3 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

3.1 Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

I dette kapittelet redegjøres det for realvekst i alderspensjon der det bare tas hensyn til konsekvensene for realveksten av reguleringen etter de ordinære reglene, jf. punkt 3.2. I punkt 3.3 gjøres det rede for endringer i skattereglene for pensjonistene. I punkt 3.4 redegjøres det for den samlede virkningen for pensjonistenes kjøpekraft.

3.2 Realvekst i alderspensjon

Etter flere år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015, og i 2016 fikk lønnstakerne en betydelig reallønnsnedgang, se tabell 3.1. Mellom 2017 og 2019 var reallønnsveksten igjen svakt positiv. I Nasjonalbudsjettet 2021 anslås det at reallønnsveksten blir moderat i 2020. I 2021 forventes det en betydelig reallønnsnedgang. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 0,6 pst. fra 2012 til 2021.

Realveksten i alderspensjonen følger lønnsveksten, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Som nevnt i kapittel 2 legges anslaget for gjennomsnittlig årslønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett til grunn, justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Samlet lønnsvekst som er lagt til grunn i reguleringen avviker derfor fra den faktiske lønnsveksten, og gjør at det ikke bare er fratrekket på 0,75 prosent som påvirker forskjellen i realveksten i lønninger og pensjoner.

Realveksten i pensjonene var positiv i perioden 2011–2014 og i 2019, men har vært negativ i 2015–2018, når også realveksten i lønningene var svak eller negativ. Det anslås nå svakt positiv realvekst i alderspensjonene i 2020, og en ytterligere nedgang i 2021. Gitt anslagene for 2020 og 2021 er den gjennomsnittlige realveksten i alderspensjon i perioden 2012–2021 anslått til -0,1 pst.

3.3 Endring av skatt i 2020

For 2020 ble det vedtatt lettelser i personbeskatningen, noe som også kommer alderspensjonister til gode. Kringkastingsavgiften ble fjernet fra 1. januar 2020, og NRK ble fra samme tidspunkt finansiert over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen. Personfradraget ble imidlertid redusert mindre enn det en provenynøytral omlegging skulle tilsi, slik at det netto ble gitt skattelettelser. Videre ble skattefradraget for pensjonister økt sammenlignet med referansesystemet for å opprettholde skattefri minstepensjon etter redusert personfradrag. Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble økt fra 30 000 kroner til 32 330 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping trinn 1 av skattefradraget økte med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 198 200 kroner til 204 150 kroner, og nedtrappingssatsen i trinn 1 ble økt fra 15,3 til 16,7 pst. I nedtrapping trinn 2 av skattefradraget økte innslagspunktet med anslått vekst i ordinær alderspensjon fra 297 900 kroner til 306 300 kroner, mens nedtrappingssatsen ble videreført uendret på 6,0 pst. Endringene i pensjonsskattefradraget tilsvarte en lettelse på 225 mill. kroner påløpt. I tillegg ble verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer og driftsmidler (inkludert næringseiendom) og tilordnet gjeld økt fra 25 pst. til 35 pst. i forbindelse med Prop. 126 L (2019–2020) Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Det ga en lettelse til pensjonister som har oppsparte midler for eksempel i aksjer.

Samlet skattelettelse over perioden 2014–2020 for alderspensjonister er om lag 4,5 mrd. kroner.

3.4 Vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper

Tabell 3.2 viser beregnet vekst i utbetalt pensjon og realvekst før og etter skatt for enslige og ektepar med minsteytelse og for enkelte utvalgte husholdningstyper for 2019, 2020 og 2021. Det er forutsatt at de kun har alderspensjon som inntekt (inkl. tjenestepensjon) og ikke betaler skatt på formue.

Nominell økning i minste pensjonsnivå for 2020 er 2,7 pst. for enslige og 1,4 pst. for ektepar der begge har minsteytelse. At økningen for enslige er høyere, skyldes økt minstepensjon for enslige alderspensjonister fra 1. september 2019. Effekten av at NRK-lisensen avvikles, samtidig som minstepensjonister uten andre inntekter fremdeles ikke må betale skatt, bidrar til ytterligere økt kjøpekraft for minstepensjonister.

Tabell 3.2 inneholder også beregninger for enslige alderspensjonister med en pensjon på henholdsvis 250 000 kroner og 550 000 kroner og for pensjonistektepar med en samlet inntekt på henholdsvis 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregnet realvekst etter skatt i 2020 er 1,8 pst. for enslige med en inntekt på 250 000 kroner og 0,9 pst. for enslige med en inntekt på 550 000 kroner. Ektepar med en samlet inntekt på 550 000 og 750 000 kroner har en beregnet realvekst etter skatt i 2020 på 0,7 pst. Beregnet realvekst etter skatt i 2020 for en enslig ufør med minsteytelse og et ektepar der begge er uføre med minsteytelser, er henholdsvis 1,9 og 1,1 pst.

I 2021 anslås det en nominell vekst i minsteytelsene i alderspensjonen og øvrige alderspensjoner på henholdsvis 1,6 og 1,4 pst. Anslaget for minsteytelsene gjelder minste pensjonsnivå etter gammel opptjeningsmodell. Veksten i uføretrygden anslås til 2,2 pst. Som følge av at det per nå forventes en relativt høy prisvekst på 3,5 pst., anslås det negativ realvekst i 2021. Negativ realvekst forventes også for lønnstakere, som det er anslått at vil få en nominell lønnsvekst på 2,2 pst. Realveksten etter skatt anslås til dels noe mindre negativ enn realveksten før skatt.