Del 3
Økonomiske og administrative konsekvenser
11 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forebygging- og behandlingsreformen tar utgangspunkt i de seks innsatsområdene:
fremme likebehandling og oppfylle rett til god helse og livskvalitet
forsterket innsats mot overdoser
fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats
fremme bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet
videreutvikle behandlings- og oppfølgingstilbud
kunnskap og kompetanseutvikling
Til hvert innsatsområde er det tilknyttet tiltak og resultatmål som skal bidra til å realisere regjeringens overordnede mål med reformen. Flere av tiltakene forutsetter mer utredning og tid til planlegging, kostnadsberegning og gjennomføring. Det vil i mange tilfeller også være nødvendig å vurdere personellmessige konsekvenser av enkelte tiltak og satsinger.
Den økonomiske rammen for forebyggings- og behandlingsreformen ses i sammenheng med bevilgningene til opptrappingsplan for psykisk helse (49). Mange tiltak i de to meldingene overlapper eller rettes mot samme målgrupper. Også bevilgninger knyttet til oppfølging av andre meldinger fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder Nasjonal helse- og samhandlingsplan (1), er relevante, der disse koples til reformens innsatsområder og mål. Tilsvarende gjelder tiltak og satsinger på andre departementers budsjetter.
11.1 Samfunnsøkonomiske kostnader ved rusmiddelbruk
Rusmiddelbruk koster samfunnet betydelige beløp. I 2022 ble det anslått at befolkningens bruk av alkohol koster staten mellom 80 og 100 milliarder kroner i året (398). Av dette er kostnadene knyttet til tapt helse og livskvalitet estimert å utgjøre mellom 68 og 77 milliarder kroner, inkludert konsekvenser for pårørende. Kostnader i helse- og omsorgstjenesten anslås å utgjøre mellom 1,4 og 7 milliarder kroner, kostnader knyttet til sykefravær og redusert produktivitet anslås til å utgjøre mellom 10 og 13 milliarder kroner, og ressursbruk i andre sektorer anslås til mellom 1,5 og 4 milliarder kroner.
Slik det redegjøres for i meldingen er rusmiddelproblemer forbundet med en rekke somatiske og psykiske lidelser, helsetap og for tidlig død. I 2023 var det i følge Folkehelseinstituttet 813 rusmiddelutløste dødsfall i Norge. Alkoholbruk er den viktigste risikofaktoren for dødsfall blant menn i aldersgruppen 20–49 år. I opptrappingsplanen for psykisk helse anslås verdien av tapte statistiske liv og leveår for mennesker med alvorlig psykisk sykdom og/eller alvorlig rusmiddelproblematikk til å være om lag 364 milliarder kroner.
Også pengespillproblemer kan gi betydelige negative konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi og berører ofte familie, omgangskrets og arbeidsgivere direkte og indirekte. Ifølge en undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning (SPILLFORSK) koster penge spilleproblemer samfunnet over 5 milliarder kroner i året. Det er blant annet store kostnader knyttet til arbeidsliv, behandling og nedsatt livskvalitet for både spillere og pårørende (360).
Helseutgiftene per innbygger utgjorde 83 084 kroner i 2022 (399). Folkehelseinstituttet har vurdert kostnadene for 144 sykdommer i Norge. For ungdom og voksne i aldersgruppen 15–49 år er nesten halvparten av helseutgiftene knyttet til psykiske lidelser og rusmiddelbruk (400). Selv om slike estimater er beheftet med usikkerhet, illustrerer dette at rusmiddelbruk er kostbart både for enkeltindividet og for samfunnet.
Årlig mottar over 30 000 personer behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og i 2023 brukte spesialisthelsetjenesten om lag 6,5 milliarder kroner på TSB (401). Ifølge Folkehelseinstituttet og helseregionene er det likevel stor underbehandling av rusmiddellidelser, det gjelder særlig for alkoholbrukslidelser (364).
Mange av tiltakene som foreslås vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser som det er krevende å tallfeste.
I arbeidet med å utrede konkrete tiltak innen og utenfor helse- og omsorgssektoren vil det arbeides for å belyse gevinstene av tiltakene. Stortinget vil få forelagt forslag til konkrete tiltak i de årlige fagproposisjonene.
11.1.1 Økonomiske virkemidler
Regjeringen legger til grunn at mål og tiltak som er rettet mot kommunene som hovedregel skal finansieres gjennom kommunenes frie inntekter. Dagens kommunale utgifter knyttet til rusmiddelfeltet dekkes i hovedsak gjennom inntektssystemet til kommunesektoren. En videre satsing gjennom kommunenes frie inntekter bidrar til forutsigbarhet for kommunene og forenkling sammenliknet med for eksempel søknadsbaserte tilskuddsordninger. Frie inntekter stimulerer også til effektiv ressursutnyttelse i tråd med lokale behov, slik at kommunene kan se sine velferdsoppgaver i sammenheng, herunder integrere det kommunale arbeidet med rusmiddelproblematikk inn i det ordinære tjenesteapparatet. Tilsvarende finansieres rusmiddelbehandling i spesialisthelsetjenesten på samme vis som tjenesten for øvrig gjennom basisbevilgningene og aktivitetsbaserte finansieringsordninger.
Regjeringen har i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettframlegg for 2025 foreslått å øke bevilgningene til psykisk helse og rusmiddelfeltet med 400 millioner kroner, hvorav 150 millioner kroner som vekst i rammetilskuddet til kommunene er begrunnet med psykisk helse. Videre er det forslått 286 millioner kroner til rekrutterings- og samhandlingstilskuddet, som retter seg mot arbeid med å skape gode pasientforløp, også for personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddellidelser. Det er foreslått 37 millioner kroner til egenandelsfritak for pasienter til og med 25 år i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og 7 millioner kroner til gratis langtidsvirkende prevensjon for kvinner som behandles for rusmiddelproblemer i spesialisthelsetjenesten. I 2023 innførte regjeringen fritak for egenandel i poliklinikk for pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Egenandelsfritaket er anslått til å utgjøre 42 millioner kroner (helårsvirkning) Regjeringen har også foreslått 12,5 millioner kroner til utvikling og iverksetting av det rusmiddelforebyggende programmet for barn og unge i 2025, se omtale i kapitel 5.6.
Kostnader ved enkelte prioriterte satsinger, herunder vurdering av fritak for egenandeler hos fastlege for pasienter med rusmiddellidelser, vil måtte utredes nærmere, og gjennomføring forutsetter prioritering i fremtidige budsjetter. Merkostnaden ble i 2023 beregnet til om lag 44 millioner kroner.
Faglig veiledning, eventuelt i kombinasjon med takst for årskontroll, vil gi fastlegene insentiv til å gjennomføre årskontroll som et tiltak for bedre oppfølging av utsatte pasientgrupper. Innretningen må ses i sammenheng med de endringene i finansieringsmodellen for fastlegeordningen som nå vurderes.
Rusmiddelfeltet er et område som er omfattende tilskuddsfinansiert, særlig med tilskudd rettet mot frivillig og ideell sektor. I tråd med reformens budskap om best mulig utnyttelse av de samlede ressursene på feltet vil en vurdering av eksisterende bevilgninger inngå i gjennomføring av reformen, herunder tilskuddsordninger på psykisk helse- og rusmiddelfeltet, jf. omtale av tilskuddsordninger under kapittel 7.9.
11.1.2 Gjennomføring og evaluering
Det er viktig å gjøre forebyggings- og behandlingsreformen kjent slik at den bidrar til utvikling av lokale innsatser og utviklingsarbeid i tråd med regjeringens mål. Helsedirektoratet vil få oppdrag knyttet til gjennomføring av reformen som må løses i samarbeid med relevante aktører, herunder Statsforvalteren. Dette arbeidet må ses i sammenheng med oppgavene Helsedirektoratet nå har i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse mv. (49).
Forankring av innsats og tiltak i forebyggings- og behandlingsreformen i kommunale, administrative og politiske organer er sentralt for gjennomføring og måloppnåelse. Som forvalter av regjeringens politikk vil Statsforvalteren kunne yte et viktig bidrag til realisering av reformens mål. Statsforvalter har allerede oppgaver på psykisk helse- og rusmiddelfeltet, blant annet gjennom råd og veiledning og i å understøtte kommunene i planlegging og utvikling av lokalt psykisk helse- og rusarbeid. Oppgavene er kompensert ved bevilgninger på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapittel 765, post 21. Statsforvalternes oppfølging av forebyggings- og behandlingsreformen ses i sammenheng med det arbeidet som allerede utføres på området, og skal ikke øke den samlede arbeidsbyrden for embetene.
Regjeringen vil komme tilbake med en plan for gjennomføring og evaluering av forebyggings- og behandlingsreformen.
11.2 Resultatoppfølging
Helse- og omsorgsdepartementet vil som koordinerende departement fortløpende følge opp framdriften og resultatoppnåelsen i forebyggings- og behandlingsreformen.
For å sikre en så lav rapporteringsbyrde som mulig skal det i hovedsak benyttes eksisterende datakilder for å følge med på utviklingen innen de oppsatte resultatmålene. Utviklingen i befolkningens bruk av ulike rusmidler dekkes hovedsaklig av ulike befolkningsundersøkelser i regi av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå og gjennom Ungdata-undersøkelsene. Innsatsen i kommunene følges gjennom IS-24/8 Kommunalt psykisk helse og rusarbeid (Sintef). Data fra Brukerplan (Korfor) samt brukertilfredshetsundersøkelsene om kommunale tjenester som gjennomføres hvert annet år (KORUS Midt), vil gi verdifull informasjon om situasjonen i kommunene og om brukerne og deres levekår. Tilsvarende vil Norsk pasientregister (NPR) gjennom Samdatarapporten og Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) gi informasjon om utviklingen innen TSB. Det samme gjelder ordinær rapportering fra de regionale helseforetakene, samt den årlige undersøkelsen blant pasienter i LAR (SERAF). I denne sammenhengen kan også aggregerte data fra strukturerte tilbakemeldingsverktøy si noe om pasientenes opplevelse av behandlingseffekt. Utviklingen i bruk av reseptbelagte, avhengighetsskapende legemidler utlevert fra apotek følges gjennom tall fra Legemiddelregisteret. Andre viktige datakilder er Dødsårsaksregisteret og Husbankens årsrapport benyttes til å følge med på kommunenes arbeid med å bidra til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får tilgang til gode og stabile boliger.
Eventuelle behov for å utvikle nye indikatorer for resultatmåling vil ses i sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid i nasjonal helse- og samhandlingsplan (1) og opptrappingsplanen for psykisk helse (49).
Status for forebyggings- og behandlingsreformen vil presenteres for Stortinget gjennom Helse- og omsorgsdepartementets årlige budsjettproposisjon.