4 Inntektsutvikling blant den eldre befolkningen

I dette kapittelet presenteres statistikk som belyser utviklingen i samlet inntekt for den eldre befolkningen i perioden 2008–2018. Tallene i dette kapittelet framgår også i rapporten «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen». Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 2020.

Mange i aldersgruppen over 62 år står fortsatt i arbeid, og mange kombinerer arbeid med pensjonsuttak. Samtidig er det en gruppe som kun mottar alderspensjon, og en del mottar andre ytelser fra det offentlige. Det er derfor viktig å se på samlet inntekt, og ikke bare alderspensjon fra folketrygden.

Ved utgangen av 2018 var det 1 098 517 personer som var 62 år eller eldre. Figur 4.1 illustrerer sammensetningen av samlet inntekt for alle som var 62 år eller eldre i 2018, fordelt etter alder. Samlet inntekt er stort sett fallende med økt alder. 62-åringene hadde en gjennomsnittlig inntekt på rundt 606 000 kroner, mens tilsvarende nivå for 75-åringene var rundt 397 000 kroner. Skattereglene behandler pensjonsinntekt lempeligere enn yrkesinntekt og dette kombinert med et progressivt skattesystem gjør at inntektsforskjellene mellom aldersgruppene er mindre når vi måler etter skatt. Yrkesinntekt er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter i løpet av kalenderåret. 62-åringenes inntekt etter skatt utgjorde 71,3 prosent av samlet inntekt før skatt i 2018, mens tilsvarende andel for 75-åringene var 80,5 prosent.

Yrkesinntekten utgjør den viktigste inntektskomponenten frem til fylte 67 år. For 67-åringene utgjør yrkesinntekt og alderspensjon om lag like stor andel av samlet inntekt, rundt 30 prosent hver. Alderspensjon inkluderer kun alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon fra supplerende ordninger inngår i andre overføringer, sammen med blant annet økonomisk sosialhjelp, supplerende stønad og barnetrygd.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvis man sammenlikner den eldre befolkningen med den yngre, så ser en at inntektsnivået er høyere blant den yngre delen av befolkningen enn blant den eldre delen, se figur 4.2 som viser median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i 2018. Median samlet inntekt etter skatt sier noe om hvordan kjøpekraften er for medianen i hver aldersgruppe, det vil si den personen som ligger midt i inntektsfordelingen for den aktuelle aldersgruppen. Mens arbeidsinntekt er hovedinntekten for de som er under 62 år, er pensjon hovedinntekten for de som er 67 år og eldre.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ved å sammenligne utviklingen i kjøpekraft for den eldre befolkningen med utviklingen for den øvrige befolkningen, får man et bilde av hvordan utviklingen for den eldre befolkningen har vært relativt til andre aldersgrupper. Figur 4.3 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for utvalgte aldersgrupper i perioden 2008–2018. Den viser at den eldre befolkningen, det vil si personer fra 62 år og oppover, har hatt en sterkere økning i kjøpekraften enn den yngre befolkningen i denne perioden. Den sterke veksten for de eldre skyldes blant annet økt yrkesaktivitet, men spesielt for dem over 66 år er også økt pensjonsopptjening en viktig årsak.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Også når vi kun ser på perioden 2013–2018, har realveksten i inntekt for den eldre befolkningen vært høy for mange av aldersgruppene. Aldersgruppen 62–66 hatt den sterkeste veksten i inntekt, se figur 4.4. Dette henger sammen med økt yrkesaktivitet for denne gruppen etter 2011 og at mange i denne aldersgruppen kombinerer arbeid og uttak av pensjon.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I aldersgruppen 60–61 år er arbeid hovedinntektskilden. Forskjellen mellom realvekst i inntekt før og etter skatt er liten for denne gruppen. For aldersgruppen 62–66 år har realveksten i inntekt før skatt vært veldig høy. Som følge av progressiviteten i skattesystemet, betaler da denne gruppen mer skatt og forskjellen i realveksten før og etter skatt er derfor større. Også den eldste aldersgruppen har hatt vekst i inntekt før skatt. Høyere inntekt før skatt betyr at flere betaler skatt av inntekten og gjennomsnittskatten er høyere. Realveksten i inntekt etter skatt blir da relativt sett noe lavere. Realveksten i inntekt etter skatt vil også være påvirket av skatteendringer i perioden. For aldersgruppen 67–69 år har det i perioden vært en negativ realvekst i samlet inntekt, både før og etter skatt.

Selv om realveksten over perioden 2013–2018 har vært god for mange aldersgrupper, har den årlige veksten vært avtagende. Figur 4.5 viser årlig realvekst i median inntekt etter skatt fra 2013 til 2018. Som det går fram av figuren har den årlige veksten i inntekt etter skatt vært avtagende fra 2013 til 2016. Dette har sammenheng med avtagende lønnsvekst i perioden, som igjen gir lavere årlig regulering av alderspensjon.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser i sin rapport for 2019 (NOU 2019: 6) at utviklingen i gjennomsnittlig alderspensjon siden 2011 har vært særlig svak for aldersgruppen 62–66 år. Et flertall av disse har imidlertid hatt yrkesinntekt ved siden av alderspensjonen slik at utviklingen i samlet inntekt for denne gruppen har vært god. De som tar ut alderspensjon før 67 år får imidlertid lavere årlig alderspensjon resten av livet enn om de hadde ventet med uttak til 67 år. Muligheten til å ta ut alderspensjon før 67 år ble innført fra 2011 og det var først årskullene født i 1949 eller senere som fikk mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år. I aldersgruppen 67–69 år har det derfor vært en gradvis økning i antallet som har hatt mulighet til å ta ut alderspensjon tidlig. Dette gir utslag i særlig lav årlig vekst i gjennomsnittlig alderspensjon for denne gruppen de seneste årene.

SSB-rapporten «Kombinasjon av tidligpensjon og arbeid» (SSB, 2020) har fulgt 1949-kullet og sett på deres utvikling i inntekt og formue i perioden 2012 til 2018. I 2012 kombinerte nesten en av fem 63-åringer yrkesaktivitet med alderspensjon, hvorav flertallet var menn. Rapporten viser at personer som kombinerte yrkesaktivitet og alderspensjon i 2012 i utgangspunktet hadde et betydelig høyere inntektsnivå enn andre, også sammenliknet med yrkesaktive uten alderspensjon i 2012. Denne forskjellen vedvarte frem til 67 års alder, før den stort sett ble utlignet når de aller fleste gikk ut av arbeidslivet og fikk alderspensjon som viktigste inntektskilde. Yrkesinntektene i de to gruppene av yrkesaktive var relativt like i perioden, så forskjellen mellom dem kom i all hovedsak fra uttaket av alderspensjon. Valget mellom å ta ut tidlig alderspensjon ved siden av yrkesaktivitet eller ikke i 2012 ser ikke ut til å ha skapt forskjeller i formuessituasjonen, til tross for at de som har kombinert arbeid og pensjon har hatt et høyere inntektsnivå i den aktuelle perioden.

I sin rapport for 2019 viser TBU at realinntekten for alle husholdningstyper, også husholdningstyper uten eldre, var negativ i 2016. For perioden 2016–2017 har realveksten igjen vært positiv for alle aldersgrupper over 60 år. For perioden 2017–2018 var realveksten marginalt positiv for enkelte aldersgrupper over 60 år, mens den var negativ for aldersgruppen 67–69 år og 70–74 år.

SSB-rapporten «Høy inntektsvekst for eldre» (SSB, 2019) viser også at den eldre befolkningen har hatt god inntektsvekst. I tillegg til å sammenligne inntekten blant den eldre befolkningen på tvers av årskull ser rapporten også på hvordan inntektssammensetningen og samlet inntekt endrer seg med alder for det samme årskullet (1947-kullet). Rapporten viser at median samlet inntekt etter skatt holder seg mer eller mindre rundt 300 000 over hele aldersløpet fra 60–70 år.

Inntektsutviklingen fordelt på grupper med ulikt inntektsnivå er vist i figur 4.6. Figuren viser økningen i kjøpekraft for den eldre befolkningen fordelt på ulike desiler. En desilfordeling for samlet inntekt betyr at populasjonen er delt i 10 intervaller, slik at hvert intervall inneholder like mange personer. Desil 1 referer til de 10 prosentene med lavest inntekt, desil 2 til de 10 prosentene med nest lavest inntekt osv.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Realveksten i inntekt etter skatt har vært høy for alle desiler. Økningen i kjøpekraft har vært sterk blant de 10 prosentene med høyest samlet inntekt. Realinntektsveksten har også vært høy blant de med lavest samlet inntekt. De fire laveste desilene, dvs. de 40 prosentene med lavest samlet inntekt, har hatt en realvekst i median samlet inntekt etter skatt på 20 prosent eller mer i perioden.

At realveksten i samlet inntekt har vært sterkest blant de med høyest samlet inntekt kan fange opp at en del høytlønnede kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig i 2008. At realveksten også har vært god for de med lavest samlet inntekt reflekterer trolig økningen i minstepensjonen i perioden. Tall fra TBU 2019 (Tabell 7.5) viser at minste pensjonsnivå, både for ektepar/samboende og for enslige har økt mye i perioden 2008–2018.