9 Grenseoverskridende aksjeinntekter

9.1 Innledning

For personlige aksjonærer beskattes aksjeinntekter etter aksjonærmodellen. Dette gjelder også aksjeinntekter fra utenlandske selskap. Aksjonærmodellen innebærer at den delen av utbytte og gevinster på aksjer (aksjeinntekter) som overstiger det som tilsvarer en risikofri rente (skjermingsfradraget), skattlegges som alminnelig inntekt hos personlige aksjonærer.

Selskap som eier aksjer i andre selskap omfattes i mange tilfeller av fritaksmetoden. Etter fritaksmetoden unntas selskap som hovedregel fra skatt på aksjeinntekter. Fritaksmetoden gjelder i en rekke tilfeller også for grenseoverskridende aksjeinntekter.

Dersom selskapet er etablert i et lavskatteland og minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere, vil de norske eierne skattlegges etter NOKUS-reglene (Norsk-Kontrollert Utenlandsk Selskap). NOKUS-reglene innebærer at de norske eierne beskattes løpende etter norske regler for sin andel av inntekt opptjent i det utenlandske selskapet.

Ved utdeling fra norske selskap til aksjonærer i utlandet skal det svares kildeskatt til Norge. Skattesatsen er 25 pst., men satsen er redusert i en rekke skatteavtaler. Hvis aksjonæren er hjemmehørende i EØS, gjelder fritaksmetoden og aksjonærmodellen. Det vil si at det ikke svares kildeskatt hvis den utenlandske aksjonæren er et selskap som omfattes av fritaksmetoden, mens personlige aksjonærer kan kreve fradrag for skjerming i kildeskatten.

Skatteutvalget drøfter behovet for endringer i beskatningen av grenseoverskridende aksjeinntekter. I den forbindelse viser de til at det i utgangspunktet er ønskelig å praktisere et konsekvent residensprinsipp. De peker også på at overskuddsflytting og uthuling av det norske skattegrunnlaget er en av hovedutfordringene ved dagens selskapsskatt. En konsekvent praktisering av residensprinsippet ved beskatning av aksjeinntekter ville kreve at norske aksjonærer beskattes løpende for inntekter som opptjenes i utenlandske selskap. Utvalget erkjenner at dette ikke er realistisk, men mener det likevel er grunn til å vurdere endringer i beskatningen av grenseoverskridende aksjeinntekter for å bidra til økt likebehandling av norske eieres investeringer utenlands og innenlands. Hensynet til å redusere mulighetene til overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget tilsier også innstramming i reglene. De peker videre på at mulige innstramminger i reglene må avveies mot administrative hensyn. I tillegg begrenses handlingsrommet av internasjonale forpliktelser, først og fremt gjennom EØS-avtalen.

Utvalget foreslår enkelte endringer i fritaksmetoden, aksjonærmodellen og NOKUS-reglene. Videre foreslår de å oppheve reglene om kildeskatt på utgående utbytter. I dette kapitlet vurderes utvalgets forslag til endringer i beskatningen av grenseoverskridende aksjeinntekter.

9.2 Fritaksmetoden

9.2.1 Utvalgets vurderinger

Utvalget peker på at fritaksmetoden kan komme til anvendelse selv om skattenivået i det utenlandske selskapets hjemland er vesentlig lavere enn det norske skattenivået. De viser til at det i utgangspunktet ville vært ønskelig å praktisere et konsekvent residensprinsipp i kapitalbeskatningen. Det skulle isolert sett tilsi at en gikk over fra fritaksmetoden for inngående utbytte til å gi kredit for selskapsskatt betalt i utlandet. Dette ville i større grad ha sikret at norske investeringer i utlandet ble beskattet minst på samme nivå som investeringer i Norge.

Utvalget viser til at en overgang til kredit for underliggende selskapsskatt vil gi dårligere beskyttelse mot kjedebeskatning enn fritaksmetoden. Videre er en kreditmetode vesentlig mer administrativt krevende enn fritaksmetoden. De peker også på at fritaksmetoder er den vanligste metoden for å unngå kjedebeskatning av grenseoverskridende utbytter internasjonalt. Etter utvalgets syn er det lite hensiktsmessig å gjøre innstramminger i beskatningen av aksjeinntekter fra selskap utenfor EØS hvis det er lett å tilpasse seg ved å bruke mellomliggende selskap i EØS.

Utvalget mener det bør vurderes enkelte innstramminger i fritaksmetoden. For å redusere mulighetene for tilpasninger ble fritaksmetoden i 2008 strammet inn når det gjaldt inntekter til og fra selskap hjemmehørende i EØS. Det ble innført et krav om at selskapet skulle være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet i sin EØS-hjemstat for at fritaksmetoden skal gjelde. Kravet er utformet på bakgrunn av EU-domstolens praksis og må tolkes på bakgrunn av EU-domstolens praksis på dette området. Utvalget legger til grunn at de norske reglene som skal hindre at inntekter opptjent i lavskatteland kanaliseres via selskap i EØS-stater, bør være så strenge som EØS-retten tillater. De ber videre Finansdepartementet følge med på utviklingen i EØS-retten på dette punkt, og vurdere om det er rom for ytterligere tiltak for å motvirke at inntekt i lavskatteland kanaliseres via mellomliggende selskap uten ytterligere beskatning. For å motvirke tilpasninger ved bruk av hybride instrumenter, foreslår utvalget også at det innføres en regel som avskjærer fritaksmetoden for utbytte der det utdelende selskap har fått fradrag for utdelingen.

Utvalget mener videre det bør vurderes enkelte forenklinger i fritaksmetoden. For å bli omfattet av fritaksmetoden må det utenlandske selskapet tilsvare en av de norske selskapstypene som omfattes av fritaksmetoden. Utvalget peker på at vurderingen av om et utenlandsk selskap tilsvarer norske selskap kan være komplisert. Det bør derfor vurderes om reglene bør forenkles på dette punkt. De viser til at ingen norske selskap som er egne skattesubjekt og hvor ansvaret for selskapets forpliktelser er begrenset til selskapets kapital, vil bli ilagt skatt på aksjegevinster og utbytte fra andre norske selskap. Utvalget foreslår at departementet utreder mulige løsninger som kan forenkle fritaksmetoden ved at selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, skal omfattes av fritaksmetoden.

Fritaksmetoden omfatter ikke porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Det er et krav at det norske selskapet må ha hatt en eierandel på minst 10 pst. sammenhengende de to siste årene for at inntekten skal omfattes av fritaksmetoden. Tap er fradragsberettiget hvis skattyter ikke på noe tidspunkt de to siste årene har hatt en eierandel på 10 pst. eller mer. Etter utvalgets syn kompliserer kravet til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatteland utenfor EØS, fritaksmetoden. De foreslår derfor at kravet til eierandel og eiertid oppheves.

9.2.2 Høringsuttalelser

Ingen av høringsinstansene tar til orde for å gå over fra fritaksmetoden til å gi kredit for underliggende selskapsskatt. NHO er positiv til at fritaksmetoden fortsatt skal gjelde også internasjonalt. Aker Solutions mener fritaksmetoden bør videreføres, og uttaler at metoden siden innføringen har vist seg relativt enkel å praktisere og samtidig robust mot omgåelser.

Skattedirektoratet (SKD) uttaler at det vil det være en hensiktsmessig forenkling at alle selskap med begrenset ansvar omfattes av fritaksmetoden. NHO og Aker Solutions støtter også forslaget om en slik forenkling av vurderingen av hvilke type utenlandske selskap som skal omfattes av fritaksmetoden.

SKD støtter ikke forslaget om å fjerne kravet til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS. NHO, NARF og Aker Solutions støtter dette forslaget.

9.2.3 Departementets vurderinger

Fritaksmetoden innebærer at selskap som hovedregel unntas fra skatt på utbytte og gevinster på aksjer, samtidig som det ikke gis fradrag for tilsvarende tap. Hensikten er å hindre at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjeder (kjedebeskatning). Som utvalget peker på, kan fritaksmetoden komme til anvendelse på aksjeinntekter fra utenlandske selskap selv om skattenivået i det utenlandske selskapets hjemland er vesentlig lavere enn det norske skattenivået. Dette kan gi insentiver til å investere i utlandet i stedet for i Norge.

Departementet ser at en overgang fra fritaksmetoden til å gi kredit for selskapsskatt betalt av det utenlandske datterselskapet, kan bidra til økt likebehandling av norske eieres investeringer utenlands og innenlands. Departementet er imidlertid enig med utvalget i at en overgang fra fritaksmetoden til å gi kredit for selskapsskatt i underliggende selskap, vil komplisere regelverket. Det vil særlig være vanskelig å utforme et praktikabelt system som kan virke innenfor EØS. Departementet viser også til at fritaksmetoder er den vanligste metoden for å unngå kjedebeskatning av grenseoverskridende utbytter internasjonalt. Departementet mener på denne bakgrunn at fritaksmetoden bør videreføres for grenseoverskridende aksjeinntekter.

Departementet er enig med utvalget i at det kan være grunn til å vurdere enkelte endringer i fritaksmetoden. Et viktig hensyn ved utformingen av regelverket er å motvirke uønskede tilpasninger. Departementet deler utvalgets oppfatning av at reglene som skal hindre at inntekter opptjent i lavskatteland kanaliseres via selskap i EØS-land, bør være så strenge som EØS-retten tillater. Departementet vil derfor følge med på utviklingen i EØS-retten og løpende vurdere om regelverket kan strammes inn.

Departementet er videre enig med utvalget i at det bør innføres en regel som avskjærer fritaksmetoden for utbytte der det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. Departementet fremmer forslag om en slik regel i skatteopplegget for 2016, jf. punkt 7.3 i Prop. 1 LS (2015–2016). Denne regelen skal motvirke tilpasninger ved bruk av hybride instrumenter. Det vises til punkt 8.6.4 for en nærmere omtale.

For at utenlandske selskap skal omfattes av fritaksmetoden må de tilsvare en av de norske selskapstypene som omfattes av fritaksmetoden. Departementet er enig med utvalget i at vurderingen av om et utenlandsk selskap tilsvarer norske selskap, kan være komplisert. Det bør derfor vurderes om reglene kan forenkles på dette punkt. Utvalget foreslår at det utredes mulige løsninger der selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser, skal omfattes av fritaksmetoden. Departementet vil vurdere slike løsninger med sikte på å forenkle reglene.

Departementet vil også i forbindelse med den videre oppfølgingen av utvalgets innstilling, vurdere om kravet til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS bør oppheves.

9.3 Aksjonærmodellen

9.3.1 Utvalgets vurderinger

Aksjonærmodellen gjelder ved beskatning av personlige aksjonærers aksjeinntekter uavhengig av hvor selskapet er hjemmehørende. Det innebærer at personlige aksjonærer får fradrag for skjerming selv om selskapet er hjemmehørende i lavskatteland, og slike investeringer blir skattlagt vesentlig lavere enn investeringer i norske selskap. Utvalget viser også til at aksjonærregisteret ikke omfatter utenlandske aksjer, og at dette gjør aksjonærmodellen mer krevende å administrere for utenlandske aksjer. Utvalget foreslår at aksjonærmodellen endres slik at den ikke gjelder for inntekter fra aksjer i selskap etablert utenfor EØS. For aksjeinntekter fra selskap etablert i EØS foreslår utvalget at aksjonærmodellen bare skal gjelde hvis selskapet er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet.

9.3.2 Høringsuttalelser

SKD og NHO støtter ikke forslaget om å endre anvendelsesområdet for aksjonærmodellen slik at den ikke skal gjelde for inntekter fra selskap etablert utenfor EØS. SKD viser til at en slik endring vil medføre både praktiske og administrative utfordringer. Dette medfører at et allerede krevende regelverk, blir ytterligere utfordrende å praktisere både for skattyter og Skatteetaten. NHO peker på at det er aksjonæren som må beregne og kreve skjermingsfradrag og dermed bærer den største administrative byrden.

9.3.3 Departementets vurderinger

Departementet er enig med utvalget i at hensynene bak aksjonærmodellen kan tilsi at den ikke skal gjelde for investeringer i lavskatteland. Utvalget begrunner i tillegg forslaget om å begrense aksjonærmodellen til å gjelde aksjeinntekter fra norske selskap og selskap som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS, med at aksjonærmodellen er mer krevende å administrere for utenlandske aksjer.

SKD legger i sin høringsuttalelse til grunn at utvalgets forslag vil medføre at regelverket blir ytterligere utfordrende og praktisere både for skattyterne og Skatteetaten, mens NHO peker på at det er aksjonærene som må beregne og kreve skjermingsfradrag og dermed bærer de største administrative byrdene.

Høringsuttalelsene indikerer at utvalgets forslag ikke vil innebære en forenkling, men heller komplisere regelverket. Etter departementets syn må hensynene for å begrense aksjonærmodellens anvendelse på grenseoverskridende aksjeinntekter, avveies mot de administrative konsekvensene av en slik endring. Departementet mener det er behov for å klargjøre de administrative konsekvensene av forslaget bedre før det tas endelig stilling til om den foreslåtte endringen bør gjennomføres.

9.4 NOKUS (norsk-kontrollert utenlandsk selskap)

9.4.1 Innledning

NOKUS-reglene er et særskilt regelsett for løpende beskatning av norske eiere for deres forholdsmessige andel av inntekt som opptjenes i norsk-kontrollert aksjeselskap mv. i lavskatteland. Reglene gir derfor hjemmel til å skattlegge norske eiere før inntekt tas hjem til Norge som utbytte, eller gevinst. Reglene har en todelt begrunnelse: De skal motvirke omgåelser av norsk beskatning gjennom skattemotiverte etableringer i lavskatteland. Reglene skal videre bidra til at norske eieres investeringer i lavskatteland blir beskattet på samme nivå som investeringer i Norge (kapitaleksportnøytralitet).

9.4.2 Utvalgets vurderinger

Utvalget konkluderer med at residensprinsippet bør være rettesnoren i utformingen av skattesystemet. En konsekvent praktisering av residensprinsippet vil innebære at investeringer ute og hjemme beskattes likt (kapitaleksportnøytralitet). Utvalget mener NOKUS-reglene har en viktig funksjon i å sikre at den residensbaserte beskatningen ikke undermineres av muligheten til å investere i et lavskatteland. Med dette som utgangspunkt drøfter utvalget flere mulige utvidelser i reglene. Et forslag fra utvalget som går i denne retningen, er å heve grensen under lavskattelanddefinisjonen, fra dagens 2/3 til 3/4 av det norske skattenivået.

Utvalget ber videre departementet vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter, er hensiktsmessig. Slik NOKUS-reglene er utformet, går det et sentralt skille mellom inntekter av såkalt aktiv og passiv karakter.1 Overfor etableringer i skatteavtaleland kan NOKUS-beskatning ikke gjennomføres, hvis selskapets inntekter er av hovedsakelig aktiv karakter. Utvalget konkluderer ikke skarpt, men peker på muligheten til å inkludere aktive inntekter generelt i NOKUS-reglene, dvs. også i skatteavtaletilfellene. Utvalget viser til at en slik utvidelse samtidig vil innebære en forenkling, fordi skillet mellom aktive og passive inntekter kan oppheves. Utvalget legger til grunn at en slik utvidelse ikke kan gjøres gjeldende innenfor EØS-området.

Utvalget peker også på andre mulige forenklinger i regelverket. Et slikt forenklingspunkt er regelen som bestemmer hva som utgjør et lavskatteland. Utvalget mener en bør vurdere å innføre enklere vurderingstemaer enn en sammenligning av effektive skattesatser. Utvalget foreslår videre at ordningen med svarte- og hvitelister bygges ut. Dette er lister som skal gjøre det enklere for skattyter og skattemyndigheter å forholde seg til, og å anvende reglene.

9.4.3 Høringsuttalelser

SKD støtter utvalget i at en bør vurdere endringer i reglene om aktive og passive inntekter. Skattedirektoratet viser til at en oppheving av skillet i skatteloven § 10-64 bokstav a vil «innebære en betydelig forenkling i NOKUS-reglene». Til utvalgets forslag om å utvide ordningen med svarte- og hvitelister framhever direktoratet at vurderinger av om land kan føres opp på listen, er krevende.

Advokatforeningen er også positiv til en forenkling av lavskattelandvurderingen, og viser til at dagens regel er for kompleks. Foreningen ønsker videre en mer utstrakt bruk av lister, og trekker fram ordningen i Sverige hvor hvitelisten er omfattende. I lavskattelandvurderingen mener foreningen det er uheldig at Norge, gjennom NOKUS-reglene, nøytraliserer skatteinsentiver i utviklingsland. Advokatforeningen er videre kritisk til en mulig utvidelse der aktive inntekter i større grad omfattes. Foreningen peker på at dette vil bryte med utviklingen internasjonalt og at det kan være problematisk i skatteavtalesammenheng. Foreningen argumenterer i stedet for at aktive inntekter bør unntas fra NOKUS-beskatning.

Scatec Solar/Elkem Solar argumenterer for at lavskatteland-definisjonen bør endres, slik at det kan ses bort fra skatteinsentiver knyttet til fornybar energi.

9.4.4 Departementets vurderinger

Departementet er enig med utvalget i at vektleggingen av ulike formål vil være styrende for utformingen av NOKUS-reglene. Departementet er videre enig i at residensprinsippet og nøytralitetshensyn tilsier at NOKUS-reglene bør ha et bredt anvendelsesområde.

Departementet erkjenner at de norske reglene er mer vidtrekkende enn hva som er vanlig i mange andre land. Det skyldes særlig at NOKUS-reglene ikke har et generelt unntak for aktive inntekter. At de norske reglene i en viss utstrekning også inkluderer aktive inntekter, må imidlertid ses på bakgrunn av det prinsipielle utgangspunktet. I det norske skattesystemet har residensprinsippet hatt sterkere forankring enn i mange andre land, og vidtrekkende NOKUS-regler er et utslag av dette. Skattesystemer som i større grad baserer seg på territoriell beskatning, vil, innenfor slike regler, være mer opptatt av å hindre omgåelser enn av å sikre nøytralitet (dvs. at investeringer i utlandet skattlegges på samme nivå som nasjonale investeringer).

Departementet mener likevel det er grunnlag for å vurdere hensynene bak NOKUS-reglene på nytt. Hensynet til at norske eieres investeringer i lavskatteland blir beskattet på samme nivå som investeringer i Norge taler for en innstramming i reglene. Hensynet til å ha gode skattevilkår for norske selskap i utlandet og samordning av norske regler mot internasjonal praksis taler for en oppmykning (generelt unntak for aktive inntekter).

Departementet vil utrede NOKUS-reglene nærmere og tar sikte på å sende et forslag på høring. Et viktig mål for dette arbeidet er å gjøre reglene mer praktikable. Det vil også bli vurdert om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessig. Departementet viser videre til at CFC-regler (int. betegnelse) inngår som et eget tiltakspunkt i OECDs arbeid mot overskuddsflytting mv.

9.5 Utgående aksjeinntekter

9.5.1 Utvalgets vurderinger

Utvalget stiller spørsmål ved om kildeskatt på utbytte er godt begrunnet. Utvalget viser til at inntekten som deles ut som utbytte i utgangspunktet skal være skattlagt i Norge gjennom den løpende beskatningen av overskuddet i det utdelende selskapet. Kildeskatten innebærer dermed at Norge også skattlegger den utenlandske eieren for utdelingen, og dette kan medføre at den effektive beskatningen av egenkapitalfinansierte investeringer i Norge er høyere enn selskapsskattesatsen tilsier. Videre mener utvalget kildeskatten fører til unødvendig administrasjon. Kildeskatten trekkes av det utdelende selskapet ved utdeling. Aksjonæren må deretter søke om refusjon av for høy innbetalt kildeskatt når aksjonæren påberoper seg fritaksmetoden, krever skjermingsfradrag eller har krav på nedsatt kildeskattesats etter skatteavtale. Disse forholdene taler for en generell opphevelse av kildeskatten.

Utvalget viser imidlertid også til at et argument for kildeskatt kan være at ikke alle inntekter opptjent i Norge, blant annet på grunn av tilpasninger, fanges opp til beskatning gjennom selskapsskatten. Kildeskatt kan dermed sikre en viss beskatning av slike inntekter som er opptjent i Norge. I forarbeidene til fritaksmetoden er det vist til at kildebeskatning av utbytte begrenser muligheten for at utbytte på overskudd som er underlagt lav eller ingen beskatning i utdelende selskaps hjemstat, kan strømme gjennom norske selskap skattefritt. Kildeskatt på utbytte er også vanlig internasjonalt.

Etter en avveiing av de ulike hensynene konkluderer utvalget med at kildeskatt på utbytte bør oppheves, unntatt for utdelinger til aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland.

9.5.2 Høringsuttalelser

Få høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Aker Solutions, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Norsk Venture Capital Association (NVCA), og Norsk kapitalforvalterforening støtter forslaget. Aker Solutions mener at forslaget er i samsvar med begrunnelsen for fritaksmetoden. NHO mener forslaget vil gi større grad av likebehandling mellom norske og utenlandske aksjonærers investeringer i Norge. NVCA mener forslaget er positivt, men at det ikke bør avgrenses mot aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Foreningen viser til utvalgets begrunnelse hvor selskapsoverskuddet allerede er skattlagt på selskapets hånd.

Advokatforeningen, Attac, Skattedirektoratet, Fagmiljøet for skatterett og avgiftsrett ved Institutt for regnskap, revisjon og jus ved Handelshøyskolen BI og Skattebetalerforeningen støtter ikke forslaget. Fagmiljøet ved Handelshøyskolen BI viser til at det er liten sammenheng mellom forslaget om å innføre kildeskatt på renter og royalty og opphevelse av kildeskatt på utbytte. Det vises også til at kildeskatt på aksjeutbytte er den mest vanlige kildeskatten internasjonalt, og at det dermed ikke er helt naturlig at Norge skal være nokså alene om ikke å ha en slik hjemmel i internretten. Skattedirektoratet viser til at en opphevelse av kildeskatten som foreslått vil øke faren for at Norge benyttes som gjennomstrømmingsland for aksjeinntekter. Direktoratet viser dessuten til at forslaget ikke medfører administrative forenklinger, siden skattemyndighetene fortsatt må vurdere om aksjonærens hjemstat er et lavskatteland og aksjonæren selv må dokumentere at han er riktig mottaker. Advokatforeningen og Skattebetalerforeningen viser til at utvalget har foreslått en kraftig skjerping i beskatning av eierinntekter for norske eiere. Dette vil favorisere utenlandske eiere. Advokatforeningen mener også at en opphevelse av kildeskatt på utbytte vil øke muligheten for at norske eiere flytter til utlandet.

9.5.3 Departementets vurderinger

Utvalget foreslår å oppheve reglene om kildeskatt til aksjonærer hjemmehørende i normalskatteland. De viser til at kildeskatten medfører at den effektive beskatningen av egenkapitalfinansierte investeringer i Norge er høyere enn selskapsskatten skulle tilsi. For utbytter utdelt til lavskatteland mener utvalget at kildeskatten bør beholdes fordi en bør unngå å stimulere til eierskap fra slike jurisdiksjoner, og av hensyn til at Norge ikke skal benyttes som gjennomstrømmingsland.

Departementet er enig med utvalget i at en opphevelse av kildeskatten på utbytte kan ha positiv virkning på investeringene i Norge. Dersom kildeskatten er høyere enn utbyttebeskatningen i aksjonærens hjemland og aksjonæren dermed ikke får kredit for hele kildeskatten i skatt betalt i hjemlandet, vil en opphevelse av kildeskatten føre til en lavere samlet skattebelastning og dermed gi insentiver til å investere i Norge.

Kildeskatten på utbytte ble omtalt av Skauge-utvalget, men utvalget foreslo ingen endringer i reglene. Ved innføring av fritaksmetoden ble det lagt vekt på å unngå at Norge kan bli benyttet som gjennomstrømmingsland for inntekter fra lavskatteland, og å oppheve kildeskatten ville være å overføre skattegrunnlag til utlandet. Videre ble det påpekt at opphevelse av kildeskatten ville stimulere til eierskap fra lavskattejurisdiksjoner. Det ble lagt vekt på at fritaket for kildeskatt på utbytte til selskap hjemmehørende innenfor EØS ikke burde gå lenger enn det Norge er forpliktet til etter EØS-avtalen.

Etter departementets vurdering er det ikke noe som tilsier at risikoen for at Norge benyttes som gjennomstrømmingsland er blitt mindre siden innføring av fritaksmetoden. Kanalisering av inntekter gjennom land som enten ikke skattlegger slike inntekter eller hvor skatteavtalesatsen er redusert, er også identifisert som et sentralt ledd i de skatteplanleggingsteknikkene som er beskrevet i BEPS-prosjektet.

Departementet mener det er viktig at Norge har et regelverk som så langt det er mulig forhindrer at Norge kan benyttes som gjennomstrømningsland i forbindelse med overskuddsflytting. Norge deltar i internasjonalt skattesamarbeid gjennom bl.a. OECD og FN, herunder BEPS-prosjektet, og har gjennom dette et ansvar for ikke å bidra til at det skapes muligheter for skattetilpasninger som berører andre lands skattegrunnlag. En avgrensning i kildeskatten mot lavskatteland vil ikke være tilstrekkelig siden en i gjennomstrømmingstilfeller like gjerne vil ha som mål å få inntekter hjem til en aksjonær hjemmehørende i et høyskatteland.

Etter departementets syn bør gjeldende regler for kildeskatt på utbytte opprettholdes for å ha mulighet til å motvirke særlige tilfeller av gjennomstrømming. Med utgangspunkt i en skatteplikt etter intern rett kan kildeskatten reduseres, eller eventuelt frafalles, i skatteavtale for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning, etter nærmere vurdering og forhandling med aksjonærens hjemstat. Sammen med det arbeidet som gjøres i BEPS-prosjektet for å styrke skatteavtalebestemmelser som skal hindre såkalt «treaty shopping», vil Norge ha et godt grunnlag for å hindre skattetilpasninger for utbytteutbetalinger som uten kildeskatt vil bli helt skattefrie.

Departementet viser i denne sammenheng til at de aller fleste land har regler om kildeskatt på utbytte i sin interne rett. Det er vanlig med kildeskatt på 10–30 pst. av utbetalt utbytte. De fleste land setter imidlertid ned kildeskatten i sine skatteavtaler med andre land. Dette er også den praksis Norge følger ved inngåelse av skatteavtaler.

Utvalget peker videre på at kildeskatt i mange tilfeller medfører unødvendig administrasjon ved at det må trekkes kildeskatt ved utdeling, som aksjonæren deretter kan søke om å få refundert. Departementet er enig med Skattedirektoratet i at utvalgets forslag neppe vil medføre betydelige administrative forenklinger når kildeskatten opprettholdes for utbetalinger til aksjonær i lavskatteland. For utbytte som utdeles til aksjonærer bosatt i utlandet, vil det utdelende selskap fortsatt måtte holde tilbake kildeskatt, ev. etter kildeskattesatsen i skatteavtale. Deretter må aksjonæren kreve refusjon av ev. for høy tilbakeholdt kildeskatt, og dokumentere at han ikke er bosatt i et lavskatteland.

Samlet sett mener departementet at gjeldende regler for kildeskatt på utbytte i tilstrekkelig grad tar hensyn til investeringer i Norge, samtidig som de gir grunnlag for å hindre skattetilpasninger. Det foreligger derfor ikke tungtveiende grunner til å endre gjeldende regler for kildeskatt på utbytte utdelt til aksjonær hjemmehørende i utlandet.