1 Kierulf-utvalget om akademisk ytringsfrihet (utdrag)
Boks 1.1 Kierulf-utvalgets forslag til erklæring om akademisk ytringsfrihet
Den akademiske ytringsfriheten er begrunnet i vårt behov for sannhets- og kunnskapssøken. Som samfunn er vi avhengig av kontinuerlig å søke ny viten og dermed også utfordre etablerte sannheter. Fri forskning og åpen diskusjon og kritikk er forutsetninger for vitenskapelige fremskritt – og for at de skal utnyttes til felles beste. Friheten går hånd i hånd med et ansvar for saklighet, etikk og faglige standarder i de akademiske fagene. Den er likevel alltid en frihet til å utfordre de samme standarder.
Også studenter har akademisk ytringsfrihet som fullverdige medlemmer av et akademisk fagfellesskap. Fullverdig er ikke det samme som fullbefaren: Studenter skal derfor ha både mulighet til og et ansvar for å motta undervisning i vitenskapelig argumentasjon og tenkemåte.
Som uavhengige forvaltere av akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet, er akademiske institusjoner avgjørende for maktspredning og mangfold i samfunnet. Den akademiske friheten gir akademia en forpliktelse til å skape størst mulig handlingsrom for bruk av den akademiske ytringsfriheten. Ledere i akademia må ta ansvar for å støtte, fremme og beskytte vitenskapelig ansatte og studenter i aktivt å bruke sin akademiske ytringsfrihet.
Den frie ytring er livsnerven i akademia. Institusjonene må derfor ikke legge begrensninger på vitenskapelig ansatte og studenters frihet til å snakke, skrive, lytte, utfordre og lære. En ansatt eller student som ønsker å fremme problemer, teorier og synspunkter, skal ha en mulighet til å bli hørt – og til å bli konfrontert med spørsmål, motargumenter og kritikk.
Akademiske institusjoner skal fremme en ytringskultur preget av gjensidig aksept og respekt for uenighet, og slik bidra til en sivilisert diskusjon. De har en plikt til å ivareta ansatte og studenter som utsettes for ulovlige ytringer. Men det er ikke opp til institusjonene å beskytte ansatte og studenter mot lovlige ytringer mange er uenige i eller blir støtt av. Ytringsfriheten verner også pinlige, uakseptable, umoralske, ubehagelige, sjokkerende og fornærmende ytringer. Institusjonene kan regulere tid, sted og format for aktiviteter på en måte som legger til rette for ordnet diskusjon, men dette skal ikke begrense fri og åpen debatt. Det er opp til vitenskapelig ansatte og studenter, ikke til institusjonene, å heie ytringer frem eller gå i rette med dem og møte dem med argumenter. Akademisk diskusjon forutsetter at andres ytringer ikke møtes med taushet. Den forutsetter anerkjennelse av at også synspunkter man er dypt uenige i, har en plass i offentligheten.
Det er en sentral oppgave for akademiske institusjoner å utvikle evnen og viljen til å føre god debatt og å beskytte friheten til meningsutveksling dersom noen forsøker å begrense den. Akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet forutsetter en åpen debattkultur, og institusjonene bør derfor beskytte og fremme debatt om kontroversielle temaer. Både ansatte og studenter skal engasjeres i fri diskusjon om kontroversielle akademiske spørsmål og gis trening i kritisk vurdering av ulike synspunkter, inkludert ens egne.
Fagfelt, fakulteter eller institutter preget av konformitet eller begrenset meningsmangfold har en særlig oppfordring til å hente inn kontrære synspunkter og synsmåter utenfra. 1
1 NOU 2022: 2.
Boks 1.2 Kierulf-utvalgets forslag til ytringsvettregler
Disse ytringsvettreglene kan være et utgangspunkt for akademisk ytringsfrihet. De er ment som en huskeliste for alle som er opptatt av god ytringskultur.
Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.1
1 NOU 2022: 2.