2 Regulering av pensjoner mv. i 2020

2.1 Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter en fast faktor på 0,75 pst. Andre pensjoner som offentlig tjenestepensjon og privat og offentlig AFP reguleres tilsvarende. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon blir regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjusteringen. Uføretrygd reguleres med lønnsveksten.

Til grunn for den årlige reguleringen ligger forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Forventet lønnsvekst i reguleringsåret settes lik anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk lønnsvekst de siste to år settes til årslønnsvekst for lønnstakere under ett, som går fram av de årlige rapportene «Grunnlaget for inntektsoppgjørene» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Det vises til forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Forskriften følger som vedlegg 1.

2.2 Regulering fra 1. mai 2020

Ved den årlige reguleringen skal en som nevnt legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Som følge av koronapandemien ble årets tariffoppgjør utsatt til høsten. Hovedtariffoppgjøret i frontfaget (Industrioverenskomsten) gikk til mekling. Meklingen ble avsluttet 21. august 2020, da partene aksepterte riksmeklerens forslag. I forbindelse med oppgjøret anslo NHO, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området til 1,7 pst. i 2020. Årslønnsveksten i 2020 ble i Revidert nasjonalbudsjett 2020 anslått til 1,5 pst. Som følge av utsettelsen av tariffoppgjørene og meklingsresultatet i frontfaget ble det besluttet at en i 2020 fraviker regelen om å benytte anslaget på årslønnsvekst fra revidert nasjonalbudsjett. Det ble dermed fastsatt i forskrift 4. september 2020 nr. 1718 at det skal legges til grunn en lønnsvekst på 1,7 pst. ved reguleringen i 2020.

Ved reguleringen i 2019 ble det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,2 pst. i 2019. Faktisk lønnsvekst for 2019 ble i TBU-rapporten 2020 anslått til 3,5 pst. Det foreligger dermed et positivt avvik ett år tilbake i tid på 0,3 pst. som det skal tas hensyn til. Ved reguleringen i 2019 ble det videre lagt til grunn en faktisk lønnsvekst på 2,8 pst. i 2018. Anslaget for 2018 er i TBU-rapporten i 2020 uendret. Det foreligger ikke avvik to år tilbake i tid.

Dette gir en vekst i alderspensjon under utbetaling på 0,74 pst., og det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte fra 98 866 kroner i 2019 til 100 853 kroner i 2020. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 101 351 kroner. Det vises til boks 2.1.

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2020 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8, 9 og 14, ble fastsatt ved kongelig resolusjon 4. september 2020. Denne forskriften følger som vedlegg 2.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav pensjonsopptjening. Minstenivået avhenger av vedkommendes sivilstatus og eventuell ektefelles pensjons- og inntektsforhold og ytes etter fem ulike satser etter folketrygdloven kapittel 19. Etter folketrygdloven kapittel 20 (ny alderspensjon) ytes det garantipensjon etter høy og ordinær sats. Nye minstesatser fra 1. mai 2020 fremkommer av boks 2.2.

Boks 2.3 viser et eksempel på månedlig alderspensjon for gifte personer med pensjon over minste pensjonsnivå, og boks 2.4 viser et eksempel på alderspensjon for enslige personer med minste pensjonsnivå.

2.3 Drøftinger med organisasjonene

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Dette følger av forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er ytterligere formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner. Avtalen regulerer formålet med drøftingene, hvilke organisasjoner som skal representeres på møtene, antall møtedeltagere fra hver organisasjon og gjennomføringen av møtene. Det vises til vedlegg 3.

Det følger av avtalen at formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven §§ 1-4, 4-4, 19-14 og 20-18, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet1), Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio, Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) og Akademikerne deltar i drøftingsmøtene. Finansdepartementet er også representert. Arbeids- og sosialministeren leder møtene.

I forkant av selve drøftingsmøtene ble det 19. august 2020 avholdt et digitalt møte mellom organisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått. Protokollen fra møtet følger som vedlegg 4.

Drøftingsmøtene ble gjennomført 1. og 2. september 2020. Som følge av koronapandemien ble møtene gjennomført digitalt. Det ble slått fast at anslaget for lønnsvekst i 2019 i revidert nasjonalbudsjett er 3,2 pst. Det ble også konstatert at faktisk lønnsvekst for 2019 er beregnet til 3,5 pst., slik at det foreligger et positivt avvik på 0,3 pst. et år tilbake i tid som skal hensyntas, og at faktisk lønnsvekst for 2018 fortsatt er beregnet til 2,8 pst., slik at ikke foreligger avvik to år tilbake i tid. Det forelå ikke «særlige forhold» som skulle hensyntas ved beregningen av lønnsveksten.

Organisasjonene krevde at Regjeringen legger frem trygdeoppgjøret til reell behandling i Stortinget før sommeren. Organisasjonene uttrykte misnøye med at regjeringen ikke imøtekom kravet om å legge om reguleringen, se vedlegg 5. Forsvarets seniorforbund og Senior Norge hadde protokolltilførsler. For øvrig hadde LO, Unio og FFO en felles protokolltilførsel, og YS og Akademikerne hver sin protokolltilførsel. Regjeringen viser til at det er bred enighet om prinsippet om regulering av løpende pensjoner under utbetaling, og at det er nedsatt et offentlig utvalg, Pensjonsutvalget, som blant annet skal se på den praktiske gjennomføringen av reguleringen, se avsnitt 2.4. Utviklingen i pensjonisters realinntekt er nærmere omtalt i kapittel 3.

Pensjonistforbundet og Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner samt LOP avsto fra å undertegne protokollen.

2.4 Evaluering av pensjonsreformen

Prinsippet om regulering av pensjon under utbetaling med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten var en del av det brede pensjonsforliket i 2005. Reguleringen er konkretisert til regulering med lønnsveksten fratrukket en fast faktor, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). I proposisjonen ble det vist til at ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor, inngår verken prisvekst eller lønnsvekst ved fastsetting av delingstallene. Man sikrer dermed klare og objektive rammer for fastsetting av delingstallene, og unngår eventuelle problemer som kunne oppstå dersom anslagene skulle avvike fra faktisk utvikling. Fordelene ved å regulere pensjon under utbetaling med lønnsveksten fratrukket en fast faktor er redegjort for i Meld. St. 7 (2016–2017), og kan oppsummeres med systemfordeler, at utviklingen i pensjonistenes inntekter er stabil i forhold til de yrkesaktives inntekter og at pensjonsutgiftene står i forhold til verdiskapingen i samfunnet.

Regjeringen oppnevnte 12. juni 2020 et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen. Utvalget skal evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås, og se på mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft.

Utvalget skal videre vurdere den praktiske gjennomføringen av regulering av pensjoner under utbetaling, og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet.

Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022.