre saldoavskrivning som hovedregel for skattemessige avskrivninger. Saldosystemet er godt innarbeidet i næringslivet og har betydelige administrative fordeler sammenlignet med for eksempel lineære avskrivninger.

Utvalget foreslår å redusere avskrivningssatsen i saldogruppen for skip, rigger, fartøy mv. fra 14 til 10 pst., reversere startavskrivningen i saldogruppen for maskiner, inventar mv., skille ut personbiler som egen saldogruppe med en avskrivningssats på 15 pst., avvikle ordningen med forhøyet sats for husdyrbygg i landbruket og flytte hoteller, bevertningssteder og losjihus til saldogruppen for forretningsbygg med en avskrivningssats på 2 pst.

Grunnlaget for å vurdere verdifallet på drosjebiler er mangelfullt. Utvalget ber derfor departementet undersøke verdifallet nærmere basert på markedsdata, og eventuelt skille ut drosjebiler i en egen saldogruppe med høyere avskrivningssats dersom dagens avskrivningssats på 20 pst. påviselig er for lav.

Anlegg med brukstid under 20 år kan fra 2012 avskrives med forhøyet sats på 10 pst. Utvalget mener at det kan være grunn til å øke grensen til 25 eller 30 år. Regelen er imidlertid relativt ny. Utvalget ber departementet kartlegge nærmere hva som er en praktisk, håndterbar grense når en har fått mer erfaring med dette unntaket i saldogruppen for bygg og anlegg.

For immaterielle driftsmidler mener utvalget at gjeldende avskrivningsregler i hovedsak gir en korrekt skattemessig avskrivningsprofil. Det foreslås ingen endringer i avskrivningsreglene for disse driftsmidlene.

2.2.7 Endringer i inntektsbeskatningen av personer

Økonomisk sett er det en nær sammenheng mellom person- og selskapsbeskatningen. Siden skattereformene i 1992 og 2006 har det også vært en nær kobling i skattereglene, bl.a. ved felles skattesats på alminnelig inntekt. Utvalget anbefaler å holde fast ved en felles sats på kapitalinntekt for personer og selskap.

Utvalget mener det vil være hensiktsmessig å bevare alminnelig inntekt som skattegrunnlag og redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 20 pst., også for personer. Da vil ulike inntekter for personlige skattytere være knyttet sammen gjennom ett netto skattegrunnlag, som i dag.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil innebære et stort provenytap i personbeskatningen. Utvalget foreslår å dekke inn hoveddelen av provenytapet gjennom en ny progressiv skatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt.

Redusert selskapsskattesats vil redusere den samlede skatten på eierinntekter og dermed isolert sett gjøre det mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til eierinntekt (inntektsskifting). Blant annet derfor mener utvalget det er behov for å øke skatten på eierinntekter som overstiger skjermingsfradraget. Utvalget foreslår å skille eierinntekt ut som et eget skattegrunnlag med en egen skattesats. Utvalget mener det er uheldig om skattesystemet motiverer til inntektsskifting. Utvalgets flertall foreslår derfor å sette skattesatsen slik at marginalskatten på eierinntekt inklusiv selskapsskatt om lag tilsvarer maksimal marginalskatt på lønn inklusiv arbeidsgiveravgift. Utvalgets mindretall (Aleksander Grydeland) mener det er tilstrekkelig at eierinntekt skattlegges omtrent på samme nivå som i 2013, det vil si om lag 48,2 pst. inklusive selskapsskatt.

Utvalget mener det er et betydelig rom for forbedringer i inntektsskattegrunnlaget for personer. Flere fradrag er svakt begrunnet. Etter en samlet vurdering foreslår utvalget å fjerne følgende fradrag:

• Boligsparing for ungdom (BSU)

• Skatteklasse 2

• Sjømanns- og fiskerfradraget

• Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

• Fradrag for fagforeningskontingent

• Fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere

• Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere

• Foreldrefradrag

• Særskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark (særskilt inntektsfradrag, lavere skattesats på alminnelig inntekt og lavere sats i trinn 1 i toppskatten)

2.2.8 Skatt på formue og eiendom

Utvalget viser til at bortfallet av arveavgift samt utvalgets forslag om redusert skatt på alminnelig inntekt aktualiserer formuesskattens rolle i skattesystemet, ikke minst som fordelingspolitisk instrument. De påpeker at formuesskatten har en svært uheldig utforming. Forutsatt en betydelig mer ensartet verdsetting av eiendeler mener de likevel at hensynet til både effektivitet og fordeling kan forsvare en særskilt skatt på formue.

Utvalget peker på at fast eiendom er et godt skattegrunnlag. Siden fast eiendom er lavt verdsatt i formuesskatten og eiendom er gunstig behandlet for øvrig i det norske skattesystemet, mener utvalget at verdsettingen av fast eiendom bør økes. Utvalget mener det er mulig å innføre et sjablongbasert verdsettingssystem for fritidseiendom, tilsvarende som for bolig og næringseiendom, og ber Finansdepartementet utrede hvordan et slikt system best kan utformes. Departementet bør også vurdere om det er grunnlag for å øke presisjonen i nåværende verdsettingssystem for boliger.

Utvalget foreslår en løsning der alle objekter som inngår i dagens formuesskattegrunnlag, verdsettes til om lag 80 pst. av faktisk verdi. Utvalgets konkrete forslag til endringer er:

• Ligningsverdiene av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 pst. av anslått markedsverdi.

• Ligningsverdiene av fritidseiendom dobles i påvente av et verdsettingssystem som bedre treffer markedsverdiene.

• Alle andre eiendeler, herunder bankinnskudd og aksjer, og gjeld verdsettes til 80 pst. av dagens verdi.

• Satsen holdes på 1 pst., som var nivået i 2014

• Innenfor en provenynøytral ramme i forhold til 2014-regler for formuesskatten gir dette grunnlag for å øke bunnfradraget til 2 130 000 kroner.

Utvalget mener det er gode grunner til å trappe ned favoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen. Som et første steg foreslår utvalget at skattefritaket ved utleie av inntil 50 pst. av markedsverdien av egen bolig oppheves.

2.2.9 Endringer i merverdiavgiften

Merverdiavgiftssystemet er lite egnet for å ivareta fordelingshensyn, støtte enkeltgrupper, påvirke sammensetningen av forbruket mv. Utvalget mener derfor at merverdiavgiften utelukkende bør ha som formål å skaffe staten inntekter. Dette gjøres enklest og mest effektivt ved å ha én felles merverdiavgiftssats og at avgiftsplikten omfatter alt forbruk av varer og tjenester.

En eventuell omlegging til én felles sats vil imidlertid innebære så store økninger for enkelte sektorer at det bør vurderes i en større sammenheng. Utvalget foreslår derfor et tosatssystem i merverdiavgiften der man beholder den generelle satsen på 25 pst., men der dagens nullsats og laveste sats økes til 15 pst., tilsvarende dagens sats på matvarer.

Utvalget anbefaler at departementet vurderer en omlegging til én felles sats i merverdiavgiften. En slik omlegging til én felles sats vil gi betydelige forenklingsgevinster sammenlignet med utvalgets forslag til et tosatssystem.

2.2.10 Kortsiktige provenyvirkninger av utvalgets forslag

Utvalget la fram ett forslag som anslås å være om lag provenynøytralt og et forslag med en kortsiktig lettelse på 15 mrd. kroner.

I det provenynøytrale forslaget foreslås det at netto lettelser i selskapsbeskatningen og personinntektsbeskatningen i hovedsak dekkes inn ved en ny avgift på finansielle tjenester, økt skatt på eierinntekt, økt merverdiavgift og skatt på utleie av egen bolig.

I forslaget med netto skattelettelser gis det en ytterligere reduksjon i marginalskatten på arbeidsinntekter (13 mrd. kroner) og en korresponderende reduksjon i marginalskatten på eierinntekter (2 mrd. kroner).

2.3 Høringsrunden

2.3.1 Innledning

Finansdepartementet sendte skatteutvalgets utredning på høring ved brev av 5. januar 2015, med høringsfrist 7. april 2015. Det kom inn om lag 130 høringsuttalelser. I dette kapitlet redegjøres det kort for hovedtrekkene i synspunktene som har fremkommet i høringsrunden. De enkelte merknadene omtales nærmere under behandlingen av forslagene til endringer.

2.3.2 Selskapsskattens nivå og utforming

Flere av høringsinstansene støtter utvalgets forslag om å videreføre gjeldende selskapsskattemodell med redusert sats. Det pekes bl.a. på at de alternative modellene utvalget har vurdert, har flere svakheter, spesielt når det gjelder integrasjonen med personbeskatningen. Videre pekes det på at det er få land som har innført slike alternative modeller, og at det derfor er begrenset erfaring å trekke på når disse skal vurderes. Det pekes også på at teoretiske modeller som ACE og CBIT i liten grad tar hensyn til økonomiske realiteter og skatteevneprinsippet, og at de medfører at regelverket kompliseres, blir mindre forståelig og vanskeligere å forholde seg til.

Andre høringsinstanser mener at en ny selskapsskattemodell som i større grad likebehandler gjeld og egenkapital, bør utredes videre.

De fleste høringsinstansene støtter utvalgets forslag om å redusere selskapsskatten, og slutter seg til forslaget om en skattesats på 20 pst. Enkelte høringsinstanser mener imidlertid at skattesatsen ikke bør settes så lavt som 20 pst., da dette vil skape unødvendig store inndekningsbehov.

2.3.3 Grenseoverskridende aksjeinntekter og tiltak for å motvirke overskuddsflytting

Mange høringsinstanser ser behovet for å innføre tiltak som kan motvirke overskuddsflytting, men understreker at man bør avvente resultatene fra det pågående arbeidet i regi av OECD og G20 (BEPS) før det innføres nye regler på dette området.

Flere høringsinstanser er kritiske til forslaget om å innføre kildeskatt på renter og royalty, mens enkelte andre støtter forslaget.

Det er ulike oppfatninger om utvalgets forslag om å stramme inn hjemmehørendebegrepet for selskap.

Flere høringsinstanser er kritiske til å oppheve kildeskatt på utbytte, spesielt når det samtidig foreslås å øke eierbeskatningen for norske investorer betraktelig. Det pekes på at opphevelse av kildeskatt på utbytte vil uthule det norske skattefundamentet, samtidig som det vil favorisere utenlandske eiere ytterligere og gjøre det enda mer attraktivt for norske eiere å flytte ut av Norge. Enkelte høringsinstanser støtter imidlertid forslaget om å oppheve kildeskatt på utbytte, eller mener den bør oppheves på utbytte til aksjonærer i normalskatteland.

2.3.4 Begrensning av rentefradraget for å motvirke overskuddsflytting

Flere høringsinstanser ser behovet for å ha en rentebegrensningsregel mot overskuddsflytting. En del høringsinstanser mener imidlertid at utvalgets forslag innebærer at rentebegrensningsregelen blir for streng og lite treffsikker, og at den vil ramme mange selskap som ikke har mulighet til overskuddsflytting. Enkelte høringsinstanser er også negative til å erstatte dagens fradragsramme på 30 pst. av EBITDA med en fradragsramme på 45 pst. av EBIT. Det pekes på at insentivene til å investere i eiendeler med lav eller ingen avskrivning (for eksempel eiendom) vil øke med en fradragsramme som tar utgangspunkt i EBIT.

Flere høringsinstanser påpeker at en bør avvente resultatet av BEPS-arbeidet og erfaringene med gjeldende rentebegrensningsregel før den endres.

2.3.5 Beskatning av finanssektoren

Flere høringsinstanser støtter utvalgets forslag om å innføre merverdiavgift på finansielle tjenester. Det pekes på at dagens unntak innebærer en avgiftskumulasjon for næringsdrivende når de kjøper finansielle tjenester, og at dette strider mot merverdiavgiftens nøytralitetsvirkninger, der det sentrale er at pådratt merverdiavgift ikke skal utgjøre en kostnad i avgiftspliktig virksomhet.

Flere høringsinstanser mener en ensidig norsk innføring av merverdiavgift i finanssektoren vil medføre konkurransemessige ulemper for norske finansforetak. Flere høringsinstanser peker også på at forslaget er for dårlig utredet til å gjennomføres.

2.3.6 Avskrivninger

De fleste høringsinstansene støtter det grunnleggende prinsippet om at avskrivninger bør følge faktisk økonomisk verdifall, og ikke bør bidra til vridninger i investeringene. Samtidig påpekes det at dette må avveies mot hensynet til å oppnå et enkelt og anvendelig regelverk.

Enkelte høringsinstanser ønsker gunstigere avskrivningsregler for enkelte bransjer eller driftsmidler ut fra konkurransehensyn mv. Andre mener utvalgets vurdering av økonomisk verdifall for enkelte driftsmidler ikke er korrekt.

2.3.7 Endringer i inntektsbeskatningen av personer

Flere høringsinstanser støtter utvalgets anbefaling om at skattesatsen på alminnelig inntekt bør være den samme for personer som for selskap. Enkelte høringsinstanser tar derimot til orde for at en mindre satsforskjell kan aksepteres.

Enkelte høringsinstanser er kritiske til koblingen mellom skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap og personer, bl.a. fordi det innebærer økt bruttobeskatning av personers lønns- og næringsinntekt, noe som vil være problematisk i et skatteevneperspektiv. Videre peker mange på at en slik kobling vil skape et unødvendig stort inndekningsbehov.

Enkelte høringsinstanser har pekt på at det vil være uheldig med store satsforskjeller på ulike typer inntekter for privatpersoner, da dette vil skape nye spenninger og terskelproblematikk og åpne for uønskede tilpasningsmuligheter.

Høringsinstansene har ulikt syn på utvalgets forslag om å fjerne flere fradrag i inntektsbeskatningen. Enkelte peker på at forslaget vil innebære en administrativ forenkling. Samtidig er mange høringsinstanser negative til å fjerne slike fradrag på eget område.

Flere høringsinstanser er kritiske til å øke skatten på eierinntekter så mye som utvalget har foreslått. Det hevdes også at maksimal marginalskatt på lønnsinntekt, inklusive arbeidsgiveravgift, ikke gir et korrekt sammenligningsgrunnlag, bl.a. fordi lønnsinntekter gir rettigheter av økonomisk verdi (pensjons- og trygderettigheter) som eierinntekter ikke gir. Videre pekes det på at forslaget innebærer at eierinntekt skal beskattes etter en flat sats, mens personinntekt skal beskattes etter et progressivt system hvor marginalskattesatsen først slår inn når inntekten overstiger grensen for trinn 2 i toppskatten. Enkelte høringsinstanser mener utvalgets forslag vil innebære en innstramming for norske eiere og en favorisering av utenlandsk eierskap.

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at aksjonærmodellen bør endres da måten skjermingsfradraget beregnes på, ikke gir et korrekt bilde av avkastningen på alternative, sikre investeringer. Det pekes på at dagens regel gir et for lavt skjermingsfradrag, og at regelen om at ubenyttet skjermingsfradrag går tapt ved realisasjon, er uheldig. Disse høringsinstansene mener derfor at det er behov for å justere skjermingsrenten og revidere reglene for beregning av skjermingsfradrag.

Enkelte høringsinstanser har pekt på at en eventuell overgangsordning må være mer vidtrekkende enn det utvalget har lagt opp til i sitt forslag.

2.3.8 Skatt på formue og eiendom

Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at formuesskatten bør oppheves, eventuelt reduseres kraftig. Det pekes blant annet på at formuesskatten svekker bedriftenes tilgang til kapital og bedriftenes egenkapitaloppbygging.

Andre høringsinstanser deler utvalgets syn på at formuesskatten er et viktig fordelingsinstrument og at den er viktig ut fra effektivitetshensyn.

De fleste høringsinstansene støtter forslaget om en mer ensartet verdsetting av ulike formuesobjekter og fremhever viktigheten av å kanalisere investeringer i eiendom og bolig over mot investeringer i næringsvirksomhet. Mange er imidlertid opptatt av å skjerme primærboligen og viser til at primærboliger ikke kan likestilles med andre investeringsobjekter.

Enkelte høringsinstanser tar til orde for at bunnfradraget i formuesskatten bør økes betydelig mer enn utvalget foreslår, både for å skjerme primærboliger, og for å ta høyde for svakheter knyttet til verdsettingen av ulike objekter.

Mange av høringsinstansene er enig i at eiendomsskatten bør være en del av det norske skattesystemet. Enkelte høringsinstanser er enig i behovet for en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming, og mener dette best kan oppnås gjennom å gjøre eiendomsskatten statlig.

Mange høringsinstanser er sterkt imot en statliggjøring av eiendomsskatten. Det fremheves at den kommunale eiendomsskatten er viktig for det kommunale selvstyret, og at den sikrer stabilitet i kommunenes inntekter. Videre fremheves det at skattesystemet bør baseres på ulike skattegrunnlag, og at det i dag ikke foreligger noe grunnlag for felles verdsettelse for de to grunnlagene. Flere påpeker imidlertid behovet for å utarbeide mer detaljerte regler for verdsettelsen for å sikre større grad av likebehandling.

Mange av høringsinstansene er negative til å oppheve skattefritaket for utleie av inntil 50 prosent av egen bolig, og mener det vil ha en negativ effekt på boligmarkedet ved at tilbudet av utleieboliger reduseres. Enkelte høringsinstanser mener derimot at det kan være fornuftig med en forsiktig innføring av skatt på utleie av egen bolig, men at konsekvensene for utleiemarkedet bør utredes nærmere først.

2.3.9 Endringer i merverdiavgiften

Mange høringsinstanser går, med noe ulik begrunnelse, imot utvalgets forslag om å øke dagens nullsats og laveste sats på 8 pst. til 15 pst.

Flere høringsinstanser mener endringer i merverdiavgiftssatsene fortjener en grundigere gjennomgang, med nærmere belysning av konsekvensene for de enkelte sektorene som vil berøres av en slik endring.